Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:35:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:35
(Ingen forskjell)

nb>Krg på 23. jun. 2025 kl. 12:44

2025-06-23T12:44:05Z

Ny side

[[Fil:Fenja och Menja vid kvarnen Grotte (xylograph).JPG|thumb|«[[Fenja]] og [[Menja]] ved kverna Grotte» viser de to [[jotun]]møyene i «[[Grottesangen]]» som blir tvunget til å kverne gull for den griske kong Frode. {{byline|type=Illustrasjon|[[Carl Larsson]], til ''Edda Sämund den vises: skaldeverk af fornnordiska myt- och hjältesånger'', utgitt 1893}}]]
'''Gyger''' (flertall ''gygre(r)'', fra [[norrønt]] ''gýgr'') er betegnelsen for kvinnelig representant for [[jotne|jotunslekta/jotnene]] i [[den norrøne litteraturen]]. Gygras mannlige motstykke kalles som oftest [[jotne|jotun/jotne]], derav den mer akademiske termen '''jotunkvinne'''. Gygra er som jotnen enorm. Forøvrig kunne gygra i [[norrøn mytologi]] være både meget vakker og kløktig.

==Navngitte gygrer i norrøn mytologi==
Navngitte gygrer i mytologien er [[Alta (gyger)|Alta]], [[Angerboda]], [[Angeya]], [[Aurboda]], [[Bestla]], [[Eistla]], [[Eyrgjfa]], [[Fenja]], [[Gjalp]], [[Gerd (mytologi)|Gerd]], [[Greip (gyger)|Greip]], [[Grid (gyger)|Grid]], [[Gunnlod]], [[Hrimgerd]], [[Hrod]], [[Hyndla]], [[Hyrrokin]], [[Imdr]], [[Jernsaksa]], [[Menja]], [[Nal (mytologi)|Nal]], [[Natt (gyger)|Natt]], [[Ragnhild (gyger)|Ragnhild]], [[Skade]] og [[Ulfrun]]. Underverdenens herskerinne [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]], bør vel også nevnes i sammenhengen siden mora er gyger og faren er halvt jotne. For øvrig omtales en rekke ikke navngitte gygrer. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lind, Idar | utgivelsesår = 2005 | tittel = Norrøn mytologi | isbn = 8252165648 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102106024 | side = }}</ref>

== Gyger i folkeminne ==
[[File:Norske folke-eventyr.djvu|thumb|upright|Den norrøne «gygra» er i slekt med «[[trollkjerring]]a» i seinere tiders [[folketro]] og [[eventyr]]. Omslagsillustrasjon av [[Theodor Kittelsen]] til eventyrsamling utgitt 1914.]]
Gygra er sentral også i flere [[middelalderballade]]r, [[eventyr]] og [[sagn]]. Stadig skildres langbeinte gygrer ridende på kjempehester som er 18 [[alen]] fra knærne og ned, og likevel drar gygrene lår og legger etter seg langs jorda. Gygra i [[folkeminne]] er ikke bare stor, hun er også nokså stygg og sur. Hun har for eksempel en abnorm nese som hun bruker til å røre rundt i grua med, og øyne er så store som tjern. Gygra blir ofte også framstilt som ikke altfor smart, om enn ikke like dum som trollet. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Hans Eyvind | utgivelsesår = 1978 | tittel = Sagn fra Rogaland | isbn = 8253203357 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071508061 | side = }}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gaarder, Inger Margrethe | utgivelsesår = 1992 | tittel = Trollskap og draugemål | isbn = 8202137918 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062600027 | side = }}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bø, Olav | utgivelsesår = 1974 | tittel = Norsk natur i folketru og segn | isbn = 8252103596 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053100043 | side = 41, 54, 64 }}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Opedal, Halldor O. | utgivelsesår = 1965 | tittel = Makter og menneske | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk folkeminnelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052201009 | side = 30 }}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Molaug, Svein | utgivelsesår = 1985 | tittel = Vår gamle kystkultur | isbn = 8250421779 | isbn = 8209102141 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111707519 | side = 54}}</ref>

Gygrene i folkekulturen framstår noen ganger som kjerringa til risen ([[troll]]et), andre ganger er hun ugift. Den ugifte gygra ser ut til å være tiltrukket av vakre unge mennesker, og hun tar like gjerne skjønne jomfruer som sterke karer. Men det kommer aldri så langt som til ekteskap. [[Den bergtatte jomfru]] eller ungersvein kommer seg alltid unna i siste lita. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gaarder, Inger Margrethe | utgivelsesår = 1992 | tittel = Trollskap og draugemål | isbn = 8202137918 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062600027 | side = 73 }}</ref>

===Gyger, risegyger eller trollkjerring ===
Gygra i folkekulturen dukker opp under ulike [[dialekt]]iske termer som for eksempel «gyvr», «gjøger», «gjørg», «jure», «risegyger», «risejure». Men allermest kjent er nok likevel gygra under benevnelsen «[[trollkjerring]]».

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Margyger]], norrønt havmonster; en blanding av sjøtroll og havfrue
* [[Jotne]]r, kjempestore skapninger i norrøn mytologi

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gygrer| ]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Eventyr]]

Gyger - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Krg på 23. jun. 2025 kl. 12:44