<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=HTML</id>
	<title>HTML - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=HTML"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=HTML&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-24T20:36:23Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=HTML&amp;diff=78403&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=HTML&amp;diff=78403&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-03-08T13:41:45Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 13:41&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=HTML&amp;diff=78402&amp;oldid=prev</id>
		<title>~2025-37927-03: Fixed a small spelling mistake</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=HTML&amp;diff=78402&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-02T09:30:57Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Fixed a small spelling mistake&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:Html-source-code3.png|thumb|309px|Et utsnitt av HTML-kode med [[syntaksmerking]]]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;HyperText Markup Language&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (&amp;#039;&amp;#039;HTML&amp;#039;&amp;#039;, &amp;#039;&amp;#039;hypertekstmarkeringsspråk&amp;#039;&amp;#039;) er et [[markeringsspråk]] for formatering av [[nettside]]r med [[hypertekst]] og annen [[informasjon]] som kan vises i en [[nettleser]]. HTML benyttes til å strukturere informasjon &amp;amp;ndash; angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre &amp;amp;ndash; og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og [[semantikk]] i et dokument. HTMLs [[grammatikk|grammatiske]] struktur er HTML [[Document Type Definition|DTD]] som ble skapt ved å gjøre bruk av [[SGML]] [[syntaks]], som er en internasjonal standard for tekstformatering ([[ISO 8879]]). &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
HTML ble opprinnelig definert i [[1989]] av [[Tim Berners-Lee]] og [[Robert Caillau]]. De tok utgangspunkt i [[SGML]], som er en [[syntaks]] for tekstformatering ([[ISO 8879]]). Senere har HTML løsrevet seg fra SGML og siden 2010 er det dialekten [[HTML5]] som har dominert i bruk på nettet. Denne vedlikeholdes av [[World Wide Web Consortium]] (W3C).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[XHTML]] er en annen HTML-dialekt som er basert på [[XML]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Historie ==&lt;br /&gt;
Konseptet bak hypertekst stammer helt fra [[middelalder]]en, da det ble utviklet et system for kryssreferanser. [[Hypertekst]]&lt;br /&gt;
refererer i dag ikke overraskende til lenker, men «hyper» omfatter også at man kan legge inn «lenker» til filer med grafikk og bilder som nettleseren laster inn i dokumentet som om det var en integrert del. I 1940-årene skrev [[Vannevar Bush]] artikkelen &amp;#039;&amp;#039;[[As We May Think]]&amp;#039;&amp;#039;, der han beskrev et [[datamaskin]]-drevet hypertekstsystem han kalte [[memex]]. Det var starten. Utover [[1960-tallet]], da datamaskiner begynte å bli vanligere, ble det gjort flere forsøk på å lage et slikt system som var praktisk å bruke. Første gang et slikt system ble laget, slik vi kjenner det, var i [[1989]], da HTML ble utviklet primært for å utveksle informasjon ved [[CERN]]. Systemet ble etter hvert populært rundt om på andre universiteter, og resten er historie.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Teknikk ==&lt;br /&gt;
HTML utveksles mellom maskiner gjennom et sett datamaskininstruksjoner kalt [[HTTP|HyperText Transfer Protocol]], HTTP. HTTP kan sammenliknes med sosiale regler (hva vi skal si når) på samme måte som HTML kan sammenliknes med et språk (hvordan vi sier det vi sier).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
HTML-spesifikasjonen utvikles i offentlige fora ved [[W3C|World Wide Web Consortium]] (W3C), en medlemsorganisasjon som har som mål å jobbe for et samlet [[Internett]]. Organisasjonen består av representanter fra forskjellige selskaper, som alle publiserer innhold (f.eks. nettsider) eller utvikler [[programvare]] som brukes på Internett, slik som [[nettleser]]e og [[vevtjener]]e. Av norske medlemmer kan [[Opera Software]] og [[NRK]] nevnes. Spesifikasjonen for HTML legges ut i flere skisser (drafts) før den endelig vedtas. Denne prosessen tar gjerne langt over et år, og diskuteres grundig (og ofte høylytt) av alle interesserte i mellomtiden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Et HTML-dokument består av en rekke &amp;#039;&amp;#039;elementer&amp;#039;&amp;#039;, avgrenset av &amp;#039;&amp;#039;tagger&amp;#039;&amp;#039;, med forskjellige betydninger. Ved å «tagge» informasjonen man vil publisere, får man et HTML-dokument som kan legges ut på Internett (en nettside) og leses av en nettleser, som tolker de ulike elementene. Dokumentet vises så formatert i henhold til elementenes betydning. Elementene kan også hjelpe f.eks. søkemotorer med å forstå hvilken del av dokumentet som er tittelen, hva som er sitater osv.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De fleste HTML-dokumenter inneholder blant annet:&lt;br /&gt;
&amp;lt;pre&amp;gt;&amp;amp;lt;html&amp;amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;amp;lt;head&amp;amp;gt;&lt;br /&gt;
    &amp;amp;lt;title&amp;amp;gt;&amp;amp;lt;/title&amp;amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;amp;lt;/head&amp;amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;amp;lt;body&amp;amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;amp;lt;/body&amp;amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;amp;lt;/html&amp;amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;lt;/pre&amp;gt;&lt;br /&gt;
Det er også vanlig at &amp;lt;head&amp;gt;&amp;lt;/head&amp;gt;-seksjonen inneholder [[metadata]]. Innholdet i slike metatagger er i hovedsak innhold som skal fanges opp av søkemotorer.&lt;br /&gt;
Et element åpnes med en starttagg, &amp;amp;lt;element&amp;amp;gt;, og lukkes med en sluttagg, &amp;amp;lt;/element&amp;amp;gt;. Man trenger ikke å lukke samtlige elementer, da de fleste nettlesere forstår hvor de fleste lukkes likevel. Det er likevel sterkt anbefalt av W3C å lukke elementene, da dette gjør arbeidet med å tolke dokumentet enklere både for mennesker og programmer. [[XHTML]]-standarden sier at man &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;må&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; lukke alle elementer. Et element kan ha forskjellige &amp;#039;&amp;#039;attributter&amp;#039;&amp;#039; som beskriver enkelte egenskaper ved det. På mange av elementene er det med attributter mulig å angi bakgrunn, farge o.l., men siden HTML-standarden i utgangspunktet ikke tok høyde for visuelle uttrykk, har man utviklet et nytt språk for dette, kalt [[Cascading Style Sheets]], som åpner for mer fleksible visuelle uttrykk.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Vanlige elementer med forklaringer ==&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;h1&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Header 1) – Overskriften på dokumentet &lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;h2 – h6 &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Header 2 – Header 6) – Underoverskrifter (angir underseksjoner), oftest i mindre skrift jo høyere tall&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;b&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Bold) – Gir fet skrift, men ingen viktighetshentydning&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;em&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Emphasis) – Indikerer vektlagt tekst, vises normalt i kursiv&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;i&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Italics) – Gir kursiv tekst&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;a&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Anchor) – En lenke til en annen ressurs på nettet (nettside, e-postadresse, nyhetsgruppe etc.)&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;p&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Paragraph) – Et avsnitt, vises som regel med en blank linje over og under&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;table&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;  (Table) – Lager en tabell&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;ul&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Unordered List) – Punktliste&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;ol&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Ordered List) – Nummerert liste &lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;br&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Break) – Linjeskift&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;div&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Division) – Som avsnitt, med linjeskift foran og bak, men normalt uten blank linje over og under, ofte brukt som skille for egne CSS-definisjoner eller med id-er som Javascript-programkode skal gjøre operasjoner på&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;span&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Span) – Som div men normalt uten linjeskift foran og bak&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;pre&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Preformatted) – vises normalt i en skrifttype der alle bokstaver og tegn er like brede og der linjeskift i HTML-en tas hensyn til, ofte brukt i egenoppsatte &amp;quot;tabulerte&amp;quot; tabeller uten bruk av &amp;lt;nowiki&amp;gt;&amp;lt;table&amp;gt;&amp;lt;/nowiki&amp;gt;&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;strong&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Strong) – Indikerer viktig tekst, vises vanligvis i fete typer&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;form&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (Form) – Benyttes for skjemaer rundt input-skjemaelementer, skrivefelt, tekstredigeringsområder, nedtrekksmenyer, knapper, avkryssningsbokser, flervalgsruter og lignende med elementene &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;input&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;select&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; og &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;textarea&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Nettleserne har standardinnstillinger for hvordan disse elementene vises frem, bl.a. for [[skriftstype]]r, skriftsstørrelser, størrelse på mellomrom, farger osv. Overstyring for å bestemme egne innstillinger for HTML-dokumentet skjer normalt vha [[Cascading Style Sheets|CSS]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Versjoner ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== HTML 1.0 ===&lt;br /&gt;
Dette er den versjonen av HTML som [[Tim Berners-Lee]] og [[Robert Caillau]] utviklet i [[1991]]. Denne versjonen inneholdt bare grunnleggende elementer for tekststrukturering. De fleste av disse er i dag utgått eller har blitt forandret.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== HTML 2.0 ===&lt;br /&gt;
Dette er HTML 1.0 med noen få ekstra elementer.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== HTML + ===&lt;br /&gt;
Etter HTML 2.0 kom det mange forskjellige miljøer med egne versjoner av HTML, noe som førte til vanskeligheter med å lese dokumentene med mindre man hadde de rette programmene. &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;HTML +&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; var ment å være en fornyelse og forbedring av HTML-språket som alle kunne lese. Det ble laget støtte for tabeller, og strukturen i dokumentet ble formalisert. Det var på dette stadiet at dokumentene begynte å se ut som beskrevet ovenfor. HTML + ble foreslått av [[Dave Ragget]] i [[1993]], men ble aldri tatt opp som formell standard.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== HTML 3.2 ===&lt;br /&gt;
Ingen av nettleserprodusentene implementerte alt av HTML 3.0 eller HTML +, så man hoppet rett på versjon 3.2 som bare tok opp i seg de viktigste delene av det de forskjellige produsentene allerede hadde laget, HTML 3.0 og HTML +. Mange elementer ble dermed ofret. HTML 3.2 er i all hovedsak grunnlaget for HTML slik vi kjenner det i dag.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== XHTML 1.0 ===&lt;br /&gt;
I all hovedsak HTML 4, men med strengere syntaktiske regler (lukke alle elementer etc.). Ordet er en sammenføyning av HTML og [[XML]]. Grunnen til at man vil ha reglene så strenge er blant annet at utbredelsen av såkalte [[WYSIWYG]]-programmer, som har gjort det lettere å lage internettsider, har ført til mer rot og flere sider som ikke følger standardene. En annen grunn er at sider som følger de rigide, men ryddige reglene blir lettere å lese for små datamaskiner, som for eksempel [[PDA]]-er og [[Mobiltelefon]]er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== HTML5 ===&lt;br /&gt;
HTML5 er lansert og tok over for HTML4 i oktober 2014. Et av hovedmålene til HTML5 er å minimere behovet for å måtte installere eksterne programvarer (&amp;quot;plugins&amp;quot;, [[webapplikasjon]]er) som [[Adobe Flash]], [[QuickTime]] og [[Silverlight]] da lyd, video, vektorgrafikk og interaksjon er mer støttet direkte i nettleseren. HTML5 med Javascript støtter også bedre [[geolokasjon]] og [[lokasjonsbaserte tjenester]], i tillegg til nyere åpne formater som skalerbar [[vektorgrafikk]]. &lt;br /&gt;
HTML5 ble godkjent som en W3C Recommendation 28. oktober 2014.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.w3.org/blog/news/archives/4167 «HTML5 is a W3C Recommendation»]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== XHTML5 ===&lt;br /&gt;
XHTML5 skulle utvikles parallelt med HTML5 og erstatte XHTML 1.0. XHTML har vært lite brukt etter 2012.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Cascading Style Sheets]] (CSS)&lt;br /&gt;
* [[JavaScript]]&lt;br /&gt;
* [[PHP]]&lt;br /&gt;
* [[Common Gateway Interface]] (CGI)&lt;br /&gt;
* [[SGML]]&lt;br /&gt;
* [[XML]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:W3C-standarder]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:World Wide Web]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Markeringsspråk]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>~2025-37927-03</name></author>
	</entry>
</feed>