Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:16:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:16
(Ingen forskjell)

nb>Geir Helge Sundal: Jeg har rettet elleve skrivefeil.

2023-08-15T11:27:36Z

Jeg har rettet elleve skrivefeil.

Ny side

'''Håkon Grjotgardsson Ladejarl''' ([[norrønt]]: ''Hákon Grjótgarðsson'' (Håkon den rike, Håkon den gamle) født ca 860-870, død ca 900-920 var [[jarl]] over [[Hålogaland|Håløygaland]] og [[Trøndelag]]. Han er den første dokumenterte [[Ladejarler|Ladejarl]] og var en innflytelsesrik alliert til kong [[Harald Hårfagre]]. Han tilhørte Håløygjarlene, den dominerende stormannsslekten fra Nord-Norge.

==Slekt==
Håkon tilhørte den nordnorske [[Håløygætta]].<ref name=NBL/> Hans far var (sannsynligvis) [[Grjotgard Herlaugsson]] (Håløygjarl), men morens navn er ukjent. Etter det vi vet var Håkon oppvokst på farens hovedsete i [[Selva (Agdenes)|Selva]] i [[Agdenes]] på sørsiden av [[Trondheimsfjorden]].

Håkon var gift, men navnet på hustruen er ukjent. Han hadde fire barn:

*[[Grjotgard Håkonsson]], falt i [[slaget ved Solskjel]]
*[[Herlaug Håkonsson]], falt i slaget ved Solskjel
*[[Sigurd Håkonsson Ladejarl]] som senere ble far til [[Håkon Sigurdsson|Håkon Sigurdsson Ladejarl]] som var norsk enehersker 970-995
*[[Åsa Håkonsdatter]] som ble gift med kong Harald Hårfagre

==Håløygjarlenes flytting til Trøndelag==
Hålogalendingen [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]] har i sin beretning til den engelske kong [[Alfred den store]] gitt et utfyllende bilde av nordlendingenes utfordringer på 800-tallet. De nordnorske stormennenes utbytte fra primærnæringer, spesielt jordbruk og dyrehold, var små. Men skattlegging av og handel med finnene ([[samene|samer]]) ga enorme inntekter, spesielt i form av skinnvarer som var kostbare handelsvarer lenger sør. De stormenn som klarte å utruste handelsfartøyer sørover til de store markedene (Ottar selv dro til Slesvig), tjente store penger. Det var imidlertid farefullt å dra med handelsskip langs norskekysten. I denne tida var «''hver vestlandsk stormann sjørøver av profesjon''»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holmsen, Andreas (1906-1989) | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norges historie: fra de eldste tider til 1660 | isbn = 8200032442 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082500029 | side = 133}}</ref>, og det var viktig for den nordlandske jarleætta å skaffe seg kontroll sørover.

Sannsynligvis var det på denne bakgrunn at Håkons far Grjotgard etablerte sitt hovedsete i Selva hvor han kunne kontrollere innløpet til Trondheimsfjorden med de rike jordbruksbygdene. Også herfra ble det drevet handel med [[friserne]] i Nordvest-Tyskland, og dette falt godt inn i håløygjarlenes forretningside.

I denne situasjonen møter Håkon den østnorske kong Harald Hårfagre. Historikeren [[Andreas Holmsen]] hevder at de to storhøvdingene dannet et forbund med felles interesser: Håkon ble Haralds mann i Trøndelag og fikk et solid fotfeste på Lade mens Harald dro til Vestlandet og tuktet småkongene der, noe som var en solid allianse til begges fordel. For å besegle alliansen giftet Harald seg med Håkons datter Åsa.

