Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T03:41:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 03:41
(Ingen forskjell)

nb>VA2021: Flyttet avsnitt om låve til seksjon om gårdsanlegget.

2026-02-11T20:13:35Z

Flyttet avsnitt om låve til seksjon om gårdsanlegget.

Ny side

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Grimelund Gård in 1951.jpg|miniatyr|Flyfoto av Grimelund gård i 1951, få år etter at ''[[Kretsen]]'' hadde sine møter her.]]
[[Fil:Maleri av Grimeund gård 1888.JPG|miniatyr|Maleri av Grimelund gård fra 1888. Her ser man ned på hovedhuset (før senere påbygging), med utsikt mot [[Oslofjorden]].]]
'''Grimelund gård ''' med adresse [[Grimelundshaugen (Oslo)|Grimelundshaugen]] 12<ref>[https://www.gulesider.no/kart/s%C3%B8k/grimelundshaugen-12-0374-oslo?t=geos&c=59.94263,10.692405&z=16 Grimelundshaugen 12, ''gulesider.no]</ref> er en av [[akergårdene]] i [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] i Oslo.<ref>[[Gårdsnummer]] 35/[[bruksnummer]] 517 (''[[de facto]]'' bnr. 1)</ref> Det er ukjent når [[gårdsdrift]]en på Grimelund startet, men gården er bevislig minst 700 år gammel. Det har muligens også ligget en [[viking]]gård der. Det var en relativt stor gård, og i 1865-[[folketelling]]en er 34 personer oppført som bosatt og beskjeftiget på gården. Grimelund er ikke lenger i drift, men hele gårdsanlegget - [[låve]], [[stabbur]], sidebygning, [[smie]] og hovedhus - står den dag i dag slik det gjorde da gården var i drift. Området rundt gården blir i dag kalt Grimelund.

Mange viktige og respekterte mennesker har vært eller har bodd på Grimelund gård, slik som [[biskop]] i [[Nidaros]] [[Andreas Grimelund]], kong [[Oscar II]] og familie, Nils Lauritssønn ([[trelasthandel|trelasthandler]] og [[borgermester]] i Christiania/Oslo<ref>Sprauten, Knut: «Nils Lauritssøn» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 11. juli 2025 fra [https://nbl.snl.no/Nils_Lauritss%C3%B8n]</ref>) og «[[Kretsen]]» ([[Hjemmefronten]] under andre verdenskrig).

== Etymologi ==
Navnet Grimelund er tolket ulikt.<ref name="Detervaregenby" /> Det kan være avledet av kvinnenavnet Grima som er kjent fra [[Island]] i [[landnåmstiden]], og i så fall går ikke navnet lenger tilbake enn [[vikingtiden]].<ref name="Detervaregenby" />
Lignende navn som Grimeland finnes andre steder i Norge, og der er man tilbøyelig til å anta at stedet er oppkalt etter en bekk eller elv med navnet Grima. Grimelund i Oslo ligger ved to bekker, Grimelundbekken og Skådalsbekken.<ref name="Detervaregenby" />
Jöran Sahlgren mener etter å ha undersøkt danske og svenske [[stedsnavn]], at navnet trolig kommer av [[norrønt]] ''gríma'' («grime», «maske», «[[hjelm]]»<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=grime «grime», ''ordnet.dk]</ref>) og egentlig hadde betydningen «stripe» eller «merke»; på svensk og dansk brukt om [[grensemerke]]r innhogd i trær.<ref name="Detervaregenby" /> Grimelund kan da ha vært en treklynge eller liten [[løvskog]] med grensemerker innhogd i trærne.<ref name="Detervaregenby" /><ref>«''Grænsen markeres ofte ved en «grimet» Eg, og Grimsti kan være den Sti, der fører ud til en saadan Eg.''» hentet fra: [https://gefin.ku.dk/q?p=danmarksstednavne/artikler/artikel/270827 Stedsnavnet Grimsti] i [[Haderslev]], ''[[Danmark]]s stednavne</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Kart over Grimelund.jpg|mini|Kart over søndre del av Grimelund, uten utmarken rundt [[Vettakollen]] og [[Slemdal]] i nord. Her er også Grimelundsbekken i øst.]]
Gården ligger mellom [[Ris (Oslo)|Ris]] gård i øst, Holmen gård i vest og [[Smestad]] gård i syd. Grimelund strakk seg i et langt belte. Beltet gikk fra Smestad i syd, til langt opp i [[Nordmarka]] og [[Vettakollen]] i nord. [[Ris (Oslo)|Ris]] og [[Holmen (Oslo)|Holmen]] gård (vest og øst for Grimelund) bestod også av slike belter som gikk oppover til Nordmarka.
[[Sophies Minde Ortopedi|Sophies Minde]] ble først etablert på Grimelunds område i Skådalen (ved [[Skådalen stasjon]]) i 1902. Dette ble også Vettakollen turisthotell, som i dag huser [[Oslo Montessoriskole]].

