https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Gudrun_CappelenGudrun Cappelen - Sideversjonshistorikk2026-04-15T10:35:47ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Gudrun_Cappelen&diff=142677&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T10:59:40Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:59</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-142676:rev-142677 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Gudrun_Cappelen&diff=142676&oldid=prevnb>Togabriel: Jf. stilmanual2025-04-05T14:43:26Z<p>Jf. stilmanual</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}'''Gudrun Cappelen''' (1910–1997)<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2624931 DIS Gravminner i Norge]</ref> i [[Skien]] var en norsk [[husmor]], kjent som [[motstandsmann|motstandskvinne]], [[forening]]skvinne og politiker ([[Høyre|H]]).<br />
Gudrun Cappelen, født [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]], var oppvokst i [[Porsgrunn]], tok [[eksamen artium]] 1929 på [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pikeskole]] i [[Oslo]], og hadde deretter et kort studieopphold i [[Berlin]].<br />
<br />
== Familie ==<br />
Gudrun Cappelens foreldre var Anne Margrethe («Mosse») Knudsen født [[Prytz]], datter til [[Torolf Prytz]], og Erik Cappelen Knudsen, [[Borgestad gård]], sønn til statsminister [[Gunnar Knudsen]].<br />
<br />
Gudrun ble i 1931 gift i Oslo med senere [[sorenskriver]] [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik («Dixe») Cappelen]], Skien. De har fire barn [[Didrik Cappelen (1932–2018)|Didrik]], Erik Johan, Anne-Margrethe og [[Hans Cappelen (1945–2025)|Hans]].<br />
<br />
== Under annen verdenskrig ==<br />
Etter at Dixe Cappelen ble arrestert av [[nazist|nazityskerne]] den 30. august 1940, tok Gudrun Cappelen aktivt opp [[motstand]]sarbeid mot den tyske [[okkupasjon]]smakten. Hun var blant annet [[kurer]] mellom motstandsgrupper i [[Grenland]] og Oslo, mens hun reiste på besøk til sin mann som satt i [[Oslo fengsel]].<br />
<br />
Da hun fikk vite at hennes mann måtte regne med [[dødsstraff]], planla og organiserte hun hans legendariske flukt den 30. januar 1942 fra fengslet i Åkebergveien. Hun rådførte seg imidlertid først med representanter for [[Hjemmefronten]] i Oslo, gjennom mannens bror [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]], og etter at han var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter [[Torolf Prytz jr.]] Hun rådførte seg også med Hjemmefronten lokalt i Grenland gjennom søsterens mann [[Arne Qvenild]]. Både Qvenild og Prytz deltok i selve flukten med risiko for sine egne liv.<br />
<br />
Gudrun og Dixe Cappelen var 14 dager sammen i dekning i et bolighus i Oslo, før de flyktet til [[Sverige]]. De dro til [[Halden]] og snek seg så over isen ved [[Svinesund]] om natten, med giftampuller klare hvis det skulle gå helt galt. De arbeidet begge i 2 1/2 år for den norske legasjonen med underkontorer i Stockholm; hun blant annet med matlaging for polititroppene og som helsefagarbeider på sykehus. Begge arbeidet deretter i 1944–1945 for regjeringen i [[London]]; hun blant annet på telefonsentral. Gudrun Cappelen dro i april 1945 til Stockholm og den 15. mai 1945 videre til Norge og [[Borgestad gård]] der de tre barna hadde vært hos hennes foreldre mens hun og mannen var flyktninger.<br />
<br />
Gudrun Cappelen fikk [[Deltagermedaljen]] i 1990.<br />
<br />
== Foreningsarbeid og politikk ==<br />
Gudrun Cappelen var aktiv i foreningsarbeid som styremedlem i Skien [[Norges lotteforbund|lotteforening]] 1945–1949, leder av Skien [[husmorlag]] 1949–1956, viseformann i kretsstyret 1953–1956, leder av Skien [[kvinneråd]] 1966–1970 og 1970–1974, medlem av Skien [[skolestyre]] 1947–1962, stifter av [[museum|Museets]] Venner i 1973 og dets leder 1974–1979.<br />
<br />
Etter at hennes mann sluttet i aktivt politisk arbeid, ble hun medlem av Skien [[bystyre]] i 1968–1976 for [[Høyre]].<br />
<br />
== Annet ==<br />
Gudrun Cappelen arbeidet i flere år med å ordne familiene [[Cappelen (slekt)|Cappelens]] og Knudsens omfattende og gamle [[arkiv|privatarkiv]]er. De var oppbevart på Borgestad og hun medvirket til å få arkivene flyttet til [[Riksarkivet]].<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* «"Dypfrysningsskap er vanlig i canadiske hjem" Intervju med Gudrun Cappelen i [[avis]]en ''[[Varden (avis)|Varden]]'', Skien, l5.9.19655, kopiert i "Disputten" nr 1/2019 utgitt av Slekt og Data Oslo/Akershus<br />
* En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med [[dødsdom]] hengende over seg kom Skiensmann ut av [[fengsel]]et», [[avis]]en ''[[Varden (avis)|Varden]]'', Skien, lørdag 27. januar 1962<br />
* [[Chr. A.R. Christensen]]: ''Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge'', Oslo 1965, side 62–77 [https://www.nb.no/items/cccf0d98c8cd4e4019a22d3a84214cf1?page=0&searchText=Christensen%20D%C3%A5d]<br />
* Gudrun Cappelen: «Noen av mine krigsopplevelser», ''[[Telemark]] historie'', nr 11-1990, [[Bø i Telemark]] 1990, side 44–45<br />
* Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): «"Gestapist" reddet dødsdømte Cappelen», ''Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45''. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 116–118<br />
* Wilhelm Münter [[Rolfsen (slekt)|Rolfsen]]: ''Usynlige veier. Fra Edderkoppens og [[flyktning]]eksportens historie'' (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62–66 [https://www.nb.no/items/4fa206dbace071b844a9245d2a125b9a?page=0&searchText=M%C3%BCnter%20Rolfsen]<br />
* Tor Kjetil Gardåsen: ''Best i vest [[Falkum]] – en bydel i Skien'', Skien 2003, side 104.<br />
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008, side 103 (bilde), 107, 137 (bilde) og 149.<br />
* [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik Cappelen]]: «Et februarbrev til [[Jens Christian Hauge]]», ''Slekt og data'', nr 1–2013, Oslo 2013, side 18–20 (om flukten i 1942 og med bilder)<br />
* [[Hans Cappelen (1945–)|Hans Cappelen]]: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», ''Ætt og Annet'' nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47–52 (om slektsforhold og med bilde)<br />
* Hans Cappelen: "Mor om [[Borgestad gård|Borgestad]]", Ætt og annet nr 106, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018 (Fra Gudrun Cappelens nedskrevne erindringer)<br />
*«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263<br />
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]"Reddet av forsinkelsen", Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28-30, Oslo 2021<br />
{{Portal|andre verdenskrig}}<br />
*"Gudrun Cappelen - en foregangskvinne i mange sammenhenger", Hofund nr.2 des 2022, medlemsblad for Gjerpen Historielag,side 8-9. <br />
<br />
G<br />
{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Gudrun}}<br />
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]<br />
[[Kategori:Lokalpolitikere i Skien]]<br />
[[Kategori:Høyre-politikere i Telemark]]<br />
[[Kategori:Norske foreningspersoner]]<br />
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]<br />
[[Kategori:Deltagermedaljen]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]<br />
[[Kategori:Cappelen (slekt)|Gudrun Cappelen]]</div>nb>Togabriel