Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T04:48:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 04:48
(Ingen forskjell)

nb>HultinHH: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */

2023-01-16T18:33:51Z

growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0

Ny side

{{infoboks park
| zoom = 12
}}
'''Großer Tiergarten''' («store dyrehave») ligger i [[Berlin]]s sentrum i den tidligere bydelen [[Tiergarten]] i det nåværende [[Mitte|Berlin-Mitte]]. Med 210 hektar er det en av verdens største parker ([[Hyde Park (London)|Hyde Park]] i [[London]] har 125 ha., [[Central Park]] i New York er derimot med sine 335 ha. noe større). Noen store alléer krysser parken, bl.a. ''[[Straße des 17. Juni]]''. De møtes ved [[Grosser Stern (Berlin)|Großer Stern]], hvor [[Seierssøylen]] står i midten.

== Jaktrevir og barokkpark ==
[[Fil:Berlin Siegessaeule Panorama.jpg|thumb|700px|Panorama fra Seierssøylen]]

En første Tiergarten ble anlagt allerede i [[1527]] i nærheten av [[Berliner Stadtschloss|byslottet]], vest for [[Cölln]]s bymur. Parken ble fra 1530 utvidet mot vest og nord gjennom oppkjøp, frem til de nåværende grensene for Tiergarten. Ville dyr ble satt ut i parken, som ble gjerdet inn for å forhindre dyrene i å rømme. Området tjente som jaktpark for [[kurfyrste]]n av [[Brandenburg]]. Men etterhvert som byen Berlin vokste, ble jaktområdet stadig mindre.

I [[Fredrik I av Preussen]]s regjeringstid oppstod den parkens moderne struktur. I forlengelse av alléen [[Unter den Linden]] ble det bygget en bred [[allé]] gjennom parken, for at man skulle kunne ride mellom byslottet og [[Schloss Charlottenburg]] (bygget 1695-99). Den såkalte ''Großer Stern'' med åtte og [[Kurfürstenplatz]] med syv alléer ble anlagt. Dermed begynte omdannelsen av jaktområdet til rekreasjonspark.

Kong [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]] var i motsetning til sine forgjengere ingen jaktelsker, og gav i 1742 arkitekten Georg Wensel i oppdrag å fjerne inngjerdingen og gjøre Tiergarten om til en lystpark for befolkningen. Det ble anlagt blomsterbed, stier, labyrinter, bekker, dammer m.v. i geometriske mønstre etter [[barokk]]ens smak. Langs alléene oppstod skogsrom og plasser, innebygget av hekker og trær, med sittemuligheter, brønner og vaser. Det ble også oppført et [[fasan]]eri. I nærheten fikk to ''Refugiés'', flyktninger fra hugenottkrigene eller deres etterkommere, siden 1745 sette opp telt og selge forfriskninger til folk som var ute og spaserte.

== Landskapshave ==
[[Fil:Bln_Tiergtn3.jpg|thumb|«Neue Partie» om høsten]]
[[Fil:Bln_Tiergtn9.jpg|thumb|Luiseninsel. I bakgrunnen er minnesmerket over [[Fredrik Wilhelm III av Preussen|Fredrik Wilhelm III]]]]
Knobelsdorffs senbarokke utformelse av Tiergarten ble fra slutten av 1700-tallet etterhvert avløst av det nye landskapshaveideal. Slottsparken [[Schloss Bellevue|Bellevue]] (1786-90) og det ''Neue Partie'' med Rousseauinsel, anlagt 1792 av hoffgartner Justus Ehrenreich Sello. I 1818 fikk [[Peter Joseph Lenné]], da gartnersvenn i [[Schloss Sanssouci|Sanssouci]], i oppdrag å utføre en omdannelse av Tiergarten. Han planla en landskapsaktig «folkepark», som samtidig, i endring av [[befrielseskrigen]] mot Napoleon, skulle være en slags prøyssisk nasjonalpark som skulle styrke besøkernes moral. Kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]] avviste imidlertid Lennés planer. Etter motstand fra statsbyråkratiet fikk Lenné senere gjennom et annet konsept, som ble realisert mellom 1833 og 1840. Tiergarten ble omdannet til landskapspark etter engelsk forbilde. Lenné tok imidlertid hensyn til viktige strukturer og ordenselementer i sin forgjenger Knobelsdorffs barokkpark. Det oppstod ride-, kjøre- og spaserveier, store plener, krysset av små [[vannløp]] og tregrupper, sjøer med små øer, tallrike broer og alléer. Inngjerdinger og lysninger ble gjort til store rom og synsakser. Det ble bygget prydhaveanlegg som Luiseninsel, Rosengarten og [[Englischer Garten]].

Parken bestod nesten uforandret i den form Lenné hadde gitt den til midten av tyvende århundre. Mindre endringer gjaldt oppførelse av patriotiske minnesmerker (fra 1849) og anleggelsen av Königsplatz (kongeplassen) med Seierssøylen. På 1930-tallet ble Charlottenburger Chaussee (Straße des 17. Juni) utvidet som øst-vest-akse fra 27 til 53 meter, og deler i denne formen frem til idag Tiergarten.

Tiergarten var en kongelig besittelse frem til 1881, men ble da overdratt til byen Berlin.

Dyreskulpturer og store jaktscener i bronse utsmykker parken, og en rekke statuer minner om fortidens konger og dronninger, bl.a. den folkekjære dronning Louise og hennes mann kong Fredrik Vilhelm III, og andre berømte personer som [[Johann Wolfgang von Goethe|Gothe]], [[Gotthold Ephraim Lessing|Lessing]], [[Theodor Fontane|Fontane]], [[Richard Wagner|Wagner]], [[Albert Lortzing|Lortzing]] og, sammen på komponistminnesmerket, [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]], [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og [[Joseph Haydn|Haydn]].

== Minnesmerke over lesbiske og homofile ofre ==
[[27. mai]] [[2008]] ble et [[minnesmerke]] over [[lesbisk]]e og [[homofil]]e ofre for de tyske nazistenes forfølgelser innviet. Det ble laget av den norsk-danske [[kunstner]]duoen [[Ingar Dragset]] og [[Michael Elmgreen]]. Det står i sørenden av Tiergarten-området, tvers overfor [[minnesmerke]]t for [[jøde]]ne som ble drept i [[holocaust]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060109154241/http://www.web-bb.de/web_berlin/tiergarten01.htm Großer Tiergarten, Berlin]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parker og skoger i Berlin]]
[[Kategori:Mitte]]
[[Kategori:Peter Joseph Lenné]]

Großer Tiergarten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>HultinHH: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */