Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T02:58:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 02:58
(Ingen forskjell)

nb>Setkey: /* Biografi */ La til kilde for verv i Norsk Geofysisk Forening

2023-10-19T13:51:35Z

Biografi: La til kilde for verv i Norsk Geofysisk Forening

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Halvor Skappel Solberg''' (født [[5. februar]] [[1895]] i [[Ringsaker]], død [[31. januar]] [[1974]] i [[Oslo]]) var en [[Norge|norsk]] [[meteorolog]] kjent som en av grunnleggerne bak [[Bergensskolen innen meteorologi]]. Solberg fungerte som assistent til [[Vilhelm Bjerknes]] i perioden 1916-1918 og ble siden ansatt som meteorolog ved [[Meteorologisk institutt]]. Fra 1922 var han stipendiat ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han også ble [[dr.philos]] i 1928. I 1930 ble han ansatt som professor i teoretisk meteorologi ved UiO, en stilling han beholdt til 1964.

Solbergs mest betydelige bidrag innen meteorologi var forestillingen om [[polarfronten]] som en tilnærmet sammenhengende grenseflate mellom luft av polar og luft av [[Subtropisk klima|subtropisk]] opphav. Gjennom sitt teoretiske arbeid bragte han forståelse av polarfrontsyklonenes dannelse, utvikling og bevegelse. Enkelte arbeider av Solberg finnes i utgivelsen ''Physikalische Hydrodynamik'' som ble gitt ut i 1933 av Vilhelm Bjerknes, [[Jakob Bjerknes]], [[Tor Bergeron]] og Halvor Solberg. I ly av sitt arbeid og sin posisjon hadde Solberg flere nasjonale og internasjonale tillitsverv.

== Biografi ==
Solberg vokste opp ved [[Vang i Hedmark|Vang]] rett utenfor [[Hamar]] og tok examen artium ved [[Hamar katedralskole]] i 1912. Etter dette studerte han realfag ved UiO og ble [[cand.mag.]] i 1916 med astronomi, kjemi og mekanikk. I denne perioden arbeidet han også med [[Aurora polaris|nordlysforskning]] hvor han fungerte som assistent til professorene [[Lars Vegard]] og [[Carl Størmer]]. Etter eksamen dro Solberg til [[Leipzig]] hvor han begynte som assistent hos Vilhelm Bjerknes.<ref>[http://www.viten.no/biografi/vis.html?tid=474472 Viten.no – Vilhelm Bjerknes] (Av Sigbjørn Grønås, Universitetet i Bergen – Besøkt 21. desember 2009)</ref> Allerede året etter fulgte han med Bjerknes da han ble kalt tilbake til [[Bergens Museum]] for å organisere det nyopprettede geofysiske institutt.

Ved slutten av [[første verdenskrig]] var det matmangel i landet, og som en del av å løse dette problemet organiserte Vilhelm Bjerknes og [[Theodor Hesselberg]] en ekstraordinær værvarsling for jordbruket i sommermånedene med værstasjoner langs hele vestlandskysten. Solberg og Jakob Bjerknes ledet arbeidet med å analysere de innkomne dataene og inkorporerte disse i værvarselet. Jacob Bjerknes var stasjonert i Bergen og Solberg var stasjonert i Kristiania som meteorolog fra juli 1918, mens [[Tor Bergeron]] siden kom inn og deltok i arbeidet i Bergen i 1919. På grunnlag av de observasjonene som disse gjorde, utviklet de deretter en modell for [[lavtrykk]] kalt [[syklonmodellen]], som fortsatt brukes i dag og som dannet grunnlaget for den såkalte [[Bergensskolen innen meteorologi]].<ref>[http://www.uib.no/gfi/om-instituttet/historie/litt-faghistorikk UiB.no – Faghistorikk for Det geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen] (Av professor emeritus [[Arne Foldvik]], Universitetet i Bergen – Besøkt 29. desember 2009)</ref> Det var også her gjennom sitt teoretiske arbeid at Solberg bragte forståelse av polarfrontsyklonenes dannelse, utvikling og bevegelse.

