nb>Jon Harald Søby: Tilbakestilte endring av ~2025-29657-75 (bidrag) til siste versjon av Togabriel

2025-10-24T08:42:37Z

Tilbakestilte endring av ~2025-29657-75 (bidrag) til siste versjon av Togabriel

Ny side

{{koord|15|32|N|90|13|W|type:country_region:GT|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = República de Guatemala
| norsknavn = Republikken Guatemala
| flagg = Flag of Guatemala.svg
| våpen = Coat of arms of Guatemala.svg
| våpenstørrelse = 73px
| antallspråk = 1
| språk = [[Spansk]]
| hovedstad = [[Guatemala by]]
| innbyggernavn = Guatemalaner, guatemalansk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Guatemalas presidenter|President]]
| leder1p = [[Bernardo Arévalo]]
| arealrang = 103
| areal =
| vann = 0,4
| befolkningsrang = 63
| befolkningsår =
| befolkning =
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = [[15. september]] [[1821]]
| valuta = [[Guatemalansk quetzal]]
| valutakode = GTQ
| tidssone = -6
| nasjonalsang = [[Guatemala Feliz|«Guatemala Feliz»]]
| ISO 3166 = GT
| toppnivådomene = [[.gt]]
| plassering = Guatemala
}}
'''Guatemala''', offisielt '''Republikken Guatemala''',{{efn|spansk: ''República de Guatemala''}} er et land i [[Mellom-Amerika]] som grenser til [[Mexico]] i nord og vest, til [[Belize]] i nordøst og til [[El Salvador]] og [[Honduras]] i sørøst. Landet grenser i tillegg til [[Stillehavet]] i vest og [[Det karibiske hav]] i øst. Landets areal er {{nowrap|108 890 km²}} med en befolkning på 17 165 936 (april, 2018).<ref>{{Kilde www|url=http://www.worldometers.info/world-population/guatemala-population/|tittel=Guatemala Population (2018) - Worldometers|besøksdato=2018-04-05|språk=en|verk=www.worldometers.info}}</ref>

Landets hovedstad er «Guatemala de la Asunción», også kjent som [[Guatemala by]], med ca. 3 mill innbyggere. Guatemala ble uavhengig fra [[Spania]] i 1821 og ble så en del av det mexicanske riket. Etter det mexicanske rikets kollaps i 1823,<ref>{{Kilde www|url=http://www.countriesquest.com/central_america/guatemala/history/independence.htm|tittel=Independence, History, Guatemala, Central America - Rafael Carrera, Morazan, liberal reforms, Gabino, opposing factions|besøksdato=2018-04-05|verk=www.countriesquest.com}}</ref> ble landet styrt av en rekke [[diktator]]er som var støttet økonomisk av [[United Fruit Company]]. I det 20. århundre gjennomlevde Guatemala en 36 år lang borgerkrig. I etterkant av krigen har Guatemala opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet.

Nasjonalfuglen er [[Quetzal]] og nasjonalblomsten er ''Lycaste skinneri.''<ref>{{Kilde www|url=http://web.stanford.edu/group/arts/guatemala/discovery/geography/symbols.htm|tittel=National Symbols|besøksdato=2018-04-05|verk=web.stanford.edu}}</ref>

==Naturgeografi==
Bortsett fra kystområdet består Guatemala for det meste av fjell. Mange av de største byene som hovedstaden [[Guatemala by]], [[Quetzaltenango]] og [[Huehuetenango]] ligger i sør og i høyden, mens det er færre byer i det mer tropiske området i nord. Det høyeste fjellet er [[Tajumulco]] som måler 4 211 meter over havet.

Guatemala har også mange små og store innsjøer, bl.a. [[Lago de Izabal]] og [[Lago de Atitlán]].

Guatemala er en eksportør av [[kaffe]], [[sukker]] og [[banan|bananer]] og har også naturresurser av [[Petroleum|olje]], [[nikkel]], [[fisk]] og [[vannkraft]].

=== Klima === 
I lavlandet er klimaet tropisk, mens det i høyden kan forekomme snø. I fjellene finnes det et stort antall vulkaner, og jordskjelv er ikke uvanlig. Ved Karibia kan det forekomme tornadoer og andre tropiske stormer.

