Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:14:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:14
(Ingen forskjell)

nb>Tokle: /* Eksterne lenker */ fikset en lenke

2025-06-23T11:37:14Z

Eksterne lenker: fikset en lenke

Ny side

{{Infoboks monark|
navn=Halvdan Svarte|
tittel=Konge|
land=Agder, Raumarike, halv av Hedmark og Vestfold|
bilde=Halvdan Svartes saga-Tittelfrise-Gerhard Munthe.jpg|
navn2=Hálfdan svarti|
regjerte=ca. [[829]] – ca. [[860]]|
født=ca. [[810]]|
fsted=|
død=ca. [[860]]|
dsted=Randsfjorden|
foreldre= [[Gudrød Veidekonge|Gudrød Halvdansson Veidekonge]]<br />og [[Åsa Haraldsdotter]]|
ektefelle=Ragnhild Haraldsdotter|
barn=[[Harald Hårfagre]]|}}

'''Halvdan Svarte''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Hálfdan svarti''), født ca. [[810]], død ca. [[860]] (fødsels- og dødsår er svært usikre), var en norsk småkonge, som regjerte over store deler av Østlandet.{{tr}} Han kan ha regjert fra en gang mellom 825 og 835.{{tr}} Tilnavnet «Svarte» fikk han på grunn av sitt svarte hår.{{tr}}

Tradisjonene om Halvdan Svarte er usikre, men han nevnes i mange historiske verk; blant annet i ''[[Historia Norvegiæ]]'' (ca. 1170-1235), ''[[Ågrip]]'' (skrevet i [[Trondheim]], ca. 1190), ''[[Halvdan Svartes saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' ([[Snorre Sturlason]] på 1220-tallet) og ''[[Fagrskinna]]'' (trolig skrevet i Trondheim ca. 1220).

==Familie==
Ifølge [[Are Frode]], som ble gjengitt av [[Snorre]],{{tr}} kan han ha bodd på [[Ringerike]] eller [[Hadeland]],{{tr}} og farsslekten kan stamme fra den svenske [[Ynglingeætten]].{{tr}} ''Fagrskinna'' viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten, eller til noe bestemt geografisk område.

Snorre angir at Halvdan Svarte var sønn av [[Gudrød Halvdansson Veidekonge]] den gjeve og [[Åsa Haraldsdatter]] og bror til [[Olav Geirstadalv Gudrødsson]].<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 48</ref>

Med hensyn til hvem som var hans kone er kildene ikke samstemte.<ref>''Fagrskinna'' og ''Heimskringla'' sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter, og deretter Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til ''Fagrskinna'' forteller at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I ''Landnámabok'' er Tora ført opp som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av [[Sigurd Hjort]], mens forfatteren av ''Fagrskinna'' mente det var [[Sigurd Orm-i-auga]].</ref> De som oftest anføres som hans kone, er [[Ragnhild Sigurdsdatter]] eller [[Ragnhild Haraldsdatter]]. Arkeologen [[Ólafía Einarsdóttir]] mente at beretningen i ''Fagrskinna'' om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget ettersom kong [[Håkon Håkonsson]] av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske [[Skjoldungene|skjoldungsætten]],<ref>Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefoster fra Sogn», ''Historisk Tidsskrift'' nr 2, 1971.</ref> og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong [[Harald Gullskjegg]] i [[Sygnafylke]] (Sogn). En egen tått (korthistorie) om Halvdan Svarte finnes også i [[Flatøybok]].

Sønnen var [[Harald Hårfagre|Harald Halvdansson Hårfagre (Luva)]], som samlet det meste av Vestlandet (fra ca. 872–900 til 931-932).

==Halvdan Svartes liv==
Halvdan Svarte vokste ifølge Snorre opp i Agder, der morens slekt kom fra.<ref>Snorre, Halvdan Svartes saga, kap. 1</ref> Han kan ha hersket over deler av Østlandet. Noen<ref>Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: ''Norsk historie 1'', 750-1537</ref> tenker seg Halvdan Svarte som konge av Opplandene, kanskje bestående av Romerike, Ringerike, Hadeland, Land, Toten, Hedmark, Solør, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette er svært usikkert. I [[Kvad|Kvadet]] [[Nóregs konungatal]] kalles Halvdan «''herska Hringariki''» («Ringerikes hersker»).<ref>Noregs Konungatal, str. 5</ref> Ifølge Historia Norvegiæ fikk han riket på Opplandene av faren.<ref>Historia Norvegiæ: 28 "Om kongenes herkomst"</ref> Han skal etter Snorre ha arvet det nordlige [[Vestfold]] og la under seg Opplandene og Viken.<ref>Snorre, Halvdan Svartes saga, kap. 1-2</ref>

Ifølge et av sagnene som trolig kommer fra den tapte sagaen om Harald Dovrefoster fra 1100-tallet, og som også er gjengitt av Snorre, var Ragnhild Sigurdsdatters far, [[Sigurd Hjort]], konge på Ringerike.{{tr}} Berserken [[Håke]] drepte først Sigurd Hjort og røvet deretter Ragnhild.{{tr}} Halvdan Svarte sendte ut folk som fikk reddet Ragnhild. Halvdan giftet seg så med henne. Det er neppe noen historisk kjerne i denne beretningen.{{tr}}

Halvdan utgjør en av de fire kongene i kommunevåpenet til [[Hole]] kommune.

