Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-08T16:43:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 16:43
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2 på 17. aug. 2025 kl. 10:45

2025-08-17T10:45:33Z

Ny side

{{Andre personer|Gerhard Munthe}}
{{infoboks biografi}}
'''Gerhard Munthe''' (født [[4. januar]] [[1795]] på gården Ytre Kroken, i Hafslo prestegjeld, i [[Sogn]], død [[15. desember]] [[1876]] i [[Hafslo]] kommune, nå i [[Luster]]) var en norsk [[historiker]], offiser og [[kartograf]].<ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gerhard Munthe - 3|url=http://nbl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_3|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Aage|etternavn=Engesæter}}</ref><ref name="Laberg">{{ Kilde bok | forfatter = Laberg, Jon | utgivelsesår = 1926 | tittel = Hafslo: bygd og ætter | utgivelsessted = Bergen | forlag = i kommisjon hjaa Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092108109 | side = }}</ref>

==Familie==
Foreldrene hans var major Hartvig Kaas [[Munthe]] (1766–1830) og Bolette Christine [[Pavels]] (1774–1861, datter av presten Peter Pavels). Gerhard Munthe var med gift med Thorborg («Thora») Hansen (1810–1842), deretter med Ragnhild Susanne Hansen (1812–1853), hans svigerinne fra første ekteskap), tredje ekteskap var med Catharine Pauline Suhrland (1823–1869), og fjerde gang var han gift med Ingeborg Dorothea («Dora») Kiønig (1837–1927). Gården Ytre Kroken ved [[Lustrafjorden]] hadde farfaren, offiseren Gerhard Munthe, skaffet ved en byttehandel.<ref name="NBL" /> Kroken er en gammel gård og kjent fra 1200-tallet i [[Flatøybok]].<ref name="Gjerdaker">{{ Kilde bok |forfatter=Gjerdåker, Johannes| utgivelsesår = 2001 | tittel = Årbok for Sogn | utgivelsessted = Kaupanger | forlag = Musea i Sogn og Fjordane, De Heibergske samlinger - Sogn folkemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018101981208_001 | side = }}</ref>

Gården sognet til [[Urnes stavkirke]] i Hafslo [[prestegjeld]]. Hans oldefar Christopher (Christoffer) Munthe (1688-1754) kjøpte alle kirkene i Hafslo ved [[kirkesalget i 1720-årene]].<ref name="Laberg" />

Nevøen [[Gerhard Munthe]] var kunstner og besøkte onkelen i Ytre Kroken somrene 1856 og 1869. Bildet ''Søndagformiddag'' (1878) er inspirert av landskapet ved Urnes stavkirke like ved Ytre Kroken.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gerhard Munthe|url=http://nkl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_1|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-24|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Vidar|etternavn=Poulsson|sitat=På Kroken i Sogn bodde onkelen, kartograf Gerhard Munthe, som nevøen besøkte somrene 1856 og 1869 og også et par ganger senere. }}</ref> Han var onkel til [[Hartvig Andreas Munthe]], [[Margrethe Munthe]] og [[Carl Oscar Munthe]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Margrethe Munthe|url=http://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Gunvor|etternavn=Risa}}</ref>

Munthes datter Bolette Marie (1846-1917) var gift med medisineren [[Nils Gregers Ingvald Wulfsberg]].<ref name="slektsbok" /><ref>https://runeberg.org/salmonsen/2/25/0452.html</ref><ref>{{Kilde www|url=http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I31736|tittel=Wulfsberg, Niels Gregers Ingvald f. 25 Jul 1847 Oslo d. 16 Okt 1888: Eidsvollsmenn|besøksdato=2019-06-08|verk=data.eidsvollsmenn.no}}</ref>

