https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Fridtjof_Mj%C3%B8enFridtjof Mjøen - Sideversjonshistorikk2026-05-09T20:42:29ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Fridtjof_Mj%C3%B8en&diff=105169&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-21T19:01:23Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 19:01</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-105168:rev-105169 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Fridtjof_Mj%C3%B8en&diff=105168&oldid=prevnb>Haresaab på 18. okt. 2025 kl. 15:262025-10-18T15:26:35Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks filmperson}} <br />
'''Fridtjof Otto Rudolf Greverus Mjøen''' (1897–1967) var en norsk arvebiolog og skuespiller.<ref name="biografi">[[Gerd Brantenberg]], ''[http://nbl.snl.no/Fridtjof_Mj%C3%B8en Fridtjof Mjøen]'' i Bibliografiske leksikon.</ref><br />
<br />
Han ble født i [[Magdeburg]], hjembyen til moren Claire Grevérus Mjøen (1874–1963) som var oversetter. Faren var farmasøyt og eugeniker [[Jon Alfred Mjøen]] (1869–1939) fra [[Gjøvik gård]]. Fridtjof var bror til blant andre skuespillerne [[Sonja Mjøen]] (1898–1993) og [[Jon Lennart Mjøen]] (1912–1997). De vokste opp på [[Vinderen]]. <br />
<br />
Efter [[examen artium]] 1915 studerte han på farens sterke anbefaling til en doktorgrad i medisin ved [[Universität Rostock]] i 1923. Dette etter opphold i København, Göttingen og andre europeiske læresteder. Temaet var sammenhengen mellom arv og musikalitet. Da han så ga seg scenen i vold gikk det mest i legeroller mens han jobbet under faren (som også studerte raseri og arvelighet) ved Vinderen Biologiske Laboratorium fra 1924 til 1926.<ref>''[https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0362.html Mjøen, Fridtjof]'' i Hvem er Hvem, 1948.</ref> Der jobbet forøvrig også broren Heljar Mjøen (1903–2000), som ble en anerkjent lyriker. Sammen med sosiolog og senere motstandsmann [[Arvid Brodersen]] (1904–1996) utga Fridtjof i 1926 skriftet ''Herodes'' som imøtegikk den overbefolkning som professor i anatomi [[Otto Lous Mohr]] (1886–1967) hadde predikert. Doktorarbeidet ble i 1926 publisert sammen med den tyske Hans Koch (født 1897) som fra 1922 til 1927 var forsker ved laboratoriet på Vinderen.<ref>Ifølge kortbiografien ''[http://cpr.uni-rostock.de//metadata/cpr_person_00003534 Hans Koch]'' (født 1897) ved [[Universität Rostock]].</ref><br />
<br />
Han debuterte ved [[Centralteatret]] i 1927 som «Fritz» i ''Elskovslek'' (på tysk ''Libelei'') av den østerrikske lege [[Arthur Schnitzler]] (1862–1931). Derpå fulgte fem år ved [[Det Nye Teater]] der han tolket samtidsdrama, før han i 1933 trådte inn ved revy- og cabaretscenene [[Chat Noir]] og dets biscene fra 1934 [[Søilen Teater]].<ref>''Elegansens Fridtjof dobbeltjubilerer'' i VG den 3. august 1967.</ref> Mjøen hadde debutert ved filmen i 1928 som løytnant Lund i ''[[Bergenstoget plyndret i natt (film)|Bergenstoget plyndret i natt]]''. Han hadde rolle i den svenske romantiske filmkomedien ''[[En stille flirt]]'' fra 1934. Fra 1936 til 1937 satt han i legestolen ved [[Det Nye Teater]] sammen med [[Einar Sissener]] (1897–1968). Fra 1937 til 1939 var han tilknyttet Staatstheater i Berlin. I [[1940]] spilte Mjøen i den svenske filmkomedien ''[[En, men ett lejon!]]''<br />
<br />
Under [[den andre verdenskrig]] var han Nansen i det NRK-oppsatte hørespillet ''[[Fridtjof Nansen – en helt fra vår egen tid]]'', et manus bearbeidet av [[Nasjonal Samling]]. Han fulgte opp som Sweller i ''[[Den farlige leken]]'' fra 1942, og året etter var han legen Falck i ''[[Vigdis (film)|Vigdis]]''. Etter frigjøringen tiltrådte Mjøen som kunstnerisk leder ved [[Carl Johan Teatret]] en periode og hadde en fast ansettelse ved [[Centralteatret]] i dets mange oppsetninger der forøvrig også hans to skuespillende søsken var ansatt. Så i 1948 finner vi ham i ''[[Trollfossen (film)|Trollfossen]]''. Ifølge biografen [[Gerd Brantenberg]] (født 1941, forøvrig hans niese) nådde hans allmene popularitet et nasjonalt høydepunkt<ref name="biografi" /> da han var [[Paul Temple]] i hørespillene ''Paul Temple og Gregorysaken'' fra [[Radioteatret]] i 1952 og ''Paul Temple og Madisonmysteriet'' fra 1953. <br />
<br />
Mot slutten av karrieren finner vi Mjøen som psykiater i ''[[Brudebuketten]]'' fra 1953, som svensk damingeniør i ''[[Ute blåser sommervind]]'' fra 1955, som overlege Wenner i ''[[Roser til Monica]]'' fra 1956, samt i en redaktørrolle i ''[[Kvinnens plass]]'' fra 1956.<br />
<br />
== Utgivelser ==<br />
* ''Die Erblichkeit der Musikalität'' med Hans Koch, ''Zeitschrift für Psychologie und Physiologie der Sinnesorgane'', volum 121, side 104–136, Leipzig 1926 [basert på Mjøens doktorgradsavhandling fra 1923]<br />
* {{Kilde bok|tittel=Herodes|forfatter=Fridtjof Mjøen og [[Arvid Brodersen]]|fornavn=|utgivelsesår=1926|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120600047|forlag=[[Some & Co.s Forlag]], Oslo|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielt nettsted}}<br />
* {{Filmperson}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Mjøen, Fridtjof}}<br />
[[Kategori:Norske biologer]]<br />
[[Kategori:Norske leger]]<br />
[[Kategori:Norske skuespillere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Oslo]]<br />
[[Kategori:Nordmenn født i Tyskland]]<br />
[[Kategori:Nordmenn av tysk opphav]]</div>nb>Haresaab