nb>WikiPedant: /* Familiebakgrunn */ replaced 1 image with clearer version of same

2025-12-22T05:38:55Z

Familiebakgrunn: replaced 1 image with clearer version of same

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Franz Kafka''' (1883–1924) var en [[tysk|tyskspråklig]], [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakisk]] [[jurist]] og forfatter. Hans etterlatte verk, delvis ufullstendige og publisert mot hans vilje, er regnet som noe av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur. Vennen [[Max Brod]] tok vare på Kafkas manuskripter, mot Kafkas vilje, og ga i 1937 ut den første biografien.<ref name="Pawel">{{Kilde bok|tittel=The Nightmare of Reason: A Life of Franz Kafka|etternavn=Pawel|fornavn=Ernst|utgiver=Macmillan/Farrar-Straus-Giroux|år=1984|utgivelsessted=New York}}</ref><ref name="Pawel1994">{{ Kilde bok | forfatter = Pawel, Ernst | utgivelsesår = 1994 | tittel = Franz Kafka: et liv | isbn = 8210037846 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504134 | side = }}</ref> Kafka ble mens han levde vel ansett som forfatter innenfor en liten krets. Max Brods posthume utgivelser gjorde Kafka kjent for et bredere publikum internasjonalt og i Tyskland fra rundt 1950.<ref name="Dahl">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Vestens tenkere | isbn = 8203172873 |forfatter= Dahl, Sverre| utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010900051 | side = 121}}</ref>

Han var utdannet jurist og hans tematisering av juridiske prosesser og moderne byråkrati sprang blant annet ut av utdanningen og arbeidet i et halvstatlig kontor for ulykkesforsikring.<ref name="Dargo" /><ref name="Corngold" /><ref name="Dahl" /> [[Nasjonalsosialisme|Nazistene]] i Tyskland satte i 1935 opp Kafkas verker på listen over farlig og skadelig litteratur. Noen brev og tyve notatbøker han skal ha etterlatt i en leilighet i [[Berlin]] kan ha blitt brent av nazistene eller av ham selv.<ref name="Miller" />

Han var forlovet flere ganger og med flere kvinner, men ble ikke gift og bodde hos foreldrene nesten hele livet. Kafka var assimilert tysktalende [[Jøder|jøde]] i et borgerlig, kristelig miljø og følte han hadde mistet et kulturelt fellesskap med religiøs og åndelig forankring. I møte med [[jiddisk]]-talende «østjøder» følte han seg ikke «jødisk nok». Han følte seg tiltrukket av, men hadde et tilsvarende ambivalent forhold til [[sionisme]]n.<ref name="Dahl" /><ref name="familieboka">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Familieboka: fortidens verden og vår tids virkelighet | isbn = 8203047637| utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090206061 | side = 93}}</ref>

== Bakgrunn og familie ==
Franz Kafka ble født 3. juli 1883 i en tyskspråklig jødisk familie i [[Praha|Prag]] (Praha) i [[Böhmen]], da en del av [[Østerrike-Ungarn]], i dag hovedstad i [[Tsjekkia]]. Familien var velstående. Faren var Hermann (også skrevet Herrmann) Kafka (1852–1931), forhandler av ''Galanteriewaren'' (smykker og moteplagg), og hans mor var Julie Kafka, født Löwy (1856–1934). Kafka-slekten hadde levd i jødiske enklaver omgitt av tsjekkisk bondebefolkning.<ref name="Corngold" /><ref name="Pawel" />

===Familiebakgrunn===
I 1787 ble jødene pålagt å ta tyske etternavn, mens Kafka-slekten fikk lov til å ta eller beholde et slavisk navn.<ref name="Corngold" /><ref name="Pawel" /> Navnet «Kafka» kom ifølge familien selv av ''kavka'' som er tsjekkisk for fuglen [[kaie]], men det kan også komme av ''Jakovke'' [[jiddisk]] [[diminutiv]] for Jakob. Franz Kafkas fornavn ble valgt for å hedre keiser [[Franz Josef]].<ref name="Pawel1994" /><ref name="companion">{{Kilde bok|tittel=The Cambridge Companion to Kafka|etternavn=Preece|fornavn=Julian|utgiver=Cambridge University Press|år=2002|utgivelsessted=Cambridge, Storbritannia}}</ref>
[[File:Kafka with sisters.jpg|thumb|left|upright=0.7|Sammen med søstrene Valli og Elli, 1893. Søstrene Valli, Elli og Ottla døde under [[holocaust]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/magazine/2001/07/23/the-kafka-connection|tittel=The Kafka Connection|besøksdato=2022-08-20|dato=2001-07-16|fornavn=Condé|etternavn=Nast|språk=en-US|verk=The New Yorker}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2018/09/franz-kafka-archives/565763/|tittel=Who Gets to Claim Kafka?|besøksdato=2022-08-20|dato=2018-08-09|fornavn=Adam|etternavn=Kirsch|språk=en|verk=The Atlantic}}</ref>]]
[[File:Kafka's parents c1913 02.jpg|thumb|left|upright=0.7|Foreldrene Hermann og Julie, 1913.]]
Hermann Kafka oppfattet seg som tsjekker etter å ha vokst opp i overveiende tsjekkisk landsby, mens hans kone og hennes familie i Praha var tysktalende, og de sendte sønnen Franz til tyskspråklig skole i Praha.<ref name="Pogány, I. 2010">Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. ''Human Rights Law Review,'' 10(3), 397-428.</ref> Kafka-familien snakket [[tsjekkisk]] hjemme, og Hermann gikk på en jødisk skole (skolene var på den tiden inndelt etter religion) som var lovpålagt å undervise på tysk. Hermann ble flytende i muntlig tysk, men foretrakk tsjekkisk som han var mer bekvem med. I 1848 ble bosettingspåbudet for jøder opphevet, noe som ledet til massemigrasjon av jøder til de større byene; ghettoene i landsbyene ble forlatt, og storbyens anonymitet ga en viss beskyttelse mot antisemittismen. Hermann Kafka slo seg ned i Josefstadt (Josefov) i Praha.<ref name="Pawel" /><ref name="Pawel1994" /> Hermann kom fra en fattig familie i en bøhmisk landsby og arbeidet seg opp ved stor egeninnsats og ved gunstig ekteskap. Hermann gikk i synagogen bare i forbindelse med familiehøytider.<ref name="Dahl" />

