https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Garpegenitiv 2026-04-10T22:05:16Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Garpegenitiv&diff=131681&oldid=prev 2026-04-10T09:36:20Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:36</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-131680:rev-131681 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Garpegenitiv&diff=131680&oldid=prev 2024-09-17T02:20:38Z

<p><span class="autocomment">Norsk</span></p> <p><b>Ny side</b></p><div>&#039;&#039;&#039;Garpegenitiv&#039;&#039;&#039; eller &#039;&#039;&#039;sin-genitiv&#039;&#039;&#039;&lt;ref name=&quot;sin-genitiv&quot; /&gt; er en måte å uttrykke [[genitiv]] ([[determinativ]]) på i språkene [[norsk]], [[afrikaans]],&lt;ref name=&quot;sin-genitiv&quot; /&gt; [[nederlandsk]] og [[tysk]] ved hjelp av [[pronomen|refleksivt eiendomspronomen]], typisk termene &#039;&#039;sin&#039;&#039;, &#039;&#039;si&#039;&#039;, &#039;&#039;sitt&#039;&#039; og &#039;&#039;sine&#039;&#039;. Et eksempel er «Ole sin sykkel» for «Oles sykkel».<br /> <br /> Formen regnes av enkelte (for eksempel [[Per Egil Hegge]]) som «barnespråk» eller ukorrekt.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&amp;id=36|tittel=Spørsmål til Per Egil Hegge – Garpegenitiven|besøksdato=2007-01-10|utgivelsesdato=2004-03-05|utgiver=Aftenposten|arkiv-dato=2007-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071115032123/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&amp;id=36|url-status=død}}&lt;/ref&gt; Ifølge [[Språkrådet]] er det imidlertid ikke regelbrudd å bruke denne formen i skriftspråket.&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/jesu-kristi-pauli-og-columbi/ |tittel=Jesu, Kristi, Pauli og Columbi |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Språkrådet |sitat=Vanlige dødelige som bærer navnet Jesus, får det bøyd på vanlig måte: «Jesus&#039; joggesko», «Jesus sine joggesko» eller «joggeskoene til Jesus».}}&lt;/ref&gt; [[Riksmålsforbundet]] anbefaler likevel at garpegenitiv begrenses til uformell stil.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url=http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/garpegenitiv|tittel=Garpegenitiv|besøksdato=2016-10-24|verk=riksmalsforbundet.no}}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> == Norsk ==<br /> &#039;&#039;Sin&#039;&#039;-konstruksjonen var opprinnelig en folkelig uttrykksmåte som oppsto på [[Vestlandet]] for om lag 600 år siden. Den spredte seg raskt til talemålet i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. I dag er den fremdeles en folkelig form, men kan nå høres i dagligtale over hele landet og Språkrådet har fullt ut godtatt den som korrekt norsk.&lt;ref&gt;{{Kilde www|url = http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Garpegenitiven/| tittel = Garpegenitiv|besøksdato = 2015-12-16| utgiver = Språkrådet}}&lt;/ref&gt; Navnet &#039;&#039;garpegenitiv&#039;&#039; kommer fra «garp» (gammelnorsk for «storskryter»), som var et ord folk i [[Bergen]] brukte om tyske kjøpmenn i [[Hansaforbundet|Hansatida]].&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=https://www.korrekturavdelingen.no/garpegenitiv.htm |tittel=Om garpegenitiv |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Korrekturavdelingen |sitat=Grunnen til at sin-omskrivningen kalles garpegenitiv, er at den antas å stamme fra garpene (de hanseatiske kjøpmennene i Bergen i middelalderen).