==Demografi==
[[File:santiago de atitlan natives 2009.JPG|thumb|[[Tz'utujil people|Tz'utujil]]-menn i [[Santiago Atitlán]]]]
[[File:antigua guatemala women 2009.JPG|thumb|Kvinner i [[Antigua Guatemala]]]]

Ifølge [[Central Intelligence Agency|CIA]] har Guatemala en befolkning på {{nowrap|14 918 999}} (2015 estimat). I 2018 var ca. 50 % av befolkningen enten [[mestis]]er av indiansk-spansk herkomst eller folk av europeisk herkomst. Folk med bare europeisk avstamning utgjør en liten del (6 %), disse er hovedsakelig av [[spansk]] opprinnelse, men også av [[italiensk]] og [[tysk]] herkomst. Den indianske befolkningen inkluderer [[K'iche']] 9,1 %, ''Kaqchikel'' 8,4 %, «Mam» 7,9 % og «Q'eqchi» 6,3 %. 9,9 % av befolkningen rubriseres som «andre [[maya]]», 0,4 % en innfødt ikke-maya, slik at den innfødte andelen av befolkningen utgjør samlet 42,0 % av den totale folkemengden.<ref name="cia">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html |tittel=Guatemala |verk=World Factbook |utgiver=CIA |besøksdato=2007-12-17 |arkivdato=2015-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151002082023/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html#People |url-status=live }}</ref>

Det finnes også andre mindre grupper. Disse inkluderer etterkommere etter afrikanske slaver og [[mulatt]]er som arbeidet på banan[[plantasje]]ne, en [[kinesisk]] minoritet, [[libaneser]]e og [[syrer]]e.<ref>{{Kilde www |url=https://study.com/academy/lesson/guatemala-ethnic-groups.html |tittel=Indigenous People of Guatemala - Ethnicities & Population |utgiver=study.com |fornavn=Loree |etternavn=Montelli |dato=2023-11-21 |språk=en |besøksdato=2025-01-31 }}</ref>

I 1900 hadde Guatemala en befolkning på 885 000.<ref>{{Kilde www |url=http://www.populstat.info/Americas/guatemac.htm |tittel=Population Statistics |utgiver=Populstat.info |besøksdato=2010-06-01 |arkivdato=2010-05-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100522101502/http://www.populstat.info/Americas/guatemac.htm |url-status=live }}</ref> I løpet av det 20. århundre har landet vist en meget raskt vekst.<ref>{{Kilde www |url=http://www.migrationinformation.org/USfocus/display.cfm?ID=385 |tittel=Migration Information Statistics |utgiver=Migrationinformation.org |besøksdato=2010-06-01 }}</ref> Befolkningsveksten var i 2015 på 1,82 % (est).

Gjennomsnittsalderen i Guatemala er 21,4 år – 20,7 for menn og 22 år for kvinner.<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html |tittel=CIA World Factbook, Guatemala |måned=Juli |år=2015 |besøksdato=2016-01-18 |arkivdato=2015-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151002082023/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html |url-status=live }}</ref> Dette er blant den laveste gjennomsnittsalder for noe land på den vestlige halvkule og er sammenlignbart med de fleste land i [[Sentral-Afrika]] og [[Afghanistan]]. Forventet levealder i Guatemala er 72 år (74 år for kvinner og 70 år for menn).

[[Analfabetisme]]n i Guatemala lå i 2015 på 18,5 %<ref>{{Kilde www |url=https://www.indexmundi.com/guatemala/demographics_profile.html |tittel=Guatemala Demographics Profile 2018 |besøksdato=2018-04-05 |verk=www.indexmundi.com }}</ref>, en nedgang fra 30 % i 2005. 54 % av befolkningen lever under [[fattigdomsgrense]]n (2011 est).

