https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=GjessGjess - Sideversjonshistorikk2026-05-05T22:28:52ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Gjess&diff=104507&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-20T18:05:15Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:05</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-104506:rev-104507 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Gjess&diff=104506&oldid=prevnb>1000mm: Plukk2026-03-06T13:08:43Z<p>Plukk</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Taksoboks<br />
| bilde = Branta bernicla flying(ThKraft).jpg<br />
| bildetekst = <small>[[Ringgås]] (''Branta bernicla'')</small><br />
| norsknavn = gjess/gjæser, gås<br />
| vitenskapsnavn = Anserini<br />
| autor = [[Nicholas Aylward Vigors|Vigors]]<br />
| autorår = 1825<br />
| regnum = [[Dyreriket]]<br />
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]<br />
| classis = [[Fugler]]<br />
| ordo = [[Andefugler]]<br />
| familia = [[Andefamilien]]<br />
| subfamilia = [[Svaner og gjess]]<br />
}}<br />
{{Taksoboks-gruppe<br />
| artstall = 17<br />
| habitat = [[terrestrisk]] og [[akvatisk]]<br />
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], [[den nordlige halvkule]]<br />
}}<br />
* ''[[Anser]]''<br />
* ''[[Branta]]''<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
'''Gjess''' eller '''gjæser''' (Anserini) er en [[gruppe (biologi)|gruppe]] med mellomstore til store [[andefugler]] (Anseriformes) i [[andefamilien]] (Anatidae). Gruppen består av to slekter med tilsammen 17 arter. Dette er arter med en naturlig utbredelse i [[Eurasia]], [[Nord-Amerika]] og på [[Hawaiiøyene]]. De fleste er [[trekkfugl]]er, som [[hekking|hekker]] på høye breddegrader og overvintrer på lave breddegrader. Hvor langt fuglene trekker varierer imidlertid ganske mye mellom artene. Arten som finnes på Hawaiiøyene trekker ikke og er [[endemisk|stedbunden]]. Utenom [[hekketid]]en lever de stort sett i [[flokk]].<br />
<br />
Det som skiller de to slektene visuelt er i hovedsak [[fjærdrakt]]en. Svarte kontraster dominerer artene i slekten ''[[Branta]]'', mens grått dominerer hos artene i slekten ''[[Anser]]''. Det finnes også [[domestisering|domestiserte]] former av gjess, kalt [[tamgås]]. Disse har ofte ei fjærdrakt som er nesten helt hvit eller i større grad domineres av hvitt.<br />
<br />
== Biologi == <br />
[[Fil:Anser brachyrhynchus Nairnshire 2.jpg|miniatyr|venstre|Beitende [[kortnebbgås]]{{byline||''Anser brachyrhynchus''}}]]<br />
Gjess er mellomstore til store fugler, med tung kropp, semi-lang hals, flatt avrundet [[nebb]] og de korte, nedre [[ekstremitet]]ene er plassert langt bak på kroppen. Det siste gjør at fuglene får en karakteristisk vaggende gange, og de beveger seg dårlig på marken. Til gjengjeld er kroppsformen strømlinjeformet i vannet og luften. Hannen kalles ''gasse'', hunnen ''gås''. Kjønnene er like og har det samme utseende året rundt, unntatt under [[myting]].<br />
<br />
Myting gjør fuglene flygeudyktige i noen uker. De store vingefjærene felles samtidig, som oftest i [[juli]]–[[august]]. Som regel har da fuglene samlet seg på plasser de kan ete seg opp etter hekketiden. De større flokkene gir beskyttelse mot eventuelle [[predator]]er.<br />
<br />
Gjess er tilpasset vann og kalles også [[svømmefugler]], fordi artene flyter lett og ikke kan dykke helt under, men i stedet dupper (stikker hals og hode ned i vannet) for å [[beite]] på den akvatiske vegetasjonen. Dette begrenser beiting til relativt grunt vann eller til steder der den akvatiske vegetasjonen vokser rikelig og høyt i vannet. Gjess er dyktige svømmere og har føtter med [[svømmehud]] mellom [[tå|tærne]], men [[tars]]en (av [[latin|la.]] ''tarsus'') er lengre enn mellomtåen. Artene mangler dessuten svømmelapp på baktåen.<br />