== Halvdan Svartes død og begravelse ==
[[Fil:Halvdan Svarte.jpg|thumb|''Halvdan Svarte drukner i Reykensvik,'' illustrasjon til Halvdan Svartes saga av [[Erik Werenskiold]]]]
[[Fil:Flateyjarbok Haraldr Halfdan.jpg|miniatyr|Harald Hårfagre mottar kongeriket fra sin far. Illustrasjon fra Flateyjarbok.]]
Den første beretningen om Halfdans død finnes i ''[[Historia Norvegiæ]]'', som nevner at han var på vei hjem fra gjestebud og druknet i en råk i isen på en sjø som kalles Rand,<ref>''Historia Norvegiæ'': 28 "Om kongenes herkomst"</ref> og etter alt å dømme siktes det til [[Randsfjorden]]. ''[[Ågrip]]'' (ca. 1190) er litt mer utfyllende. Her fortelles at Halvdan (uten tilnavn) hadde vært på Hadeland i gjestebud og var på vei over isen på Randsfjorden. I [[Røykenvik]] gikk hestene gjennom isen, og kongen druknet.<ref>''Ågrip'', kap. 1</ref> Denne versjonen gjentas i ''[[Heimskringla]]'' (ca. 1230), der Snorre legger til at kongen rakk å bli 40 år gammel.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga Snorre: ''Halvdan Svartes saga'', kap. 8-9]</ref>

''Historia Norvegiæ'' forteller ingenting om gravleggingen. ''[[Nóregs konungatal]]'' forteller ganske kort at Halfdan ble gravlagt på [[Ringerike]].<ref>''Noregs konungatal'', str. 5</ref> ''Ågrip''<ref>''Ågrip'', kap. 1</ref> og ''[[Fagrskinna]] B''<ref>''Fagrskinna'', kap. 1</ref> (ca. 1220) presiserer dette til at graven er på Stein på Ringerike. Det er først i ''Heimskringla'' at Snorre kommer med opplysningen om at liket ble partert. Her heter det at hodet ble begravet på Stein, og at stormenn fra [[Romerike]], [[Vestfold]] og [[Hedmark]] tok med hver sin del av kongen for å hauglegge ham i sitt fylke. Alle disse gravhaugene ble kalt Halvdanshaug.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga Snorre: ''Halvdan Svartes saga'', kap. 9]</ref>

I ''Fagrskinna A'', som er skrevet en gang på begynnelsen av 1300-tallet, fortelles det at innvollene ble hauglagt ved Tingelstad på Hadeland, kroppen ble gravlagt på Stein, og hodet ble ført til Skiringssal og hauglagt der. ''[[Flateyjarbók]]'' (ca. 1390) sier at kongens hode ble begravet på Stein, mens Vestfold, [[Vingulmork]] og Romerike fikk hver sin del av kroppen.

En ser at de eldste kildene er ganske knappe på opplysninger, og at beretningen blir mer og mer detaljert i de yngre kildene. Dette har fått forskere til å utvise en viss skepsis til framstillingen. Om dette var sant, ville det være det eneste eksempel på slik praksis i førkristen tid. [[Professor]] [[Anton Wilhelm Brøgger|A.W. Brøgger]] argumenterte i 1916 mot at historien om parteringen gjenspeiler et historisk faktum. Han mener at ideen om parteringen må være kommet inn gjennom katolsk tankegang, med ideen om at man ved fordeling av helgeners kroppsdeler skulle fordele vedkommende ut over et større område. Dette forhindrer ikke at det opp gjennom årene har vokst fram lokale oppfatninger om at bestemte større gravhauger inneholder større eller mindre deler av Halvdan Svarte.{{tr}}

== Halvdanshaugene ==
[[Fil:Halvdanshaugen, Hadeland Folkemuseum, 2008-06-01.jpg|miniatyr|Halvdanshaugen på Tingelstad.]]
'''[[Halvdanshaugen på Stein]]''', [[Hole kommune]], Ringerike.
Haugen er 55 m i diameter og 5,5 m høy. Arkeologiske prøveundersøkelser kan tyde på at haugen er anlagt en gang på 400-tallet, men det er også påvist dateringer fra vikingtiden; 700–900 evt.

