Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:14:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:14
(Ingen forskjell)

nb>12u: Småplukk

2025-10-28T22:38:09Z

Småplukk

Ny side

{{infoboks biografi | bildetekst = ''Gunhild på Orknøyene etter sine sønners død''. [[Christian Krohg|Krohgs]] tegning til [[Olav Tryggvasons saga]] er trolig korrekt mht hennes siste levested, men neppe tid. Den siste av hennes sønner døde sist i 990-årene, på et tidspunkt da Gunhild ville ha vært ca. 100 år gammel. }}
'''Gunhild Kongemor''', eller '''Gunhild Gormsdatter''', levde i første halvdel av 900-tallet. Hun var trolig datter av den danske kongen [[Gorm den gamle]]. Hun ble norsk dronning da hun giftet seg med [[Eirik Blodøks]]. Hun var mor til [[Eirikssønnene]], herunder kong [[Harald Gråfell]].

==Bakgrunn==
Sønnene er omtalt som av Gamles ætt (norrønt ''Gamla kind'') i kvadet [[Hákonarmál]] av [[Einar Skålaglam|Einar Helgason Skålaglam]] fra 960-tallet.<ref>Hákonardrápa forteller: ''Gamles ætt, som våget å ødelegge helligdommene, hersket en gang over landene, og krigernes tale handlet om det. Nå sitter kampens djerveste Ull, bedre enn enhver fyrste, på disse mektige høvdingers sete''. Ull er en gud. Se Edith Marold 2012: Einarr skálaglamm Helgason, Hákonardrápa, i boka Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 279. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1179> (accessed 19 October 2025)</ref> <ref>Einar Skålaglam forteller også i lausdikt nummer 6: Fyrr rauð Fenris varra flugvarr konungr sparra — malmhríðar svall meiðum móðr — í Gamla blóði, þás óstirfinn arfa Eiríks of rak — geira nú tregr gæti-Gauta grams fall — á sæ alla. Det kan oversettes som: Tidligere farget kong Håkon sverdet rødt ved å drepe noen av Gamlis ætt; motet steg hos krigerne da han drev Eiriks sønner til havs; nå sørger krigerne over kongens fall.. Men teksten er kryptisk og kan også oversettes annerledes. Se Russell Poole 2012, Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Lausavísur’ in Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 213. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1188> (accessed 25 October 2025)</ref> Gamla kan vise til Gorm den gamle. [[Historia Norwegiæ]] fra omkring år 1200, angir at Gunhild var datter til Gorm den gamle og søster til kong [[Harald Blåtann]].<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> [[Claus Krag]] mente at Gunhild antakelig var datter av Gorm den gamle, men uten begrunnelse.<ref>Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks</ref> Gareth Williams mente at ''[[Historia Norwegiæ]]'' som Gunhild til datter av [[Gorm den gamle]] og [[Thyra Danebod]], og dermed søster til [[Harald Blåtann]] er mest troverdig. Denne versjonen forklarer hvorfor Gunhild og Eirik kalte en av sønnene sine Gorm, som var et sjeldent navn med tilknytning til [[Jelling]]-[[ætt]]en; og hvorfor Harald Blåtann senere støttet Eiriks krigstokter, slik at Eiriks sønn Harald Gråfell vant tilbake makten i Norge, noe som var med på å gjenopprette et dansk overherredømme i deler av Sør-Norge.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (sidene 42 og 49)</ref>

[[Ågrip]] på slutten av 1100-tallet oppga at hun var datter av Ossur Lavskjegg, [[Fagrskinna]] oppga på 1220-tallet at Gunhild var datter av Assur Tote eller Lavskjegg fra nord for [[Hålogaland]] og [[Heimskringla]] oppgitt at Gunhild var datter av Ossur Tote på Hålogaland.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 40f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 24 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> <ref>Heimskringla, Harald Hårfagres saga saga, kapittel 33, side 67- https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=135&searchText=tora</ref>Snorre Sturlasson hevder at Gunhild ble oppfostret av [[samer]], og opplært i [[trolldom]] av dem.{{tr}} Gunhild beskrives i [[saga]]ene som den vakreste blant kvinner, men liten av skikkelse.{{tr}} I [[Snorre Sturlason]]s framstilling i [[Heimskringla]] blir hun skildret som manipulerende, grådig og usympatisk, og hennes tilknytning til «finnene» gir henne [[magi]]ske evner.{{tr}} Idéen om ondskapsfulle kvinner som lokker menn på avveie, går imidlertid tilbake til [[Bibelen]]s [[Adam og Eva]], og var standardfigurer i [[middelalderen]]s [[litteratur]] på den tiden da sagaene blev nedskrevet.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (side 51)</ref> Historien om at Gunhild hadde lært trolldom nordpå, ligner påfallende på historien om [[Harald Hårfagre]]s samiske kone, [[Snøfrid Svåsedatter]], som trollbandt sin kongelige ektemann slik at han mistet både dømmekraft og [[autoritet]] fullstendig. Det er en type litterær gjentagelse som er typisk for sagaene, og reduserer deres verdi som historiske kilder.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (side 49)</ref> Samtidig er dette en i dag vil kalle for [[rasisme]] i forhold til samene. Disse fortellingene antas å være eventyr.

