Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T14:42:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:42
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex: God

2026-01-14T13:18:32Z

God

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Hans-Wilhelm Steinfeld''' (født 1951) er en norsk [[journalist]], historiker, [[forfatter]] og programleder. Hans spesialfelt er [[Russland]], hvor han har vært korrespondent for [[NRK]] i fire omganger siden 1980, til sammen 18 år.

Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld særlig kjent for å ha fått sentrale politiske aktører i tale og for sin dekning av internasjonale politiske hendelser. Særlig kjent er hans intervjuer med [[Mikhail Gorbatsjov]], [[Boris Jeltsin]] og statsminister [[Nikolai Rysjkov]] i perioden 1991–1994.

Steinfeld er også kjent for å presentere bakgrunnsstoff for sin journalistiske dekning og trekke inn lengre historiske linjer. Som historiker har Hans-Wilhelm Steinfeld vært særlig opptatt av [[antisemittisme]] i et vidt perspektiv, og den faghistoriske debatten om marginalisering av [[nazisme]]n.

Han har mottatt [[Litauen]]s [[Medaljen for 13. januar]] for sitt journalistiske arbeid i forbindelse med [[Januarbegivenhetene i Litauen 1991|det litauiske frihetsopprøret mot Sovjetunionen]] i [[Vilnius]] i 1991.

== Bakgrunn ==
Steinfeld ble født 29. mars 1951 i [[Bergen]], hvor han vokste opp i en familie med delvis [[Jødedom|jødisk]] bakgrunn, preget av erfaringene fra [[andre verdenskrig]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Hans-Wilhelm_Steinfeld|tittel=Hans-Wilhelm Steinfeld|besøksdato=2026-01-04|språk=no|verk=Norsk biografisk leksikon}}</ref>

Faren, Herman Steinfeld (1921–2006), var aktiv i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]] [[Milorg]] under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/bgGwm5/steinfeld-om-den-dramatiske-familiehistorien-ble-overvaaket-av-far|tittel=Steinfeld om den dramatiske familiehistorien: - Ble overvåket av far|besøksdato=2026-01-04|dato=2022-10-07|fornavn=Ingrid|etternavn=Johansen|fornavn2=Helge|etternavn2=Mikalsen (foto)|språk=no|verk=VG}}</ref> Han ble arrestert i 1941 og utsatt for omfattende tortur av [[Gestapo]], blant annet i Veiten og ved [[Ulven leir]] utenfor Bergen. Torturen førte til varige fysiske og psykiske skader, som også preget familielivet etter krigen.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/e1Xeg9/nei-vi-er-ikke-quislings-barn-hans-wilhelm-steinfeld|tittel=Nei, vi er ikke Quislings barn|besøksdato=2026-01-04|dato=2018-04-12|fornavn=Hans-Wilhelm|etternavn=Steinfeld|språk=no|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/min-far-ble-brutalt-torturert/60590790|tittel=– Min far ble brutalt torturert|besøksdato=2026-01-04|dato=2015-11-09|språk=no|verk=Dagbladet}}</ref> Flere slektninger på farssiden ble drept i [[Holocaust]], blant annet i [[Tilintetgjørelsesleir|utryddelsesleiren]] [[Auschwitz]].<ref>{{Kilde www|url=https://bergensmagasinet.no/aktuelt/jeg-frykter-fascismens-fremvekst/|tittel=– Jeg frykter fascismens fremvekst|besøksdato=2026-01-04|dato=2022-12-22|språk=no|verk=Bergensmagasinet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ld1my/steinfelds-brutale-oppgjoer|tittel=Steinfelds brutale oppgjør|dato=2016-08-01|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Moren var Aagot Johanne Haaland (1921–2008).<ref name=":3" /> Steinfeld er bror av [[Torill Steinfeld]] og [[Dag Steinfeld]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/zMdxq|tittel=En kald kriger vender hjem|besøksdato=2026-01-04|dato=2014-06-13|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-1500229|tittel=Mannen bak mytene|dato=2005-03-12|fornavn=Marte|etternavn=Bjørklund|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref>

== Utdannelse ==
Steinfeld tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1970. I 1977 ble han [[Candidatus philologiæ|cand.philol.]] ved [[Universitetet i Bergen]], med hovedoppgaven ''Bakgrunnen og forutsetningene for kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927–1930''. Studiene omfattet russisk og samfunnskunnskap, og inkluderte studieopphold i [[Oxford]] og [[Moskva]].<ref name=":3" />