==Håkons liv==
Kildene til de tidlige ladejarlene er usikre og delvis motstridende<ref>Jf. Fagrskinna og Harald Hårfagres saga som gir forskjellige årsaker til Håkons siste strid mot Atle jarl</ref> Håkon antas å ha vokst opp på farens hovedsete, gården Sålva (Selva) i Agdenes. Som voksen kan han ha bodd på [[Ørlandet]] på nordsiden av Trondheimsfjorden. Snorre skriver at han kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket (der kongsgarden Lade ble bygd) da Harald la under seg de åtte kongedømmene i Trøndelag. («''Det blir fortalt at Håkon jarl Grjotgardsson kom til kong Harald ute fra Ørlandet'' (utenfra Yrjar, norrønt: ''útan af Yrjum'') ''og hadde med mange folk til hjelp for kong Harald.''»<ref>Harald Hårfagres saga, kap. 7</ref>

Håkon slo seg etter dette ned på Lade ved Trondheim og la grunnlaget for jarleætten Ladejarlene gjennom inngifte i flere av høvdingættene i området. Ætten var i stor grad de reelle makthaverne i Trøndelag i to-tre generasjoner framover.<ref name=NBL>Jørn Sandnes. {{NBL|Håkon_Grjotgardsson|Håkon Grjotgardsson}}</ref>

Han falt i [[Stavnesvågen]] i [[Sunnfjord]] i kamp med den tidligere Firda-jarlen [[Atle Mjove]] (Atle jarl). Dette nevnes i [[Háleygjatal]]:

:''På hærmannen''
:''Håkon ble''
:''våpen båret''
:''i væpnet kamp,''
:''Frøys ætling''
:''gav på Fjaler''
:''livet hen''
:''i larm av sverd.''
:
:''Og der falt''
:''en flokk av venner''
:''om Grjotgards sønn''
:''ved Stavenes,''
:''og vågen''
:''i Odins gny''
:''blandet ble''
:''med manneblod.''

Dødsfallet i kampen mot Atle stadfestes både i Heimskringla og i Fagrskinna, men bakgrunnen for kampen er vidt forskjellige.

==Kilder==
Flere kilder nevner Håløygætten som Håkon stammet fra. [[Skald]]en [[Øyvind Skaldespiller]] diktet sent på 900-tallet diktet Háleygjatal som et hyldningsdikt til Håkons sønnesønn Håkon Sigurdsson, hvor slekten føres tilbake i 27 slektsledd til de norrøne gudene [[Frøy]] og [[Ty]]. Det historiske holdet i dette diktet er svært tvilsomt. Det regnes mer som en legalisering av håløygættens jarle- og kongeverdighet på lik linje med [[Ynglingatal]] sin legalisering av [[Ynglingeætten]] som Harald Hårfagre tilhørte. Avstamning fra de norrøne guder måtte verifiseres for den som skulle ha kongemakt i Norge, og en slik verifisering fikk man gjerne gjennom denne typen propagandadiktning.

Ottars beretning til kong Alfred den store har gitt gode opplysninger om håløygættens næringsvirksomhet.

[[Landnåmabok]] henviser to steder til at Håkons far Grjotgard bodde på Selva i Agdenes.

I [[Heimskringla]] (Harald Hårfagres saga) framstiller Snorre det som om Håkon kom til kong Harald med sine menn og tilbød ham sin hjelp, mens [[Fagrskinna]] gir en helt annen vinkling på Håkons stilling. Her fortelles det om at kongens menn var blitt jaget bort av Atle jarl i Sognefylke. Kongsmennene flyktet nordover til Trøndelag og fikk veitsle hos Håkon på Lade. Det vil si at Håkon allerede på dette tidspunkt var etablert i et maktsentrum på Lade. Harald ga etter det Sognefylket til len for Håkon. Håkon samlet en hær og dro mot Atle. I denne kampen mellom dem ble begge drept.<ref> Fagrskinna, kap. «''Om Harald Hårfagre''»</ref>

Det er hevdet (av historikeren [[Johan Schreiner]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061808158#7 Johan Schreiner, Trøndelag og Rikssamlingen, 1928]</ref>) at Håløygjarlene hadde etablert sin makt rundt Trondheimsfjorden allerede før kong Harald kom, og Schreiner fester i så måte mest lit til Fagrskinnas beretning.<ref>«''Fremstillingen i Heimskringla er langt utførligere, men Snorres ordrikdom vidner bare om, at han her ikke har hatt noen tradisjon å støtte sig til.''» Johan Schreiner, s 8</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Håløygætten]]
[[Kategori:Fødsler på 800-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 900-tallet]]

Håkon Grjotgardsson Ladejarl - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Geir Helge Sundal: Jeg har rettet elleve skrivefeil.