Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T14:45:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 14:45
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: lenker

2023-10-01T07:39:19Z

lenker

Ny side

{{Refforbedre|dato=2019-10}}
{{Infoboks Sveits kanton
| navn = Graubünden
| tysknavn = Graubünden
| fransknavn = Grisons
| italiensknavn = Grigioni
| romansknavn = Grischun
| hovedstad = [[Chur]]
| språk = [[tysk]] (68 %), [[retoromansk]] (14 %), [[italiensk]] (10 %)
| medlemsår = 1803
| topp = 4049 m ([[Piz Bernina]])
}}
[[Fil:Karte Kanton Graubünden Bezirke.png|thumb|Kart over Graubünden med dens elver og [[#Administrativ inndeling|distrikter]].]]
'''Graubünden''' er den største, østligste og tynnest befolkete [[Sveits’ kantoner|kantonen]] i [[Sveits]]. Den grenser til [[Liechtenstein]] og [[Østerrike]] ([[Vorarlberg]] og [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]) i nord, [[Italia]] ([[Syd-Tirol]] og [[Lombardia]]) i øst og sør samt kantonene [[Ticino]], [[Uri]], [[Glarus (kanton)|Glarus]] og [[Sankt Gallen (kanton)|St. Gallen]] i vest resp. nord. Graubünden er også den eneste kantonen i Sveits som er trespråklig : [[Retoromansk]], tysk og italiensk.

== Geografi ==
Graubünden er utpreget [[Alpene|alpin]]. Geografisk kan Graubünden inndeles i tre større dalfører som strekke seg i sydvest–nordøst-retning, med mellomliggende fjellkjeder. Dalførene er (fra nordvest til sydøst) dalene til to av [[Rhinen]]s kildeelver, [[Vorderrhein]] og [[Hinterrhein (elv)|Hinterrhein]], samt [[Inn]]. Kildene til både Vorderrhein, Hinterrhein og Inn ligger i Graubünden. Vorder- og Hinterrhein møtes ved [[Tamins]]. Dalen til Vorderrhein omtales også som [[Surselva]]. Landskapet på begge sider av Inn heter Engadin. Engadin (spesielt det Øvre Engadin med mellom 1600 og 1800 [[meter over havet|moh]].) er et av [[Europa]]s høyeste dalstrøk med permanent bosetning.

Mellom Rhin/Vorderrheindalen og nabokantonene Uri, Glarus og St. Gallen ligger fjellmassivet [[Glarus-Alpene]] med topper opptil 3614 moh. (''Tödi''). Mellom Surselva, Hinterrhein og nabokantonen Ticino ligger [[Adula-Alpene]] med ''Adula'' (tysk ''Rheinwaldhorn'', 3402 moh.) som høyeste topp. Mellom Rhindalene og Engadin finner man [[Albula-Alpene]] som når 3418 moh. (i ''Piz Kesch''). Til slutt ligger [[Berninamassivet]] mellom Engadin og Italia. Her finner man Graubündens høyeste topper, hvorav to er over 4000 moh.: ''Piz Bernina'' (4049 moh.) og ''La Spedla'' (4020 moh.).

I tillegg kommer noen mindre daler, både sidedaler til Rhinen og Inn og, spesielt sør i kantonen, daler som drenerer til [[Po]]: Sør for [[San Bernardino-passet]] begynner [[Valle Mesolcina]], der elven [[Moësa]] drenerer via [[Ticino (elv)|Ticino]] til Po. Vest for [[Malojapasset]] begynner [[Val Bregaglia]], der elven [[Mera (elv i Italia)|Mera]] drenerer via [[Comosjøen]] og [[Adda]] til Po. Sør for [[Berninapasset]] begynner [[Valposchiavo]], der elven [[Poschiavino]] drenerer via Adda til Po. Til slutt er den liten dal lengst øst i Graubünden, [[Val Müstair]], som begynner øst for [[Ofenpasset]], og der elven [[Rom (elv)|Rom]] drenerer til [[Adige]], som renner ut i [[Adriaterhavet]].

I nærheten av Malojapasset ([[Piz Lunghin]]) finner man dermed et punkt der tre [[vannskille]]r møtes: Elven [[Julia (elv)|Julia]] drenerer nordover via Rhinen til [[Nordsjøen]]; Inn drenerer østover via [[Donau]] til [[Svartehavet]]; og Mera drenerer vest- og så sørover via Po til [[Middelhavet]].

Fjellene som danner grensen mot Liechtenstein og Østerrike, heter [[Rätikon]] (2964 moh. i ''Schesaplana'') og [[Silvretta]] (3411 moh. i ''Piz Linard''). Fjellgruppene i Graubünden sammenfattes ofte som «[[De rätiske Alper]]».

