Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T12:31:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:31
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-08-14T05:08:23Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

:''For faren med samme navn, se [[Hans Eng (skolemann)]]''
{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = lege
}}
'''Hans Eng''' (født 22. mars 1907 i [[Oslo]],<ref name="NRK" /> død 18. mai 1995 i [[Kvænangen]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/nn/view/15/pa00000000271968|tittel=Hans Eng - Dødsfall i Noreg (1947) 1995-april 2001 - Digitalarkivet|besøksdato=2020-12-02|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref name=NRK>[http://www.nrk.no/fordypning/xl/fra-quisling-til-kvaenangen-1.12629776 «Fra Quisling til Kvænangen»], artikkel fra NRK 7. november 2015, les 7. november 2015.</ref> var en norsk lege som [[Norge under andre verdenskrig|under krigen]] tjenestegjorde som lege i [[Statspolitiet]] og som også var [[Vidkun Quisling|Quislings]] privatlege.

==Karriere==

===Førkrigstiden===

Han ble utdannet [[cand.med.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1931 og tok den medisinske doktorgraden ([[dr.med.]]) ved samme universitet i 1938 med en avhandling om «Zur Kenntnis des Östrins in männlichen Organismus».<ref>Hans Eng: ''Zur Kenntnis des Østrins im mænnlichen Organismus. Eine experimentelle Studie yber Herkunft, Umsatz und Ausscheidung des Østrins.'' aus dem pharmakologischen Institut der Universitæt Oslo. Utgitt av Grundt Tanum, Oslo, 1937.</ref> Han arbeidet en periode ved [[Ullevål sykehus]] og som [[reservelege]] ved [[Modum Bad]]s Nervesanatorium, og hadde privat legepraksis i Bærum og Oslo fra 1933. Han var også tilknyttet universitetet som forskningsstipendiat mellom 1933 og 1939. Han publiserte flere artikler om [[endokrinologi]]ske problemstillinger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kobro, I. | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges læger: 1926-1936 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500085#109 | side =94 }}</ref>

===Andre verdenskrig===

Eng var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 1933. Under [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde Eng som lege ved [[Statspolitiet]]s avdeling i Oslo fra september 1941 og ble utnevnt til politiinspektør 1. mars 1945.<ref> Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945'', s. 55, 311/312 - Kagge Forlag 2012</ref> I denne egenskapen var han tilstede ved flere henrettelser under krigen, var tilsynslege for [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtvet fengsel]] og lege for andre personer som var i politiets varetekt.<ref name=Svarstad>Svarstad, Asbjørn: Norges verste nazister. ''[[Dagbladet]]'', 12. oktober 2015, s.10.</ref> Eng hadde i tillegg rollen som privatlege for [[Vidkun Quisling]] og hans familie.<ref name=VG1978>Jansson, Terje (1. august 1978). Quisling ble mishandlet. ''Verdens Gang''. s. 5.</ref> Han fikk oppgaven som privatlege etter at det kom en forespørsel til Ullevål sykehus om en lege som kunne fylle denne rollen, men Eng kan ha overdrevet betydningen av denne privatlegerollen i ettertid og den hadde tilsynelatende lite reelt innhold.<ref name="nrk15" />

Da [[Ingrid Bjerkås]] ble arrestert i 1941 stilte Eng i et brev diagnosen «Jøssingismus anglemanicus paranoidformis».<ref>Hjeltnes, Guri: Pioneren Bjerkås. VG, 13. april 2014, s. 44.</ref> I sin [[Bevis (jus)|forklaring for retten]] etter krigen sa han at diagnosen var en spøk og ikke ment å vedlegges sakens formelle akter, en tolkning som støttes av historieprofessor [[Hans Fredrik Dahl]].<ref name="nrk15">«[https://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/mdsp01004715/08-11-2015 Fra Quisling til Kvænangen]{{Død lenke}}». Radiodokumentaren, NRK, 8. nov. 2015</ref> Før [[statsakten på Akershus]] i 1942 tok Eng et nytt initiativ til å internere Bjerkås fordi han mente hun var en sikkerhetsrisiko.<ref>[[Aud V. Tønnessen]] ''Ingrid Bjerkås : motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest.'' Pax, 2014, s. 44. ISBN 978-82-530-3687-8</ref> Da [[Max Manus]] og andre sabotører skulle sprenge et arkiv i Kirkeveien 90, ble de oppdaget av Hans Eng, som bodde samme sted. Eng kontaktet [[Stapo]] som aksjonerte.<ref name=NRK/>