I 1975 var Steinfeld i [[Kaukasus]] for å studere virkningen av [[kollektivisering]]en av landbruket i [[Sovjetunionen]]. Han holdt på med sin [[hovedfag]]soppgave i [[historie]]. Der fikk han møte partisjefen i [[Stavropol]], [[Mikhail Gorbatsjov]]. Siden skulle de møtes igjen som henholdsvis NRK-korrespondent og sovjetisk statsleder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/5-8-1244994|tittel=Hans-Wilhelm Steinfeld (68) avslører sitt livs største tabbe|besøksdato=2026-01-06|dato=2020-03-01|fornavn=Espen|etternavn=Teigen|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref>

== Karriere ==
Han begynte i NRK i 1976 som reporter i ''[[Dagsrevyen]]'', og var i perioden 1978–1979 nyhetsoppleser i samme program.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hans-Wilhelm Steinfeld|url=https://nbl.snl.no/Hans-Wilhelm_Steinfeld|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2025-08-12|besøksdato=2026-01-04|språk=no|fornavn=Henrik G.|etternavn=Bastiansen}}</ref>

===Korrespondent i Moskva===
I 1980 fikk han sin første periode som korrespondent i [[Moskva]] som varte til 1984. I denne perioden fikk Steinfeld med seg slutten av [[Leonid Bresjnev|Brezjnev-perioden]], [[Jurij Andropov|Andropov]]s tid og begynnelsen på [[Konstantin Tsjernenko|Tsjernenko]]s korte periode som generalsekretær. Disse fire årene var preget av stadig økende spenning i [[den kalde krigen]], med «[[dobbeltvedtaket]]» og den [[Den afghansk-sovjetiske krig|sovjetiske invasjonen i Afghanistan]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/steinfelds-siste-korrespondentbrev-1.11795557|tittel=Steinfelds siste korrespondentbrev|besøksdato=2026-01-04|dato=2014-06-28|fornavn=Hans-Wilhelm|etternavn=Steinfeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

De neste fire årene var Steinfeld utenriksreporter i Dagsrevyen med [[Øst-Europa]] som spesialitet.<ref name=":1" />

=== Andre periode som Moskva-korrespondent ===
I 1988 startet Steinfeld sin andre periode som NRKs korrespondent i Moskva, som varte til 1994.<ref name=":2" />

I denne perioden rapporterte han om Gorbatsjovs [[Glasnost|glasnost-politikk]] og kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa, inkludert [[Berlinmuren|Berlinmurens]] fall og [[Tysklands gjenforening]], og intervjuet blant annet [[Sovjetunionens statsminister]] [[Nikolaj Ryzjkov|Nikolaj Rysjkov]] høsten 1989, kort tid før murens fall. Intervjuet med Rysjkov ble sendt i ''Dagsrevyen'' og formidlet videre internasjonalt, og ble av Steinfeld senere beskrevet som et signal som bidro til å befeste oppfatningen i Øst-Europa av at Sovjetunionen ikke ville bruke militærmakt mot reformbevegelsene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/hadde-orkesterplass-til-murens-fall-1.12029053|tittel=Hadde orkesterplass til murens fall|besøksdato=2026-01-04|dato=2014-11-09|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Den 13. januar 1991 rapporterte Steinfeld for NRK fra [[Vilnius]] i [[Litauen]] under [[Januarbegivenhetene i Litauen 1991|sammenstøtene mellom sovjetiske militærstyrker og sivile demonstranter]] som krevde litauisk uavhengighet.<ref name=":1" />

Under [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991|kuppforsøket i august 1991]] ble Steinfelds intervju med [[Boris Jeltsin]] formidlet internasjonalt via Eurovisjonen og [[BBC]]. I intervjuet uttalte Jeltsin at kuppet trolig ville mislykkes. Sendingen ble i hemmelighet lyttet til av Mikhail Gorbatsjov mens han satt i husarrest på [[Krim]], og fungerte dermed som en indirekte kommunikasjonslinje mellom de to under kuppet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/kuppet-i-kreml/60617663|tittel=Kuppet i Kreml|besøksdato=2026-01-04|dato=2016-08-17|språk=nb-NO|verk=Dagbladet}}</ref><ref name=":1" />
=== Tilbake til ''Dagsrevyen'' og utstasjonering i Budapest ===
I perioden 1994–1999 hadde Steinfeld ulike leder- og programlederroller i NRK. Han var blant annet programleder for ''Debatt 21'' og senere programleder og medredaktør for ''[[Utenriksmagasinet]]'' på [[NRK1]]. I 1996–1997 var han assisterende nyhetssjef i ''Dagsrevyen'', før han i 1998–1999 fungerte som nyhetsredaktør i NRK Fjernsynet og sjef for ''Dagsrevyen''.<ref name=":1" /><ref name=":0" />