=== Strøk og delbydel ===
Området rundt gården blir i dag kalt Grimelund, og [[grunnkrets]]ene i området går under [[delbydel]] Grimelund. Grimelundshaugen og Lønnhaugen (etter den store villaen Lønnhaugen) er to andre områdenavn, men nesten ikke i bruk. Familien Husebye var i [[mellomkrigstiden]] kjent i nærområdet for å holde [[17. mai-feiring]] på gården.<ref>[http://www.vinderenhistorielag.no/medlemsblad/blad48d.pdf «Trygg var min barndoms dal» side 6-9] {{Wayback|url=http://www.vinderenhistorielag.no/medlemsblad/blad48d.pdf |date=20070930135603 }}</ref> Veiene [[Grimelundshaugen (Oslo)|Grimelundshaugen]] (fikk navn i 1933), [[Biskop Grimelunds vei (Oslo)|Biskop Grimelunds vei]] (1952), [[Lønnhaugen allé (Oslo)|Lønnhaugen allé]] (1939), [[Solskinnsveien (Oslo)|Solskinnsveien]] og deler av [[Holmenveien (Oslo)|Holmenveien]] ligger i strøket Grimelund. [[Grimelundsveien (Oslo)|Grimelundsveien]] (1908) i nord er i hovedsak på [[Slemdal]]. Busstasjonen ved navn Grimelundsveien er imidlertid plassert i nordkanten av strøket Grimelund som tidligere gikk helt ned til Smestad, men ble noe redusert ved nedgravingen av Viggo Hansteens vei ([[Ring 3]]) til ''sunken highway''. [[Skipsreder]] [[Fred. Olsen (skipsreder)|Fred. Olsen]] og hans sønn bor i området,<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Biskop_Grimelunds_vei Biskop Grimelunds vei 21]</ref> og [[Per Asplin]] bodde i «Villa Grimelundsbakken» i Holmenveien 32, tegnet av [[Carl Berner]] i 1916 som egen bolig.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Holmenveien «Holmenveien», ''oslobyleksikon.no]</ref>

== Historie ==
=== Eierskap ===
Grimelund har igjennom tidene hatt mange forskjellige eiere, og har etter første private eier vært et maktsentrum både nasjonalt og lokalt i [[Aker]]. I dag eies gården delvis av familien Husebye, som opprinnelig kommer fra [[Huseby gård (Oslo)|Huseby gård]]. Sent 1300-tallet eide [[Oslo domkirke]] gården, i løpet av 1400-tallet overtok [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] gården, deretter satt [[Hovedøen kloster]] med Grimelund helt til 1617, da kronen overtok eierskapet av gården. Etter dette gikk gården over til privat eie. Borgermester Nils Lauritssønn var blant de første private eierne av gården. Etter borgermester Lauritssønn, kjøpte Halvor Toressøn gården i 1672. Senere kjøpte ''[[zahlkasserer]]'' Christian Petersen gården i 1758, og antagelig var det han som oppførte de eldste delene av dagens hovedhus. I 1782 solgte hans enke gården videre. På begynnelsen av 1800-tallet eide [[Hans Hansen Mørk]] (skiftet senere navn til Grimelund) gården, og det var han som oppførte inngangspartiet i [[Louis-seize-stil]]. I 1847 kjøpte en av sønnene på [[Huseby gård (Oslo)|Huseby gård]] Grimelund, og familien bor der fortsatt. Husebyene er også i dag aktive i nærmiljøet i [[bydel Vestre Aker]] og Oslo. [[Lagdommer]] Eystein F. Husebye er kjent for sitt arbeid med [[Vinderen]]krysset og fremtidige transportsystemer i Oslo by.<ref>[http://www.dittoslo.no/ullern-avis-akersposten/nyheter-akersposten/jeg-er-overrasket-og-overveldet-1.6750577 «Årets navn i Oslo vest»] {{Wayback|url=http://www.dittoslo.no/ullern-avis-akersposten/nyheter-akersposten/jeg-er-overrasket-og-overveldet-1.6750577 |date=20141019110329 }} og [http://www.osloby.no/nyheter/Slik-vil-Eystein-F-Husebye-77-lose-Oslos-trafikkfloke-7233613.html Oslos trafikkfloke] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Slik-vil-Eystein-F-Husebye-77-lose-Oslos-trafikkfloke-7233613.html |date=20141018030326 }} (Nettside [http://idfat.com/ IDFAT])</ref>

