Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-09T04:44:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. mai 2026 kl. 04:44
(Ingen forskjell)

nb>Geanixx: Småting

2022-11-27T09:51:38Z

Småting

Ny side

{{omhandler|statsministeren|barnebarnet, motstandsmannen med samme navn|Gregers Gram}}
{{Infoboks biografi}}
'''Gregers Winther Wulfsberg Gram''' (1846–1929) var en norsk jurist som var [[høyesterettsdommer]], statsråd ([[Høyre|H]]), to ganger [[amtmann]] og dommer i internasjonale domstoler. Han var [[Norges statsminister i Stockholm]] i tre regjeringer fra 1889 til 1898.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Norsk biografisk leksikon. Bind 4 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120401103 | side = 529-543 | forfatter = Arne Rygh | artikkel = Gram, Gregers}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, J.B. | utgivelsesår = 1888 | tittel = Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Bind 2 | forlag = Den Norske Forlagsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501043 | side =405 }}</ref>
== Liv og virke ==
Gram var sønn av sorenskriver [[Harald Gram (1818–1900)|Harald Gram]] og dattersønn av amtmann [[Gregers Winther Wulfsberg]]. Han ble født i Moss, morens hjemsted. Han tok artium i 1864, og ble [[cand.jur.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i 1869. Etter eksamen var han ett år sorenskriverfullmektig på Hamar og konstituert sorenskriver, og deretter et års tid på [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]] i Paris og Sveits i 1872.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schneider, J.A. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Studenterne fra 1864 | forlag = Erik St. Nilssens bokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051207020 | side =81-83 }}</ref> Han giftet seg i 1878 med Antoinette Augusta Brodtkorb (1857-1938).

Han ble ansatt i [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] i [[1873]]. Fra [[1875]] var han tilsatt ved [[De blandede domstoler i Egypt]], der europeiske jurister virket sammen med [[egypt]]iske dommere.<ref>{{snl|blandede_domstoler|blandede domstoler}}</ref> Han var først medlem av retten, senere rettsformann, i [[Ismailia]]. Deretter arbeidet han ved retten i [[Kairo]], i [[Mansourah]], og til slutt i [[Alexandria]] fra [[1879]] til [[1882]]. Etter å ha vendt tilbake til Norge ble han konstituert [[Statsforvalteren i Nordland|amtmann i Nordland]] 1883–1884,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1883 | tittel = Departements-tidende | utgivelsessted = Chra | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881012_001 | side =644 }}</ref> og deretter [[Liste over Norges høyesterettsdommere|ekstraordinær dommer]] i [[Norges Høyesterett]] fra 1884 til 1889.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hallager, G. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Norges høiesteret 1815-1915 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040700104 | side = 352}}</ref>

I tre regjeringer fra 1889 til 1898 hadde Gram rollen som [[Norges statsminister i Stockholm]]: i [[Emil Stangs første regjering]] (1889–1891), [[Emil Stangs andre regjering]] (1893–1895) og [[Francis Hagerups første regjering]] (1895-1898).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Det Norske statsråd 1814-1945 | isbn = 8299384001 | forlag = Statsministerens kontor | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070324001 | side = 74, 78, 80}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Omang, Reidar | utgivelsesår = 1955 | tittel = Norsk utenrikstjeneste | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062700003 | side =73 }}</ref> Han hadde i utgangspunktet ikke noen politisk bakgrunn, men hans internasjonale oppdrag og erfaring med forhandlinger var svært nyttige for landet og regjeringen.<ref name=nbl>{{NBL|Gregers_Gram_-_1846–1929|Gregers Gram}}</ref>

Gram var tilbake i Høyesterett 1891-93. Etter den andre statsrådperioden var han fra 1898 til 1915 [[Liste over Hedmarks fylkesmenn|amtmann i Hedemarkens amt]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergwitz, Joh. K. | utgivelsesår = 1905 | tittel = Norske embedsmænd efter 1814 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030308082 | side = II, XX}}</ref> Som amtmann engasjerte han seg særlig i samferdsel, jordbruk og skogbruk.<ref name=nbl/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gram, Gregers | utgivelsesår = 1908 | tittel = Dovrebane kontra bredsporet Kviknebane-Østerdalsbane | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015043007518 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Hedmark skogselskap 1901-1951 | forlag = Selskapet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708034 | side = }}</ref>

