Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-12T18:35:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 18:35
(Ingen forskjell)

nb>Andber08 på 12. nov. 2025 kl. 14:17

2025-11-12T14:17:20Z

Ny side

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Grimstad
| ordførernavn = [[Beate Skretting]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.grimstad.kommune.no/politikk-og-organisasjon/politikk/ordforer-varaordforer-og-andre-valgte-representanter/ordforer-beate-skretting/|tittel=Ordfører Beate Skretting|besøksdato=2019-11-01|verk=www.grimstad.kommune.no|utgiver=Grimstad kommune}}</ref>
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2019, 2023
}}
[[File:Grimstad 41.JPG|thumb|Grimstad havn sett fra Binabben.]]
[[Fil:Storgata Grimstad 2.jpg|thumb|Storgata i Grimstad]]
'''Grimstad''' er en kystkommune i [[Agder fylke]]. [[Kommune]]n grenser til [[Arendal]] i øst, [[Froland]] og [[Birkenes]] i nord og [[Lillesand]] i vest. Grimstad ble [[ladested]] i [[1791]] og fikk [[bystatus]] som [[kjøpstad]] i [[1816]].

I [[1971]] ble de tidligere kommunene [[Landvik]] og [[Fjære (Aust-Agder)|Fjære]] slått sammen med Grimstad.

==Natur og geografi==
=== Topografi ===
Grimstad sentrum er omgitt av fem heier: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Fløyheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en [[skjærgård]] med mange små og store [[øy]]er og [[Holme (geografi)|holmer]]. Den mest kjente er [[Hesnesøya]]. . Det ytterste [[skjær]]et i skjærgården kalles for [[Brægen]].

Kommunens høyeste punkt er [[Dobbedalsheia]], 361,6 moh, nær grensa mot [[Froland kommune]] i nord.<ref name="Kartverket"/>

Grimstad er den norske byen som ligger nærmest [[Danmark]] ([[Hirtshals]]) med en avstand på 62,5 [[nautisk mil|nautiske mil]].

=== Geologi ===
Kommunens landskap preges i stor grad av [[Raet]], som "går på land" ved [[Hasseltangen]] og fortsetter over Fevik til Fjære kirke. Løsmassene fra den store morenen er grunnlaget for Grimstads jordbruk og hagebruk og den historiske gårdsbosetningen i kommunen.

Denne delen av Agder tilhører [[Bamblefeltt]] i det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

=== Naturvern ===
Grimstad har flere vernede naturområder. [[Selskapet for Grimstad Bys Vel|Grimstad byselskap]] har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som [[friområde]]r, slik som [[Maløyene]], [[Hampholmen]] og [[Teistholmen (Grimstad)|Teistholmen]]. Om sommeren er det et yrende båtliv her.

* [[Hasseltangen landskapsvernområde]]
* [[Søm-Ruakerkilen naturreservat]].
* [[Igletjenn naturreservat]] <ref>[https://www.statsforvalteren.no/contentassets/348e4663f1224d66a9dfe8340536cb94/vernekart-igletjenn-naturreservat.pdf www.statsforvalteren.no www.statsforvalteren.no]</ref>

==Samfunn==
=== Tettsteder i Grimstad ===
[[Tettsted]]et Grimstad omfatter de sentrale områder av bybebyggelsen mot Vikkilen. Fevik i østre del av kommunen var lenge regnet som et eget tettsted av [[SSB]]. Bebyggelsen fra Vikkilen og østover er nå sammenhengende inn i Arendal kommune og er en del av [[Arendal (tettsted)|tettstedet Arendal]].

