Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T06:09:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 06:09
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Småfiks

2024-12-31T15:52:28Z

Småfiks

Ny side

{{Infoboks nyhetshendelse
| bilde = Giardia lamblia SEM 8698 lores.jpg
| bildetekst = ''Giardia lamblia''-parasitten
| hendelse = Forurensing av drikkevannskilden [[Svartediket]] gav oppblomstring av parasitten ''[[Giardia lamblia]]'' som førte til tarmsykdommen [[giardiasis]] blant {{Formatnum:4000}}–{{Formatnum:6000}} personer.
| utfall = Et antall av de smittede fikk påvist kroniske sykdommer grunnet smitten. Smitten utløste også erstatningssøksmål mot Bergen kommune.
| antall smittet = {{Formatnum:4000}}–{{Formatnum:6000}}
| antall syke = Ca. {{Formatnum:2500}}<ref name="tidsskriftet.no">https://tidsskriftet.no/2015/09/kommentar-og-debatt/giardia-utbruddet-i-bergen-2004-hva-var-smittekilden</ref>
}}
'''Giardiautbruddet i Bergen i 2004''' var et utbrudd av ''[[Giardia lamblia]]'' høsten 2004 og skyldtes utette kloakkanlegg rundt drikkevannskilden [[Svartediket]] i [[Bergen]]. Utbruddet kan ha rammet mellom {{Formatnum:4000}} og {{Formatnum:6000}} personer. [[Parasitt]]ene kan føre til giardiasis, en tarminfeksjon med [[symptom]]er som [[diaré]], [[kvalme]] og magesmerter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/mG1PO|tittel=6.000 rammet av Giardia i Bergen|besøksdato=2019-06-28|verk=VG}}</ref>

== Forskning ==
En studie foretatt av [[universitetet i Bergen]] viste at noen opplevde plager flere år etter utbruddet. Enkelte fikk også [[kronisk utmattelsessyndrom]] og [[irritabel tarm]]. Det regnes med at minst 300 bergensere fikk plager som påvirket hvor mye de kunne være i arbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/giardia-ofre-er-fortsatt-syke-1.7958615|tittel=Giardia-ofre er fortsatt syke|besøksdato=2019-06-28|dato=2012-01-18|fornavn=Sindre Vik|etternavn=Helgheim |verk=NRK Hordaland}}</ref> Noen av de rammede ønsket også erstatning fra Bergen kommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/nyheter/medisin-og-helse/rettssaker/kvinne-55-tilkjent-tre-millioner-kroner-fra-kommunen-etter-a-ha-blitt-smittet-av-giardia/s/5-8-263228|tittel=Kvinne (55) tilkjent tre millioner kroner fra kommunen etter å ha blitt smittet av Giardia|besøksdato=2019-06-28|dato=2016-01-26|verk=Bergensavisen}}</ref>

Forskerne ved universitetet fulgte {{Formatnum:1252}} personer med påvist giardia og en frisk kontrollgruppe for å kunne sammenlikne gruppene. De fant ut at smittede og ikke-smittede kunne ha like god livskvalitet, så lenge de ikke hadde irritabel tarm og kronisk utmattelsessyndrom.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/partner-tarm-universitetet-i-bergen/giardia-smittede-sliter-fortsatt-med-helsa-ti-ar-etter/1312347|tittel=Giardia-smittede sliter fortsatt med helsa ti år etter|besøksdato=2019-06-28|dato=2019-03-16|verk=forskning.no}}</ref>

Tidligere studier fra forskerne i Bergen viste at:
* 47 % av giardiapasientene hadde irritabelt tarmsyndrom tre år etter utbruddet og 43 % ti år etter utbruddet, mot 14 % i begge kontrollgruppene.
* 47 % av pasientene hadde kronisk utmattelse tre år etter og 26 % ti år etter, mot 11 % i begge kontrollgruppene.
* 18 % hadde begge tilstander, mot 3 % i kontrollgruppen ti år etterpå.

