Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-18T18:04:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 18:04
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T17:06:07Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks person med verv}}

'''Gidske Anderson''' (1921–1993) var en [[Norge|norsk]] [[journalist]] og [[forfatter]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hun var datter av [[Yngve Anderson]].

=== Annen verdenskrig===
Gidske Anderson deltok i den [[kommunisme|kommunistiske]] [[motstandsbevegelse]]n i Norge under den andre verdenskrig.

=== Etterkrigstiden===
Etter krigen arbeidet hun som journalist i [[Friheten]], kommunistpartiets hovedorgan. Hun var kulturredaktør i avisen fram til [[1948]], da hun forlot kommunistpartiet og gikk inn i [[Arbeiderpartiet]].

I 1948 reiste Anderson til [[Paris]], hvor hun var frilansjournalist og etter hvert også frilanskorrespondent for henholdsvis [[Arbeiderbladet]] og [[NRK Dagsnytt]] Radio. Hun fungerte som korrespondent i Frankrike frem til 1964, en periode i landets historie som ble preget av krigene i [[Algerie]]. Erfaringene hennes førte til at hun vendte tilbake til denne delen av verden i bokform senere i livet. I perioden 1964 til 1967 oppholdt hun seg i USA, hvor hun reiste rundt samt arbeidet som skribent ved Arbeiderbladets kontor i [[New York]].

Vel hjemme i Norge igjen jobbet Gidske Anderson som utenriksredaktør i Arbeiderbladet frem til 1972, før hun i 1973 igjen reiste til Paris, denne gangen som fast korrespondent for NRK frem til 1975. Hun var i flere år medlem av [[Den Norske Nobelkomite]]. Da [[Egil Aarvik]], som var komitéens leder, døde forholdsvis brått, rykket hun opp som leder. Hun hadde dette vervet da [[Mikhail Gorbatsjov]] fikk Nobels fredspris.

Engasjementet for Nobelkomiteen og karrieren som journalist kom i tillegg til et rikt og mangslungent forfatterskap. Gidske Anderson har skrevet en rekke bøker. I tillegg til tre diktsamlinger skrev hun engasjert om samfunnsforhold, storpolitikk og litteratur, foruten biografier om [[Sigrid Undset]] og [[Trygve Bratteli]]. Hun døde i Oslo i 1993, 71 år gammel.

== Verv ==
* Journalist i ''Friheten'', NKPs Partiorgan
* Kulturredaktør i ''Friheten'' (- 1948)
* Frilanskorrespondent for Arbeiderbladet (1948–1964)
* Frilanskorrespondent for NRK Dagsnytt (1956–1964)
* Frilansjournalist i USA (1964–1967)
* Utenriksredaktør i Arbeiderbladet (1967–1972)
* Korrespondent for NRK i Paris (1973–1975)
* Andre varamedlem til Den Norske Nobelkomite (1979–1981)
* Medlem av Den Norske Nobelkomite (1982–1993)
* Statsstipendiat (1985)
* Leder av Den Norske Nobelkomite (deler av 1990)

== Bibliografi ==
* ''Mørk fest'' ''(dikt)'' [[Aschehoug]] (1963)
* ''Mennesker i Paris'' Aschehoug (1964)
* ''En reise i Amerika'' (1968)
* ''Vårt eget Europa'' (1971) (Småskrifter om Det europeiske fellesskapet)
* ''De ytre banker'' ''(dikt)'' Aschehoug (1971)
* ''Veier og vandringer'' Aschehoug (1972)
* ''Når diktning blir forbrytelse: Lyrikeren Mandelstams skjebne i 30-årenes Sovjet'' Aschehoug (1976)
* ''Fjære'' ''(dikt)'' Aschehoug (1977)
* ''Hva nå, NRK? – Et essay om NRK-monopolets muligheter og begrensninger'' [[Fabritius]] (1978)
* ''Fra stalinisme til sosialdemokrati? Politiske strømninger i Sør-Europa'' Fabritius (1979)
* ''Krigene etter krigen'' [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] (1980)
* ''Halvard Lange – Portrett av en nordmann'' Gyldendal (1981)
* ''Det hendte meg'' Gyldendal (1983)
* ''Trygve Bratteli'' Gyldendal (1984)
* ''Bedre kan jeg ikke fare. Krøniken om Sidsele'' Gyldendal (1987) ''Roman''
* ''Sigrid Undset – Et liv'' Gyldendal (1989)

== Artikler ==
* DeGaulle og Algerie (1960: 4) – i ''Tidens ekko: Aktuelle storpolitiske emner''/[[Chr. Michelsens Institutt]]
* Det frie Algerie (1962/63: 6) – i ''Tidens ekko: Aktuelle storpolitiske emner''/Chr. Michelsens Institutt
* DeGaulle iblant oss (1963: 2) – i ''[[Samtiden]]''

== Priser og utmerkelser ==
* [[Riksmålsforbundet]]s pris for fremragende språk i radio og fjernsyn (1978)
* [[Gullpennen]] (1987)

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* For bibliografisk oversikt er [[BIBSYS]] brukt.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=Ingen forgjenger|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|Frilanskorrespondent i Paris for NRK Dagsnytt]]|Startår=[[1956]]|Sluttår=[[1964]]|Etterfølger=[[?]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Steinar Brauteset]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Paris]]|Startår=[[1973]]|Sluttår=[[1975]]|Etterfølger=[[Ottar Odland]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Marta Schumann]] og [[Tormod Haugen]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]] delt med [[Stein Mehren]]|År={{LÅ|1981}}|Neste=[[Ola Bauer]] og [[Ketil Gjessing]]}}
{{Sluttboks}}

{{Den Norske Nobelkomites medlemmer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anderson, Gidske}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:NRK-journalister]]
[[Kategori:NRK-korrespondenter]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Lytterprisen]]
[[Kategori:Nobelkomiteens ledere]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Gidske Anderson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur