Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:20:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:20
(Ingen forskjell)

nb>Pengemann på 8. des. 2021 kl. 09:42

2021-12-08T09:42:32Z

Ny side

{{Infoboks vitenskapsmann
|fagfelt = [[Plasmafysikk]]
|arbeidssteder = [[Uppsala universitet]] [[Nobelinstituttet for fysikk]] [[Kungliga Tekniska högskolan]] [[University of California, San Diego]] [[University of Maryland]] [[University of Southern California]]
|alma_mater = [[Uppsala universitet]]
|kjent_for = [[Magnetohydrodynamikk]]
|priser = [[Nobelprisen i fysikk]] (1970)
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysikk| år=[[1970]]}}
'''Hannes Olof Gösta Alfvén''' (født [[30. mai]] [[1908]] i [[Norrköping]], død [[2. april]] [[1995]] i [[Djursholm]]) var en [[Sverige|svensk]] [[fysiker]]. Han blei tildelt [[nobelprisen i fysikk]] i [[1970]] for arbeider innen magnetohydrodynamikk. Han var opprinnelig [[elektroingeniør]] og arbeidde innen kraftforsyning. Seinere gikk han over til forskning, og han har bidratt sterkt på flere felt innen [[plasmafysikk]]en: [[Aurora polaris|nordlys]]ets oppførsel, [[van Allen-beltene]], magnetiske stormer, jordas [[magnetosfære]] og plasmadynamikk i [[Melkeveien|Melkevegen]].

Alfvén fikk sin [[doktorgrad]] ved [[Uppsala universitet]] i 1934. Avhandlinga het «Investigations of the Ultra-short Electromagnetic Waves» (Undersøkelser om ultrakorte elektromagnetiske bølger). Etter å ha undervist både i [[Uppsala]] og [[Stockholm]], fikk han i 1940 fast vitenskapelig stilling i [[elektromagnetisme|elektromagnetisk teori]] og elektriske målinger ved [[Kungliga Tekniska högskolan]] i Stockholm. I 1945 blei han utnevnt til professor i elektronikk. Tittelen blei endra til professor i plasmafysikk i 1963.

I 1954-55 var Alfvén [[Fulbright-stipendiat]] ved [[University of Maryland]], College Park. I 1967 flytta han – etter å tilbakt en periode i [[Sovjetunionen]] – til [[USA]] der han arbeidde ved [[University of California]], San Diego og [[University of Southern California]]. Han fortsatte imidlertid å inneha professoratet i Sverige fram til han pensjonerte seg i 1991.

Alfvén hadde en omfattende vitenskapelige karriere. Han er mest kjent for å ha grunnlagt og utviklet [[magnetohydrodynamikk]]en. Han påviste flere fenomener, som har fått sitt navn etter ham:
* [[Alfvénbølger]]
* [[Alfvénhastighet]]
* [[Alfvénradius]]
Han lyktes på en enkel måte å beskrive hvordan ionisert gass, ''[[Plasma (fysikk)|plasma]]'', oppfører seg. Han mente at det var upraktisk å benytte Störmers baneteori til å beregne partikkelbaner, særlig i det energiområdet der nordlyset ligger. Dette førte til at han utviklet ''«guiding-center»''-tilnærmelsen som et verktøy for laddete partiklers bevegelse i et [[Elektromagnetisme|elektromagnetisk felt]].

Alfvén oppdaget videre den første [[isentrop]]e [[invariant]]en av bevegelse hos laddete partikler. Han var svært inspirerende for sine medarbeidere. Han kunne lynraskt trekke slutninger ut fra nye eksperimentelle data, og med usvikelig intuisjon fastslo han hvilke problem som stod for tur til å angripes. Derigjennom etablerte han magnetohydrodynamikken både som et eget fagfelt og som en ny ressurs for fysikken generelt. Det er vanskelig i dag å forestille arbeider innen [[plasmafysikk]]en som ikke benytter verktøy Alfvén utviklet.

Det var for disse «''grundläggande insatser och upptäckter inom magnetohydrodynamiken med fruktbärande tillämpningar inom olika områden av plasmafysiken''» at han ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1970.

Alfvén engasjerte seg også i andre fagfelt, som [[energiforsyning]], [[kosmologi]] og samfunnsdebatt om dette. Han hadde egne ideer om kosmologi som han utviklet sammen med [[Oskar Klein]], og som i [[USA]], som han tilbrakte sine siste forskerår i, førte til at [[Klein-Alfvéns kosmologi]] i hovedsak forbindes med Alfvéns nyord ''ambiplasma''. I fellesskap utviklet de ideer som var alternative modeller til både [[Big Bang]] og [[steady state-teorien]] med [[antimaterie]] mot [[koinomaterie]] i en «metagalakse».

Alfvén argumenterte sterkt mot bruk av [[kjernekraft]], og dette regnes som en sentral årsak til at [[Thorbjörn Fälldin]], [[Centerpartiet]]s statsministerkandidat ved valget i 1976, inntok samme standpunkt.

Alfvénlaboratoriet ved [[Kungliga Tekniska högskolan]] ble grunnlagt i 1990, og er oppkalt etter Hannes Alfvén. Det samme er [[asteroide]]n 1778 Alfvén.

Han var far til forfatteren [[Inger Alfvén]], nevø av komponisten [[Hugo Alfvén]] og fetter av skuespilleren [[Margita Alfvén]].

== Priser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1970|1970]] – [[Nobelprisen i fysikk]]
* [[Vitenskapsåret 1967|1967]] – [[Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
* [[Vitenskapsåret 1950|1950]] – [[Polhemsprisen]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|fysikk|1970|alfven-bio}}

{{Nobelprisvinnere i fysikk 1951-1975}}
{{Portal|Vitenskap}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Alfven, Hannes}}
[[Kategori:Svenske fysikere]]
[[Kategori:Svenske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Polhemsprisen]]
[[Kategori:Fulbright-stipendiater]]
[[Kategori:Personer fra Norrköping]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien]]
[[Kategori:Elektronikkprofessorer]]
[[Kategori:Mottakere av Royal Astronomical Societys gullmedalje]]

Hannes Alfvén - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Pengemann på 8. des. 2021 kl. 09:42