=== Diaspora-befolkning ===
Borgerkrigen tvang mange fra Guatemala til å reise fra landet. Hoveddelen av [[diaspora]]-befolkningen befinner seg i [[USA]], med estimater fra 480 665<ref name="US_Census_2000">2000 U.S. Census kom fram til 480 665; se Smith (2006)</ref> til {{nowrap|1 489 426}}.<ref name="MigrationDC_2006">{{Kilde www |forfatter=Smith, James |år=2006 |måned=April |url=http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |tittel=Global Labour Mobility |url-status=død |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161227000102/http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |arkivdato=2016-12-27 }} {{Kilde www |url=http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2016-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161227000102/http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |url-status=live }}</ref> Vanskelighetene med å anslå presise tall henger sammen med at statusen til mange er uklar.<ref>{{Kilde www |url=http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |dato=2009-11-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070518144406/http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |arkivdato=2007-05-18 |url-status=død |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-07-14 |arkivurl=https://archive.today/20080420083039/http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |arkivdato=2008-04-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2008-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080420083039/http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |url-status=unfit }}</ref> Nedenfor finnes estimater for ulike land:

{| class="wikitable"
|-
!Land
!Antall
|-
|border = "1"| USA
|align="right"|480 665<ref name="US_Census_2000"/> – 1 489 426<ref name="MigrationDC_2006" />
|-
|border = "1"| [[Mexico]]
|align="right"|23 529<ref name="MigrationDC_2006" /> – 190 000{{Trenger referanse|date=mars 2008}}
|-
|border = "1"| [[Belize]]
|align="right"|14 693<ref name="MigrationDC_2006" />
|-
|border = "1"| [[Canada]]
|align="right"|14 256<ref name="MigrationDC_2006" /> – 34 665<ref>{{cite web|url=http://www.yorku.ca/cohesion/LARG/PDF/Guatemala-WWD-2002.pdf |title=Guatemala |format=PDF |date= |accessdate=2010-06-01}}</ref>
|-
|border = "1"| [[Tyskland]]
|align="right"|5 989<ref name="MigrationDC_2006" />
|-
|border = "1"| [[Honduras]]
|align="right"|5 172<ref name="MigrationDC_2006" />
|-
|border = "1"|[[El Salvador]]
|align="right"|4 209<ref name="MigrationDC_2006" />
|-
|border = "1"| [[Spania]]
|align="right"|2 491<ref name="MigrationDC_2006" /> – 5 000<ref>{{cite web |url=http://www.embajadaguatemala.es/ |title=Embajada de Guatemala en España |publisher=Embajadaguatemala.es |date= |accessdate=2010-06-01 |archive-date=2019-04-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190425195418/https://embajadaguatemala.es/ |url-status=yes }}</ref>
|}

==Historie==
===Førkolumbisk===
De første bosetninger i Guatemala går minst tilbake til {{Nowrap|12 000}} f.Kr. Det finnes noen bevis som tilsier at bosetninger kan ha eksistert så langt tilbake som {{nowrap|18 000 f.Kr.}}, blant annet rester av spydspisser.<ref>{{cite web |url=http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |title=Ancient Guatemala |publisher=Authentic Maya |author=Mary Esquivel de Villalobos |accessdate=2007-04-29 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |archivedate=2007-05-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |arkivdato=2007-05-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2007-05-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |url-status=yes }}</ref> Det finnes arkeologiske bevis for at den første befolkningen var [[jegere og sankere]], men ved stillehavskysten finnes det også bevis for at dyrking av mais utviklet seg rundt 3500 f.Kr.<ref>{{cite web |url=http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |publisher=University of Florida |title=Pollen Evidence for Climatic Variability and Cultural Disturbance in the Maya Lowlands |author=Barbara Leyden |accessdate= |format=PDF |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |archivedate=2009-02-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |arkivdato=2009-02-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2009-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |url-status=unfit }}</ref> Steder for mer permanente bosetninger har blitt datert tilbake til 6500 f.Kr.

Arkeologer inndeler historien til den [[førkolumbisk]]e perioden i [[Mesoamerika]] i den før-klassiske perioden (2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), den klassiske perioden (250 til 900 e.Kr.) og i den kalistiske fra 900 til 1500 e.Kr.<ref>{{cite web | url=http://weber.ucsd.edu/~dkjordan/arch/mexchron.html | title=Chronological Table of Mesoamerican Archaeology | publisher=Regents of the University of California : Division of Social Sciences | accessdate=2007-04-29}}</ref>