=== Grimelundsbakken ===
Grimelundsbakken var en tidligere [[hoppbakke]], noe à la [[Husebyrennet|Husebybakken]], som for øvrig var eid av samme familie som Grimelund (familien Husebye). Bakken var en av de første hoppbakkene i Oslo og Aker. Bakken lå i skråningen vest for gården, og tilløpet startet omtrent der [[Biskop Grimelunds vei (Oslo)|Biskop Grimelunds vei]] 17 ligger nå.<ref name="OsloByleksikon" /> Hoppbakken var veldig populær på 1800-tallet, og det ble allerede i 1865 arrangert gutterenn i bakken.<ref name="OsloByleksikon" /> I januar 1881 ble det holdt [[sirkus]] i regi av [[Christiania Skiklubb]], hvor blant andre brødrene [[Mikkjel Hemmestveit|Mikkjel]] og [[Torjus Hemmestveit]] demonstrerte sine skiferdigheter.<ref name="OsloByleksikon" />

=== Grimelundsmøtene ===
{{Utdypende|Kretsen}}
Sommeren 1941 holdt en gruppe motstandsfolk flere møter på Grimelund gård.<ref name="NorgesKrigsleksikon" /> Denne gruppen ble senere kalt «[[Kretsen]]». Første møtet fant sted tidlig på sommeren. Møtet skulle forestille et normalt middagsselskap, og av den grunn ble medlemmene oppfordret til å komme med noen minutters mellomrom, for å unngå mistanke fra [[Gestapo]] eller andre tyskvennlige grupper. Grimelund var et godt valg, beliggende utenfor Oslo sentrum med ganske stor til nærmeste nabo. Dessuten hadde Grimelund flere tilkomstveier, noe som gjorde det lett å eventuelt forlate gården raskt. «Kretsen» besto av [[høyesterettsjustitiarius]] [[Paal Berg]], direktør i [[Statistisk sentralbyrå]] [[Gunnar Jahn]], finansrådmann i Oslo [[Paul Hartmann]], universitetsrektor i Oslo [[Didrik Arup Seip]], [[overrettssakfører]] [[Tor Skjønsberg]], redaktør i ''[[Morgenbladet]]'' Olaf Gjerløw, stortingsmann [[Carl P. Wright]], [[høyesterettsadvokat]] Øystein Thommesen, nestformann i [[Arbeiderpartiet]] [[Einar Gerhardsen]] (senere [[statsminister]]), sekretær [[Lars Evensen]], [[høyesterettsdommer]] Ferdinand Schjelderup og verten, [[Konsul (diplomati)|konsul]] Hans Halvorsen, som var leieboer på Grimelund.<ref name="NorgesKrigsleksikon" />

== Gårdsanlegget ==
Hele gårdsanlegget er vel bevart. Gårdsanlegget består i dag av en avlang [[låve]], et [[stabbur]], en sidebygning og et stort hvitt hovedhus, samt en [[smie]]. Det har vært flere gårdsbygninger på Grimelund, men de er enten revet eller bygget om til boliger. [[Else Marie Mustad Astrup]] beskriver gårdsplassen slik: «Tunet er harmonisk arrondert med en praktfull, gammel [[ask]] som tuntre og sentrum. Bebyggelsen rundt gårdsanlegget er pietetsfullt avstemt i forhold til gårdsbebyggelsen.»

Hovedhuset er tunets og gårdens dominerende hovedpunkt, og inngangspartiet er i [[Louis-seize-stil]]. Hans Hansen Mørk var eier av Grimelund i starten av 1800-tallet, og den ambisiøse Louis-seize-portalen skal stamme fra hans tid. Mørk var blant annet stortingsrepresentant for bøndene i [[Aker]]. Hovedbygningen har flere ganger blitt påbygd gjennom tidene. Den siste påbyggingen ble tegnet av den kjente arkitekten [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]] i 1922. Inngangspartiet er i Louis-seize-stil, mens resten av huset er i tidlig [[empire]]-stil.