==Virke==
Munthe begynte på krigsskolen i Christiania i 1807.<ref name="slektsbok">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Sverre | utgivelsesår = 1994 | tittel = Familien Munthe i Norge | isbn = 8299332109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = S. Munthe | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248076 | side = }}</ref> Han ble [[offiser]] ([[secondløytnant]]) i 1811 og ble samme år ansatt som [[detaljør]] ved [[Norges geografiske oppmåling|den geografiske oppmålingen]]. Han deltok i [[Krigen med Sverige 1814|felttoget i 1814]] som [[premierløytnant]]. Munthe deltok ikke kamp fordi han like før krigsutbruddet fikk i oppdrag å lage et kart over krigsskueplassen ved [[Kongsvinger]]. Han ble i 1825 kaptein i Bergenske Infanteribrigade. Munthe gikk ut av aktiv militærtjeneste i 1830 på grunn av svekket syn.<ref name="slektsbok" /><ref name="Allkunne">{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/biografiar/gerhard-munthe-dy//1898/79089/|tittel=Gerhard Munthe d.y. - Allkunne|besøksdato=2019-06-08|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.allkunne.no|forlag=Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014).|sitat=Var ein kort periode i 1815 kommandant for Det Tjugumske Kompani i Lærdal. Vart i 1825 kaptein i Bergenske Infanteribrigade, men gjekk ut av aktiv militærteneste i 1830 på grunn av svekka syn.}}</ref>
[[File:Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif|thumb|Flintoes «Utsikt fra en grotte i Aurlandsdalen» skriver seg trolig fra fotturen sammen med Munthe over fjellet fra Hol til Aurland. Bildet «Bjønnstigvarden» (1820) er fra omtrent samme sted.]]

[[File:Yttre-Krogen i Sogn Eckersberg.jpg|thumb|Ytre-Kroken ved [[Lustrafjorden]] fremstilt av [[Johan Fredrik Eckersberg]], trykt i 1848.]]
I 1815 ble han knyttet til den geografiske oppmålingen og deltok i tegningen av et kart over Norge som skulle utgjøre en del av et stort [[generalkart]] over [[Skandinavia]] i målestokk 1:600000, planlagt av kronprins [[Carl III Johan|Carl Johan]]. Fra 1816 til 1841 var han lærer ved [[Krigsskolen]] i militær- og [[frihåndstegning]], [[stenografi]] og [[kalligrafi]]. På den tiden var det ikke kunstakademi i Norge, og Munthes kurs ved krigsskolen var en av de få steder der bildekunst ble undervist i Norge. Fra 1825 arbeidet han med et kart over i middelalderen og studerte i København sagatekster og jordebøker skrevet på gammelnorsk. I 1837 ga han på oppdrag av staten ut en revidert [[matrikkel]] med korrigerte navn på gårder og områder. Dette dannet grunnlag for en oversikt over de viktigste stedsnavn og deres opphav (utgitt 1847). I 1838-39 skrev Munthe de geografiske anmerkningene til [[Jacob Aall]]s oversettelse av [[Heimskringla|Snorres kongesagaer]].<ref name=Munthe>{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Sverre | utgivelsesår = 1994 | tittel = Familien Munthe i Norge | isbn = 8299332109 | forlag = S. Munthe | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248076 | side = 151}}</ref> Munthes banebrytende arbeider brukte [[P.A. Munch]] i sitt hovedverk om norsk historie. I 1860 deponerte Munthe 165 gamle [[diplom]] i Riksarkivet og Johannes Gjerdåker tror at noen av disse kan vært oppbevart på Kroken siden middelalderen.<ref name="Allkunne" /><ref name="Gjerdaker" /> I 1836 ble han bestyrer for universitetets samling av diplomer og manuskript. Han var blant annet medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref name="slektsbok" />I 1840 ga han ut kartet over [[Det gamle Norge før 1500]]<ref name=Munthe/>, som innlegg i Aalls kongesaga.

Fra 1841 til sin død bodde han på slektsgården som gårdbruker. Synsproblemer gjorde at han ga opp de vitenskapelige arbeidene bortsett fra en slektstavle for gården. Ytre Kroken var i Munthes tid et viktig sentrum for bildekunst i Norge.<ref name="Allkunne" /> Ytre Kroken ligger på øst-/sørsiden av Lustrafjorden mellom [[Ornes]] (med [[Urnes stavkirke]]) og [[Skjolden]] (ved [[Fylkesvei 331 (Sogn og Fjordane)|fylkesvei 331]]).