Ved at Solberg mente at han trengte en hydrodynamisk teori for å bevise at polarfronten var ustabil, innså han at han trengte mer skolering innen matematikk og hydrodynamikk. Dette løste Solberg gjennom at han studerte emnene ved universitetene i [[Georg-August-Universität Göttingen|Göttingen]] og i Paris i perioden 1921 til 1927. Sommeren 1922 ble han universitetsstipendiat i anvendt matematikk, og i 1925 oppdaget han blant annet treghetsbølger i væsker. Etter fullførte studier vendte han tilbake til Oslo hvor han igjen ble Vilhelm Bjerknes assistent. Året etter kom hans doktoravhandling ''Integrationen der atmosphärischen Störungsgleichungen'' som baserte seg på syklonproblemet.

I 1930 ble Solberg ansatt som professor i teoretisk meteorologi ved UiO og ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. I løpet av 1930-tallet gav hans arbeid blant annet utslag i en ny forbedring av den eksisterende teorien om [[flo og fjære]]. Han kom også med nye resultater i sin beskrivelse av svingninger og bølgebevegelser i [[atmosfæren]], samt at han også utledet betingelsen for stabilitet i strømmende væske og gass. I 1937 ble Solberg invitert til [[Warszawa]] i [[Polen]] av den polske regjeringen i et forsøk på å organisere en polsk værvarslingstjeneste etter den norske modellen. Han holdt også gjesteforelesninger i flere land, blant annet flere ganger i [[USA]]. Solberg satt som formann av [[Norsk Geofysisk Forening]] i perioden 1937 til 1938,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Halvor Solberg|url=https://nbl.snl.no/Halvor_Solberg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-10-19|språk=no|fornavn=Øyvind|etternavn=Grøn}}</ref> og var styreformann i ''Den nasjonale komité for geodesi og geofysikk'' i perioden 1946 til 1958.

I perioden rett etter starten på andre verdenskrig og fram til angrepet på Norge i 1940 arbeidet han i [[Forsvarsdepartementets opplysningskontor]] med [[kryptografi|kodeknekking]].<ref name="SK" />

Solberg ble generalsekretær ved DNVA fra 1946 og satt i denne stillingen frem til 1954. Han satt i sin professoratstilling ved UiO helt til 1964, men fungerte også som [[dekanus]] ved [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]] i okkupasjonsperioden 1942 til 1945. Fra 1950 til 1955 var han også formann i ''De nasjonale komitéer for matematikk og mekanikk''. I hans drøye 34 år ved UiO ble det uteksaminert mer enn 120 kandidater med hovedfag i meteorologi. Solberg ble i 1937 tildelt [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] i ''Matematisk-naturvitenskapelig klasse'' for sitt arbeid.

== Bibliografi ==
* 1921: ''Meteorological Conditions for the Formation of Rain'' (med [[Jacob Bjerknes]]), Geofysiske publikationer, bind 2, nummer 3.
* 1922: ''Life Cycles of Cyclones and the Polar Front Theory of Atmospheric Circulation'' (med J. Bjerknes), ibid. bind 3, nummer 1.
* 1928: ''Integrationen der atmosphärischen Störungsgleichungen. 1: Wellenbewegungen in rotierenden, inkompressiblen Flüssigkeitsschichten'', doktoravhandling, ibid. bind 5, nummer 9.
* 1933: ''Physikalische Hydrodynamik mit Anwendung auf die dynamische Meteorologie'' (med [[Vilhelm Bjerknes]], J. Bjerknes og [[Tor Bergeron]]), Berlin.
* 1936: ''Über die freien Schwingungen einer homogenen Flüssigkeitsschicht auf der rotierenden Erde, Astrophysica Norvegica'', bind 1, nummer 7.
* 1936: ''Schwingungen und Wellenbewegungen in einer Atmosphäre mit nach oben abnehmender Temperatur, ibid. bind 2, nummer 2.
* 1936: ''Le mouvement d'inertie de l'atmosphère stable et son rôle dans la théorie des cyclones'', Edinburgh.
* 1955: ''De moderne elektroniske regnemaskiners anvendelse i næringsliv og vitenskap''. UiO, Sosialøkonomisk institutt. Memorandum.

== Referanser ==

<references>

<ref name="SK">{{Kilde bok| forfatter = Jacobsen, Alf R. (1950-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Svartkammeret: den innerste hemmeligheten | isbn = 8273501558 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072205024#141 | side = 142}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Halvor_Solberg SNL.no – Biografien til Halvor Solberg hos Store Norske] (Av [[Øyvind Grøn]]).

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Solberg, Halvor}}
[[Kategori:Norske professorer i meteorologi]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske kryptologer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]

Halvor Solberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Setkey: /* Biografi */ La til kilde for verv i Norsk Geofysisk Forening