Den før-klassiske perioden har tradisjonelt blitt ansett som en formativ periode, hvor befolkningen besto av bønder som bodde i små landsbyer. Denne oppfatningen har blitt utfordret av nyere oppdagelser av mer monumental arkitektur fra denne perioden, slik som et alter i La Blanca, San Marcos-regionen, fra ca. 1000 f.Kr., de seremonielle stedene ved Miraflores og El Naranjo fra 801 f.Kr. og Nakbé, Xulnal, El Tintal, Wakná og El Mirador. Det sistnevnte stedet, [[El Mirador]], anses for å ha vært en stor by, kanskje med 100 000 innbyggere. [[Pyramide]]ne [[El Tigre]] og Monos hadde hver et volum på mer enn 250 000 [[kubikkmeter]].<ref>Trigger, Bruce G. and Washburn, Wilcomb E. and Adams, Richard E. W. ''The Cambridge History of the Native Peoples of the Americas''. 2000, side 212.</ref> Mirador hadde også en høy grad av politisk organisering. Mirador nevnes som Kan-kongedømmet i gamle tekster. Det var 26 byer, alle forbundet ved veier, enkelte flere kilometer lange som kan observeres fra luften som klart forskjellige fra [[jungel]]en.

[[File:Tikal mayan ruins 2009.jpg|thumb|left|[[Tikal]] Maya Ruins]]
Den klassiske perioden samsvarer med [[mayasivilisasjonen]], og det finnes en rekke steder i Guatemala fra denne tiden. Det største finnes i [[Petén]]. Denne perioden karakteriseres av sterk byggeaktivitet, politisk uavhengige bystater og kontakt med andre mesoamerikanske sivilisasjoner.

Denne perioden varte til rundt 900 e.Kr. da mayasivilisasjonen gikk under.<ref>Richardson Benedict Gill (2000).«''[http://books.google.com/books?id=DRt5RnlBTq0C&pg=PA384&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false The great Maya droughts: water, life, and death]''». University of New Mexico Press. s.384. ISBN 0826327745</ref> Mayaene forlot mange av sine byer i lavlandet og mange døde som en følge av tørke og matmangel.<ref>Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press.</ref> Vitenskapsmenn debatterer hvorfor sammenbruddet inntraff, men teorien om omfattende tørke har en støtte i en del fysiske bevis.<ref>Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press</ref> Tanken er at vedvarende tørke fikk en sivilisasjon som var avhengig av regelmessig regn, til å falle.

Mayasivilisasjonen deler mange trekk med de andre mesoamerikanske sivilisasjonene, noe som i høy grad skyldes kontakt og kulturell diffusjon. Framskritt som skriftspråk, [[epigrafi]] og [[mayakalender]]en oppsto ikke hos mayaene, men de videreutviklet dem.

===Koloni-perioden===
[[File:Calle del Arco, Antigua Guatemala.jpg|thumb|Calle del Arco i byen [[Antigua Guatemala|Antigua]]]]
Etter at Hernán Cortés hadde erobret Azteker-riket i 1521, sendte han ut en ekspedisjon sørover som oppdaget det folkerike høylandet i Guatemala. Denne kontakten ledet til en [[epidemi]] med store omkostninger for den innfødte befolkningen. Brødrene Gonzalo de Alvarado og Pedro de Alvarado fikk i oppdrag å erobre dette område. Alvarado-brødrene allierte seg med [[Kakchikel|Kaqchikel]]-folket for å kjempe mot [[k'iche']]-folket, deres tradisjonelle rivaler. Alvarado underla seg senere sine tidligere allierte.<ref>[http://www.lienzo.ufm.edu/cms/en/home Lienzo de Quauhquechollan] {{Wayback|url=http://www.lienzo.ufm.edu/cms/en/home |date=20090724103204 }} digital map exhibition on the History of the conquest of Guatemala.</ref> Etter erobringen ble flere familier av spansk herkomst ledende i Guatemala, med etternavn som de Arrivillaga, Arroyave, Alvarez de las Asturias, González de Batres, Coronado, Gálvez Corral, Mencos, Delgado de Nájera, de la Tovilla og Varón de Berrieza.<ref>Douglas R. White, The Marriage Core of the Elite Network of Colonial Guatemala (2002), [http://eclectic.ss.uci.edu/~drwhite/pub/core11Casasola.pdf] {{Wayback|url=http://eclectic.ss.uci.edu/~drwhite/pub/core11Casasola.pdf|date=20041210031143}} UC Irvine School of Social Sciences.</ref>

I kolonitiden var Guatemala en del av [[Ny-Spania]] (Mexico). Ettersom regionen ikke var rik på edelmetaller, i motsetning til [[Mexico]] og [[Peru]], ble den ikke ansett som viktig. Dens hovedprodukter var sukker, kakao, farger og tresorter brukt til kunstprodukter.