=== Befolkning ===
Grimstad kommune hadde 25 128 innbyggere pr. 2. kvartal 2024. Befolkningen er relativ ung; 25 % av innbyggerne er under 18 år, mens 4 % er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9 071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10 018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8 275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen.<ref>{{kilde www|url=http://www.grimstad.kommune.no/Om-Grimstad/Fakta-om-Grimstad/|tittel=Fakta om Grimstad (Arkivert kopi)|besøksdato=2011-09-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20121020011803/http://www.grimstad.kommune.no/Om-Grimstad/Fakta-om-Grimstad/|arkivdato=2012-10-20|url-status=død|forlag=Grimstad kommune}} Grimstad kommune: Fakta om Grimstad</ref> Selve tettstedet hadde {{tettsted|3523|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}.

==Historie==
[[Fil:Bygrenser-Grimstad.jpg|thumb|Grimstad by, opprinnelige grenser fra 1816 og byutvidelsene i 1878 og 1960]]
===Jernalder og vikingtid===
I området innenfor Grimstad sentrum (på [[Ra (geologi)|ra]]et fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange [[fornminne]]r fra [[folkevandringstiden]] og [[vikingtiden]]. Det er derfor spekulert på om det lå en [[kaupang]] innerst i [[Vikkilen]].

===Fra strandsted til kjøpstad===
Grimstad vokste fram i middelalderen som et strandsted til gården Grøm. Stedet er nevnt i [[1528]], og skal være avmerket på [[holland]]ske kart tidlig på [[1600-tallet]]. I [[1791]] ble Grimstad [[ladested]].

Grimstad fikk status som [[kjøpstad]] 10. august [[1816]], og arealet omfattet da bare 217 [[Dekar|da.]] 1. januar [[1878]] ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På [[1920-tallet]] meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter [[2. verdenskrig]] ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i [[Fjære kommune]] ''(«Fjære byggebelte»)''. Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar [[1960]] ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1 910 da, og innbyggertallet økte fra 2 254 til 2 625.

1. januar 1971 ble så Fjære kommune og Landvik kommune innlemmet i Grimstad ved en kommunesammenslåing, og folketallet økte fra 2 788 til 11 764.

Det er flere kanonstillinger og bunkere som står igjen etter [[2. verdenskrig]] da tyskerne inntok Grimstad, blant annet på Marivold og [[Fevik]].

Grimstad hadde tidligere [[jernbanestasjon]], der det nå er bygget bibliotek og park på området som var kjent som rutebilstasjonen. [[Grimstadbanen]] gikk fra Grimstad til [[Rise stasjon]], (hvor den var koblet sammen med [[Treungenbanen]]). Banen ble åpnet i [[1907]], og nedlagt i [[1961]].

I dag preges Grimstad sentrum av gammel [[trehusbebyggelse]] og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.
Store deler av Grimstad sentrum er oppført av [[Riksantikvaren]] i [[NB!-registeret]], en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=43a25b7d4d474f36ade60f9a69e620f0|tittel=NB!-registeret (ArcGIS Web Application)|besøksdato=2021-11-17|verk=riksantikvaren.maps.arcgis.com|}}</ref>

===Napoleonskrigene===
Under [[Napoleonskrigene]] (1803–1815) var [[Danmark-Norge]] nøytralt, men britene var redde for at [[Frankrike]] under [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Bonaparte]] skulle få tak i den store dansk-norske flåten. Danskene nektet å utlevere flåten til britene, derfor angrep britene [[København]] ([[Slaget om København (1807)|Flåteranet)]], og tok flåten. Da ble danskene så rasende at de erklærte krig mot Storbritannia, og allierte seg med Storbritannias fiende, Frankrike.

Som mottrekk innførte britiske skip en blokade av Norge, for å hindre at korn fra [[Jylland]] kom til Norge.