Dersom Eirik også var kong Erik Haraldsson i [[York]], hadde han en skotsk eller engelsk kone.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004.</ref> Om Eirik hadde mer enn en kone er ukjent.

== Gunhilds barn ==
Ifølge Fagrskinna på 1220-tallet hadde Eirik og Gunhild sønnene: Gamle, Guttorm, Harald Gråfell, Erling, Ragnfrød og Sigurd Sleva. Her nevnes også datteren Ragnhild.<ref>Fagrskinna, Om Eirik Blodøks</ref> Snorre Sturlasson nevner på 1230-tallet at datteren Ragnhild ble gift med Arnfinn, sønnen til Torfinn, jarlen av [[Orknøyene]].<ref>Heimskringla, [[Håkon den gode|Håkon den godes saga]], kapittel 10.</ref> ''[[Orknøyingenes saga]]'' forteller om datteren Ragnhild, oppkalt etter sin farmor, som fikk et like stygt rykte som sin mor.{{tr}} Sønnenes navn er Harald Gråfell, Gamle, Guttorm, Erling, Ragnfrød og Sigurd.{{tr}} Nevnt er også Gorm [Guttorm?], Halvdan, Gudrød, Øyvind, Sigvard [Sigurd?] og Gunrød [Gudrød?].{{tr}} Noen av navnene kjennes fra lister over Eiriks halvbrødre, så her kan det være en skjedd en forveksling av Eiriks brødre med sønnene hans.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (side 52)</ref>

Det er uvisst hvor mange søsken de var. [[Claus Krag]] mente det muligens bare var én sønn før Harald: Guttorm med tilnavnet «gamle», som én person.<ref>Krag, Claus; Andersen, Per Sveaas: Eirikssønnene i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. oktober 2025 fra https://snl.no/Eirikss%C3%B8nnene</ref>

Ågip hevder at Guttorm, Halvdan og Øyvind Eirikssønner ble drept i slaget ved [[Avaldsnes kongsgård]].<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 26 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=33&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> Ågrip forteller videre at Gamle Gunhildsson ble drept etter [[slaget på Rastarkalv]] på [[Møre og Romsdal|Møre]].<ref>Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81.</ref> Omkring 970 fikk Harald Blåtann lurt Harald Gråfell til Danmark, hvor han ble drept i et bakhold.

Claus Krag mente at Harald Gråfell var den siste av Harald Hårfagres direkte etterkommere som var konge i Norge.<ref>Krag, Claus. Norge som odel i Harald Hårfagres ætt: et møte med en gjenganger, HT, 1989, side 295 og 300f - https://www.nb.no/items/b69b3783365fbd6d39768762ac7ee417?page=39&searchText=%22claus%20krag%22%20GJENGANGER.</ref> <ref>Claus Krag: Vikingtid og rikssamling : 800-1130, Aschehaugs norgeshistorie, bind 2, 1995 side 102 - https://www.nb.no/items/23e28e71b60f80f8c9e70ba6b1167792?page=103&searchText=gr%C3%A5fell</ref> <ref>Claus Krag: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> <ref>[[Kåre Lunden]] mente at påstanden var uholdbar, og ikke engang underbygd med indiserer, og i strid med en rekke kilder. Han hadde neppe lest artikkelen fra 1989 før han skrev dette. Se Kåre Lunden: Aschehaugs norgeshistorie band 2, i [[Collegium Medievale]], 1995, volum 8, nummer 2, side 183 og 186 - https://www.nb.no/items/f682e009d1da209e35967a30fbdc5f2e?page=87&searchText=gr%C3%A5fell</ref>

==Gunhild som dronning==
Slutter vi ut fra det lille vi vet om Eirik Blodøks og Eirikssønnene, kan vi si at Gunnhild sannsynligvis er født på begynnelsen av 900-tallet. Videre ser det ut til at hun fulgte Eirik utenlands da han ble fordrevet fra Norge rundt midten av 930-årene, og at hun var tilbake i landet under styret til Eiriks og hennes sønner i 960-årene.<ref>Claus Krag: Gunnhild kongsmor i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. oktober 2025 fra https://snl.no/Gunnhild_kongsmor</ref>

Etter at Eirik forlot Norge, egget hun sønnene til å kjempe mot [[Håkon den gode]], og la opp råd sammen med ladejarlen [[Håkon Sigurdsson]] mot de andre småkongene.{{tr}} [[Hákonarmál|Håkonarmål]] forteller at Håkon den gode trolig hentet hjelp fra Ladejarlene til slaget på Stord fra Ladejarlene. Så om dette er rett, og om Gunhild i så fall hadde noe med det å gjøre er svært usikkert.

Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirikssønnene drepte [[Tryggve Olavsson|Trygve Olavsson]] nær [[Ranrike]].<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 40f- https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Dette er bare konstatert som en slags innledning til tekstene om [[Olav Tryggvason]], uten at sagaen setter det inn i noen sammenheng. Theodoricus (fra omkring 1180) omtaler også drapet på Tryggve, men ikke hvem som sto bak. Han forteller likevel at Eirikssønnene jaktet på [[Olav Tryggvason|Olav Tryggvasson]].<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 - kapittel 11.</ref> Det er uvisst om Eirikssønnene hadde noe med drapet å gjøre. Om Gunhild i så fall hadde noe med det å gjøre er svært usikkert.

Ingen av sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds forhold til [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], eller hvem som drepte ham.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Dette dukker først opp i sagaene fra 1200-tallet. Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Eirikssønnene drepte Sigurd Ladejarl inne på [[Aglo]]. Som kilde gjengis et kvad av [[Øyvind Skaldespiller]], men teksten er tvetydig og bekrefter ikke nødvendigvis at Eirikssønnene sto bak. Kvadet forteller at en Sigurd av guden [[Ty]]s ætt, ble drept på Agloe (også skrevet som Ogloe og Ogloi) av "landets herrer".<ref>[[Finnur Jónsson]]: Fagrskinna Noregs kongunga tal, 1902, side 55 - https://www.nb.no/items/9e2b86a8793694084add8d9a71ea3eea?page=88&searchText=agloe</ref> <ref>Den norrøne teksten er Æiriks synir drapo Sigurð Laða iarll inn a Aglo. sem sægir Æyvindr scallda spillir.</ref> Om Gunhild i så fall hadde noe med det å gjøre er svært usikkert.

Sammen med Eirik levde hun i [[eksil]] i [[York]] med tillatelse fra kong [[Adalstein av England]], som hadde vært fosterfar for Håkon den gode.{{tr}}

Det har lenge vært antatt at kong Erik Haraldsson i [[Northumbria]] var den samme som Eirik Blodøks. Det er reist tvil om riktigheten av dette. Ingen engelsk kilde mente at Erik Haraldsson var den samme som Eirik Blodøks.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 52.</ref> Trolig er dette to forskjellige personer. Hendelsene og tidspunktene i de [[Norrøn|norrøne]] kildene spriker, og de lar seg ikke uten videre harmonisere med de engelske kildene.

==Gunhild som enke fra omkring 940==
[[Fil:Haakon den godes saga - Gunnhild faar bud om Eiriks doed- C. Krohg.jpg|mini|Dronning Gunhild får bud om at Eirik Blodøks er død. Tegning av [[Christian Krohg]] til [[Håkon den godes saga]] (1899).]]
Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at da Eirik var på Orknøyene sto jarlene under ham.<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 100 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=271&searchText=blod%C3%B8ks</ref> Orknøyingenes saga (ca. 1200) og Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at Harald Hårfagre erobret øyene.<ref>Snorre Sturlason, [[Harald Hårfagres saga]], kapittel 19 og 22</ref> <ref>Orknøyingenes saga, kapittel 4</ref> Harald Hårfagres (og dermed også Eirik Blodøks) herredømme over øyene er blitt trukket i tvil:<ref>P. H. Sawyer: Harald Fairhair and the British Isles, in Les Vikings et leurs civilisation, ed. R. Boyer (Paris, 1976), side 105–09.</ref>
* I Historia Norvegiæ fortelles det at okkupasjonen av Orknøyene ble gjennomført av Ragnvald Mørejarl, og ikke av Harald Hårfarge.<ref>Historia Norwegiæ, første bok, kapittelet: Om Orknøyene</ref> Sigurd Øysteinsson nevnes heller ikke her.
* [[Adam av Bremen]] fortalte omkring 1075 at Harald Hårdråde var den første kongen som erobret Orknøyene.<ref>Alex Woolf: From Pictland to Alba, 789–1070. Edinburgh. Edinburgh University Press, 2007, side 307.</ref> Heimskringla, Den store sagaen om Olav den hellige, [[Den større saga om Olav Tryggvason]] (''Óláfs saga Tryggvasonar en mesta'') (fra ca. 1300) og [[Flatøybok|Flateyjarbók]] forteller også at Eirik dro fra Norge til [[Orknøyene]]. Derfra herjet han i Skottland og Nord-England.<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.</ref> <ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf</ref> Om fortellingene om Orknøyene er riktige er uvisst.

