Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:15:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:15
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

2026-02-01T09:37:14Z

Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Baron Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobert Cuvier''' (1769–1832) var en fransk [[zoologi|zoolog]] og [[paleontologi|paleontolog]]. Han var en av grunnleggerne av den sammenlignende anatomi og har igjennom det forbedret [[Biologisk systematikk|systematikk]]en i [[Carl von Linné]]s system. Han var professor ved [[Muséum national d'histoire naturelle]] i Paris.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Georges Cuvier var sønn av Jean Georges Cuvier (1716–1795), en ltidligere løytnant i et sveitserregiment, og Anne-Clémence Catherine Châtel (1736–1792).<ref>Philippe Taquet: ''Georges Cuvier: Naissance d’un génie.'' ISBN 2-7381-0969-1, S. 8, 31–32.</ref> Han ble døpt med fornavnene ''Jean-Léopold-Nicholas Frédéric''; senere ble fornavnet ''Dagobert'' tilføyd. Senere tok Cuvier fornavnet til storebroren ''Georges Charles Henri'' (1765–1767) som eneste fornavn. Zoologen [[Frédéric Cuvier]] var hans lillebror.

Allerede i barndommen leste han [[Georges-Louis Leclerc de Buffon]]s samlede verker, og som tolvåring anla han sin første naturhistoriske samling.

Cuvier studerte i Stuttgart, og tok etter avlagte eksamener sen plass som lærer hos en greves familie i [[Normandie]]. Han fikk der anledning til å undersøke såvel havets dyreverden som fossile avlagringer.

=== Forskerkarriere ===
De skrifter som han utviklet innen emnet vekket så meget oppmerksomhet at han i 1795 ble kalt til Paris, der han ble lærer ved École centrale. Allerede i 1796 ble han også medlem av ''[[Institut de France]]'' og begynte da å publisere en rekke mindre arbeider, hovedsakelig om lavere havdyr.<ref name="Svensk uppslagsbok, Malmö 1931">''Svensk uppslagsbok'', Malmö 1931</ref>

I 1796 la han i sitt verk ''Om artene av levende elefanter og fossiler'' frem en revolusjonerende oppdagelse. Under de franske militære ekspesisjoner i Nederlandene hadde man lagt beslag på en privat samling av fossile «elefanter» i [[Haag]] og sendt dem til Paris. Cuvier sammenlignet disse med afrikanske og indiske elefanter. Da han jamførte deres tenner og kjever oppdaget han at de i form og størrelse på beinene skilte seg fra de levende elefantartene, og anså at de fossile elefantene burde klassifiseres som en egen art. Til forskjell fra de indiske og afrikanske elefantene fant man ikke disse ben i tropiske klimaer. Da den første fullstendig bevarte kroppen fra Sibirs [[permafrost]] kort etter ble dokumentertes, gav dette Cuviers tanker ytterligere støtte. Cuvier gav arten navnet ''[[mammut]]''.

Han ble [[professor]] ved ''[[Collège de France]]'' i 1799, og senere professor i sammenlignende anatomi ved det naturhistoriske museum. I1800 begynte han sammen med [[Georges Louis Duvernoy]] og [[André Marie Constant Duméril]] å utgi de innflytelsesrike ''Leçons d'anatomie comparée'' (leksjoner i sammenlignende anatomi), en serie som imidlertid aldri ble fullført. I 1803 ble Cuvier [[det franske vitenskapsakademi]]s faste sekretær. I 1814 ble han statsråd, og 1831 [[pair]] av Frankrike.<ref name="Svensk uppslagsbok, Malmö 1931" />

Senere fortsatte Georges Cuvier sitt katalogiseringsarbeide. Han oppdaget og identifiserte ytterligere en elefantart, [[mastodont]]en. Han identifisere også et dyr som minnet om et kjempestort [[dovendyr]], [[megatherium]]. Blant dypere avleiringer gjorde Cuvier andre funn, og kunne der identifisere den store havøglen [[Mosasaurier|mosasurus]]; i samme lag fant han også utdødde krokodillearter.<ref name="ReferenceA">''Dinosauriejägarna'', Deborah Cadbury</ref>

Cuvier utviklet ut fra disse adskilte geologiske lagene med tydelig forskjellige dyrearter en [[kataklysmeteori|katastrofeteori]], der han mente at hvert lag, eller hver tidsalder, hadde hatt sin særskilte plante- og dyreverden som var gått under på grunn av store katastrofer som på styrke med [[syndfloden]]. Nye arter var senere tilkommet ved nyskapning, og sjiktene fra forskjellige tidsaldre inneholder derfor forskjellige former av fossiler. Han baserre denne teori på observasjoner i eldre geologiske sjikt som var å finne under de yngre lagene, der han fant levninger etter dyr som desto lengre ned han kom hadde stadig mindre til felles med samtidens dyr. Han kom her i konflikt med [[Jean-Baptiste de Lamarck]] og [[Étienne Geoffroy Saint-Hilaire]] som mente å finne tegn på at nye arter hadde utviklet seg fra gamle.<ref name="ReferenceA" />