<br />
== Inndeling == <br />
[[Fil:Canada goose flight cropped and NR.jpg|miniatyr|right|[[Kanadagås]] i glideflukt{{byline||''B, canadensis''}}]]<br />
[[Fil:Graugans Anser anser Richard Bartz.jpg|miniatyr|right|Svømmende [[grågås]]{{byline||''A. anser''}}]]<br />
[[Fil:Ringgås.JPG|miniatyr|right|[[Ringgås]] inn for landing{{byline||''B. bernicla''}}]]<br />
Inndelingen følger i hovedsak [[Birds of the World]],<ref name = "Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> med noen korreksjoner i gruppen Anserini i henhold til Ottenburghs ''et al.'' (2016).<ref name = "Ottenburghs ''et al.'' (2016)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name = "Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name = "Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn.<br />
{{Tre}}<br />
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler<br />
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien<br />
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender<br />
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender<br />
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 27 arter)<br />
**** [[Malacorhynchini]] ([[Monotypisk taxon|monotypisk]])<br />
**** [[Stictonettini]] (monotypisk)<br />
**** [[Cereopseini]], (hønsegjess), (2 slekter, 2 arter)<br />
**** [[svaner|Cygnini]], svaner (monotypisk, 6 arter)<br />
**** [[gjess|Anserini]], gjess (2 slekter, 17 arter)<br />
***** ''[[Branta]]'', (svartgjess), (6 arter)<br />
****** ''[[ringgås|B. bernicla]]'', ringgås<br />
****** ''[[rødhalsgås|B. ruficollis]]'', rødhalsgås (monotypisk)<br />
****** ''[[hawaiigås|B. sandvicensis]]'', hawaiigås (monotypisk)<br />
****** ''[[kanadagås|B. canadensis]]'', kanadagås<br />
****** ''[[hvitkinngås|B. leucopsis]]'', hvitkinngås (monotypisk)<br />
****** ''[[polargås|B. hutchinsii]]'', polargås<br />
***** ''[[Anser]]'', (grågjess), (11 arter)<br />
****** ''[[stripegås|A. indicus]]'', stripegås<br />
****** ''[[keisergås|A. canagicus]]'', keisergås<br />
****** ''[[eskimogås|A. rossii]]'', eskimogås<br />
****** ''[[snøgås|A. caerulescens]]'', snøgås<br />
****** ''[[grågås|A. anser]]'', grågås<br />
****** ''[[svanegås|A. cygnoides]]'', svanegås<br />
****** ''[[sædgås|A. fabalis]]'', sædgås<br />
****** ''[[kortnebbgås|A. brachyrhynchus]]'', kortnebbgås<br />
****** ''[[tundrasædgås|A. serrirostris]]'', tundrasædgås<br />
****** ''[[tundragås|A. albifrons]]'', tundragås<br />
****** ''[[dverggås|A. erythropus]]'', dverggås<br />
*** [[ender|Anatinae]], ender<br />
<br />
== Atferd == <br />
[[Fil:Wild Geese - geograph.org.uk - 78553.jpg|miniatyr|venstre|[[Grågås]] i [[V-formasjon]]{{byline||''A. anser''}}]]<br />
Gjess er svært flygedyktige trekkfugler. Under trekket flyr fuglene i en V-formet formasjon, for å spare energi. Det skjer fordi fuglene surfer på trykkbølgen ([[turbulens]]) som dannes av fuglen foran den i formasjonen. Fuglene bytter derfor på om å lede an, siden dette er den tyngste jobben. Mange av artene kan fly svært høyt under trekket. Stripegåsa innehar dyrerikets uoffisielle verdensrekord i høydeflyging for trekkfugler, {{nowrap|7 290 [[moh]]}}.<ref name = "Rønning (2012)"/> [[Hawaiigås]] trekker ikke, men er en [[endemisk|stedbunden]] for [[Hawaiiøyene]].<br />
<br />
Artene har en vegetarisk diett og lever normalt i livslange parforhold. Reiret bygges på bakken og eggene er hvite. De legger som oftest færre egg enn [[ender|endene]], men begge foreldre beskytter reiret og ungene. Gjess er territoriale bare i reirtiden.<br />
