Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:47:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:47
(Ingen forskjell)

nb>12u: Fjernet tom rad

2025-12-15T02:53:58Z

Fjernet tom rad

Ny side

{{andre betydninger|Gaur|Gaur}}
{{Taksoboks
| bilde=Indian Gaur from anaimalai hills JEG5290.jpg
| bildetekst=Gaurokse i [[Anaimalai tigerresservat]]
| vitenskapsnavn=''Bos gaurus''
| synonymer = ''Bibos gaurus''
| autor=([[Charles Hamilton Smith|Smith]]
| autorår=[[1827]])
| norsknavn=gaur, gaurfe, gaurkveg, indisk bison
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| genus = ''[[Bos]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}} Duckworth ''et al.'' (2016)<ref name="Duckworth et al. (2016)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], [[tropisk skog]], [[savanne]]r, [[gresslette]]r
| utbredelse=[[Sør-Asia|Sør-]] og [[Sørøst-Asia]]
| kart = Gaur map.png
}}
'''Gaur''' (''Bos gaurus''), også kalt '''gaurfe''', '''gaurkveg''', og '''indisk bison''' med mer, er et [[villkveg]] (''Bos'') i gruppen [[oksedyr]] (Bovinae) i [[kvegfamilien]] (Bovidae). Arten er utbredt i [[Sør-Asia|Sør-]] og [[Sørøst-Asia]]. Gauroksen regnes i dag som verdens største nålevende [[kvegdyr]] (Bovoidea).

[[Verdens naturvernunion]] (IUCN) regner gaur som en [[sårbar]] art, men status har ikke blitt oppdatert siden 25. mai 2016.<ref name="Duckworth et al. (2016)"/> Det er på det rene at totalbestanden har en synkende trend.<ref name="Duckworth et al. (2016)"/> Det utgjør også et problem at arten noen steder har blitt mindre og mindre sky for mennesker, noe som har ført til såkalt «selv-domestisering».<ref name="Duckworth et al. (2016)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Gaur (Indian Bison) at Periyar National Park & Wildlife Sanctuary.jpg|miniatyr|venstre|Vilt gaurkveg i [[Periyar nasjonalpark]].]]
Gaur ble tidligere delt inn i to ville underarter, i hovedsak basert på [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske forskjeller. Dette var indisk gaur {{nowrap|(''B. g. gaurus'')}} og sørasiatisk gaur {{nowrap|(''B. g. laosiensis'')}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Dette har nylig vist seg å være feil.

En studie, publisert i 2020, bekrefter nå tre ville underarter av gaur, samt at arten er den mest betydningsfulle [[progenitor]]en til det [[domestisering|semi-domestiserte]] kveget kalt [[gayal]] {{nowrap|(''B. frontalis'')}},<ref name="Kamalakkannan et al. (2020)"/> noe man bare har antatt tidligere.

De tre underartene er henholdsvis indisk gaur {{nowrap|(''B. g. gaurus'')}}, kambodsjansk gaur {{nowrap|(''B. g. readei'')}}, og malayisk gaur {{nowrap|(''B. g. hubbacki'')}}.<ref name="Kamalakkannan et al. (2020)"/> Tidligere fantes det også kanskje en underart på [[Sri Lanka]], {{nowrap|''B. g. sinhaleyus''}}, men den er [[utdødd]] og har aldri blitt verifisert med mitokondrielt genom.<ref name="Grubb (2005)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger i hovedsak ''Bovids of the World'', med justeringer i henhold til nyere publiserte data om arten.<ref name="Castelló (2016)"/><ref name="Zurano et al. (2019)"/><ref name="Kamalakkannan et al. (2020)"/><ref name="Sinding et al. (2021)"/>
{{Tre}}
* [[kvegfamilien|Bovidae]], kvegfamilien
** [[oksedyr|Bovinae]], oksedyr
*** [[Bovini]]
**** [[Pseudorygina]]
**** [[Bubalina]]
**** [[Bovina]]
***** ''[[Syncerus]]'', afrikanske bøfler
***** ''[[Bos]]'', villkveg
****** ''[[urokse|B. primigenius]]'', urokse
****** ''[[jak|B. mutus]]'', jak
****** ''[[bison|B. bison]]'', bison
****** ''[[visent|B. bonasus]]'', visent
****** ''[[bantengfe|B. javanicus]]'', banteng
****** ''[[gaur (kveg)|B. gaurus]]'', gaur
******* ''B. g. gaurus'' ([[nominatform]]en), indisk gaur
******* ''B. g. readei'', kambodsjansk gaur (tidligere regnet til ''B. g. laosiensis'')
******* ''B. g. hubbacki'', malayisk gaur (tidligere regnet til ''B. g. laosiensis'')
******** ''[[gayal|B. frontalis]] '', gayal (semi-domestisert gaur)
****** ''[[kouprey|B. sauveli]]'', kouprey
** [[Antilopinae]], antiloper

