Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:25:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:25
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Referanser */

2024-08-24T07:29:06Z

Referanser

Ny side

'''Høgendeskirke''' var i [[Norge|norsk]] [[middelalder]] betegnelsen på en privat kirke som en bonde eller annen stormann fikk reist på egen gård.

== Etymologi ==
Ordet kommer av gammelnorsk ''hǿgendiskirkja'', et sammensatt ord der «''hǿgendis''» henspiller på «makelighet» eller «bekvemmelighet».<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=høgendeskirke|url=http://snl.no/h%C3%B8gendeskirke|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-05-26|besøksdato=2023-02-20|språk=no}}</ref> Bekvemmeligheten kom av at man slapp lang kirkevei, eller slapp å stå tidlig opp søndag. «Høgende» eller «høgendi» («høginde», «høgjende» eller «høiende» hos [[Ivar Aasen]]) betyr sovepute, pute, lang benkepute, fordelaktig eller bekvemmelighet.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Dvergsdal, Daniel | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gamle ord i jølstramålet | isbn = 8299246407 | utgivelsessted = Skei | forlag = Jølster mållag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708115 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Håberg, Kirsten Røvig | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tekstilhistorie | isbn = 8275221412 | utgivelsessted = Vollen | forlag = Tell | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030203007 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Hægstad, Marius | utgivelsesår = 1917 | tittel = Vestnorske maalføre fyre 1350 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommisjon hos Dybwad | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062208197 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hele Norges leksikon | isbn = 8259016214 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hjemmets bokforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908044 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Valen-Sendstad, Fartein (1918-1984) | utgivelsesår = 1956 | tittel = Gudbrandsdalen i middelalderen: garden og samfunnet | utgivelsessted = Hamar | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012708083 | side = }}</ref> Ordet er relatert til [[Norrønt (språk)|oldnorsk]] ''høgr'' i betydningen «bekvem».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar | utgivelsesår = 1903 | tittel = Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090924004 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk Ordbog: med dansk Forklaring | isbn = 8251300290 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348147 | side = 316}}</ref> Høgendeskirkene var ikke knyttet til inndeling i [[Kirkesokn|sogn]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra hedendom til kristendom: perspektiver på religionsskiftet i Norge | isbn = 8241707517 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704132 | side = }}</ref> På Island var de fleste kirkene høgendeskirker.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Norrøn kulturhistorie | isbn = 8252102468 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804094 | side = }}</ref>

== Rettsregler ==
Middelalderens lover og regler gjorde forskjell på høgendeskirker og såkalte [[Fylkeskirke|fylkeskirker]]; en fylkeskirke var hovedkirken i et [[Kirkesokn|kirkesogn]]. For eksempel ble det ikke betalt [[tiende]] for høgendeskirker<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107037|tittel=Bygget av levende stene : middelalderens kirkelige forhold i Valdres|forfatter=Jahnsen|fornavn=Jahn Børe|forlag=Paul T. Dreyers forlag|isbn=8290066546|side=|sider=48-50|utgivelsesår=1983}}</ref>; ellers var det plikt for alle til å betale 1/10 av sitt innkomme til kirken, altså en tidel av gårdens avling. Tienden ble så fordelt med 1/4-part hver på [[Den katolske kirke|kirke]], [[biskop]], [[prest]] og [[Fattig|fattige]].

Den som gjorde seg skyldig i slagsmål i kirken, kunne bli idømt en dobbelt så stor [[bot]] dersom slagsmålet hadde funnet sted i en fylkeskirke, i motsetning til en høgendeskirke. Dette fremgår blant annet av [[Frostatingslova]]<nowiki/>s kristendomsbolk, i avsnittet om «[[kyrkjegrid]]».<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Frostatingslova | isbn = 8252143229 | utgivelsessted = Frosta | forlag = I samarbeid med Frosta historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021006058 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Brandt, Fr. | utgivelsesår = 1876-1882 | tittel = Nordmændenes gamle Strafferet | utgivelsessted = Kristiania | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081408106 | side = }}</ref>

Middelaldersk lov i Norge fastslo at høgendeskirker måtte holdes ved like, ellers ville kongen kunne overta kirken og gjøre den offentlig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Undset, Sigrid | utgivelsesår = 1963 | tittel = Kirke og klosterliv: tre essays fra norsk middelalder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501056 | side = }}</ref> Loven anga frister for å reparere kirker som sto til nedfalls, med tilhørende bøter. Dersom bonden oversatt den lengste fristen, kunne kongen overta både kirken og tomten. Dersom kirken sto til nedfalls etter at kongen tok over, kunne bonden eller arvingene tilby seg å sette kirken i stand og overta tomten («atterløysingsjord»).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Gjør døren høy: kirken i Norge 1000 år | isbn = 8203260845 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug : I samarbeid med Kyrkja i Noreg 1000 år | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070603012 | side = }}</ref>

== Eksempler ==
[[Vassås kirke (Hof)|Vassås kirke]] i Vestfold<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070505013|tittel=Vestfold: historiske steder|forfatter=Bakken, Asbjørn|utgivelsessted=[Tønsberg]|side=|utgivelsesår=1963}}</ref> og [[Stein kirkeruin|Stein kirke]] på Ringerike var trolig opprinnelig høgendeskirker.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094|tittel=Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=Samlaget|isbn=8252147542|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> [[Giske kirke]] var trolig en privat kirke for [[Giskeætten]]. Tømmerkapellet på [[Heidal kirke|Bjølstad]] i Heidal var trolig en høgendeskirke.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204133|tittel=Landsbebyggelsen i Norge|forfatter=Bjerke, Gunnar|forlag=I hovedkommisjon hos Dreyers forlag|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1950}}</ref> Aristokratene på [[Austråttborgen|Austrått]] reiste en slik privatkirke i middelalderen.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005059|tittel=Austrått|forfatter=Andersen, Håkon A.|forlag=Nordenfjeldske kunstindustrimuseum|isbn=8290502117|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> [[Frogner gamle kirke]] i Sørum i Akershus antas å ha vært en høgendeskirke.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070208000|tittel=Frogner gamle kirke : fra kirkens historie og restaureringsarbeidene|forlag=Frogner menighetsråd|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkehistorie]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Kirkebygninger i Norge]]

Høgendeskirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Referanser */