== Administrativ inndeling ==
Graubünden består av 208 kommuner (''politische Gemeinden'', ''cumüns'', ''comuni'') med stor politisk selvstendighet. Kommunene er sammenfattet i 39 kretser (''Kreise'', ''circuls'', ''circoli'') og 11 distrikter (''Bezirke'', ''dertgiras'', ''distretti''). Distriktene, som er rent administrative (ikke politiske) enheter, er:
* [[distriktet Albula|Albula/Alvra]], sentralt i kantonen
* [[Valposchiavo|Bernina]], tilsvarende dalen Valposchiavo
* [[distriktet Hinterrhein|Hinterrhein]]
* [[Imboden]], ved møtet mellom Vorder- og Hinterrhein
* [[distriktet Inn|En/Inn]], tilsvarende Nedre [[Engadin]] samt Val Müstair
* [[distriktet Landquart|Landquart]], nord i kantonen mot St. Gallen og Liechtenstein
* [[distriktet Maloja|Maloja/Maloggia]], tilsvarende Øvre Engadin samt Val Bregaglia
* [[Valle Mesolcina|Moesa]], tilsvarende Valle Mesolcina
* [[distriktet Plessur|Plessur]], tilsvarende Chur med omgivelsene
* [[distriktet Prättigau/Davos|Prättigau/Davos]], nord i kantonen mot Østerrike
* [[Surselva]], tilsvarende Vorderrheindalen

== Befolkning ==
Graubünden hadde ved den siste folketellingen (2012) 193 920 innbyggere. Dermed har kantonen en [[befolkningstetthet]] på bare 27 innbyggere per km², som er Sveits' laveste.

=== Språk ===
To tredjedeler av Graubündens befolkning har [[tysk]] som morsmål (overveiende [[alemannisk]]e [[dialekt]]er, inkludert [[walsertysk|walserdialekten]]; men nærmest Tirol, i [[Samnaun]] og Val Müstair, tales også [[bairisk]]). Den nest største språkgruppen er [[retoromansk språk|retoromansk-talende]]. Dette språket forekommer utelukkende i Graubünden, og har her også status som offisielt språk. I flere områder har det mer eller mindre blitt fortrengt av tysken, og de fleste brukere av retoromansk er like flytende i tysk.
I noen områder dominerer imidlertid retoromansken, spesielt i Surselva og Nedre Engadin. Retoromansk består av flere dialekter som er knyttet til de ulike dalførene.

I Graubünden er dessuten Alpenes hoved[[vannskille]] sammenfallende med grensen for tyskens utbredelse: Av de fire dalene sør for Alpenes hovedkam er Valle Mesolcina, Val Bregaglia og Valposchiavo så godt som rent [[italiensk språk|italienskspråklige]]. Italiensk er derfor kantonens tredje offisielle språk. Graubündens italiensk er beslektet med [[lombardisk]]e dialekter. Den fjerde dalen, Val Müstair, som ligger ved siden av Nedre Engadin, er nesten rent retoromanskspråklig.

=== Religion ===
Graubünden er en av få kantoner som ikke domineres av én trosretning. Helt siden 1600-tallet utgjør kantonen en blanding av [[katolisisme|katolske]] og [[protestantisme|protestantiske]] kommuner. I dag er bl.a. Surselva, [[Surses]], Val Mesolcina og Valposchiavo overveiende katolske. [[Prättigau]], Hinterrheindalen, Engadin (dog uten [[Tarasp]] og [[Samnaun]]) og [[Schanfigg]] hører derimot til de overveiende protestantiske områdene. Flere områder er blandet.

== Politikk ==
Graubündens [[lovgivende makt]] ([[parlament]]) er ''Storrådet'' (''Grosser Rat'', ''Cussegl grond'', ''Gran consiglio''), som har 120 medlemmer og velges hvert fjerde år. Befolkningen har dessuten muligheten til å bidra direkte til lovgivningen ved hjelp av [[folkeavstemning]]er, som kan kreves av kommunene, av befolkningen eller som i visse tilfeller (f.eks. [[grunnlov]]sendringer) er obligatoriske. Setefordelingen etter det siste valget (2014) er:<ref>{{Kilde www|url=https://www.gr.ch/DE/institutionen/parlament/Seiten/GrosserRat.aspx|tittel=Parlament - Parlament - Institutionen - www.gr.ch | besøksdato = 2016-04-16 | verk=www.gr.ch}}</ref>
* [[Christlichdemokratische Volkspartei|CVP]]: 31
* [[Freisinnig-demokratische Partei|FDP]]: 35
* [[Schweizerische Volkspartei|SVP]]: 5
* [[Sozialdemokratische Partei (Sveits)|SP]]: 16
* BDP: 27
* Andre: 2

Kantonens [[utøvende makt]] er ''[[regjering]]en'' (''Regierung'', ''Regenza'', ''Governo''), som har fem medlemmer og også er folkevalgt. Ett av medlemmene er ''regjeringspresident'', men dette vervet skifter årlig.