== Årsak ==
En rapport ble lagt frem i mai 2006, og konkluderte enstemmig med at sannsynlig smittekilde for utbruddet var [[septik|kloakkforurensning]] av vannkilden [[Svartediket]] fra boliger i nær bebyggelse. Konklusjonen var basert på de korte avstandene (200–300 meter) mellom antatt tilførselssted/område og råvannsinntak frem til «inntakets plassering i demningen».<ref>[https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/sikkerhet-og-palitelighet/rapporter/sluttrapporten-giardia.pdf Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 69)]</ref>

Man påpekte også tregheten i meldesystemet, der en kvinne var [[diagnose|diagnostisert]] som giardia-smittet i september, mens kommuneoverlegen først fikk kjennskap til dette i desember.<ref>[https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/sikkerhet-og-palitelighet/rapporter/sluttrapporten-giardia.pdf Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 97)]</ref>

I rapporten ble det påpekt at daværende Svartediket vannverk etter utvalgets vurdering ikke oppfylte bestemmelsene i
drikkevannsforskriften av 1995,<ref>[https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1995-01-01-68 Drikkevannsforskriften av 1995, ''lovdata.no]</ref> og derfor ikke skulle gis godkjennelse etter denne forskriften. Utvalget mente heller ikke at drikkevannsforskriften åpnet for at en plangodkjenning alene (for et fremtidig utbygd vannverk) var tilstrekkelig. Det var ikke godkjenningsstempelet som var viktig, men at undersøkelser og dokumentasjon i forbindelse med slik godkjenning, trolig ville bidratt til å oppdage utette kloakkrør fra boligene i/nær nedslagsfeltet som hygienisk risikofaktor i dette tilfellet.<ref>[https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/sikkerhet-og-palitelighet/rapporter/sluttrapporten-giardia.pdf Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 78)]</ref>

Svartedikets nærområde ble også tilrådet å få installert tette avløpstanker, slik det gjøres for bebyggelsen rundt [[Maridalsvannet]] i [[Oslo]]. Med slik tank i kjeller eller et [[uthus]], vil lekkasjer på avløpet renne inn i kjelleren, ikke ned i grunnen.<ref>[https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/sikkerhet-og-palitelighet/rapporter/sluttrapporten-giardia.pdf Sluttrapporten fra eksternt utvalg, (s. 147)]</ref>

=== Motstridende artikkel ===
En artikkel i ''[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]'' fra 2015 hevdet at ovenstående konklusjon var feil. I artikkelen sannsynliggjør kommuneoverlege i [[Enebakk kommune]], Torgeir Landvik, at store mengder hundeavføring hadde samlet seg opp langs turveien ved Svartediket i et lengre tidsrom sommeren 2004 da det bare falt lett [[nedbør]], som bidro til at avføringen ikke tørket ut og dermed bevarte sitt innhold av infeksiøse Giardia-cyster, [[Cryptosporidium]]-oocyster (som overlever [[klor]]behandling, men ikke UV- og [[ozon]]behandling av vann, uttørking, frysing og ett minutts koking)<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/|tittel=Sykdom og agens|besøksdato=2024-12-31|språk=no|verk=Veterinærinstituttet}}</ref> og termostabile koliforme bakterier/E. coli.

De kraftige regnskyllene 19. – 21. august førte til at en stor del av denne avføringen ble skylt ut i Svartediket. Det bratte terrenget langs turveien ned mot drikkevannskilden bidro til effektiv utvasking. Lav [[vannstand]] i Svartediket da de kraftige regnskyllene kom, førte til at det forurensede overflatevannet raskt nådde råvannsinntaket og således utløste Giardia-utbruddet.<ref name="tidsskriftet.no">{{Kilde artikkel|tittel=Giardia-utbruddet i Bergen 2004 – hva var smittekilden?|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.15.0348|url=https://tidsskriftet.no/2015/09/kommentar-og-debatt/giardia-utbruddet-i-bergen-2004-hva-var-smittekilden|dato=2015-09-08|fornavn=Torgeir|etternavn=Landvik|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2024-12-31}}</ref>

== Se også ==
* [[Vannproblemene på Askøy i 2019]]

== Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://tidsskriftet.no/2015/09/kommentar-og-debatt/giardia-utbruddet-i-bergen-2004-hva-var-smittekilden Giardia-utbruddet i Bergen 2004 – hva var smittekilden?] – Artikkel hos ''Tidsskrift for Den norske legeforening''
* [https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/publikasjoner/301/9887/article-120834 Renseprosessen ved Svartediket vannbehandlingsanlegg] {{Wayback|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/publikasjoner/301/9887/article-120834 |date=20190816063511 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vannforsyning]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:2004 i Norge]]

Giardiautbruddet i Bergen i 2004 - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Småfiks