Landets hovedstad i denne perioden ble flyttet flere ganger. I 1524 ble Villa de Santiago de Guatemala hovedstad. Etter et angrep ble den flyttet til Ciudad Vieja i 1527. I 1541 ble [[Antigua Guatemala|Antigua]] hovedstad etter at et voldsomt vulkanutbrudd og påfølgende stormflod som utslettet Ciudad Vieja. Antigua er i dag et [[UNESCO]] [[verdensarvsted]]. Antigua ble ødelagt av jordskjelv i 1773–1774, og kongen av Spania flyttet så hovedstaden i 1776 til dagens Guatemala by.

===Guatemala i nyere tid===
[[File:Zunil guatemala panorama.JPG|thumb|[[Zunil]]]]
Guatemala erklærte seg som selvstendig fra Spania den 15. september i [[1821]] som en del av keiserriket Mexico. To år senere abdiserte keiser Agustín I, og Guatemala brøt ut og ble en del av den [[Sentral-Amerikanske Føderasjon]] (''Federacion de Estados Centroamericanos''). Føderasjonen ble oppløst etter en borgerkrig fra 1838 til 1840. Guatemalas Rafael Carrera var sentral i denne kampen. Han slo også ned forsøk fra andre regioner på å erklære seg uavhengig. Guatemalas «Liberale Revolusjon» kom i 1871 under ledelse av [[Justo Rufino Barrios]], som søkte å modernisere landet, økte handelen og industriproduksjonen, og introduserte nye avlinger. Det var i denne perioden at [[kaffe]] ble en viktig avling for Guatemala.

Fra 1898 til 1920 ble Guatemala styrt av diktatoren [[Manuel Estrada Cabrera]], som ble støttet av [[United Fruit Company]]. Det var under hans presidentskap at United Fruit Company fikk stor innflytelse i Guatemala.<ref>Frederick Douglass Opie, Black Labor Migration in Caribbean Guatemala, 1882–1923,(University of Florida Press, 2009), kap. 2–3.</ref>

[[File:Antigua guatemala 2009.JPG|thumb|left|Utsikt over [[Antigua Guatemala]], 2009]]
Den 4. juli 1944 ble diktator [[Jorge Ubico Castañeda]] tvunget til å gå av som følge av massive protester og [[generalstreik]]. Hans etterfølger general Juan Federico Ponce Vaides ble et par måneder senere avsatt i et statskupp ledet av andre militære. Ca. 100 personer ble drept i kuppet. Landet ble så ledet av en [[militærjunta]].

Militærjuntaen utskrev ut frie valg, som ble vunnet med et flertall på 85 % av læreren [[Juan José Arévalo Bermejo]], som hadde vært i eksil i Argentina i 14 år. Arévalo var den første demokratisk valgte president i Guatemala som ble sittende hele sin valgperiode. Under hele den kalde krigen støttet USA landets hær med penger, våpen og utdanning.

[[File:Guatemala City (663).jpg|thumb|[[Guatemala by]]]]
I 1954 ble Arévalos valgte etterfølger, Arbenz, felt gjennom et kupp som [[Central Intelligence Agency]] sto bak. Bakgrunnen var USAs redsel for sovjetisk innflytelse og landreformer.<ref>Nicholas Cullather, Secret History: The CIA’s Classified Account of its Operation in Guatemala, 1952–1954 (Stanford University Press, 1999) s. 24-7, based on the CIA archives</ref> Oberst Carlos Castillo Armas ble plassert som president i 1954 og var leder fram til han ble myrdet av sine vakter i 1957. Det eksisterer omfattende bevis mot [[United Fruit Company]] (som endret sitt navn i 1970 til ''Chiquita Brands International'') som den sentrale aktøren i kuppet; landreformene til Jacobo Arbenz ble oppfattet som en trussel mot selskapets interesser i Guatemala, og de brukte effektivt sine direkte forbindelser til Det hvite hus og CIA.

[[File:panajachel calle santandar guat.JPG|thumb|left|Calle Santander i [[Panajachel]], 2009]]
På tross av skiftende presidenter vedvarte konfliktene. En geriljabevegelse vokste fram sammen med bevæpnede grupper for andre interesser. En regulær borgerkrig utviklet seg. I 1979 forbød [[Jimmy Carter]] all støtte til hæren i Guatemala grunnet systematiske overgrep og brudd på menneskerettighetene. I perioden [[1974]]–[[1978|78]] var Guatemalas [[president]] den norskættede [[Kjell Laugerud]].