Grimstad (da Grømstad) var en viktig havn på sørlandet. [[Henrik Ibsen]]<nowiki/>s kjente dikt ''[[Terje Vigen]]'' handler om at Terje Vigen ror fra Grimstad-området til Danmark for å hente korn, men blir fanget på veien tilbake. Det er usikkert om Terje Vigen er oppdiktet eller ikke. I 1811 sto slaget på [[Grimstad havn]], Et skip som skulle frakte varer fra Bergen til [[Flensburg|Flensborg]] ble oppdaget av den britiske [[fregatt]]en Venus utenfor Homborsund. Skipet søkte dekning i Grimstad havn. I Grimstad ble det mobilisert styrker med både kanoner og geværer. Venus ble takket være dette hindret å ta skipet. Det skal ha vært soldater stasjonert på Hesnes under Napoleonskrigene.

I 1808–1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, ([[Finskekrigen|Finskekrigen)]] og da [[Karl III Johan|Jean Baptiste Bernadotte]] (senere [[Karl III Johan|Karl Johan)]] ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14. januar 1814 ble [[Kielfreden]] undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4. november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige. Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi [[Arendal]] ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk territorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.<ref>{{kilde www|url=https://www.gat.no/kultur/i/XqxkBr/her-er-sommerbyen-en-sang-og-en-hyllest-til-grimstad|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.

== Kultur ==
=== Idrett ===
Det er flere idrettsklubber i Grimstad, blant annet GTIF, Imås, Express og Sørild. Den største fotballklubben er [[Fotballklubben Jerv|FK Jerv]], som spilte i [[Eliteserien i fotball for menn 2022]].

=== Sanger ===
*«Grimstadsangen» ([[Lars Forsetlund]]/[[Rep (Hans Hansen)]]. Innspilt av [[Ingeman Stad]] med orgel 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.<ref>Se plateetiketten</ref>
*«Grimstadsalmen» ([[C.F. Weyse]]/[[Bendix Ebbell (forfatter)|Bendix Ebbell]]). Innspilt av Ingeman Stad 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
*I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad<ref>https://www.gat.no/kultur/her-er-sommerbyen-en{{Død lenke}}</ref>

===Tusenårssted===
[[Fil:Fjaere-krk.jpg|thumb|right|Fjære kirke, kjent fra Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen]]
Kommunens [[tusenårssted]] er Fjære kirkested, som er plassen foran [[Fjære kirke]]. Stedet ble valgt fordi det er knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater [[Fjæreheia]] amfi.

===Vennskapsbyer===
*{{flagg|Finland}} [[Asikkala]]
*{{flagg|Danmark}} [[Grindsted]]
*{{flagg|Sverige}} [[Köping]]

=== Spesielle hendelser ===
15. juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".<ref>Grimstad Adressetidende. (January 18, 2014). ''Så Jesus på himmelen. 80 år siden det forunderlige himmelsynet over Grimstadfjorden. ''(s.19)</ref>

