Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:16:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:16
(Ingen forskjell)

nb>4ing på 4. jul. 2021 kl. 00:28

2021-07-04T00:28:11Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Fritz Lenz''' (født [[9. mars]] [[1887]] i [[Redło|Pflugrade]] i [[Tyskland]], død [[6. juli]] [[1976]] i [[Göttingen]] i [[Niedersachsen]]) var en tysk lege, [[antropolog]], humangenetiker og [[eugenikk|eugenik]]er med betydelig innflytelse under [[nazisme|nasjonalsosialismen]]. Han ble medlem av [[NSDAP]] fra 1937.<ref name="HB">[https://books.google.com/books?id=_WSs5_SqBxAC&pg=PA88 "Human biodiversity: genes, race, and history"], Jonathan M. Marks. Transaction Publishers, 1995. p. 88. ISBN 0-202-02033-9, ISBN 978-0-202-02033-4.</ref> Lenz var en viktig premissleverandøde for nazistenes grusomme fremferd mot deler av sin egen befolkning og sivilbefolkingen i okkuperte land som Polen, Ukraina og Baltikum.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Fritz Lenz stammet fra en familie med lange røtter innen landsbruket i [[Pommern]]. I en alder av syv år flyttet han til slektninger i [[Stettin]]. Ved ''Schiller-Realgymnasium'' der tok han ''[[abitur]]'' i 1905.

Lenz begynte på medisin ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]], og etter ett studiesemester vekslet han over til [[Albert-Ludwigs-Universität Freiburg|Universitetet i Freiburg]]. Foruten medisinstudiet beskjeftiget han seg med antropologi og [[filosofi]]. I [[Freiburg im Breisgau|Freiburg]] ble Lenz en av medisineren [[Eugen Fischer]]s studenter.

=== Rasehygieniker ===
Sammen med sin lærer ble han i 1909 som cand. med. medlem av og lokal sekretær for den stedlige gruppe av det internasjonale [[Gesellschaft für Rassenhygiene]]. Der ble han kjent med [[Alfred Ploetz]] og ble hans student. Han avla medisinsk statseksamen i Freiburg i 1912. Samme år ble han under [[Ludwig Aschoff]] promovert til doktorgraden med arbeidet ''Über die krankhaften Erbanlagen des Mannes und die Bestimmung des Geschlechts beim Menschen''.

Under [[første verdenskrig]] arbeidet Fritz Lenz som hygieniker i krigsfangeleiren Puchheim og bodde i [[Eichenau]]. I 1919 habiliterte Lenz seg ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München|Universitetet i München]] i faget hygiene hos [[Max von Gruber]] med arbeidet ''Erfahrungen über Erblichkeit und Entartung an Schmetterlingen'', som bygget på studiet av sommerfugler han hadde fanget i området rundt Eichenau.

Sammen med [[Erwin Baur]] og [[Eugen Fischer]] utgav Lenz i 1921 ''Grundriss der menschlichen Erblichkeitslehre und Rassenhygiene''. Lenz mente at den tyske nasjon er den nordiske [[rase]]s siste fristed. Verket ble den tyske raselæres mest sentrale verk. Hans bidrag «Menschliche Erblichkeitslehre» undersøker raseforskjeller. Verket vakte også interesse i fagkretser i Skandinavia. [[Adolf Hitler]], som leste boken mens han satt i fangenskap på [[Landsberg fengsel|Landsbergs festning]]<ref>{{Harvnb|Kramár|2000|p=226}}</ref>, siterer verket i ''[[Mein Kampf]]''.

For Fritz Lenz kunne men ved hjelp av humangenetikken fastslå at forbindelsen mellom raseidentitet og menneskenaturen var fysisk av karakter. Dette gjorde seg til og med gjeldende i politiske tilbøyeligheter - han mente således at den revolusjonære agitasjon i Tyskland etter 1918 far forårsaket av laverestående rasemessige elementer, og advarte at nasjonens rasemessige overlegenhet var truet. Han slo fast at «Den tyske nasjon er [[den nordiske rase]]s siste tilfluktssted ... foran oss ligger verdenshistoriens største oppgave».<ref>Geoffrey G. Field: «Nordic Racism», i ''Journal of the History of Ideas'', University of Pennsylvania Press, 1977, p. 526</ref> Hans standpunkter støttet dermed [[Det tredje rike]]s rasepolitikk.

Han forsvarte [[Nürnberglovene]] av 1935 slik:

:Selv om de ytre trekk er viktige for evalueringen av individets arvelinje, er en blond jøde like fullt en jøde. Ja, det finnes jøder som har ytre trekk som fremstår som den nordiske rases, men som likefullt har jødiske mentale tilbøyeligheter. Den nasjonalsosialistiske stats lovgivning definerer derfor med rette jøden ikke ut fra de ytre rasekarakteristika, men etter avstamning.<ref>Fritz Lenz: «'Über Wege und Irrwege rassenkundlicher Untersuchungen», i: ''Zeitschrift für Morphologie und Anthropologie'' Bd. 39, 3/1941, s. 397</ref>

På lignende måte var Lenz av den mening at [[Slaverne|slavere]] var underlegne de nordiske folk, og at de truet med å «overvelde det overlegne folk». I 1940 fremholdt Lenz for [[Schutzstaffel|SS]] at «bosettingen i østområdene er ... rasepolitikkens aller viktigste oppgave. Den vil avgjøre den rasemessige karakter i den befolkning som bor der for mange århundrer».