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:Indian Gaur at Kanha.jpg|miniatyr|venstre|Indisk gaurkveg i [[Kanha nasjonalpark]], [[Madhya Pradesh]], [[India]].]]
Gaurkveg hevdes å minne om [[vannbøffel]] foran og [[tamfe]] bak. Kveget er mørkebrunt til svart i fargen og har lange, hvite eller gulbrune «sokker» på ellers ganske korte ekstremiteter.<ref name="Castelló (2016)"/> Oksene blir mørkere enn kuene, nærmest svarte, mens kuene er mørk brune.<ref name="Castelló (2016)"/>

Arten utviser betydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det oksene blir betydelig større enn kuene. Gaur har også en stor kjøttlapp som henger fra framhalsen og frambrystet og bidrar til å avgi varme. Kjøttlappen er mest uttalt hos oksene.<ref name="Castelló (2016)"/>

Gaur har en kroppslengde på cirka {{nowrap|250–330 cm}} og en hale som måler cirka {{nowrap|70–100 cm}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Vekten ligger rundt {{nowrap|700–1 000 kg}}. Mankehøyden ligger omkring {{nowrap|170–220 cm}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Kuenes mankehøyde er i gjennomsnitt omkring 20 cm mindre enn oksenes. [[Horn (anatomi)|Horn]]a måler {{nowrap|32–85 cm}}. Indisk gaur har cirka 5 cm kortere horn enn de to andre underartene.<ref name="Castelló (2016)"/>

Oksene har betydelig større horn enn kuene, selv om begge kjønn bærer horn som er blekgrønne til gulaktig i fargen. Horna vokser ut fra siden av hodet og bøyer oppover. Spissene peker innover og bakover og blir svarte mot tuppene. Oksene har en opphøyd kam mellom hornene, som sammen med en bøyelig og prominent ryggpukkel gir dyrene sitt karakteristisk utseende.<ref name="Castelló (2016)"/>

Gayal (''B. frontalis'') er en [[livskraftig]] semi-domestisert etterkommer av gaur, som er krysset med annet [[storfe]] og [[zebu]]kveg og ofte behandles som en egen art i litteraturen. Gayalen mangler den prominente ryggpukkelen som gaur har, og skiller seg ellers også på flere måter. Den holdes som [[husdyr]] i deler av [[India]], [[Kina]] og [[Myanmar]].<ref name="Kamalakkannan et al. (2020)"/> Lokalt omtales den også som ''mythun'' eller ''mithan''.<ref name="Kamalakkannan et al. (2020)"/>

=== Utbredelse ===
Gaur har hatt en naturlig utbredelse i [[Bangladesh]], [[Bhutan]], India, [[Kambodsja]], Kina, [[Laos]], [[Malaysia]], Myanmar, [[Nepal]], [[Thailand]] og [[Vietnam]]. En utdødd underart, ''B. g. sinhaleyus'', var trolig å finne på [[Sri Lanka]]. I dag er bestandene svært fragmenterte og lokalt utryddet mange steder.<ref name="Castelló (2016)"/> Kveget opptrer i høyder fra [[havnivå]] og opp til {{formatnum:2800 [[moh]]}}.<ref name="Duckworth et al. (2016)"/>

Arten anses som sårbar av Verdens naturvernunion.<ref name="Duckworth et al. (2016)"/> Dette skyldes at [[habitat]]et reduseres, spesielt gjennom [[avskoging]]. Men også [[jakt]] og konkurranse fra annet tamfe er blant årsakene. I tillegg kan spredning av sykdommer fra tamfe utgjøre en risiko. Den globale populasjonen anslås per 2016 til omkring {{formatnum:15000–35000}} individer totalt,<ref name="Duckworth et al. (2016)"/> hvorav {{formatnum:6000–21000}} voksne forplantningsdyktige dyr.<ref name="Duckworth et al. (2016)"/>