Låven var gårdens økonomiske fundament, inntil [[husdyr|dyrehold]] og [[skogsdrift]] ble avviklet etter [[andre verdenskrig]], da deler av eiendommen ble utparsellert til villabygging. I det som var [[fjøs]]et, holder i dag Montessori[[barnehage]]n «Solsikken» til, med plass til 26 barn.<ref>[https://www.montesol.no/vare-barnehager/laven/ Barnehagen på Grimelund låve, ''montesol.no'']</ref> Brødrene Eystein Fredrik og Morten Yngvar Husebye har arbeidet med en privat [[reguleringsplan]] for å bevare stedet mest mulig intakt.<ref>[https://www.akersposten.no/lister-seg-pa-ta-inn-i-historien/s/5-142-35887 Vidar Bakken: «Lister seg på tå inn i historien»,] ''[[Akersposten]]'' 3. januar 2019</ref>

=== Bevaring ===
Tunet på Grimelund, og til en viss grad fasaden på hovedhuset og sidebygningen, er av kulturhistorisk verdi, og oppført på [[byantikvarens gule liste]]. Interiøret i gårdsbygningene, med unntak for stabburet, er imidlertid av lav kulturhistorisk verdi, siden disse ikke har noen særlige originale trekk.

Det er fire boenheter på tunet, og familien Husebye bor i tre av dem, mens andre etasjen i hovedhuset er solgt.<ref>[https://www.kirken.no/globalassets/fellesrad/oslo/menigheter/ris/nettsiden/dokumenter/risbladet12020.pdf Andreas Seierstad: «Møt Yngvar Husebye», ''Risbladet'' (s. 4)]</ref>

== Husmannsplasser ==
Grimelund gård tilhørte en gang storgårdene i Aker, og omfattet ca. {{formatnum:2200}} mål, hvorav 400 mål [[innmark]],<ref name="Overn" /> og kan sammenlignes med Ris og Holmen gård i størrelse. Derfor har Grimelund hatt mange [[husmannsplass]]er gjennom tidene. Husmannsplassene har byttet navn svært ofte, men ifølge oversikter fra 1700- og 1800-tallet hadde Grimelund i 1723 to husmp., i 1771 fire husmp., i 1801 fire husmp. og i 1865 tre husmannsplasser. De hadde navn som Wispomkring, Pissering, Slemdalbråten, Sadelmakerbråten, Libakken, Grimelundstuen og Gullerud. [[Holmenkollbanen|Holmenkollbanens]] stasjon [[Gulleråsen stasjon|Gulleråsen]] (tidligere Gullerudåsen stasjon) er oppkalt etter Gullerud som ble ryddet på 1200-tallet av en mann som sannsynligvis het Gulli.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Overn">{{Kilde bok| forfatter = Overn, O.M. | utgivelsesår = 1929 | tittel = En bok om Aker: gammelt og nytt fra Østre og Vestre Aker i tekst og billeder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stranberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708054 | side = 35-39}}</ref>
<ref name="Detervaregenby">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1950 | tittel = Det er vår egen by: Oslo ved 900 års jubileet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030920001 | side = 53-54}}</ref>
<ref name="OsloByleksikon">{{Kilde bok| utgivelsesår = 2000 | tittel = Oslo Byleksikon: fjerde utgave | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087#177 | side = 166}}</ref>
<ref name="NorgesKrigsleksikon">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges krigsleksikon 1940-45 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006#229 | side = 226-227}}</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Kretsen]]
* [[Louis-seize-stil]]
* [[Huseby gård (Oslo)|Huseby gård]]
* [[Husebyrennet]]

== Kilder ==
;Bøker
* {{Kilde bok| forfatter = [[Else Marie Mustad Astrup|Astrup, Else Marie Mustad]] (1950-) | utgivelsesår = 2001 | tittel = Gårder i Vestre Aker - et streiftog | isbn = 8299574609| utgivelsessted = Oslo | forlag = E.M.M. Astrup | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112404051 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Holden, Finn (1928-) | utgivelsesår = 2003 | tittel = Akergårder i Oslo: en landsens byhistorie | isbn = 8276941427 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032803005 | side = }}
* Holden, Finn (1928-) (2000). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/7a96af0b3a5e2852b14e6e292becf9e8 Vinderen: fra fangstboplass til moderne bydel]''. Oslo : Baneforl. ISBN 82-91448-36-1.
;Nettressurser
* [https://web.archive.org/web/20141217173906/http://www.vinderenhistorielag.no/Blader_files/blad48d.pdf Medlemsblad for Vinderen Historielag], årgang 48, 2003/4. Side 6-9 og 22-24.
* [http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/rapportmforside.pdf Verneplan for Akergårdene] (forslag), "Fire gårdshistorier" (21. april 2008). [[Byantikvaren]], Oslo kommune. Side 50-51.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|163784}}
* {{Snl|Grimelund_gård}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Strøk i Oslo]]

Grimelund gård - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>VA2021: Flyttet avsnitt om låve til seksjon om gårdsanlegget.