https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Gabriel_LangfeldtGabriel Langfeldt - Sideversjonshistorikk2026-04-16T19:38:45ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Gabriel_Langfeldt&diff=150511&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-16T11:35:52Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 11:35</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-150510:rev-150511 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Gabriel_Langfeldt&diff=150510&oldid=prevnb>Nordfra: Spinalpunksjon av pasient uten lovhjemmel. Anmodning om intervensjon fra offentlig etat.2024-07-09T15:05:37Z<p>Spinalpunksjon av pasient uten lovhjemmel. Anmodning om intervensjon fra offentlig etat.</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks biografi}}<br />
'''Gabriel Langfeldt''' (1895–1983) var en norsk [[professor]] i [[psykiatri]] og overlege ved psykiatrisk klinikk på [[Vinderen]], [[universitetet i Oslo]].<br />
<br />
Han ble dr.med. i 1926 på en [[avhandling]] om kjertlers betydning for ''dementia præcox'', en eldre betegnelse for [[schizofreni]],<ref>Malt, Ulrik: «dementia praecox» i ''Store medisinske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. juli 2024 fra [https://sml.snl.no/dementia_praecox]</ref> og to år senere fikk han gullmedalje for en studie av [[det autonome nervesystemet]]. I [[Bergen]] var han fengselslege før han i 1935 kom til psykiatrisk klinikk i [[Oslo]], der han ble overlege etter fem år. Under krigen stod Langfeldt i kontakt med [[motstandsbevegelse]]ns ledende kretser.<ref>[[Thorkild Hansen]]: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 297), Gyldendal, 1978, ISBN 82-05-11162-6</ref><br />
<br />
Etter krigen har det kommet mange [[psykologi]]ske studier av [[nazisme]]n, og i [[Norge]] ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Han var sterkt kritisk til at [[Vidkun Quisling]] ikke ble underkastet judisiell observasjon. Langfeldt tolket de betydelige endringene i Quislings karakter under krigen som utslag av tiltagende [[paranoia]], og prøvde tre ganger å få medhold i at slik observasjon burde foretas. Først henvendte han seg til formannen for [[rettsmedisinsk kommisjon]], Hans Evensen, deretter Quislings forsvarer [[Henrik Bergh]], og til sist [[Johan Scharffenberg]], men like forgjeves. Var Quisling funnet sinnssyk, kunne han likevel fått samme dom, men den ville ikke blitt eksekvert. I ''Gåten Vidkun Quisling'' konkluderte Langfeldt med en [[paranoid]] sinnslidelse, og at folkestemningen i 1945 hadde påvirket [[rettergang]]en.<ref>Thorkild Hansen: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 308-09)</ref><br />
<br />
Langfeldt var psykiatrisk [[sakkyndig]] i rettssaken mot [[Knut Hamsun]] under [[landssvikoppgjøret]]. Han var svært opptatt av Hamsuns ekteskap; selv var Langfeldt da gift for tredje gang. «Beinhard», sa Hamsuns forsvarer [[Sigrid Stray]] om Langfeldt. Ettersom hun ikke var tilgjengelig da Hamsun ble innlagt, underkastet Langfeldt ham en [[spinalpunksjon|ryggmargsprøve]] på et tidspunkt da det ikke fantes [[lovhjemmel]] for det.<ref>Thorkild Hansen: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 320)</ref> En slik prøve var en stor belastning for en gammel mann. For å kartlegge Hamsuns ekteskap best mulig, sørget Langfeldt for at alle Hamsuns private papirer hjemme på [[Nørholm]] ble beslaglagt.<ref>Thorkild Hansen: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 354)</ref><br />
<br />
Sammen med [[Ørnulv Ødegård]] ga Langfeldt Hamsun [[diagnose]]n «varige svekkede sjelsevner», noe Hamsun grundig motbeviste med sin siste bok, ''[[Paa gjengrodde Stier]]'', i 2017 kåret til «beste norske [[sakprosa]]bok utgitt etter 1945» i kategorien «kultur og underholdning» av medlemmer i [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]],<ref>[https://bok365.no/artikkel/hamsun-topper-nff-karing/ Nora Steenberg: «Hamsun til topps», 3. juli 2017]</ref> og skrevet i 1945-48 og utgitt i 1949, da Hamsun var 90 år. Da Hamsuns samlede verker skulle gjenutgis i 1955, og ''Paa gjengrodde Stier'' denne gang var inkludert, følte Langfeldt seg så forulempet at han i februar 1955 ba sosialdepartementet intervenere: men [[sosialminister]] [[Rakel Seweriin]] oversendte bare saken til politiet, der kriminalsjef [[Lars L'Abée-Lund]] henla den uten forføyninger.<ref>[https://issuu.com/gyldendalnorskforlag/docs/sensurforsoket] [[Gunvald Hermundstad]]: «Sensurforsøket» (s. 89)</ref><br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* ''Gåten Vidkun Quisling''. Oslo 1969 , 109 s. <br />
* ''Overgangsalderens og alderdommens problemer og sinnslidelser''. Oslo 1966 Heftet, 91 s.<br />
* ''Sjalusisyken''. Oslo 1972 Heftet, 80 s.<br />
* ''Abnorme karakterer, psykopater''. 114 sider, 1976 ISBN 82-00-09432-4<br />
* ''Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun''. Gyldendal 1978 (medforfatter [[Ørnulv Ødegård]])<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{NBL}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Langfeldt, Gabriel}}<br />
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]<br />
[[Kategori:Norske psykiatere]]<br />
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]</div>nb>Nordfra