Graubünden har også en egen [[dømmende makt]] ([[rettsvesen]]).

== Historie ==
[[Fil:Geschichte_Graubuenden.png|thumb|Historisk kart over områdene til de «Tre Forbund»: ''Gotteshausbund'' i grønt, ''Grauer Bund'' i beige, ''Zehngerichtebund'' i oransje. Avhengige områder (mellom [[1512]] og [[1797]]) i grått.]]
I [[romerriket|romernes]] tid het Graubünden ''Raetia'' og var befolket av [[retere|reterne]]. Som språkets navn antyder, har man lenge antatt at det [[retoromansk|retoromanske språket]] oppstod som en blanding mellom reternes språk og [[latin]], men så langt har man ikke kunnet identisifere entydig retiske elementer.

[[Chur bispedømme]] ble grunnlagt på [[400-tallet]] (første gang nevnt i [[451]]) og var dermed det første bispesete nord for [[Alpene]]. På [[1200-tallet]] ble Graubünden kolonisert av [[germanere|germanske]] innvandrere både fra vest gjennom [[walser]]folket og, litt senere, fra nord gjennom [[alemanner]]. På denne tiden var Nedre Engadin samt Val Müstair underlagt grevskapet [[Tirol]], mens resten lå under biskopen fra Chur. Da Tirol (og dermed Nedre Engadin) ble en [[habsburg]]sk besittelse i [[1363]], økte konfliktnivået med biskopen av Chur. Befolkningen i Engadin følte seg latt i stikken av biskopen og dannet i [[1367]] ''Gotteshausbund'' («gudshusforbundet») som forsvar mot stormaktene som prøvde å kontrollere området. Senere fulgte befolkningen i Vorder- samt Hinterrheindalene og nord i regionen ved å grunnlegge hhv. ''Grauer Bund'' eller ''Oberer Bund'' («det grå eller øvre forbundet») i [[1395]] og ''Zehngerichtebund'' («tikommuneforbundet») i [[1436]]. De tre forbundene inngikk dessuten – etter forbildet fra [[urkanton]]enes edsforbund – et edsforbund med hverandre, som het ''Drei Bünde'' («tre forbund»). Graubündens våpen viser fremdeles symbolene til disse tre forbundene. [[1497]] erklærte de tre forbund seg som ''[[vennligsinnet sted]]'' (dvs. som forbundsfeller) av det [[sveits|sveitsiske edsforbundet]]. Habsburgerne ga først opp sine territorielle krav etter et militært nederlag i [[1499]]. De hadde imidlertid i [[1464]] ervervet kommunen og borgen [[Tarasp]] i Nedre Engadin, som forble en [[østerrike|østerriksk]] [[enklave]] inntil [[1803]]. Dessuten kom det øvre [[Vinschgau]], som lenge hadde dannet en enhet med Nedre Engadin og Val Müstair, til Tirol i [[1618]].

Graubünden var en typisk [[passtat]], i og med at seks viktige alpepassasjer lå på forbundenes område. Fire av disse ([[Berninapasset]], [[Malojapasset]], [[Ofenpasset]] og [[San Bernardino-passet]]) var kontrollert av forbundene siden de eide landet på begge sider av passet (ervervet hhv. [[1408]], [[1367]], [[1415]] og [[1480]]). Det styrket posisjonen ytterligere at forbundene i [[1512]] lyktes med å tilegne seg [[Bormio]] (tysk ''Worms''), [[Valtellina]] (''Veltlin''), [[Chiavenna]] (''Kleven'') og [[Tre Pievi]] (''Drei Pleven'') som [[vasallstat]]er (''Untertanenlande''). Dermed var for det første også [[Splügenpasset]] mellom Hinterrheintal og [[Comosjøen]] bragt under bündnerisk kontroll. For det andre utvidet forbundene sitt område på sørhelningene av passene helt ned til de respektive dalføttene også for de andre passene.

[[1792]] måtte Graubünden oppgi vasallstatene i sør, som sluttet seg til [[Den cisalpinske republikk]]. Bare noen år senere måtte Graubünden også oppgi sin egen selvstendighet og ble i [[1799]] del av den [[Den helvetiske republikk]] og i [[1803]] delstat av [[forbundsrepublikk]]en Sveits.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Hitz, F.
| utgivelsesår=2005
| artikkel=Graubünden
| tittel=Historisches Lexikon der Schweiz
| utgivelsessted=Basel
| kommentar=
| url=http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D7391.php
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Sveits' kantoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Graubünden| ]]

Graubünden - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: lenker