Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:43:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:43
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T20:54:19Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

[[Fil:Fenja och Menja vid kvarnen Grotte (xylograph).JPG|thumb|Fenja og Menja ved kverna Grotte. Illustrasjon ved [[Carl Larsson]] (1853–1919), 1886. [[Xylografi|Xylografert]] av Gunnar Forssell (1859–1903) for Fredrik Sander (ed): ''Edda Sämund den vises: skaldeverk af fornnordiska myt- och hjältesånger om de götiska eller germaniska folkens gamla gudatro, sagominnen och vandringar''. Stockholm 1893, s. 149.]]
'''Grottesangen''' ([[norrønt]] ''Grottasöngr''<ref>eller ''Gróttasöngr'', lengden på første vokal er ikke sikker</ref>) er et dikt eller kjempekvad om [[jotun]]møyene Fenja og Menja som kong Frode i [[Gammel Lejre]] i [[Danmark]] tvinger til å kverne [[gull]] for ham på [[kvern]]a Grotte. I sin griskhet nekter danskekongen dem hvile og søvn, og de tar [[hevn]] ved å kverne ulykke for ham mens de kveder frem Grottesangen. De kverner en hær, og sjøkongen Mysing dreper Frode; men Mysing er ikke bedre enn Frode, han setter dem til å kverne frem [[salt]]. De kverner så mye at skipet hans synker, og derfor er havvannet salt.<ref>«Grottesangen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. september 2022 fra [https://snl.no/Grottesangen]</ref> Av historien dannet [[skald]]ene «Frodes mel» som [[kjenning]] for «gull».

Diktet blir stundom regnet med blant de andre [[Edda]]-kvadene i ''[[Den eldre Edda|den poetiske Edda]]'' (''[[den eldre Edda]]''), ettersom ''Grottesangen'' er inkludert i [[manuskript]]er som er yngre enn ''[[Codex Regius]]''. Tradisjonen er også bevart i ett av manuskriptene i [[Snorre Sturlason]]s ''[[den yngre Edda|Prosa-Edda]]'' (''[[den yngre Edda]]'') sammen med en forklaring av innholdet og dens sammenheng.

[[Myte]]n er bevart i norsk tradisjon, også i senere utgaver som ''Kverna som står og maler på havets bunn''<ref>Runeberg: [https://runeberg.org/folkeven/056.html ''Kverna som står og maler på havets bunn'']</ref> som forklaring på hvorfor havet er salt, nedtegnet av [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]] og gjengitt i ''[[Norske Folkeeventyr]]'', utgitt i årene [[1841]]-[[1844|44]].

''Grottesangen'' fikk fornyet sosial og politisk betydning i [[Sverige]] på siste halvdel av 1800-tallet da [[Viktor Rydberg]] brukte det norrøne diktet som bakteppe for ''Den nya Grottesången'' der han refset samfunnet for arbeidernes vanskelige kår.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Den_nya_Grottes%C3%A5ngen_(Viktor_Rydberg) Viktor Rydberg: ''Nya Grottesången'']</ref> Rydberg skriver også om [[verdenskvern]]en i ''Fädernas gudasaga'' ([[1887]])<ref>[http://www.wadbring.com/historia/sidor/gudasaga.htm ''Fädernas gudasaga''], se under kapittelet ''Världskvarnen''</ref> med referanse til kvernen Grotte, som han tolker som en del av [[skapelsesmyte|verdens skapelse]] hvor den maler kjøttet til [[Yme]], urjotnen i [[norrøn mytologi]], om til jord. Av denne [[moldjord|molden]] skapes gudene og verden.