Ved opprettelsen av [[Den faste voldgiftsdomstolen]] i [[Haag]] i [[1899]] ble Gram oppnevnt som norsk medlem. Oppnevnelsen var for seks år, men ble fornyet så lenge han levde. Han ble en av domstolens mest benyttede dommere, og tjente som voldgiftsdommer i flere høyt profilerte saker. I 1902 en sak mellom Japan på den ene siden og Frankrike, Storbritannia og Tyskland på den andre side, og i 1909 en reinbeiteavtale mellom Norge og Sverige. Han vant et internasjonalt ry, og fikk flere smigrende tilbud om stillinger i diplomatiet som han takket nei til. Dette omfattet blant annet posisjoner som svensk-norsk ambassadør i flere europeiske hovedsteder, og et tilbud fra prins Georg av [[Hellas]] om å bli gresk høykommissær på [[Kreta]]. Mens han var på disse internasjonale oppdragene hadde han flere stedfortredere i amtmannsstillingen: i 1909–10 assisterende fylkesmann [[Christian Blom (1877–1958)|Christian Blom]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1909 | tittel = Departements-tidende | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881047_001 | side = 122}}</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1909 | tittel = Indlandsposten 1909.02.24 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indlandsposten_null_null_19090224_13_23_1 | side = 2}}</ref> og i 1914 ble tidligere utenriksminister [[Johannes Irgens]] konstituert amtmann mens Gram meglet i internasjonale bergverkstvister i [[Marokko]].<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1914 | tittel = Arbeidet 1914.02.06 | utgivelsessted = Bergen| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeidet_null_null_19140206_22_37_1 | side =2 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skappel, S. | utgivelsesår = 1914 | tittel = Hedemarkens amt 1814-1914 | utgivelsessted = no | forlag = Grøndahl & Søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070300009 | side = 424}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1914 | tittel = Departements-tidende | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881043_001 | side =106-107 }}</ref> Gram fikk avskjed fra amtmannsstillingen i oktober 1915, og Irgens ble konstitutert videre.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1915 | tittel = Departements-tidende | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881039_001 | side =652 }}</ref>

Gram ble i [[1889]] utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. I [[1893]] ble han forfremmet til storkorset av St. Olavs orden «for fortjenstfuld Udførsel af ham overdraget internationalt Hverv».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001 | side = 11-12}}</ref> I [[1898]] ble han utnevnt til ridder av [[Serafimerordenen]].<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden 1748-1998'', Stockholm 1998, side 400-401, med fargefoto av hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et som henger i [[Riddarholmskyrkan]] i Stockholm.</ref><ref>[[Hans Cappelen (1945–)|Hans Cappelen]]: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 2, side 233-242, København 1965-1969</ref> Han var også ridder av den presussiske [[Den røde ørns orden]], storkorsinnhaver av den portugisiske unnfangelsesordenen (''Ordem Militar de Nossa Senhora da Conceição de Vila Viçosa''), storoffiser av den franske [[Æreslegionen]], og innehaver av den japanske [[Den oppadstigende sols orden]], den tyrkiske [[Osmanieordenen]] og [[Kroningsmedaljen 1906|Kroningsmedaljen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brinchmann, Chr. | utgivelsesår = 1912 | tittel = Hvem er hvem? | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070 | side = 86}}</ref>

Gregers Gram var far til høyrepolitikeren/byfogden [[Harald Gram]] og farfar til motstandsmannen [[Gregers Gram]].

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/Statsminister-i-Stockholm-1873-1905/Gregers-Winther-Wulfsberg-Gram.html?id=440574&epslanguage=NO regjeringen.no: Gregers Gram]

{{Norges statsministre i Stockholm}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gram, Gregers}}
[[Kategori:Norske statsministre i Stockholm]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1884–1905]]
[[Kategori:Norske høyesterettsdommere]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Hedmark]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Den røde ørns orden]]
[[Kategori:Den oppadstigende sols orden]]
[[Kategori:Personer fra Moss kommune]]

Gregers Gram (1846–1929) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Geanixx: Småting