<br />
=== Gås i Norge === <br />
Hvert år mellomlander titusenvis av gjess i [[Norge]], under trekket mot hekkeplassene i nord, spesielt fra [[Nord-Trøndelag]] til [[Vesterålen]]. Disse fuglene beiter på [[innmark]] og gir bøndene store økonomiske tap. Mange ser ingen annen utvei enn å jage dem, men det er uvisst hvor effektivt det er. Forskere har nemlig antydet et fuglene kan evne å tilpasse seg.<ref name = "Simonsen ''et al.'' (2016)"/><br />
<br />
Fem arter hekker på det norske fastlandet; dverggås, grågås, hvitkinngås, kanadagås og sædgås. I tillegg hekker kortnebbgås og ringgås på [[Svalbard]]. Det er dessuten gjort sporadiske observasjoner av polargås, rødhalsgås, snøgås, stripegås og tundragås på besøk i Norge, men ingen av dem hekker her.<br />
<br />
=== Tamgås === <br />
Gjess ble trolig domestisert for omkring {{nowrap|3 500–3 100 år}} siden, i det området vi kaller [[den fruktbare halvmåne]].<ref name = "Albarella (2005)"/> I [[Vesten]] nedstammer tamgåsa i hovedsak fra grågås (''A. anser'') og bærer derfor den vitenskapelige betegnelsen {{nowrap|''A. a. domesticus''}}, mens den asiatiske tamgåsa nedstammer fra [[svanegås]] (''A. cygnoides'') og kalles {{nowrap|''A. c. domesticus''}}. Opp gjennom årene er det utviklet en rekke raser, som [[norsk hvit gås]] og [[italiensk hvit gås]]. Førstnevne var populær i Norge fra omkring 1927, men er nå svært fåtallig. Den hvite italienske rasen har i stor grad overtatt som produksjonsdyr.<br />
<br />
I tillegg til nevnte tamgås har det også vært oppdrett av kanadagås, hvitkinngås, grågås og snøgås i Norge. Dette er fugler som til dels flyr fritt.<br />
<br />
== Referanser == <br />
<references><br />
<ref name = "Albarella (2005)">Albarella, U. (2005). Alternate fortunes? The role of domestic ducks and geese from Roman to Medieval times in Britain. In G. Grupe & J. Peters (Eds.), Documenta Archaeobiologiae 3. Feathers, grit and symbolism; Birds and humans in the ancient Old and New Worlds. (pp. 249–258). Rahden: Verlag Marie Leidorf.</ref><br />
<ref name = "Ottenburghs ''et al.'' (2016)">Ottenburghs, J., Megens, H. J., Kraus, R. H., Madsen, O., van Hooft, P., van Wieren, S. E., ... & Prins, H. H. (2016). [https://kops.uni-konstanz.de/bitstream/handle/123456789/36533/Ottenburghs_0-379362.pdf?sequence = 3&isAllowed = y A tree of geese: A phylogenomic perspective on the evolutionary history of True Geese]. ''Molecular phylogenetics and evolution'', '''101''', 303-313. https://doi.org/10.1016/j.ympev.2016.05.021</ref><br />
<ref name = "Rønning (2012)">Asle Rønning. 2012-11-21. ''[http://forskning.no/fugler/2012/11/gjess-we-can Gjess, we can!]''. Forskning.no Besøkt 2016-03-19</ref><br />
<ref name = "Simonsen ''et al.'' (2016)">Simonsen, C. E., Madsen, J., Tombre, I. M., & Nabe‐Nielsen, J. (2016). Is it worthwhile scaring geese to alleviate damage to crops?–An experimental study. ''Journal of Applied Ecology'', '''53'''(3), 916-924. https://doi.org/10.1111/1365-2664.12604</ref><br />
<ref name = "Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref><br />
<ref name = "Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref><br />
<ref name = "Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Ducks, Geese, and Waterfowl (Anatidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.anatid1.01</ref><br />
</references><br />
<br />
== Eksterne lenker == <br />
* {{Artslenker}}<br />
* {{Wiktionary|gås}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
[[Kategori:Andefugler]]</div>nb>1000mm