== ''Poetiske Edda'' ==
Selv om ''Gottesangen'' ikke opprinnelig var en del av ''Codex Regius'', ble den inkludert i mange senere utgaver av ''den poetiske Edda'' (''den eldre Edda'').<ref>1907-utgaven av [https://runeberg.org/nfbf/0715.html ''Nordisk familjebok''] hos Project Runeberg</ref> ''Grottesangen'' kvedes av trellkvinnene Fenja og Menja, ført til Sverige av den danske konge Frode, sønn av Fridleiv.<ref>Frodes ætt nevnes i vers 1, etter introduksjonen</ref> De sliter ved en [[magi]]sk [[kvernstein]] som kverner frem gull for kongen.
[[Fil:Menia and Fenia.jpg|thumb|Fenja og Menja. Illustrasjon ved W.J. Wiegand. [[xylografi|Xylografert]] av George Pearson for Julia Goddard: ''Wonderful Stories from Northern Lands''. Longmans, Green, and Co. London 1871, s. 93.]]
De får ingen hvile eller søvn å snakke om: «''Dei korkje fred / eller fagnad unntest / før ljomande mål / av møyar lyddest.''»<ref>''Edda'', «Den eldre Edda», Oslo 2002. Side 249</ref> Kong Frode får vite at de er av [[jotne]]slekt. Pikene lister opp sine tidligere dåder, blant annet å ha flyttet et fjell, og røper at det var de som skapte den kvernsteinen de nå er lenket til. De hevder også å ha gått mot en hær i Sverige og nedkjempet [[berserk]]er, «knekket skjold», støttet krigere og forkastet et kongsemne til fordel for et annet. Nå kverner de frem en hær med kvernsteinen, for de er ennå ikke «varme av [[blod]]et til drepte menn». De kverner til skaftet på kvernen brytes av. De anroper [[Rolf Krake]], [[Yrsa]]s sønn, om å hevne på kong Frode at Halvdan ble drept:
{|
|
:Mölum enn framar.
:Mun Yrsu sonr,
:niðr Halfdanar,
:hefna Fróða;
:sá mun hennar
:heitinn verða
:burr ok bróðir,
:vitum báðar þat.
|
:''Enn lat oss mala:''
:''Yrsa sin son''
:''skal Halvdans dråp''
:''hemne på Frode.''
:''Han mun heite''
:''sonen hennar''
:''og broren attåt,''
:''båe me veit det.''<ref>Edda, «Den eldre Edda», Oslo 2002. Side 252</ref>
|}
I raseri kvernet møyene så kvernen brøt sammen, og steinen gikk i to. Hæren deres stod klar, og sangen avsluttes:
:''«Meire meld du / mun ikkje trenge;''
:''full-lengde sat me / Frode, ved kverni»''<ref>''Edda'', «Den eldre Edda», Oslo 2002. Side 252</ref>

== ''Prosa-Edda'' ==
Snorre forteller i ''[[Den yngre Edda|Prosa-Edda]]'' (''[[den yngre Edda]]'') at [[Skjold (sagnkonge)|sagnkongen Skjold]] styrte det landet som i dag kalles Danmark. Skjolds sønn Fridleiv (''Friðleifr'') hadde igjen en sønn som het Frode (''Fróði'') som var konge på den tid da [[Augustus]] hadde erklært [[pax romana|fred på jorden]], og den kristne guden [[Jesus]] var født. Den samme freden hersket i «Norderlanda» ([[Norden]]), men her ble den kalt for «Frodes fred», og Frode ble kalt for Fred-Frode. I Norden var det så fredelig at ingen mann skadet en annen, selv om han møtte sin fars eller brors drapsmann, fri eller bundet. Ingen var tyv eller ransmann, og en gullring kunne derfor ligge på [[hede]]n i Jalang (dvs. [[Jelling]] i [[Jylland]]) i lang tid uten å bli tatt.

Kong Frode besøkte [[Svitjod]] og den svenske kongen [[Fjolne]], og kjøpte med seg to «store og sterke» [[trell]]kvinner, Fenja og Menja. I Danmark var det to kvernsteiner så enorme at ingen hadde klart å rokke dem, men om noen klarte det, kunne de kverne frem hva det skulle være. Kvernen ble kalt for Grotte (''Grótti''), og Frode hadde skaffet den fra en mann som ble kalt Hengekjeft (''Hengikjopt'').

Frode lenket Fenja og Menja til kvernen og beordret dem til å kverne frem gull, fred og lykke for ham. Han ga dem ikke mer hvile eller [[søvn]] enn det tok å fremsi et kvad eller tiden mellom [[gjøk]]ens ko-ko. Som [[hevn]] begynte Fenja og Menja å kvede ''Grottesangen'', og før de var ferdige, hadde de malt fram en hær mot Frode. Samme natten kom sjøkongen Mysing og drepte Frode, og slik endte Frodefreden.