I forbindelse med [[Kosovokrigen]] og [[Operation Allied Force|NATOs militære intervensjon i Jugoslavia i 1999]] var Steinfeld igjen utenriksreporter, denne gang stasjonert i [[Budapest]] i [[Ungarn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/hans-wilhelm-steinfeld-1.461262|tittel=Hans-Wilhelm Steinfeld|besøksdato=2026-01-04|dato=2002-01-18|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===Moskva tredje periode og senere virke===
Steinfelds tredje periode som Moskva-korrespondent (2000–2003) omfattet dekning av [[Terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva|gisseldramaet på Dubrovka-teateret i Moskva]] i oktober 2002, der [[Tsjetsjenia|tsjetsjenske]] separatister tok over 800 gisler under en forestilling. Steinfeld bidro i NRK med analyser av president [[Vladimir Putin|Vladimir Putins]] håndtering av situasjonen og myndighetenes respons.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/gisler-romte-fra-teater-1.575298|tittel=Gisler rømte fra teater|besøksdato=2026-01-04|dato=2002-10-24|verk=NRK Urix|språk=nb-NO}}</ref>

I etterkant besøkte han en tsjetsjensk flyktningleir i [[Ingusjetia]] for å rapportere om [[Den andre Tsjetsjenia-krigen|Tsjetsjenia-konfliktens]] bakgrunn. Opptakene derfra ble sensurert av russiske sikkerhetsmyndigheter.<ref>{{Kilde tidsskrift|url=https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/download/308/334/1410|tittel=Tsjetsjenske separatister|dato=2016-02-18|utgiver=Internasjonal Politikk|språk=no|tidsskrift=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.journalisten.no/protesterer-mot-behandlingen-av-steinfeld/237370|tittel=Protesterer mot behandlingen av Steinfeld|besøksdato=2026-01-04|dato=2002-11-22|fornavn=Bjørn Åge|etternavn=Mossin|språk=nb-NO|verk=www.journalisten.no}}</ref>

Etter 2003 har han arbeidet i [[NRK Radio|NRK Radio,]] blant annet som programleder i ''[[Dagsnytt 18]]'' og i forskjellige funksjoner i utenriksredaksjonen, som reporter og utenriks jourhavende.<ref name=":1" /> Steinfeld kommenterte også [[Jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004|tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004]] for NRK. Han og familien befant seg på ferie i [[Khao Lak]] i [[Thailand]] og var nær ved å bli rammet av [[Tsunami|tsunamien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/steinfeld-om-flodbolgekatastrofen-1.585884|tittel=Steinfeld om flodbølgekatastrofen|besøksdato=2026-01-04|dato=2005-01-13|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/rl6vw/steinfeld-loep-for-livet|tittel=Steinfeld løp for livet|besøksdato=2026-01-04|dato=2004-12-26|fornavn=Foto:|etternavn=SCANPIX|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

I 2005 ble Steinfeld involvert i en offentlig kontrovers knyttet til uttalelser om [[antisemittisme]] i [[Polen]]. I en kommentar på NRK omtalte han polske nazister i den ukrainske byen [[Lviv]] under [[andre verdenskrig]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/nrk_-steinfeld-og-polen-1.586798|tittel=NRK, Steinfeld og Polen|besøksdato=2026-01-14|dato=2005-03-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> noe han senere fulgte opp med en lengre artikkel om antisemittisme som et problem i polsk historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/jodehatet_-sort-flekk-i-polsk-historie-1.462039|tittel=Jødehatet, sort flekk i polsk historie|besøksdato=2026-01-14|dato=2005-01-12|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Uttalelsene førte til sterke reaksjoner både i Norge og i Polen, inkludert kritikk fra polske myndigheter og medier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/ej1v4/steinfeld-refses-av-polsk-ud|tittel=Steinfeld refses av polsk UD|besøksdato=2026-01-04|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.journalisten.no/polakkene-sure-pa-steinfeld/215761|tittel=Polakkene sure på Steinfeld|besøksdato=2026-01-04|verk=Journalisten.no}}</ref> Saken ble også behandlet av [[Pressens Faglige Utvalg]], som rettet kritikk mot deler av fremstillingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.journalisten.no/steinfeld-med-sviende-pfu-kritikk/215187|tittel=Steinfeld med sviende PFU-kritikk|besøksdato=2026-01-04|verk=Journalisten.no}}</ref>

=== Moskva fjerde periode og avgang fra NRK ===
Steinfelds fjerde periode som NRKs korrespondent i Moskva (2010–2014) omfattet dekning av [[Russiske valgprotester 2011–2013|de russiske valgene og protestene i 2011–2013]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/video/hans-wilhelm-steinfeld-fra-moskva_61654|tittel=Hans Wilhelm Steinfeld fra Moskva|besøksdato=2026-01-04|dato=2012-03-04|verk=NRK}}</ref> [[Pussy Riot|Pussy Riot-saken]] i 2012,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russlands-nye-samfunnstenkning-1.8348229|tittel=Russlands nye samfunnstenkning|besøksdato=2026-01-04|dato=2012-10-06|fornavn=Hans-Wilhelm|etternavn=Steinfeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/blQp5/kremls-tv-konge|tittel=Kremls TV-konge|besøksdato=2026-01-04|dato=2017-03-07|fornavn=V. G.|etternavn=Debatt|språk=no|verk=VG}}</ref> [[Euromajdan]] og [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|Russlands annektering av Krim i 2014]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russere-strommer-til-krim-1.11608055|tittel=Russere strømmer til Krim|besøksdato=2026-01-04|dato=2014-03-15|fornavn=Hans-Wilhelm|etternavn=Steinfeld|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/video/steinfeld-snakker-om-konflikten-i-ukraina_188802|tittel=Steinfeld snakker om konflikten i Ukraina|besøksdato=2026-01-04|dato=2014-12-22|verk=NRK}}</ref> Perioden ble avsluttet sommeren 2014, da det ble kjent at Steinfeld forlot NRK og tiltrådte en stilling i kommunikasjonsbyrået [[Corporate Communications]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/i/yPv0J/hans-wilhelm-steinfeld-slutter-i-nrk|tittel=Hans-Wilhelm Steinfeld slutter i NRK|besøksdato=2026-01-04|dato=2014-07-07|verk=VG}}</ref>

== Samfunnsdebatt og historiker ==
Ved siden av journalistikken har Steinfeld deltatt aktivt i offentlig samfunns- og idédebatt med utgangspunkt i historiske perspektiver. Med bakgrunn i historiefaglige studier og lang erfaring fra Øst-Europa og Russland har han særlig vært opptatt av [[antisemittisme]], [[Nasjonalsosialisme|nazisme]] og [[fascisme]], både som historisk fenomen og som et samtidsproblem.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergensmagasinet.no/aktuelt/jeg-frykter-fascismens-fremvekst/|tittel=– Jeg frykter fascismens fremvekst|besøksdato=2026-01-04|dato=2022-12-22|språk=no|verk=Bergensmagasinet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/ld1my/steinfelds-brutale-oppgjoer|tittel=Steinfelds brutale oppgjør|besøksdato=2026-01-04|dato=2016-07-31|fornavn=Eirik|etternavn=Røsvik|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/angrep-pa-joder-i-kiev-1.461373|tittel=Angrep på jøder i Kiev|besøksdato=2026-01-04|dato=2002-04-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Steinfeldt har analysert hvordan nordisk utenriksjournalistikk har utviklet seg gjennom 1900-tallet, med særlig vekt på korrespondentrollen og hvordan internasjonale konflikter og maktforhold har blitt formidlet til et nordisk publikum.<ref>{{Kilde www|url=https://medietidsskrift.no/wp-content/uploads/2022/09/MHT-2022-37-38-Steinfeldt.pdf|tittel=Kampen for sannheten|besøksdato=2026-01-04|forfattere=Hans-Wilhelm Steinfeld|dato=2022|forlag=Mediehistorisk tidskrift}}</ref>

== Priser og utmerkelser ==
* 1989: [[Skandinaviska Journalistpriset]]<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hans-Wilhelm Steinfeld|url=https://snl.no/Hans-Wilhelm_Steinfeld|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-03-25|besøksdato=2026-01-04|språk=no|fornavn=Øyvind|etternavn=Holen}}</ref>
* 1990: [[Narvesenprisen]]<ref name=":2" />
* 1990: [[Cappelenprisen]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Cappelenprisen|url=https://snl.no/Cappelenprisen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2026-01-04|språk=no|fornavn=Vidar|etternavn=Iversen}}</ref>
* 1991: [[Peer Gynt-prisen]]<ref name=":2" />
* 1992: Ærespris Litauens journalistforbund<ref>{{Kilde www|url=https://bno.no/mennesker/hans-wilhelm-steinfeld|tittel=Hans-Wilhelm Steinfeld|besøksdato=2026-01-04|språk=nb-NO|verk=Bergen Nasjonale Opera}}</ref>
* 1992: [[13. januar-medaljen]], [[Litauen]]<ref>{{Kilde www|url=http://adamkus.president.lt/ordinai/table.phtml|tittel=Lietuvos Respublikos Prezidentas. Ordinai -|besøksdato=2026-01-04|verk=adamkus.president.lt}}</ref>
* 2015: Æresalumn ved [[Universitetet i Bergen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/X5byB|tittel=Steinfeld blir æresalumn ved UiB|besøksdato=2026-01-04|dato=2015-09-08|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

== Bibliografi ==
* 1982: ''Arven etter Bresjnev,'' [[Cappelen|Cappelens forlag]]. ISBN 82-02-09064-4
* 1984: ''Istid i Moskva,'' Cappelens forlag''.'' ISBN 82-02-09229-9
* 1986: ''Tøvær i øst'', Cappelens forlag. ISBN 9788202107192
* 1987: ''Le, Kamerat'' (under pseudonymet G.V. Sjutkin),<ref>'''G'''ans '''V'''ilgelm '''Sj'''teinfeld</ref> Cappelens forlag. ISBN 82-02-11220-6<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101606106|tittel=Le, kamerat|forfatter=Sjutkin, G.V.|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1987|isbn=8202112206|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* 1990: ''Nærbilder fra et politisk jordskjelv'', [[Cappelen Damm]]. ISBN 9788202127237
* 1991: ''Tilbake til Europa'', Cappelen Damm. ISBN 9788202133184
* 1993: ''Fremover mot fortiden'', Cappelens forlag. ISBN 8202140935
* 1996: ''Fedrenes arv,'' Cappelens forlag. ISBN 82-02-16192-4
* 1999: ''Solsikker på Balkan'', Cappelen Damm. ISBN 9788202186043
* 2001: ''Frihetens bitre tiår'', Cappelens forlag. ISBN 82-02-20483-6
* 2009: ''Hatet i Europa'', Cappelen Damm. ISBN 9788202317898
* 2011: ''Forvirringens tid'', Cappelen Damm. ISBN 9788202370497
* 2022: ''Putin'', Cappelen Damm. ISBN 9788202682231
* 2022: ''Russland kriger: når nåtiden møter fortiden'', [[Orkana forlag]]. ISBN 9788281045293
* 2024: ''Den slaviske tragedien'', Orkana forlag. ISBN 9788281045910

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/nyheter/bakgrunn/4418748.html Steinfelds kronikk om «nazister i byen Lviv i Ukraina» på NRKs nettsted]
* {{språkikon|no}} [https://globusrulett.podbean.com/e/sovjetunionen-med-hans-wsteinfeld-023/ Hans-Wilhelm Steinfeld snakker om Sovjetunionen i reise- og geografipodkasten "Globusrulett"]
{{Wikiquote|Hans-Wilhelm Steinfeld}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Elnar Seljevold]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Moskva]]|Startår=[[1980]]|Sluttår=[[1984]]|Etterfølger=[[Marit Christensen]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Marit Christensen]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Moskva]]|Startår=[[1988]]|Sluttår=[[1993]]|Etterfølger=[[Jan Espen Kruse]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Morten Jentoft]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Moskva]]|Startår=[[2000]]|Sluttår=[[2003]]|Etterfølger=[[Arne Egil Tønset]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Morten Ruud (journalist)|Morten Ruud]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Moskva]]|Startår=[[2010]]|Sluttår=2014|Etterfølger=[[Morten Jentoft]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Vigdis Hjorth]]|Pris=[[Cappelenprisen|Vinner av Cappelenprisen]]<br /><small>delt med</small> [[Kjell Arild Pollestad]]|År=[[1990]]|Neste=[[Paal-Helge Haugen]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}
{{God}}
{{STANDARDSORTERING:Steinfeld, Hans-Wilhelm}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:NRK-journalister]]
[[Kategori:NRK-korrespondenter]]
[[Kategori:NRK-ledere]]
[[Kategori:Vinnere av Cappelenprisen]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Hans-Wilhelm Steinfeld - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex: God