'''[[Halvdanshaugen på Tingelstad]]''', [[Gran kommune]], Hadeland.
Haugen ligger på Grimshaugen, en høyderygg på toppen av Tingelstadplatået, i dag inne på området til [[Hadeland Folkemuseum]]. Den er middels stor, med diameter 16 m, og 1,6 m høy. I 1789 skriver [[Christopher Hammer]] at den rommer en del av Halfdan Svartes legeme. Flere kilder utover på 1800-tallet beskriver haugen, og kommer til dels med opplysninger som ikke kan verifiseres fra sagalitteraturen. Haugen har ikke vært arkeologisk undersøkt.

'''[[Halvdanshaugen på Hovinsholm]]''' på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]], [[Ringsaker kommune]], Hedmark.
Haugen ligger på [[Hovinsholmen|Holmen]] utenfor sørspissen av Helgøya, på det høyeste punktet. Den er 35 meter i diameter og seks meter høy, og er nå skjult av skog. Med åpent terreng har den sikkert vært et landemerke for store deler av Mjøsa. Haugen er første gang beskrevet av [[Gerhard Schøning]] i 1775, men da gjengir han tradisjon om at haugen var reist over Guttorm, sønn av [[Dale-Gudbrand]]. Han skal ifølge Heimskringla ha falt i et slag mot Halfdan Svarte på Helgøya. I 1816 grov eieren av Hovinsholm i haugen, og han skal da ha funnet tømmerstokker og store mengder menneskeknokler. Fra da skal konklusjonen ha vært at haugen er reist over Halfdan.

'''[[Halvdanshaugen på Hubred]]''', [[Hamar kommune]], Hedmark.
Haugen er første gang nevnt av antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] i 1877. Han nevner da at tradisjonen på stedet utpeker den som grav for en fjerdedel av Halfdan Svarte, men mener samtidig at dette nok er grunnløst. Senere har man konkludert med at haugen er en naturdannelse, og at den neppe inneholder noen grav.

'''[[Borrefunnet|Skipsgraven på Borrefeltet]]''', '''Horten kommune''', Vestfold.
To av ynglingeættens konger, Øystein Halfdansson og [[Halvdan den milde|Halfdan Øysteinsson den milde og matille]], skal ifølge Heimskringla være begravd i Borrefeltet. I en av haugene ble det i 1852 funnet en rik, men dessverre svært ødelagt skipsbegravelse. I Brøggers gjennomgang av mulige halfdanshauger konkluderer han med at graven tidsmessig kunne passe med Halfdan Svarte. Dette er imidlertid imøtegått av [[Bjørn Myhre]] i sammenheng med hans undersøkelser på Borre på begynnelsen av 1990-tallet.{{tr}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[A.W. Brøgger|Brøgger, A.W.]]: «Borrefundet og Vestfoldkongernes graver». ''Videnskapsselskapets Skrifter II Hist.-Filos. Klasse''. Kristiania, 1916.
* ''Fagerskinna'', oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2007.
*''Historia Norvegiæ'', oversatt av Astrid Salvesen. Aschehoug, Oslo 1990.
*Larsen, J.H. og Rolfsen, P.: «Er det flere Halfdanshauger?» i: ''[[Viking (tidsskrift)|Viking]] LXVIII'', Oslo, 2005 - ISSN 0332-608x
*Bjørn Myhre: «Kronologispørsmålet og ynglingeættens gravplasser». ''Osebergdronningens grav'', side 272-278. Oslo, 1992.
*«[https://books.google.no/books?id=Wy8IAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false Noregs konungatal]» i: ''Fornmanna sögur'', bind 10. Hos [[Google Books]]
*Snorre Sturlasson: [[Ynglingesaga]] og [[Halvdan Svartes saga]] i: ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979.
*«[https://books.google.no/books?id=Wy8IAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false Ágrip af Noregs konunga sögum]». i: ''Fornmanna sögur'', bind 10. Hos [[Google Books]]

==Eksterne lenker==
{{Wikisource-no|Norske_kongesagaer/Halvdan_Svartes_saga}}
* [http://heimskringla.no/wiki/Saga_H%C3%A1lfdanar_svarta_%28FJ%29 Saga Hálfdanar svarta på norrønt fra Prosjektet «Norrøne Tekster og Kvad»]
* [http://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga Halvdan Svartes saga, til norsk ved Gustav Storm]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Norske småkonger]]
[[Kategori:Ynglingeætten]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]

Halvdan Svarte - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tokle: /* Eksterne lenker */ fikset en lenke