Mysing tok med seg Grotte og dessuten Fenja og Menja, som han beordret til å male [[salt]]. Ved [[midnatt]] spurte de om ikke Mysing hadde nok salt, men han ville ha mer. De malte så mye at skipet hans sank. «''I havet var det sidan ein svelg der sjøen fell ned i kvernauga''».<ref>''Edda'', «Den yngre Edda»: ''Skaldskaparmål'', Oslo 2002. Side 366</ref> Derfor er havet salt.
[[Fil:Stroma_from_the_Pentland_Firth.jpg|thumb|Den lille skotske øya Stroma, sett fra [[Pentland Firth|Pentlandsfjorden]] der Mysings skip angivelig sank med Grotte om bord.]]
== Svelget og Grotte ==
Snorres bemerkning om at det var siden «et svelg der hvor sjøen falt ned i kvernøyet» kan ha vært en hyppig sitert [[referanse]] benyttet til å forklare kjente og skremmende naturfenomener. Nordvest for [[Skottland]] ved [[Pentland Firth|Pentlandsfjorden]] er [[farvann]]et kjent som svært vanskelig, spesielt rundt den lille øya Stroma i det som kalles for ''the Swelchie'', en forvanskning av ordet «[[svelg]]» som her viser til en [[malstrøm]]. Stedet beskrives i ''[[Orknøyingenes saga]]'', og [[sagn]]et om kvernen Grotte kan være knyttet til det. ''Orknøyingenes saga'' beskriver i kapittel 74 at [[Orknøyene]]s jarl [[Pål Håkonsson]] ble tatt til fange en gang på [[1130-tallet]] av Svein Åsleivsson som fraktet fangen til det skotske [[fastland]]et:<ref>{{Kilde www |url=https://www.vikingeskibsmuseet.dk/fagligt/vikingeskibe-paa-togt-i-2019/stoerre-togter/havhingstens-togt-irland-roskilde-2008/kommentarer-fra-skrivebordet/vis/the-swelchie-og-hvorfor-havet-er-salt |tittel=Judith Jesch: «''The Swelchie'' og hvorfor havet er salt» |besøksdato=2022-09-07 |arkiv-dato=2022-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220907090800/https://www.vikingeskibsmuseet.dk/fagligt/vikingeskibe-paa-togt-i-2019/stoerre-togter/havhingstens-togt-irland-roskilde-2008/kommentarer-fra-skrivebordet/vis/the-swelchie-og-hvorfor-havet-er-salt |url-status=yes }}</ref>
[[Fil:Geo,_on_west_of_Stroma_-_geograph.org.uk_-_895899.jpg|thumb|Vestsiden av Stroma.]]

:''Þeir ... fóru aptr ina sömu leið fyrir vestan Hrossey ok viku á milli Háeyjar ok Grímseyjar ok svá fyrir austan Svelg, þaðan til Breiðafjarðar ok eptir honum til Ekkjalsbakka ''
:«De ... seilte samme vei tilbake langs vestkysten av fastlandet, og vendte om for å seile mellom Hoy og Graemsay og så øst om Svelget og derfra til Moray Firth og inn til Oykell»

Svein valgte åpenbart å seile via Orknøyene for å unngå malstrømmen, selv om det økte faren for å bli oppdaget og fanget. Judith Jesch tolker overleveringen som to gamle sagn som over tid er smeltet sammen til ett (noe som forklarer to norrøne navneformer, både ''Grótti'' og ''Grótta''): Sagnet om kong Frodes magiske kvern som frembrakte gull og fred, og en [[etiologi]]sk myte som forklarer hvorfor havet er salt.<ref>{{Kilde www |url=https://www.vikingeskibsmuseet.dk/fagligt/vikingeskibe-paa-togt-i-2019/stoerre-togter/havhingstens-togt-irland-roskilde-2008/kommentarer-fra-skrivebordet/vis/the-swelchie-og-hvorfor-havet-er-salt |tittel=Judith Jesch: «''The Swelchie'' og hvorfor havet er salt» |besøksdato=2022-09-07 |arkiv-dato=2022-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220907090800/https://www.vikingeskibsmuseet.dk/fagligt/vikingeskibe-paa-togt-i-2019/stoerre-togter/havhingstens-togt-irland-roskilde-2008/kommentarer-fra-skrivebordet/vis/the-swelchie-og-hvorfor-havet-er-salt |url-status=yes }}</ref> Det skal også ha vært egne sagn på Orknøyene om Grotti-Menni og Grotti-Fenni.<ref>[https://runeberg.org/nfbj/0213.html ''Nordisk familjebok / Uggleupplagan'']</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Gróttasöngr Gróttasöngr] på norrønt hos «Kulturformidlingen norrøne tekster og kvad», Norge.
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Grottesongen Gróttasöngr] på norsk hos «Kulturformidlingen norrøne tekster og kvad», Norge.
* [https://web.archive.org/web/20090305033557/http://www.cybersamurai.net/Mythology/nordic_gods/LegendsSagas/Edda/PoeticEdda/Icelandic/HeroicLays/Grottasongr.htm Grottasöngr (norrønt)]
* [https://web.archive.org/web/20090305043604/http://www.cybersamurai.net/Mythology/nordic_gods/LegendsSagas/Edda/PoeticEdda/LaysoftheHeroes/Grottasongr.htm Grottasöngr (engelsk)]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]

Grottesangen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur