Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:12:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:12
(Ingen forskjell)

nb>90sveped: /* Spor etter Gaute i dag */

2023-08-04T20:59:50Z

Spor etter Gaute i dag

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Gaute Ivarsson''' (født [[1437]], død i midten av mai [[1510]]) var formann i [[Riksrådet|Norges riksråd]] og [[erkebiskop]] av [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]].

__TOC__

== Historie ==
Gaute tok over som erkebiskop i Nidaros i 15. juni [[1475]] ved pavelig provisjon etter [[Olav Trondsson]]. Den nye erkebiskopen ble innviet straks etter utnevnelsen, antakelig søndag 18. juni [[1475]]. Han utredet sine avgifter til [[det apostoliske kammer]] og til [[kardinalkollegiet]], og etter å ha fått innrømmet flere [[supplikk]]er hos [[kurien]], synes han å ha reist hjem straks etter. I hvert fall var han tilbake i erkebispegården i Nidaros 4. desember samme år.

Den relativt korte tiden mellom erkebiskop Olavs død i [[Roma]] og utnevnelsen av hans etterfølger samme sted, gjør det rimelig å tro at [[magister]] Gaute selv har vært i [[erkebiskop]]ens følge da han dro til Roma. Gaute Ivarsson hadde som så mange av sin samtids høygeistlige studert i [[Rostock]],<ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/100006293 immatrikulering av Gaute Ivarsson] i Rostocker Matrikelportal</ref> der han ble innmatrikulert i [[1462]], ble [[baccalaureus]]<ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/400051361 promotion til baccalaureus av Gaute Ivarsson] i Rostocker Matrikelportal</ref> året etter og fikk [[magister]]graden i [[1466]].<ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/400051473 promotion til magister av Gaute Ivarsson] i Rostocker Matrikelportal</ref> Som korsbror i Nidaros nevnes han første gang i [[1472]].
i
Ved hjemkomsten i 1475 fikk Gaute Trøndelagen i [[len]] av [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige|kongen]]. Ved overtakelsen av lenet fikk ikke erkebiskopen noen jordebok over krongodset, han lot derfor oppta en slik, og av denne kan vi se at forleningen gjaldt hele det gamle [[Trøndelag]]en, unntatt [[Sparbu]], [[Stjørdal]], [[Gauldalen]] og [[Ytterøy]]. Denne forleningen kom heretter til å følge erkestolen.

Erkebiskop Gaute tok seg ivrig av erkestolens økonomiske forhold og fortsatte da den den samme linjen som [[Aslak Bolt]]. Vi ser at han gjennom sitt lange erkeepiskopat stadig har ervervet jordegods til erkestolen. Det er tydelig at erkestolen har rådd over betydelige likvide midler på denne tiden.

Om erkebiskopens forhold til [[domkapitel|domkapitlet]] vet vi lite. I året [[1500]] slutter Gaute en overenskomst med domkapitlet om at dette i sitt kommun heretter skulle underholde den ene av de prestene som holdt førstemessen i domkirken. Om kannikenes ''mensa communis'' ble det i [[1493]] ført korrespondanse med bispen og domkapitlet i [[Åbo]], som gjerne ville ha opplysninger om forholdene i Nidaros, da de selv hadde tenkt å grunne et slikt, og da de regler som gjaldt i Nidaros var allment kjent.

Han synes også å ha tatt seg av arbeidet med domkirken. Om hans virksomhet i stiftet ellers, vet vi at 4. september [[1476]] innviet han et alter til [[Kristi legeme]], [[apostelen Andreas]] og [[Olav den hellige|St. Olav]] i [[Trondenes kirke]]. Formodentlig har han da vært på visitasreise i [[Nord-Norge]]. I [[1495]] var han på visitas i [[Melhus]], og skal en gang ha visitert på Tønset i [[Østerdalen]]. Om noe provinsialkonsil synes det ikke noen gang å ha vært tale, det ser ut som om dette hadde utspilt sin rolle.

