Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:51:08Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:51
(Ingen forskjell)

~2024-28458 på 16. jan. 2025 kl. 12:50

2025-01-16T12:50:40Z

Ny side

'''Håløygætten''' var en norsk herskerslekt med opphav i [[Hålogaland]] og sin historie beskrevet i [[kvad]] fra 900-tallet, først og fremst ''[[Håløygjatal]]'', [[Øyvind Skaldespiller]]s hyldningsdikt til [[Håkon jarl]]. [[Ladejarlene]] som hersket i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] fra slutten av 800-tallet, nedstammet fra håløygætten.

==Navnet «håløyg»==
Betydningen av ordet «håløyg» er uviss,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «håløyg» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. januar 2025 fra [https://snl.no/h%C3%A5l%C3%B8yg]</ref> men historikeren [[Jordanes]] nevner i sin ''Getica'' («gotersagaen», ca år 551) et folkeslag han kaller «adogit» som hevdes å bo i et land med [[dagslys]] i 40 døgn midt på sommeren. «Adogit» tenkes å kunne være en forvanskning av «håløyg»<ref>[[Jordanes]]: ''Gotesaga'', Det Norske Samlaget, 1932, s. 34</ref> eller av [[stedsnavn]]et [[Andøya]].<ref>B. Nerman: ''Det svenska rikets uppkomst'' (s. 36), Stockholm, 1925</ref>

==''Håløygjatal''==
''Håløygjatal'' ble sannsynligvis diktet rett etter 986,<ref>[[Finnur Jónsson]]: ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie'' (1920), bd 1</ref> en hyllest til [[Håkon jarl]] og hans [[ætt]] som her føres tilbake til gudene, blant andre [[Odin]] og [[Skade]]. Kvadet er ikke bevart i sin helhet, men i fragmenter sitert i [[håndskrift]]er som ''[[Skaldskaparmål]], [[Heimskringla]]'' og to andre [[kongesagaer]].

Hensikten var å skape en historisk forankring for ladejarlene ved å vise til en angivelig guddommenlig nedstamning som ga dem like god [[arverett]] til Norges trone som [[Harald Hårfagre]] og hans etterkommere av [[ynglingeætten]] kunne oppvise. Ynglingene hadde ''[[Ynglingatal]]'' av [[Tjodolv den kvinværske]] som regnet opp Harald Hårfagres (eller rettere sagt hans søskenbarn [[Ragnvald Heidumhære]]s) forfedre i 27 generasjoner tilbake til guden [[Frøy]] og hans avkom, den mytiske [[Fjolne]]. ''Håløygjatal'' er skrevet på samme måte og antas også å oppgi 25-27 generasjoner tilbake til Odins og Skades sønn, sagnkongen [[Sæming]].<ref>[[Snorre Sturlason]], [[Ynglingesagaen]], kap. 9</ref> Snorre refererer også til Håkon jarl som «[[Ty]]s ætling».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Haakon_jarl] [[Snorre]]: ''[[Håkon jarls saga]]'', kap. 1</ref>

==''Ågrip''==
Om Håkon jarls forfedre forteller ''[[Ågrip]]'' at han stammet fra kong Herse i [[Namdalen]]. Denne kong Herse sørget slik over tapet av sin hustru Vigda at han ville tatt livet av seg, om det hadde vært eksempler på at noen konge tidligere hadde gjort tilsvarende. Det gjorde det ikke, men en jarl hadde handlet slik, og da steg kong Herse opp på en haug og veltet seg ned derfra, og sa at han hade veltet av seg kongetittelen. Så hengte han seg med tittel av jarl. Etter dette kalte aldri etterkommerne hans seg konge,<ref>[https://heimskringla.no/wiki/%C3%85grip ''Ågrip'', kap. 15, ''heimskringla.no]</ref> men forble jarler.

==Håløygjarlene==
De tidlige håløygjarlene antas å ha vært nordnorske stormenn som etter hvert flyttet sørover til Namdalen, der to jarler navngis: De to [[Herlaugshaugen|brødrene Herlaug og Rollaug]] på [[Leka]].<ref>[[Olav Skevik]]: «Nye herrer til Trøndelag», ''Trøndelags historie'', bd. 1, s. 207</ref> [[Skipsgrav]]en som tilskrives Herlaug, skriver seg fra rundt år 700.<ref>[https://gemini.no/2023/11/herlaugshaugen-skandinavias-eldste-kjente-skipsgrav-ligger-i-trondelag/ Frid Kvalpskarmo Hansen: «Herlaugshaugen, Skandinavis eldste kjente skipsgrav», 15. november 2023, ''gemini.no]</ref> Den første jarlen av denne ætten som bosatte seg i Trøndelag, var sannsynligvis [[Grjotgard Herlaugsson]], far til [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]], Håkon jarl som var den første som brukte tittelen «ladejarl».

==Ladejarlene==
{{utdypende artikkel|Ladejarlene}}
De historisk sikre ladejarlene er navngitt i fem generasjoner fra slutten av 800-tallet:
*[[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]], sønn av Grjotgard Herlaugsson
*[[Sigurd Håkonsson Ladejarl|Sigurd Håkonsson]], sønn av Håkon Grjotgardsson
*[[Grjotgard Håkonsson]], sønn av Håkon Grjotgardsson
*[[Håkon Sigurdsson Ladejarl|Håkon Sigurdsson]], sønn av Sigurd Håkonsson
*[[Eirik Håkonsson Ladejarl|Eirik Håkonsson]], sønn av Håkon Sigurdsson
*[[Svein Håkonsson]], sønn av Håkon Sigurdsson
*[[Håkon Eiriksson]], sønn av Eirik Håkonsson

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håløygætten| ]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Norrøn tid]]

Håløygætten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458 på 16. jan. 2025 kl. 12:50