[[File:guatemala city aerial night b.JPG|thumb|[[Guatemala by]] om kvelden]]
I 1980 okkuperte en gruppe [[K'iche']] den spanske ambassaden i protest mot en rekke massakre på landsbygda. Regjeringen svarte med å angripe bygningen og brente den ned.<ref>{{cite news |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,950248,00.html |title=Outright Murder |publisher=Time.com |date=1980-02-11 |accessdate=2010-06-01 |archivedate=2010-08-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100811194151/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,950248,00.html |url-status=yes }}</ref> Makthaverne påsto at indianerne selv hadde tent på. Den spanske ambassadøren, som overlevde, bestred dette, og påsto at politiet med hensikt hadde drept nesten alle inne i bygningen for å skjule sine spor. Som en følge av dette brøt Spania sine diplomatiske bånd med Guatemala.

Etter et regjeringsskifte i 1982 tok general [[Efraín Ríos Montt]] over som president. Tortur, forsvinninger og overgrep fortsatte. Landet utviklet seg til å bli en pariastat internasjonalt. Mer enn 45 000 personer rømte over grensen til [[Mexico]]. En geriljabevegelse støttet av [[Cuba]] og [[sandinistene]] i Nicaragua fikk økende støtte. Ríos Montt ble kastet av general Óscar Humberto Mejía Victores, som i 1986 utskrev demokratiske valg. Disse ble vunnet av [[Marco Vinicio Cerezo Arévalo]].

I 1992 ble [[Rigoberta Menchú]] tildelt [[Nobels fredspris]] for sine bestrebelser for å rette internasjonal oppmerksomhet mot behandlingen av den innfødte befolkningen.

[[File:Chichicastenango market 2009.JPG|thumb|left|Markedet i [[Chichicastenango]], 2009]]
Borgerkrigen tok slutt i 1996 med en fredsavtale framforhandlet av [[FN]] der Norge og Spania var involvert. Dette ledet til en demobilisering av geriljastyrkene. I løpet av borgerkrigen var mer enn 450 maya-landsbyer blitt ødelagt og over 1 million mennesker blitt flyktninger. Over 200 000 personer, hovedsakelig maya, var blitt drept.<ref>"[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/6216414.stm Gibson film angers Mayan groups]". BBC News. December 8, 2006.</ref> Sannhetskommisjonen som ble opprettet slår fast at Staten Guatemala deltok i folkemord mot bestemte etniske grupper under borgerkrigen.<ref name=RightsViolations />
I 1999 erklærte [[Bill Clinton]] at USA hadde handlet feil ved å støtte de militære styrkene som under borgerkrigen hadde deltatt i brutale drap på sivilbefolkningen.<ref name=Babington1999>{{cite news|accessdate=2006-12-26
|title=Clinton: Support for Guatemala Was Wrong
|author=Babington, Charles
|work=Washington Post |date=11. mars 1999|pages=Page A1}}</ref> FNs rapporter har avdekket at 93 % av bruddene på menneskerettighetene under borgerkrigen ble foretatt av hæren eller av paramilitære grupper.<ref name=RightsViolations>{{cite web|accessdate=2006-12-26
|url=http://shr.aaas.org/guatemala/ceh/report/english/conc2.html
|title=Conclusions: Human rights violations, acts of violence and assignment of responsibility
|work=Guatemala: Memory of Silence
|publisher=Guatemalan Commission for Historical Clarification}}</ref>

I etterkant av fredsavtalen har Guatemala gjennomført gjentatte demokratiske valg, så sent som i 2011. [[Otto Pérez Molina]], tidligere general og leder for etterretningen, ble i 2012 innsatt som landets president.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/01/15/nyheter/politikk/utenriks/guatemala/19801859/ Dagbladet.no: «Pensjonert general blir president i Guatemala»] 15. januar 2012</ref> Samme år ble den tidligere diktatoren, General Efraín Ríos Montt, dømt til 80 år i fengsel for folkemord utført under hans styre 1982–1983.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gen. Efraín Ríos Montt of Guatemala Guilty of Genocide|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2013/05/11/world/americas/gen-efrain-rios-montt-of-guatemala-guilty-of-genocide.html|besøksdato=2018-04-05|etternavn=Malkin|fornavn=Elisabeth|dato=2013-05-10|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Frihandelsavtaler er inngått med USA og de andre sentralamerikanske landene og med Mexico.

== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===

[[Fil:GuatemalaProvs.PNG|right|250px|thumb|''Guatemalas departementer'']]

Guatemala er delt inn i 22 [[Guatemalas departementer|departementer]] (''departamentos'') som videre er delt inn i 331 kommuner (''municipios'').
{|
| <ol>
<li>[[Alta Verapaz]]
<li>[[Baja Verapaz]]
<li>[[Chimaltenango (departement)|Chimaltenango]]
<li>[[Chiquimula (departement)|Chiquimula]]
<li>[[El Petén]]
<li>[[El Progreso (departement)|El Progreso]]
<li>[[El Quiché]]
<li>[[Escuintla (departement)|Escuintla]]
<li>[[Guatemala (departement)|Guatemala]]
<li>[[Huehuetenango (departement)|Huehuetenango]]
<li>[[Izabal (departement)|Izabal]]

</ol>
| <ol start=12>
<li>[[Jalapa (departement)|Jalapa]]
<li>[[Jutiapa (departement)|Jutiapa]]
<li>[[Quetzaltenango (departement)|Quetzaltenango]]
<li>[[Retalhuleu (departement)|Retalhuleu]]
<li>[[Sacatepéquez]]
<li>[[San Marcos (departement)|San Marcos]]
<li>[[Santa Rosa (departement)|Santa Rosa]]
<li>[[Sololá (departement)|Sololá]]
<li>[[Suchitepequez (departement)|Suchitepequez]]
<li>[[Totonicapán (departement)|Totonicapán]]
<li>[[Zacapa (departement)|Zacapa]]

</ol>
|}

==Næringsliv==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 4,2 %
|
| 2015, ''CIA World Factbook''
|-
| Industriproduksjon
|
|
|
|-
| Konsumpriser
|
|
|
|-
| Renter 3 mnd
|
|
|
|-
| Arbeidsløshet
| 4,1 %
|
| 2011, ''CIA World Factbook''
|-
| Handelsbalanse
| -5,1 mrd US$
|
| 2014, ''CIA World Factbook''
|-
| Betalingsbalanse
| -1,39 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,25 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innbygger
| 7,500 US$
|
| 2013, ''CIA World Factbook''
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Antigua Guatemala]]
* Arkeologisk park og ruiner i [[Quiriguá]]
* [[Tikal]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – Språk, dans og musikk til [[Garifuna]]-folket. (Sammen med Belize, Honduras og Nicaragua)
* 2005 – Rabinal Achí-balletten (maskedans, teater og musikk)

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.inguat.gob.gt/ Guatemalas offisielle turistinformasjonssider]
* [http://www.larutamayaonline.com/ www.larutamayaonline.com] {{Wayback|url=http://www.larutamayaonline.com/ |date=20040721084146 }}
* [https://web.archive.org/web/20040820175936/http://nrk.by.com/nyheter.asp?query=guatemala NRK om Guatemala]
* [https://web.archive.org/web/20040703090906/http://www.guatemalapost.com/ Guatemala Post]
* [http://www.literaturaguatemalteca.org/pinacoteca.htm Arte] {{Wayback|url=http://www.literaturaguatemalteca.org/pinacoteca.htm |date=20060610105155 }}
* [http://www.literaturaguatemalteca.org Literatura] {{Wayback|url=http://www.literaturaguatemalteca.org/ |date=20060615065926 }}
* [http://www.literaturaguatemalteca.org/popol.html Popol Vuh] {{Wayback|url=http://www.literaturaguatemalteca.org/popol.html |date=20060410224427 }}
{{globalis|Guatemala}}

{{Språk i Guatemala}}
{{OAS}}
{{Rio-gruppen}}
{{WTO}}
{{Nord-Amerika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Guatemala| ]]
[[Kategori:Mellom-Amerikas geografi]]

Guatemala - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Jon Harald Søby: Tilbakestilte endring av ~2025-29657-75 (bidrag) til siste versjon av Togabriel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 16:48
(Ingen forskjell)