Munthe samarbeidet blant annet med den danske maleren [[Johannes Flintoe]] og deres reise sommeren 1819 over fjellet fra [[Hol (Buskerud)|Hol]] i [[Hallingdal]] via [[Aurlandsdalen]] til Sogn markerer begynnelsen på den kunstneriske oppdagelsen av det norske høyfjellet. Det er uklart hvorfor de valgte veien om Hol i stedet for den lettere og vanlige veien over [[Filefjell]] der det 20 år tidligere var anlagt en kjørbar «kongevei». Munthe kan ha valgte denne ruten for å kartlegge ukjente områder. [[Wilhelm Maximilian Carpelan]] reiste samme sommer over Filefjell. Sommeren 1822 besøkte Munthe Hardanger sammen med Flintoe. På veien tegnet Flintoe skisser av [[Vøringsfossen]] og de besøkte [[Hjølmodalen]]. De to reiste med båt til [[Simadalen]] «der ingen fremmede hadde vært» og de tegnet den store [[Skykkjedalsfossen]]. Botanikeren [[Matthias Numsen Blytt]] var med til Voss, mens arkitekten [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] var med til Sogn. «Fra Nærøyfjorden» er en av de få kjente tegninger utført av Linstow.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Messel, Nils | utgivelsesår = 2008 | tittel = Oppdagelsen av fjellet | isbn = 9788281540286 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032403013 | side = }}</ref>

De følgende 20 årene tok Munthe jevnlig med seg kunstnervenner på besøk til familiegården i Sogn. Da han slo seg ned på gården ble han selv vertskap for de norsk nasjonalromantiske kunstnerne.<ref>Haugen, Bjørn S. H.: Den fyrste kunstreisa. ''Klassekampen'', 8. mai 2019, s. 20.</ref> [[J.C. Dahl]] besøkte Kroken i 1826 på reise fra Telemark via Hardanger, Voss og [[Gudvangen]]. [[Guðbrandur Vigfússon]] (1827-1889), islandsk språkprofessor i Oxford, oppholdt seg en tid på Kroken i forbindelse med sin reise gjennom Telemark og Vestlandet i 1854. Vigfússon noterte at det en kveld var 25 mennesker til bords hvorav de fleste var tilreisende. [[Ivar Aasen]] kom til Kroken 19. oktober 1942. Aasen noterte at Munthe hadde en stor samling av sjeldne bøker og av islandske og gammelnorske dokumenter.<ref name="Gjerdaker" />

I 1833 deltok Munthe ved stiftelsen av [[Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie]]. I samfunnets ''Samlinger'' leverte han en rekke avhandlinger av [[heraldikk|heraldisk]], [[genealogi]]sk og [[geografi]]sk innhold. Han skrev de geografiske anmerkningene til [[Jacob Aall]]s oversettelse av [[kongesagaer|kongesagaene]], og kom dermed til å gjøre et banebrytende arbeid innenfor norsk middelalderhistorie.

Gerhard Munthe skrev bl.a.:
* «Heraldisk-historiske Optegnelser, eller Tillæg og Rettelser til det af «det danske genealogisk-heraldiske Selskab» fra 1782 til 1813 udgivne Adels-Lexicon», ''Samlinger til det norske folks Sprog og Historie'', bind 3 og 4, [[Christiania]] 1835-1836

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
*{{salmonsens2|bind=17|side=423|urlside=0447|tittel=Munthe, Gerhard|signatur=Edv. B.}}
*{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gerhard Munthe - 3|url=http://nbl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_3|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Aage|etternavn=Engesæter}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe, Gerhard}}
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Luster kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]

Gerhard Munthe (1795–1876) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2 på 17. aug. 2025 kl. 10:45