==Politikk==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Grimstad]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
| parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
| parti2prosent = 18,5
| parti2prosentendring = −2,5
| parti2stemmer = 2 117
| parti2stemmerendring = −133
| parti2seter = 6
| parti2seterendring = −1
| parti2formannskap = 1
| parti3 = [[Kristelig Folkeparti]]
| parti3prosent = 13,0
| parti3prosentendring = −2,8
| parti3stemmer = 1 490
| parti3stemmerendring = −206
| parti3seter = 5
| parti3seterendring = −1
| parti3formannskap = 1
| parti1 = [[Høyre]]
| parti1prosent = 24,4
| parti1prosentendring = +3,3
| parti1stemmer = 2 798
| parti1stemmerendring = +530
| parti1seter = 8
| parti1seterendring = +1
| parti1formannskap = 1
| parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
| parti4prosent = 10,9
| parti4prosentendring = +0,8
| parti4stemmer = 1 253
| parti4stemmerendring = +205
| parti4seter = 4
| parti4seterendring =
| parti4formannskap = 1
| parti7 = [[Venstre]]
| parti7prosent = 5,8
| parti7prosentendring = −2,7
| parti7stemmer = 666
| parti7stemmerendring = −243
| parti7seter = 2
| parti7seterendring = −1
| parti7formannskap = 1
| parti6 = [[Senterpartiet]]
| parti6prosent = 6,4
| parti6prosentendring = −3,5
| parti6stemmer = 734
| parti6stemmerendring = −328
| parti6seter = 2
| parti6seterendring = −1
| parti6formannskap = 1
| parti9 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
| parti9prosent = 2,5
| parti9prosentendring = −2,5
| parti9stemmer = 292
| parti9stemmerendring = −251
| parti9seter = 1
| parti9seterendring = −1
| parti9formannskap =
| parti5 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
| parti5prosent = 7,3
| parti5prosentendring = +2,5
| parti5stemmer = 841
| parti5stemmerendring = +323
| parti5seter = 3
| parti5seterendring = +1
| parti5formannskap = 1
| parti11 = [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
| parti11prosent = 2,1
| parti11prosentendring = −0,1
| parti11stemmer = 239
| parti11stemmerendring = +2
| parti11seter = 1
| parti11seterendring =
| parti11formannskap =
| parti10 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
| parti10prosent = 2,3
| parti10prosentendring = +1,0
| parti10stemmer = 262
| parti10stemmerendring = +121
| parti10seter = 1
| parti10seterendring = +1
| parti10formannskap =
| parti13 = [[Liberalistene]]
| parti13prosent = 0,5
| parti13prosentendring = +0,2
| parti13stemmer = 53
| parti13stemmerendring = +28
| parti13seter =
| parti13seterendring =
| parti13formannskap =
| parti12 = [[Partiet Sentrum]]
| parti12prosent = 0,8
| parti12prosentendring = +0,8
| parti12stemmer = 92
| parti12stemmerendring = +92
| parti12seter =
| parti12seterendring =
| parti12formannskap =
| parti8 = [[Industri- og Næringspartiet]]
| parti8prosent = 5,5
| parti8prosentendring = +5,5
| parti8stemmer = 625
| parti8stemmerendring = +625
| parti8seter = 2
| parti8seterendring = +2
| parti8formannskap =
| valgdeltakelse = 60,6
| sumstemmer = 11 576
| sumseter = 35
| sumformannskap = 7
| ordfører = [[Beate Skretting]]
| ordførerparti = H
| varaordfører = Kjetil Glimsdal
| varaordførerparti = KrF
| merknader = Kilde <ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://einnsyn.no/kalender?f=edf7a0dd-3f4d-4bf0-8234-7acf52cba7a3&m=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F51A5EC39-FB4F-40EA-B1D1-B4B7D933006F |utgiver= Grimstad kommune |tittel=Kommunestyret 2023–2027 (Konstituerende møte 17.10.2023)}}</ref>
}}

==Forfattere som har bodd i byen==
[[Fil:Reimanngaarden Grimstad.jpg|thumb|Reimanngaarden i Grimstad, Henrik Ibsens bosted fra 1843 til 1847.]]
Noen av Norges mest kjente forfattere har bodd i Grimstad:

* [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) var apotekerlærling i Grimstad fra 1844 til 1850, da han var 16 til 22 år gammel. Det var mens han bodde i Grimstad han skrev [[Catilina (drama)|Catilina]], sitt første drama. [[Ibsen-museet i Grimstad|Ibsenhuset i Grimstad]] (åpnet i 1909) var hans bolig fra 1847.
* [[Knut Hamsun]] (1859–1952) bodde på gården [[Nørholm]] fra 1918 til 1952. Han fikk [[nobelprisen i litteratur]] i 1920
* [[Herman Wildenvey]] (1885–1959) bodde i Grimstad i sine ungdomsår
* [[Gabriel Scott]] (1874–1958) bodde i Grimstad sent på 1890-tallet, da faren var sogneprest i Grimstad
* [[Tryggve Gran]] (1889–1980), flyger, polfarer og forfatter, bodde nærmere 40 år i Grimstad, hvor han døde i 1980
* [[Odd Børretzen]] (1926–2012), forfatter og visesanger, bodde i Grimstad noen år på begynnelsen av 1970-tallet
* [[Roald Dahl]] (1916–1990) tilbragte mange somrer på [[Strand Hotel]] på [[Fevik]]
* [[Knut Nærum]] bodde i Grimstad 1977-80 mens han gikk på [[Dahlske skole]].

