Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:10:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:10
(Ingen forskjell)

nb>Ooo86: typo

2024-11-04T12:31:48Z

typo

Ny side

{{kursiv tittel}}
{{infoboks bok}}
[[fil:HakonTheOldAndSkule-Flateyjarbok.jpg|thumb|Kong Håkon sammen med svigerfaren og motstanderen [[Skule Bårdsson]], bilde fra ''[[Flatøybok]]''. <br />Sagaen er vag i sin skildring av uvennskapet mellom de to. Hensynet til at oppdragsgiveren både var sønn av kong Håkon og dattersønn av Skule kan være en del av forklaringen på dette, og «i denne tåkelegginga ligg forklaringa på dei ulike syn historikarar og diktarar har hatt på Håkon og Skule som statsmenn og personlegdomar.»<ref name="KH"/>]]
'''Håkon Håkonssons saga''' (''Hákonar saga Hákonarsonar'' eller ''Hákonar saga gamla'') er en [[kongesaga]] fra [[1260-tallet]] som skildrer den norske kongen [[Håkon Håkonsson]]s (1204-1263) liv og regjeringstid (1217-1263). Sagaen er skrevet av islendingen [[Sturla Tordsson]] på oppdrag fra Håkons sønn og etterfølger [[Magnus Lagabøte]].

I sagaen fortelles det at Sturla Tordsson skrev sagaen to år etter at Håkon hadde gått bort; mens det i ''[[Sturlunga saga]]'' fortelles at Sturla var hos kong Magnus da Magnus fikk beskjed om at faren hadde dødd på [[Orknøyene]], og at Magnus straks bestilte en saga.

Sagaen skildrer hele Håkons livsløp, med vekt på kongeårene. Sagaen kan sies å falle i tre deler: Håkons ungdom, hans samstyre med Skule fram til 1240, og hans enekongedømme 1240-1263. Sagaen er presis i sin [[kronologi]], med vekt på å markere hvilket år, og gjerne også hvilken årstid, som skildres. Størst vekt legges det på «den ytre politiske historia, særlig strid og motsetninger innlands og utlandet, og på biografiske emne»<ref name="KH">Knut Helle. ''Innleiing'', i 1963-utgaven.</ref>. Det er detaljerte referat fra kongelige hendelser som riksmøtet i Bergen 1223, kroninga i 1247, datteren [[Kristina av Tunsberg|Kristinas]] ferd til [[Spania]] i 1257 og Magnus' bryllup og kroning i 1261.

Flere av kvadene i teksten er dels diktet av Sturla selv og dels av hans bror [[Olav Tordsson|Olav Tordsson Hvitaskald]], skjønt i motsetning til [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer er de ikke tatt med som kilder, mer som stas og for pryde teksten.<ref name="beyer52"> Beyer, Harald og Edvard (1978): ''Norsk litteraturhistorie'', 4. utg., Oslo: Aschehoug, ISBN 82-03-09106-7; s. 52.</ref> «Det storhendingar som dei ovannemnde vantar, skruknar forteljina i hop til ei laus opprekning av stutte tørre notisar, ordna år for år som i dei mellomalderlege årbøkene eller annalane.»<ref name="KH"/> Sagaen er like mye samtidshistorie som ''[[Sverres saga]]'', men tar ikke partisk side i samme grad, og er således mer usikker i holdningen.<ref name="beyer52"/>

Forfatteren bygger ikke bare på muntlige opplysninger fra kong Magnus og menn som sto Håkon nær<ref name="OE">Ólafía Einarsdóttir. «[http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/5samtid.pdf Om samtidssagaens kildeværdi belyst ved Hákonar saga Hákonarsonar]» I: ''[http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/alvinh.html Alvíssmál]''; nr 5 (1995) {{ISSN|0942-4555}}. Sitat «Ved læsningen af Hákonarsaga mærkes til fulde, hvorledes den tidsmæssige nærhed påvirker hele fortællingen, især i perioden efter Skuli jarls fald.»</ref>, men Sturla har også hentet stoff fra ''[[Baglersagaene]]'' fra 1217, fra originale brev i de kongelige arkivene og trolig også fra administrative lister og dokument fra hoffet.

Sagaen er karakterisert som tørr og litterært svak, preget av at den er offisielle historieskriving med et [[propaganda]]formål, og «somt kan tyde på at Sturla kjende seg klemd og lite inspirert da han skreiv».<ref name="KH"/> Sturla skrev også en saga om Magnus, ''Magnús saga lagabætis'', men hele denne er gått tapt.

Teksten til ''Håkon Håkonssons saga'' er kjent fra flere håndskrifter, med noen variasjoner. De viktigste håndskriftene er ''[[Flatøybok]], [[Codex Frisianus]], [[Eirspennill]]'' og ''[[Skålholtsbok]]''.

== Referanser ==
<references/>

== Norske utgaver ==
* ''Norges kongesagaer. Bd 4. [http://heimskringla.no/wiki/Haakons,_Guttorms_og_Inges_saga Haakons, Guttorms og Inges saga], [http://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonss%C3%B8ns_saga Haakon Haakonssøns saga], [http://heimskringla.no/wiki/Magnus_Haakonss%C3%B8ns_saga Magnus Haakonssøns saga]''. Oversatt ved [[Gustav Storm]] og [[Alexander Bugge]] ; dekorativt utstyr av [[Gerhard Munthe]]. Stenersen, 1914.
* ''Soga um Håkon Håkonsson''. Ved [[Kr. Audne]]. Samlaget, 1928. ([[Norrøne bokverk]]; 22).
* ''Soga om Håkon Håkonsson''. Revidert utgave ved [[Knut Helle]]. Samlaget 1963
* ''Håkon Håkonssons saga''. Oversatt av [[Anne Holtsmark]]. Aschehoug, 1964.
* ''Håkon Håkonssons saga''. Aschehoug, 2008. ([[Thorleif Dahls kulturbibliotek]]). ISBN 978-82-03-19367-5
* ''Norges kongesagaer. Bind 4. Håkon Håkonssons saga ; Magnus Lagabøtes saga''. Gyldendal, 1979. ISBN 82-05-11159-6
* ''Noregs kongesoger. Bind 4. Soga om Håkon Håkonsson ; Soga om Magnus Lagabøte''. Samlaget, 1979. ISBN 82-521-0894-6
*
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]

Håkon Håkonssons saga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ooo86: typo