Med kurien synes forbindelsen å ha vært god, og Gaute oppnådde vesentlige innrømmelser hos pavene. Allerede da han hentet palliet fikk han innvilget to supplikker som var av stor betydning for erkestolen. Gaute fikk erkebiskopens visitasjonsplikt ved kurien endret fra hvert tredje til hvert tiende år. Derimot lyktes det ikke for Gaute å gjenvinne metropolitanmyndigheten over Suderøyene og Orknøyene. I [[1490]] ble han av paven oppnevnt til sammen med biskopen av [[Saaremaa|Øsel]] å undersøke saken mellom [[Dorothea av Brandenburg|dronning Dorothea]] og den svenske riksforstander [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]].

Etter at [[Christian I av Danmark, Norge og Sverige|Christian I]] døde i [[1481]], tok det norske [[riksrådet]] med Gaute som formann kontakt med [[Sverige]] for å prøve å få støtte for norsk uavhengighet. Gaute Ivarsson deltok i riksrådsmøtene og ivret sterkt for at Norge skulle være selvstendig. Men i [[1483]] gikk nordmennene med på å velge sønnen til Christian I, [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]], til konge. Kong Hans måtte skrive under på en håndfesting som skulle sikre nordmennene '''full likestilling''' med danskene. Gaute Ivarsson kronet kong Hans i [[Nidarosdomen]] i [[1483]], men nektet å krone sønnen [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]], som da var utsendt som [[visekonge]] til Norge, så lenge faren var i live. Dette gjorde at Christian II og Gaute Ivarsson ble bitre uvenner.

I [[Halmstad-recessen]] som kong Hans måtte underskrive før det norske riksrådet gikk med på å velge ham til konge den [[1. februar]] 1483, ble erkebispen i Nidaros igjen tilkjent retten til slå egne [[mynt]]er:
<blockquote>
«Likeledes ville Vi tillate etter råds råd i Norge at det skal myntes og slås penninger i Trondheim etter Nidaros domkirkes privilegier.»
</blockquote>
[[Hvid]]ene fra erkebiskop Gaute Ivarsson er forsynt med det norske riksvåpenet og innskriften SAN OLAWS REX. Det er [[Olav den hellige|Hellig Olav]], byens og erkebispedømmets helgen og landets evige konge, som fremstår som overherre.

Gaute Ivarsson Gaute kom til å få den lengste regjeringstid av alle [[erkebiskop]]er i [[Nidaros]]. I hele 35 år var han den norske kirkens [[primas]]. I denne tiden reiste han mye rundt i [[Trøndelag]], der han også opptrådte som dommer i verdslige saker. Han engasjerte seg sterkt i de byggearbeidene som foregikk i Nidarosdomen på den tiden.

Gaute Ivarsson døde i 1510.

== Spor etter Gaute i dag ==
[[Fil:Sør-Trøndelag våpen.svg|mini|høyre|Sør-Trøndelags fylkesvåpen, basert på Gaute Ivarssons våpenskjold]]

[[Sør-Trøndelags fylkesvåpen]] ble tegnet etter Gaute Ivarssons segl. Han hadde både religiøs og sekulær makt, og var en dyktig politiker. Han satt som leder av Riksrådet som i en periode styrte landet. Motivet er to korslagte røde [[øks]]er belagt med en rød korsstav. Kombinasjonen av økser og korsstav har vært tolket som bilde på geistlig og verdslig makt, men i virkeligheten er dette rent kirkelige motiver. Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn, og øksene er rikshelgenens eget merke - Olav den hellige ble drept med øksehugg.

[[Gautes gate]] ved [[Øya (Trondheim)|Øya]] i Trondheim er oppkalt etter han.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/25.htm

== Eksterne lenker ==
* Gautes Mynter: http://www.emsoy.com/numismatikeren/galleri/gaute_ivarsson.htm
* http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/gaute_hist.html
* https://web.archive.org/web/20070517231530/http://www.stfk.no/Fylket_vart/Fakta_og_tall/

{{startboks}}
{{Verv | Forgjenger= [[Olav Trondsson]]| Hva= [[Nidaros erkebispedømme#Erkebiskoper|Erkebiskop av Nidaros]]| Startår= [[1474]]| Sluttår= [[1510]]| Etterfølger= [[Erik Valkendorf]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gaute Ivarsson}}
[[Kategori:Norske katolske biskoper]]
[[Kategori:Nidaros erkebispedømme]]
[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]
[[Kategori:Norske riksråder]]

Gaute Ivarsson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>90sveped: /* Spor etter Gaute i dag */