[[Fil:Grimstad-4K.jpg|thumb|right|Kart over Grimstad kommune, med gamle kommunegrenser for Fjære, Landvik og Eide inntegnet. (Kartgrunnlag fra 2000 - Ekv.=20m).]]

==Andre kjente personer fra Grimstad kommune==
* [[Kristen Stalleland]] (1861–1949), redaktør, forfatter grunnlegger av Norsk Barneblad
* [[Jacob Gundersen]] (1875–1968), OL-sølv (1908) i fristil-bryting
* [[Sverre Hassel]] (1876–1928), polfarer, tollbetjent i Grimstad. Hassel var en av de fem første til å nå Sydpolen sammen med [[Roald Amundsen]]
* [[Johan Milmar Ugland]] (1881–1960), skipsreder
* [[Ingemund Berulvson]] (1900–1978), billedhugger
* [[Arne Kavli]] (1878–1970), maler og grafiker. Bodde fast hver sommer på Rønnes og malte en rekke malerier med motiv fra Grimstad.
* [[Jens Schive]] (1900–1962), ambassadør
* [[Herbert Waarum]] (1924–2019), Norges første plastbåtprodusent
* [[Tormod Petter Svennevig]] (1929–2016), politiker (Sp) og ambassadør
* [[Esben Esther Pirelli Benestad]] (1949–), sexolog og lege
* [[Knut Kristofersen]], (1949–), forfatter
* [[Dag Otto Lauritzen]] (1956–), tidligere profesjonell syklist
* [[Rune Jakobsen]] (1961–), generalløytnant
* [[Espen Egil Hansen]] (1965–), sjefsredaktør i Aftenposten
* [[Thor Hushovd]] (1978–), tidligere profesjonell syklist. [[VM i landeveissykling|Verdensmester i landeveissykling]] i [[Geelong]] i [[Australia]] i [[VM i landeveissykling 2010|2010]], og vant [[Grønn trøye (Tour de France)|grønn trøye]] i [[Tour de France 2005]] og [[Tour de France 2009|2009]].
* [[Kjetil Mørland]] (1980–), sanger, representerte Norge under ''[[Eurovision Song Contest 2015]]'
* [[Solfrid Koanda]], vektløfter med OL-gull i 2024.

==Referanser==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-21
|utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Grimstad Grimstad] - Store norske leksikon
* [https://www.ssb.no/kommunefakta/grimstad Kommunefakta - Grimstad] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitsorlandet.com/destinasjoner/grimstad/attraksjoner-i-grimstad/ Attraksjoner i Grimstad]
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/grimstad/ Grimstad - dikternes by]
* {{Språkikon|no}} [https://www.gbm.no/ibsenmuseet/no/artikler/henrik-ibsen-i-grimstad/ Ibsen-museet i Grimstad]
* {{Språkikon|no}} [https://www.norske-kirker.net/home/aust-agder/fjaere-kirke/ Fjære kirke]
* {{Språkikon|no}} [http://www.adressetidende.no/ Grimstad Adressetidende]
* {{Språkikon|no}} [https://www.sjomannsforeningen.no/ Grimstad Sjømannsforening]
* {{Språkikon|no}} [https://www.arkivportalen.no/contributor/077f5bcd-028a-4c83-be48-4e005ad2e1b6?ins=AAMA Historiske arkiver etter Grimstad kommune] oppbevart på [[Aust-Agder museum og arkiv]]

{{Byer på Sørlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Agder}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grimstad| ]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1816]]
[[Kategori:1816 i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Skagerrak]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Grimstad - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andber08 på 12. nov. 2025 kl. 14:17