Eng ønsket ikke å behandle jødiske pasienter.<ref>Kommisar, Vera: ''På tross av alt. Julius Paltiel - norsk jøde i Auschwitz'' Oslo, Aschehoug, 1995.</ref> Ifølge [[Julius Paltiel]] erklærte han alle alvorlig syke jøder friske nok til å tåle [[Deportasjonen av de norske jødene|transporten ut av landet]].<ref name=Svarstad/> Høsten 1942 utformet han «legeattest for syke jøder» for å presse sykehusene til å skrive ut innlagte jøder. Eng etterprøvde personlig sykehuslegenes diagnoser og skrev med rødt på skjemaet «kan hentes» (det vil si deporteres).<ref>Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.135.</ref>

Ifølge [[Kjartan Fløgstad]] ble Eng regnet som en av de farligste nazistene.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/3210504/|tittel = Medisin for samfunnskroppen|forfatter = Fløgstad, Kjartan|dato = 1. juli 2014|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforeningen|nummer=134(12/13)|sider=1254 – 6}}</ref> I Eirik Veums bok om Statspolitiet heter det at Eng gikk sterkt inn for "den nye tid" og rapporterte ved flere tilfeller forhold som han mente var brudd på gjeldende lover og forskrifter, både til Ordenspolitiet og Statspolitiet. Ved minst en anledning fikk han folk fra motstandsbevegelsen arrestert. På fritiden arbeidet han ofte som funksjonær ved flere av [[Hirden]]s idrettsarrangementer og mønstringer.<ref>Fra rettssaken mot Hans Eng ved Eidsivating lagmannsrett i desember 1948</ref> Eng uttalte i 1978 at han ikke angret: «Hadde forholdene vært i dag som de var i 1940, ville jeg igjen gått med i Nasjonal Samling.» Han beundret fortsatt Quisling og lot seg i 1978 fotografere ved et bilde av Quisling.<ref name=VG1978/><ref name=Svarstad/>

Ifølge Per Ole Johansen var Eng en aktiv og fanatisk nazist som forble i Statspolitiet og NS til krigens slutt, til forskjell fra for eksempel [[Knut Rød]] som sluttet da de allierte fikk overtaket i krigen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Per Ole|tittel=Fortrengning av et nasjonalt traume|publikasjon=Årsskrift - Norsk politihistoriske selskap|url=|dato=|år=2012|sider=140-178|sitat=}}</ref>

I [[landssvikoppgjøret]] etter krigen ble Eng i desember 1948 dømt til syv års tvangsarbeid og fradømt retten til å drive legevirksomhet i ett år, med fradrag av 316 dager i varetekt. Han ble løslatt 12. september 1949.

===Kvænangen===

Eng fikk tilbake legelisensen mot å arbeide som lege i et nødstilt distrikt, der befolkningen manglet lege og var i en generelt vanskelig situasjon etter [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|nedbrenningen i 1944]].<ref>NRK P2 7. november 2015 kl 10-11.</ref> Han ble utnevnt av regjeringen til [[distriktslege]] i [[Kvænangen]] i 1950 og hadde embedet til 1985. Han ble boende i Kvænangen til sin død, og var både medlem av kommunestyret i perioden 1960–1968 og av formannskapet i kommunen i perioden 1964–1968.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Norges leger: 1996 | isbn = 8290921411 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske lægeforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010503052#55 | side =53 }}</ref>

Da han kom til Kvænangen var han «en av svært få leger i hele landsdelen».<ref>«Unntak ytterst mot havet». Aftenposten 30.09.2001 s. 16</ref> I Kvænangen bygde han opp en legepraksis i et område som var rasert;<ref name=NRK/> han ble svært populær i Kvænangen og omegn<ref>«Norges verste nazister» Dagbladet 12.10.2015 s. 10</ref> og får æren for å ha bygget opp helsevesenet i Kvænangen.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/04/18/396063.html Livlegens besøk]</ref><ref>Nordlys 26.3.2004 s. 41</ref>

==Familie==
Hans Eng var sønn av skolemannen og døvelæreren [[Hans Eng (skolemann)|Hans Eng]] og nevø av den kjente barnepsykologen [[Helga Eng]]. Han hadde selv to sønner, en av dem var kommuneoverlege i Arendal, Per Gunnar Eng (1937–2015).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [http://www.nrk.no/fordypning/xl/fra-quisling-til-kvaenangen-1.12629776 «Fra Quisling til Kvænangen»], artikkel fra NRK 7. november 2015

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eng, Hans}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Nordmenn i tysk tjeneste i okkupasjonsårene]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]

Hans Eng - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5