}}&lt;/ref&gt; [[Nedertysk|Hansaspråket]] fikk sterk innflytelse på norsk (ikke bare [[Bergensk dialekt|bergensk]]), og det er sannsynlig at denne nye bruken av det tradisjonelle, nordiske, refleksive eiendomspronomenet &#039;&#039;sin&#039;&#039; stammer fra denne tiden. Garpegenitiv hadde lav status i det dansk-norske skriftspråket, muligens fordi bruken var ukjent i Danmark. Heller ikke på nynorsk har alle vært villig til å godta formen. De som ville at nynorsk skulle bygge på det urnorske og holde seg primært til gamle uttrykksmåter, forkasta gjerne garpegenitiv. De mer [[Folkemål|folkemålsnære]] har derimot i større grad godtatt garpegenitiv. Bruken av garpegenitiv i skriftlig norsk har økt gradvis i mange år og er stadig på frammarsj.&lt;ref&gt;{{Kilde www |url=https://www.korrekturavdelingen.no/garpegenitiv.htm |tittel=Om garpegenitiv |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Korrekturavdelingen |sitat=Det er imidlertid et faktum at flere og flere ser ut til å finne denne konstruksjonen akseptabel, særlig yngre mennesker.}}&lt;/ref&gt; <br /> <br /> På bokmål blir [[Genitiv|eiendomsforhold]] vanligvis markert med den [[Klitikon|klitiske]] partikkelen &#039;&#039;-s&#039;&#039;:<br /> : &#039;&#039;Maris bil, Oles sykkel, NRKs programtilbud, NSBs styre og Danmarks konge.&#039;&#039;<br /> Denne s-en ser ut som en bøyingsending, men oppfører seg mer som en [[postposisjon]], eller en klitisk partikkel. Mens en bøyingsending ville ha blitt lagt til &#039;&#039;ordet&#039;&#039; som er kjernen i [[Setningsledd|setningsleddet]], blir klitiske partikler lagt til hele leddet, jf. at det heter &#039;&#039;(mannen i gaten)-s mening&#039;&#039;, og ikke &#039;&#039;mannen-s i gaten mening&#039;&#039;.<br /> <br /> I forbindelse med navn kan en få setningskonstruksjoner som:<br /> : &#039;&#039;Taðēr e hass Ōɽa si bōk.&#039;&#039; («Det der er hans Olen si bok.»)<br /> I noen dialekter, blant annet i etterkrigsgenerasjonen på [[Nordmørsdialekt|Ytre Nordmøre]], er det relativt vanlig å ha garpegenitiv som ending etter trykktunge eiendomspronomen:<br /> : &#039;&#039;Taðēr e miņņ siņņ båt.&#039;&#039;<br /> I motsetning til:<br /> : &#039;&#039;Taðēr e båtn miņņ.&#039;&#039;<br /> Dette blir brukte i alle personer, kjønn og tall:<br /> : &#039;&#039;miņņ siņņ&#039;&#039; (m.sg.), &#039;&#039;mī sī&#039;&#039; (f.sg.), &#039;&#039;mett sett&#039;&#039; (n.sg.); &#039;&#039;mīn sīn&#039;&#039; (pl.)<br /> : &#039;&#039;diņņ siņņ&#039;&#039; (m.sg.), &#039;&#039;dī sī&#039;&#039; (f.sg.), &#039;&#039;detter sett&#039;&#039; (n.sg.); &#039;&#039;dīn sīn&#039;&#039; (pl.)<br /> : &#039;&#039;hass siņņ&#039;&#039; (m.sg.), &#039;&#039;hass sī&#039;&#039; (f.sg.), &#039;&#039;hass sett&#039;&#039; (n.sg.); &#039;&#039;hass sīn&#039;&#039; (pl.)<br /> : &#039;&#039;hænas siņņ&#039;&#039; (m.sg.), &#039;&#039;hænas sī&#039;&#039; (f.sg.), &#039;&#039;hænas sett&#039;&#039; (n.sg.); &#039;&#039;hænas sīn&#039;&#039; (pl.)<br /> : &#039;&#039;ǫss siņņ&#039;&#039; (m.sg.), &#039;&#039;ǫss sī&#039;&#039; (f.sg.), &#039;&#039;ǫss sett&#039;&#039; (n.sg.); &#039;&#039;ǫss sīn&#039;&#039; (pl.)<br /> : &#039;&#039;dǫkkǫr siņņ&#039;&#039; (m.sg.), &#039;&#039;dǫkkǫr sī&#039;&#039; (f.sg.), &#039;&#039;dǫkkǫr setter&#039;&#039; (n.sg.); &#039;&#039;dǫkkǫr sīn&#039;&#039; (pl.)<br /> : &#039;&#039;dæras siņņ&#039;&#039; (m.sg.), &#039;&#039;dæras sī&#039;&#039; (f.sg.), &#039;&#039;dæras sett&#039;&#039; (n.sg.); &#039;&#039;dæras sīn&#039;&#039; (pl.)