Etter Eiriks død, kan Gunhild og barna ha søkt tilflukt hos Harald Blåtann i Danmark.{{tr}} Ifølge sagaene ankom Gunhild og sønnene Danmark mens Harald var konge.{{tr}} Harald ble konge i Danmark i 958. Med Harald Blåtanns hjelp igangsatte Eirikssønnene flere angrep for å gjenerobre Norge fra farbroren Håkon den gode.{{tr}}

Gunhild kan ha dødd hos datteren Ragnhild på Orknøyene, siden Ragnhild var gift der.{{tr}} ''Ágrip'' forteller imidlertid at hun ble tatt til fange av Håkon jarl, og av danekongens menn gravd ned i en [[myr]] nær [[Vejle]].<ref>Ågrip, kap. 11</ref> Det samme angir Theodoricus.<ref>Theodoricus: kap. XXVII </ref> Selv om Gunhild var Blåtanns søster, kan han likevel ha ønsket henne død. Hun hadde rykte på seg for å oppmuntre sin sønn, kong Harald, til onde handlinger slik hun hadde gjort med sin mann, og for å bruke trolldom til å forføre islandske reisende. Dette regnes som eventyr.

Egentlig vet vi ikke når og hvor Gunhild døde.

== Hedning eller kristen? ==
[[Fil:Haakon den godes saga - Gunnhild døpes - C. Krohg.jpg|miniatyr|«Dronning Gunnhild får dåpen av en engelsk biskop», tegning av [[Christian Krohg]] til [[Håkon den godes saga]].]]
Fagrskinna forteller at etter Eirik Blodøks' død, fikk Gunhild laget et [[kvad]] om Eirik, og hvordan han ble mottatt i [[Valhall]]. Det er formet som en samtale mellom gudene [[Odin]] og [[Brage]].<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 43ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> Kvadet er senere omtalt som Eiríksmál eller Eirikskvadet. [[Fagrskinna]] er den eneste sagaen som viser til kvadet, og forteller at den bare gjengir begynnelsen på kvadet. [[Claus Krag]] mente at det var flere trekk ved de siterte strofene som taler for at det ikke er ekte, men laget senere etter mønster av [[Hákonarmál]], som ble diktet til minne om Håkon den gode.<ref>[[Claus Krag]]: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks</ref> Andre har ment at Hákonarmál har hentet inspirasjonen fra Eriksmål, så dette er uvisst. Noen mener at flere deler av kvadet tyder på et språklig opphav i Northumbria.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.</ref> John McKinnell ser ingen innflytelse fra gammelengelsk på språket i diktet, og [[John Lindow]] argumenterer for at det ble komponert i Danmark etter Gunhilds tilbakekomst dit.<ref>R. D. Fulk: 'Anonymous, Eiríksmál’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. 2023, Turnhout: Brepols,side 1003. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1009> (accessed 26 June 2023)</ref> Det framgår ikke av kvadet at det er om Eirik Blodøks, så det kan også være om kong Erik av York.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.</ref>

Historia Norwegiæ og Heimskringla forteller derimot at Eirik og hele familien lot seg kristne av kong Adalstein da han fikk Northumberland.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33 </ref> <ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 3 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=117&searchText=kristne.</ref>

Det er uavklart hva som var Gunhild og Eiriks holdning til religionene.

== Myrliket ==
[[Fil:Dronning Gunhild (moselig).JPG|miniatyr|[[Moselik]]et i Haraldskær udstilt i Vejle. {{byline|Harri Blomberg i 2010.}} ]]
I 1835 ble det funnet et [[myrlik]] i [[torv]]feltene ved Haraldskær vest for [[Vejle]]. Kvinnen var velbevart, og ble undersøkt ved Vejle sykehus, hvor man konkluderte med at det nok var tale om liket av dronning Gunhild. Ifølge ''Ágrip'' skulle hun være narret til Danmark for å giftes med Harald Blåtann, og på hans ordre være druknet i en myr.

Kong [[Frederik 6.]] bekostet en kiste, så «dronningen» kunne bli standsmessig gravlagt i et sidekapell i Skt. Nikolaj kirke i Vejle. I virkeligheten dreier funnet seg seg om en kvinne i trettiårene som ble drept ca. 490 fvt., enten ved en [[forbrytelse]] eller en [[ofring]]. Liket var festet til [[Torvmoser|torvmosen]] ved hjelp av trekroker festet til kne- og albuledd, noe som er uvanlig hos myrlik.<ref>http://historiskatlas.dk/Dronning%20Gunhild</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
| ref=
| forfatter= Nils Petter Thuesen
| redaktør=
| utgivelsesår= 1991
| artikkel=
| tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Tiden Norsk Forlag
| side=16–17
| isbn=82-10034-58-8
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Norges dronninger]]

Gunhild Kongemor - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Småplukk