Georges Cuvier hadde fra 1810-tallet kontakt med [[William Buckland]] under fremveksten av den britiske paleontologi. Cuvier var også den som 1821 skulle vurdere [[Gideon Mantell]]s første funn av en landlevende kjempeøgle, en tann fra en [[megalosaurus]]. Hans første vurdering var at det var en tann fra et [[neshorn]], noe som kom skulle såre Mantell. Etter et nytt studium av en tann i en kjeve i 1824 kom han imidlertid til å fremføre sin tanke at det trolig dreide seg om noe så underlig som en tann fra et stort gressetende krypdyr, noe som hadde stor betydning for at funnet vant bredere aksept.<ref name="ReferenceA" />

Ettersom han, som de fleste på begynnelsen av 1800-tallet, antok at ganske kort tid hadde forløpt siden verdens skapelse, i pakt med [[1. Mosebok]]s fortellinger som gjorde det nærliggende å beregne verdens skapelse til omkring 4000 f.Kr., trakk han den konklusjon som anført ovenfor at en rekke naturkatastrofer hadde utradert hele dyrearter og lå bak planetenes moderne geografiske beskaffenhet. Cuvier trodde at ødelagte områder ble gjenerobret av dyreliv ved innflytting av dyr som var blitt skånet.

Det kunne te seg litt drastisk med disse katastrofeteorier, men det man kan ha i mente er at man 100 år før Cuviers forskning ikke en gang kunne tenke seg [[mammut]]enes eksistens. For eksempel fant man i slutten av 1600-tallet i London en mammut og en håndøks av [[flint]] ved en utgraving av en gate. En samtidig oldsaksforsker tolket funnet som at det var en romersk krigselefant som var blitt drept av en britisk spydbærer.

Georges Cuvier opptrådte som en av den nye [[utviklingslære]]ns skarpeste motstandere. Selv om han nok ikke betegnet seg selv som paleontolog, ble han en betydelig representant innen faget ved sin ovennevnte forskning da faget paleonologi begynte å ta form på 1800-tallet.

Cuvier ble innvalgt i 1812 som utenlandsk medlem nummer 204 av [[Kungliga Vetenskapsakademien]].

<small>CUVIER</small> benyttes som autorforkortelse, og for broren [[Frédéric Cuvier]] brukes <small>F. CUVIER</small>.

[[Heksekrabbe]] (Paromola cuvieri) er oppkalt etter Cuvier.

== Rasestudier ==
Cuvier var protestant og mente at alle mennesker nedsammet fra samme urfader, [[Adam og Eva|den bibelske Adam]]. Forskere som har studert hans forskning om «raser» har anført hans innstilling som [[polygeneseteori|semi-polygenetisk]]. De fleste av hans rasestudier har hatt en innflytelse på utviklingen av den [[rasebiologi|vitenskapelige rasismen]]. Cuvier trodde at det fatens tre distinkte raser: (1) [[kaukasisk rase]] (hvite), (3) den [[Mongolider|mongoloid rase]] (gule) og (3) [[etiopid rase]] (svarte). Cuvier hevdet at Adam og Eva var kaukasiske, og at den kaukasoide rasen derved var menneskets grunnrase som alle andre hadde utviklet seg fra.

== Utgitte verker ==
* Cuvier (Georges), ''Mémoire sur la structure externe et interne et sur les affinités des animaux auxquels on a donné le nom de ver'', 1795 (i: Decades philosophiques, litteraires et politiques, häfte 5, s 385-396)
* Cuvier (Georges), ''Tableau élémentaire de l'histoire naturelle des animaux'', Paris 1798
* Cuvier (Georges), ''Leçons d'anatomie comparée'', 5 band, Paris 1798-1805
* Cuvier (Georges), ''Recherches sur les ossements fossiles de quadrupèdes. Discours préliminaire'', Paris 1812
* Cuvier (Georges), ''Le règne animal; distribué d'après son organisation; pour servir de base à l'histoire naturelle des animaux et d'introduction à l'anatomie comparée'', 4 band, Paris 1817
* Cuvier (Georges), ''Recherches sur les ossemens fossiles ou l'on rétablit les caractères de plusieurs animaux dont les révolutions du globe ont détruit les espèces''. Dufour et d'Ocagne, Paris 1821
* Cuvier (Georges), ''Discours sur les Révolutions de la surface du Globe, et sur les changemens qu'elles ont produits dans le règne animal''. Dufour et d'Ocagne, Paris 1825

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cuvier, Georges}}
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Franske arkeologer]]
[[Kategori:Franske paleontologer]]
[[Kategori:Franske zoologer]]
[[Kategori:Autorer for zoologi]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Personer fra Montbéliard]]

Georges Cuvier - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)