<br /> <br /> Dette fenomenet finner en også ofte i [[barnespråk]] i andre deler av landet:<br /> : &#039;&#039;Det er min sin bamse.&#039;&#039;<br /> <br /> == Nederlandsk ==<br /> På [[nederlandsk]] er vendingen helt vanlig i muntlig tale: &#039;&#039;Jan z&#039;n fiets&#039;&#039;, «Jan hans (sin) sykkel » i betydningen Jans sykkel; &#039;&#039;Anja d&#039;r tas&#039;&#039;, «Anja hennes (sin) bag». Vær oppmerksom på at eiendomspronomen i skriftlig tale representeres på samme måte som muntlig, i sin uformelle og ikke-artikulerte form. På [[flamsk (dialekt)|flamsk]] dialekt er den fulle formen vanlig: &#039;&#039;Jan zijn fiets&#039;&#039;, &#039;&#039;Anja haar tas&#039;&#039;, og standardformen &#039;&#039;Jans fiets&#039;&#039; brukes ikke muntlig. Selv om formen ikke anbefales i skriftlig nederlandsk, er den kjent fra [[ordtak]] som &#039;&#039;De een z&#039;n dood is de ander z&#039;n brood&#039;&#039; (lit. «Den ene sin død er den andre sitt brød»).&lt;ref&gt;{{Cite book| first=F.A. | last= Stoett | title=Nederlandse spreekwoorden en gezegden | publisher=Thieme | year=1953}} {{Språkikon|nl|Nederlandsk}}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> == Afrikaans ==<br /> På [[afrikaans]] er vendingen &#039;&#039;die man se kinders&#039;&#039; (mannen sin(e) barn&quot;) den vanlige. Eiendomspronomenet &#039;&#039;se&#039;&#039; ser ut til å stamme fra &#039;&#039;sy&#039;&#039;, «sin», men det brukes om alle kjønn og tall: For eksempel &#039;&#039;die vrouens se kinders&#039;&#039; «kvinnene sine barn».&lt;ref&gt;{{Cite book| first= Jaco| last=Allant | title=Parlons afrikaans | publisher=L&#039;Harmattan | year=2004 | id=ISBN 2-7475-7636-1}} {{Språkikon|fr|Fransk}}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> == Engelsk ==<br /> Også på [[engelsk]] finnes denne formen. Den er ikke lenger i bruk, men er godt kjent og kalles &#039;&#039;His genitive&#039;&#039;. Formen antas å ha oppstått på 1600-tallet og var i bruk rundt 100 år. Den engelske trubaduren og komponisten [[John Dowland]] (1563–1626) er blant dem som har nyttiggjort seg garpegenitiv. I sin komposisjon over en fransk dans, [[galliard]], er tittelen «Sir John Souch His Galiard». Derimot gjør han bruk av vanlig s-genitiv i en nesten likelydende tittel; «The King of Denmark&#039;s Galiard», som var et ode han skrev under et opphold i [[København]], som takk til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] for hans gjestfrihet.<br /> <br /> == Litteratur ==<br /> * {{ Kilde bok | forfatter = Lødrup, Helge | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske hypotagmer: en LFG-beskrivelse av ikke-verbale hypotagmer | isbn = 8270991465 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102405070 | side = 51-60}}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references&gt;<br /> &lt;ref name=&quot;sin-genitiv&quot;&gt;{{Kilde www |url=https://sprakradet.no/arkiv/praat-je-nederlands/ |tittel=Praat je Nederlands? |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Språkrådet |sitat=Afrikaans og norsk er forresten nærmere beslekta enn alle andre språk på ett bestemt punkt, nemlig når det gjelder bruk av såkalt &#039;&#039;sin&#039;&#039;-genitiv, også kalt garpegenitiv; f.eks. &#039;&#039;Jan sin hund&#039;&#039; (istedenfor &#039;&#039;Jans hund&#039;&#039; eller &#039;&#039;hunden til Jan&#039;&#039;).}}&lt;/ref&gt;<br /> &lt;/references&gt;<br /> <br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Grammatikk]]<br /> [[Kategori:Norske ord og uttrykk]]</div>

nb>Dugnad