=== Atferd ===
[[Fil:Mother and Cub Guar.jpg|miniatyr|Gaurku med diende kalv.]]
Gaurkveg lever i grupper på 2–40 individer, ledet av en dominant okse.<ref name="Castelló (2016)"/> Voksne okser uten flokk lever solitært. Unge, kjønnsmodne kuer holder seg til flokken, mens oksene forlater flokken når de er tre år gamle for å danne ungkarsgrupper. I tørketiden kan dyra samle seg på mindre områder. Flokken beskytter mot [[rovdyr]], spesielt [[tiger]], men også [[asiatisk villhund]], [[leopard]] og [[krokodiller]] utgjør en reell trussel for dyra,<ref name="Castelló (2016)"/> spesielt kalver og ungdyr. Når kveget blir skremt av rovdyr, styrter dyra inn i jungelen.<ref name="Castelló (2016)"/>

Gaurkveg lever først og fremst av ferskt [[gress]], men kveget eter også [[lauv]], [[skudd (botanikk)|bamusskudd]], [[frukt]], tynne friske greiner og fersk bark.<ref name="Castelló (2016)"/>

I paringstiden, som varierer med både utbredelsen og forholdene, oppsøkes flokkene av andre konkurrerende okser, som i blant vandrer fra flokk til flokk. Oksene avgjør hvem som er den mest dominerende ved å stå side om side og imponere hverandre, blant annet ved å reise ryggpukkelen. De mest dominante oksene parer seg med flere kuer.

Gaurkveg blir kjønnsmodent etter 2–3 år.<ref name="Castelló (2016)"/> De kan pare seg året rundt, men paringene har gjerne en topp mellom [[desember]] og [[juni]].<ref name="Castelló (2016)"/> Etter en drektighetstid cirka 270–314 dager (kan variere noe med underarten),<ref name="Castelló (2016)"/> nedkommer kua med én kalv, sjelden også to.<ref name="Castelló (2016)"/> Kalvene dier i 7–9 måneder.<ref name="Castelló (2016)"/> Når kua har kalv blir hun lett aggressiv og kan angripe både folk og fe.<ref name="Castelló (2016)"/>

I fangenskap kan gaur bli opptil 30 år gammel.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Referanser ==

<references>
<ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''. p. 624–629. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>

<ref name="Duckworth et al. (2016)">Duckworth, J.W., Sankar, K., Williams, A.C., Samba Kumar, N. & Timmins, R.J. 2016. ''Bos gaurus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T2891A46363646. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T2891A46363646.en. Accessed on 25 January 2025.</ref>

<ref name="Grubb (2005)">Grubb, P. ''Order artiodactylain mammal species of the world: a taxonomic and geographic reference'' (eds. D.E. Wilson and D.M. Reeder) 637–722 (Johns Hopkins University Press, Baltimore, 2005).</ref>

<ref name="Kamalakkannan et al. (2020)">Kamalakkannan, R., Bhavana, K., Prabhu, V. R., Sureshgopi, D., Singha, H. S., & Nagarajan, M. (2020). The complete mitochondrial genome of Indian gaur, ''Bos gaurus'' and its phylogenetic implications. ''Scientific reports'', '''10'''(1), 1-11. DOI: https://doi.org/10.1038/s41598-020-68724-6</ref>

<ref name="Sinding et al. (2021)">{{Cite journal |last1=Sinding |first1=M.-H. S. |last2=Ciucani |first2=M. M. |last3=Ramos-Madrigal |first3=J. |last4=Carmagnini |first4=A. |last5=Rasmussen |first5=J. A. |last6=Feng |first6=S. |last7=Chen |first7=G. |last8=Vieira |first8=F. G. |last9=Mattiangeli |first9=V. |last10=Ganjoo |first10=R. K. |last11=Larson |first11=G. |last12=Sicheritz-Pontén |first12=T. |last13=Petersen |first13=B. |last14=Frantz |first14=L. |last15=Gilbert |first15=M. T. P. |date=2021 |title=Kouprey (''Bos sauveli'') genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos |journal=iScience |volume='''24''' |issue=11 |pages=103226 |bibcode=2021iSci...24j3226S |doi=10.1016/j.isci.2021.103226 |pmc=8531564 |pmid=34712923}}</ref>

<ref name="Zurano et al. (2019)">Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. ''Molecular phylogenetics and evolution'', '''133''', 256-262. doi: [https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.12.015 10.1016/j.ympev.2018.12.015]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kvegdyr]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]

Gaur (kveg) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Fjernet tom rad