Lenz' og [[Hans F.K. Günther]]s teorier influerte ''[[Reichsführer-SS]]'' [[Heinrich Himmler]], da denne begynte å realisere den [[Nazisme|nazistiske]] [[eugenikk]] i praktisk politikk. Dette skjedde på den ene side ved seleksjonsavl innen [[Schutzstaffel|SS]], og på den andre side ved [[Einsatzgruppen]]s masseskytinger, [[eutanasi]]programmet [[Aktion T4]] og [[Vernichtungslager|tilntetgjørelsesleirene]] [[Auschwitz]], [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec]], [[Kulmhof|Chelmno]], [[Majdanek]], [[Sobibor]] og [[Treblinka]].<ref>{{Harvnb|Kramár|2000|p=249}}</ref>

Fritz Lenz skrev forordet til den alment utgitte versjon av teologen [[Wolfgang Stroothenke]]s dissertasjon ''Erbpflege und Christentum''. Bokutgaven ble forøvrig i [[1941]] oppført på [[Vatikanet]]s [[Index Librorum Prohibitorum|Index over forbudte bøker]].<ref>[http://www.cvm.qc.ca/gconti/905/BABEL/Index%20Librorum%20Prohibitorum-1948.htm Index Librorum Prohibitorum 1948] {{Wayback|url=http://www.cvm.qc.ca/gconti/905/BABEL/Index%20Librorum%20Prohibitorum-1948.htm |date=20070203140259 }}</ref> Ifølge en rapport fra den tyske ambassade ved [[Den hellige Stol]] var begrunnelsen Vatikanets strikte avvisning av [[eutanasi]] og [[sterilisering]].<ref>''Akten der Parteikanzlei der NSDAP''. Teil I. Regesten, Band 1. Oldenbourg Wissenschaftsverlag, München 1983, s. 570.</ref> I boken hadde Stroothenke, som selv var lutheraner, blant annet henvist til [[Martin Luther]] for å styrke de nazistiske holdninger til avliving av «livsuverdig liv» (eutanasiprogrammet [[Aktion T4]]). Han gjengav Luthers møte med et tolvårig åndssvakt barn, og at Luther var av den mening at det beste ville være å drukne det. «Slike vesen er bare et stykke kjøtt og har ingen riktig sjel».

=== Etter krigen ===
Etter [[annen verdenskrig]] fortsatte Lenz å virke som [[professor]] i eugenikk ved [[Universitetet i Göttingen]]. Når spurt om det, sa Lenz at [[Holocaust]] underminerte studiet om menneskelig [[genetikk]] og [[Raseteori|raseteorier]]. Han fortsatte å være av den oppfatning at eugeniske teorier om raseforskjeller var vitenskapelig beviste.

== Publikasjoner i utvalg ==
* ''Über die krankhaften Erbanlagen des Mannes und die Bestimmung des Geschlechts beim Menschen: Untersuchungen über somatische und idioplasmatische Korrelation zwischen Geschlecht und pathologischer Anlage mit besonderer Berücksichtigung der Hämophilie.'' Jena 1912
* ''Zum Begriff der Rassenhygiene und seine Benennung.'' In: [[Archiv für Rassen- und Gesellschaftsbiologie]] (ARGB) Bd. 11, S. 445–448, 1914–1915.
* ''Deutsche Gesellschaft für Bevölkerungspolitik.'' In: ARGB Bd. 11, S. 555–557, 1914–1915
* ''Rassenhygienische Bevölkerungspolitik.'' In: ''Deutsche Politik'' 1, S. 1658–1668, 1916
* ''Bevölkerungspolitik und „Mutterschutz“.'' In: ''ARGB'' Bd. 12, S. 345–348, 1916–1918
* ''Vorschläge zur Bevölkerungspolitik mit besonderer Berücksichtigung der Wirtschaftslage nach dem Kriege.'' In: ''ARGB'' Bd. 12, S. 440–468, 1916–1918
* '' Zur Erneuerung der Ethik.'' Deutschlands Erneuerung 1, S. 35–56, 1917–1933, neu aufgelegt unter ''Die Rasse als Wertprinzip. Zur Erneuerung der Ethik.''
* ''Überblick über die Rassenhygiene.'' Jahreskurse für ärztliche Fortbildung 8, S. 16–50, 1917
* ''Einführung in die Rassehygiene von W. Schallmayer''. In: Münchener Medizinische Wochenschrift Bd. 64, S. 554., 1917
* ''Wilhelm Schallmayer.'' In: Münchener Medizinische Wochenschrift 66, S. 1294–1296, 1919
* ''Besprechung von Hans F. K. Günther: Rassenkunde des deutschen Volkes.'' In: ARGB Bd. 16, S. 99–111, 1924
* ''Alfred Ploetz zum 70. Geburtstag.'' ARGB Bd. 24, viii–xv, 1930
* ''Die Stellung des Nationalsozialismus zur Rassenhygiene.'' In: ARGB Bd. 25, S. 300–308, 1931
* ''Menschliche Auslese und Rassenhygiene'', München 1932
* ''Die Rasse als Wertprinzip. Zur Erneuerung der Ethik''. München 1933
* ''Über den Erhaltungswert der Geschlechtlichkeit.'' In: ''Zeitschrift für induktive Abstammungs- und Vererbungslehre'' Bd. 70, 1935, S. 448–452.

== Litteratur ==
* {{Bokref|efternamn=Kramár |förnamn=Leo |titel=Rasismens ideologer: från Gobineau till Hitler |år=2000 |utgivare=Norstedts |utgivningsort=Stockholm |isbn=91-1-300776-9}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lenz, Fritz}}
[[Kategori:Personer fra Goleniów fylke]]
[[Kategori:Personer fra Szczecin]]
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Nazi-leger]]
[[Kategori:Tyske raseteoretikere]]
[[Kategori:Tyske antropologer]]
[[Kategori:Tyske genetikere]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Medisinprofessorer]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]

Fritz Lenz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ing på 4. jul. 2021 kl. 00:28