Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T10:40:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:40
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Referanser */

2021-09-10T07:31:15Z

Referanser

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Gunnar Wiig-Andersen''' (født [[28. juli]] [[1919]] i Bergen, død [[22. april]] [[2002]]) var en norsk [[motstandsmann]] og telegrafist som gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]]. Han er kjent for sin innsats under [[andre verdenskrig]]. Etter krigen ble han tildelt [[Krigskorset]], Norges fremste utmerkelse.

== Andre verdenskrig ==
Wiig-Andersen vokste opp på [[Minde]] ved [[Bergen]]. Da [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep Norge]] 9. april 1940 var Wiig-Andersen student ved [[Norges Handelshøyskole]].<ref name="BergensTidende1">Kjell Pedersen: «Helt uten kuler og krutt», ''Bergens Tidende'', 5. mai 1995, s. 18.</ref> Wiig-Andersen forlot Norge ombord på [[MK «Duen»]] 22. oktober [[1941]] og ankom Lerwick 25. oktober.<ref name="EF2" />. Han gikk inn i de norske styrkene, først i [[Brigaden i Skottland|Hæren]], deretter i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som [[Kompani Linge]].<ref name="BergensTidende1" />

Wiig-Andersen gikk radioskole og fikk opplæring som [[telegrafist]]. I september 1943 ble han sendt til det [[Norge under andre verdenskrig|okkuperte Norge]] sammen med [[Louis Pettersen]]. I Bergen etablerte de to radiostasjonen «Redwing», som var i drift til krigens slutt. Stasjonen holdt oppe kontakt mellom [[Milorg]] i Bergen og den allierte krigsledelsen i [[London]].<ref name="BergensTidende2">Kjartan Rødland: «Gunnar'en og svigermoren», ''Bergens Tidende'', 28. juli 1999, s. 27.</ref> Stasjonen var også viktig som bindeledd til [[Saborg]] i Bergen og for avdelingen [[Bjørn West]].<ref name="BergensTidende3">Minneord i ''Bergens Tidende'', 24. april 2002, s. 28.</ref> Redwing kunne ha en trafikk på opptil 20 telegrammer daglig.

I [[Kongen i statsråd|statsråd]] 7. mars 1947 ble fenrik Wiig-Andersen hedret med [[Krigskorset]] med sverd «for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag.»<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV186 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 184.</ref>

== Etter krigen ==
Etter verdenskrigen etablerte Wiig-Andersen agenturforretning<ref name="BergensTidende3" /> og var agent for kontormaskinfirmaet til [[Max Manus]].<ref name="BergensTidende2" />

Wiig-Andersen var opptatt av krigsveteranenes kår og tok initiativ til stiftelsen av Aktive krigsdeltakeres forening.<ref name="BergensTidende3" />

Han spilte en sentral rolle i utbyggingen av ungdomsherberger i Norge.<ref name="BergensTidende2" /> Wiig-Andersen var aktiv i organisasjonen [[Norske ungdomsherberger]], som senere ble til Norske vandrerhjem.<ref name="BergensTidende4">Minneord i ''Bergens Tidende'', 27. april 2002, s. 45.</ref> Han deltok i planlegging av bygging av nye ungdomsherberger og arrangerte ungdomsreiser til Storbritannia. Wiig-Andersen ble i 1960 tildelt Norske ungdomsherbergers hederstegn og var æresmedlem i organisasjonen.
<ref name="BergensTidende4" />

== Referanser ==

<references>[[Fil:Krigskorset.jpg|miniatyr|252x252px|Wiig-Andersen mottok [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste [[utmerkelse]] {{Byline|KEN}}]]
<ref name="EF2">{{Kilde bok| forfatter = Ulstein, Ragnar (1920-) | utgivelsesår = 1979 | tittel = Englandsfarten | isbn = 8252109837 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708140#307 | side = 306 }}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wiig-Andersen, Gunnar}}
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Telegrafister]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1919]]
[[Kategori:Dødsfall i 2002]]

Gunnar Wiig-Andersen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Referanser */