Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:37:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:37
(Ingen forskjell)

nb>12u: Sammensatt ord

2026-01-17T04:26:15Z

Sammensatt ord

Ny side

[[Fil:Sagaornament01.jpg|thumb|180 px| Illustrasjon til [[Heimskringla]] av Gerhard Munthe (1849–1929)]]

'''Glum Geirason''' (norrønt: ''Glúmr Geirason'') var en [[island]]sk [[skald]] (dikter) som levde på 900-tallet. Han er kjent for sine dikt om de norske kongene [[Eirik Blodøks]] og [[Harald Gråfell]].

== Familie ==
Geiri var far til Glum.<ref>Ifølge [[Landnåmabok]]</ref> Han var [[landnåm|landnåmsmann]] på Island og bosatte seg på Geirastad sør for [[Mývatn]] på Island<ref>Landnåmabok, kapittel 256</ref>. Under en feide med en av naboene, Torberg kinnhugg, ble Torbergs sønn Torstein drept, og Geire og sønnene Glum og Torkjell måtte flykte til [[Breidafjord]] og bosatte seg i Geiradal i Kroksfjorden.

Glum ble gift med Ingunn Torolvsdatter og fikk sønnen Tord som ble gift med Gudrun Osvivsdatter<ref>Laksdøla saga, kapittel 34-36</ref>. De hadde også datteren Torgerd som ble gift med Torarin Ingjaldsson. Deres sønn var Helgu-Steinar.

Tidspunktet for Glums død er usikkert, men han må ha levd etter at Harald Gråfell døde rundt eller i 970-975. Finnur Jónsson mener han ikke kan ha levd stort lenger enn til 980. Det er fordi hans sønn Tord, som ifølge [[Laksdøla saga]] ble gift med Gudrun rundt 990, ble omtalt som Tord ''Ingunnsson''. Dette indikerer at Tords mor må ha vært enke i mange år.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Gl%C3%BAmr_Geirason Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)]</ref>

== Skalden ==
Glum var rundt år 960 i Norge som Harald Gråfells hirdskald. Han hevdes å ha deltatt i [[slaget ved Fitjar på Stord]] der [[Håkon den gode]] fikk banesår.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Gl%C3%BAmr_Geirason Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)]</ref>. Glums tilstedeværelse i slaget er imidlertid noe tvilsom.<ref>Diana Whaley 2017: (Biography of) Glúmr Geirason’ in Kari Ellen Gade og Edith Marold (redaktører), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 194.</ref> [[Finnur Jónsson]] karakteriserer Glum som en «''udmærket verskunstner''». Omskrivningene – [[kjenning]]ene – er ikke tallrike, men velformede og gode.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Gl%C3%BAmr_Geirason Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)]</ref>

=== Diktet om Eirik Blodøks ===
Glum var skald ved hirden til både Eirik Blodøks og Harald Gråfell<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldatal Skáldatal]</ref>. Ifølge [[Skáldatal]] og [[Fagerskinna]] skrev Glum et dikt om Eirik Blodøks der han berettet om kongens bragder i mange land. Dette diktet er ikke bevart, men filologen [[Finnur Jónsson]] mener å ha påvist at et to-linjers fragment kan ha tilhørt diktet.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Gl%C3%BAmr_Geirason Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)]</ref> Han mener også at et vers som siteres i [[Snorre Sturlason]]s [[Heimskringla]] og som sies å referere til Harald Gråfell, egentlig tilhører diktet om Eirik<ref>Jónsson, 1923</ref>.

:''Kongen i all sin allmakt''
:''herjet land i østen,''
:''han som sverd har skjenket''
:''mang en skald, fikk seier.''<ref>Snorre Sturlasson: [[Håkon den godes saga]], kapittel 10</ref>

=== Gråfeldardråpa ===
Det viktigste bevarte arbeidet fra Glum Geirason er fragmentene av [[Gråfeldardråpa]]. Det et dikt som ble skrevet til minne om kong Harald Gråfell kort tid etter hans død. Det er bevart 15 vers. I et halvvers i begynnelsen blir Haralds brødre oppfordret til å høre på kvadet:{{tr}}

{|
|
:''Hlýði, hapta beiðis,''
:''hefk, mildingar, gildi;''
:''því biðjum vér þagnar,''
:''þegna tjón at fregnum.''
|
:''Fyrster hør etter;''
:''jeg har et dikt (å framføre);''
:''derfor ber jeg om taushet,''
:''fordi jeg har erfart mannens (Harald Gråfelds) undergang.''
|
|}

Etter det kommer to og et halvt vers om Haralds kamper ved [[Skottland]] og i østerled før og etter at han ble norsk konge. Så følger to vers om hans ferd i [[Østersjøen]] og kamper i alminnelighet, og så fire vers om hans siste slag ved Hals i [[Danmark]] hvor han falt. Til slutt følger ett vers som uttrykker dikterens savn og to halvvers om hans legemsferdigheter. Diktet forteller om en dikter som har beundret sin konge og som tok seg nær av hans død.

=== Lausvise ===
Foruten de to kongekvadene kjennes bare ei lausvise om Harald Gråfells seier over Håkon den gode, diktet like etter slaget ved Fitjar:

: Harald har hevnet Gamla godt.<ref>Gamli er [[nominativ]] (subjektsform) og Gamla er [[akkusativ]] (objektsform). Om Gamla, se artikkelen om [[Eirikssønnene]].</ref> Krigerne gir fra seg livet. Kampmodige fører, du kjempet fremragende. De mørke ravnene drikker Håkons blod over havet. Jeg har hørt at spydene ble farget røde.<ref>Oversatt fra Diana Whaley 2012: Glúmr Geirason, Lausavísa’ in Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 266. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1210> (accessed 11 November 2025)</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Islendinger fra vikingtiden]]

Glum Geirason - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Sammensatt ord