Moren Julie Löwy kom fra den tsjekkiskdominerte byen [[Poděbrady]] ved Elben. I morens slekt var mange svært religiøse (inkludert flere [[rabbiner]]e) og Franz Kafka mente han arvet flest karaktertrekk fra morssiden. Julies far tjente godt som innehaver et [[bryggeri]] i Poděbrady, solgte bryggeriet med gevinst og flyttet til Praha der han fortsatte i samme bransje. Julies far var tyskorientert, lite opptatt av ortodoks jødedom og opptatt av å bli assimilert. I Praha bodde Löwy-familien i et staselig bygg i [[Staré Město (Praha)|Gamlebyen]]. Sosialt sto Löwy-familien markert høyere enn Kafka-familien. Hermann og Julie giftet seg 3. september 1883 i Praha. Hermann etablerte manufakturforretning i Praha og utvidet etter hvert denne til å inkludere grossisthandel. Julie gjorde i et viktig bidrag i butikken blant annet med å håndtere kundene.<ref name="Pawel" /><ref name="Pawel1994" />

Franz Kafka ble født i et hus i krysset mellom Kaprova og Maiselova midt i Praha.<ref name="Reznicek" /> Han vokste opp i sentralt i Praha og familien bodde blant annet i Staré Město (Gamlebyen) og ved [[Václavplassen]]. Foreldrene var opptatt med forretningsdriften og Franz ble som liten i stor grad passet på og oppdratt av hushjelper og [[guvernante]]r. Franz var eldst av søsknene. Hans brødre Georg (1885–1887) og Heinrich (1887–1888) døde begge av sykdom før de var fylt to år.<ref name="Corngold" /><ref name="Pawel1994" /> Kafka flyttet selv eller med familien mange forskjellige steder i Praha.<ref name="Dahl" /> Faren drev autoritær oppdragelse.<ref name="familieboka" />

===Kvinner===
[[File:Felice Bauer and Franz Kafka.jpg|thumb|[[Felice Bauer]]]]

===== Felice Bauer og Grete Bloch =====
Kafka møtte Felice Bauer i 1912 og de forlovet seg i april 1914 i Berlin; forlovelsen ble brutt juli 1914. I 1916 var de på ferie sammen i [[Marienbad]], de forlovet seg for andre gang i 1917 og han brøt forlovelsen samme år. Bauer bodde i Berlin og beskrives som stødig og praktisk. Brevene fra Kafka til Bauer i disse årene fyller 700 tettskrevne sider. Hans angstpregede forhold til Bauer inspirerte hans viktigste verk blant ''Dommen'', ''Forvandlingen'' og ''[[Prosessen]]''. ''Dommen'' (tysk: ''Das Urteil. Eine Geschichte für Felice B.'') skrev han på en natt kort etter det første brevet til Bauer i september 1912.<ref name="Dahl" /><ref name="Corngold" />

Kafka skrev i 1913–1914 lidenskapelige brev til Bauers venninne Grete Bloch (født 1892), som viste brevene til Bauer. Bakgrunnen var at Bauer hadde bedt Bloch om å hjelpe med å bedre forholdet. Da Kafka midt i juli 1914 kom til det han trodde var et stevnemøte med Bauer på et hotell i Berlin, ble det i stedet et oppgjør der også Bloch og Erna Bauer (Felices Bauers søster) var tilstede. Diskusjonen pågikk i flere timer, og Felice var rasende over Kafkas taushet. Kafka noterte i dagboken at oppgjøret på hotellrommet var som en rettsprosess. Episoden førte til at den første forlovelsen med Felice Bauer ble brutt og inspirerte ''Prosessen''.<ref name="Pawel1994" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/anmeldelse_-franz-kafkas-_prosessen_-oversatt-av-jon-fosse-1.15921636|tittel=«En litterær begivenhet»|besøksdato=2022-08-22|dato=2022-04-15|fornavn=Knut|etternavn=Hoem|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=I 1992 sørget Trond Winje for at vi også har en oppdatert og tidsmessig oversettelse til bokmål. Nå, et århundre etter at Kafka ble oversatt for første gang, foreligger «Prosessen» også på nynorsk i Jon Fosses oversettelse, og i usedvanlig lekker innpakning.}}</ref>

Bloch og Kafka var tiltrukket av hverandre, men det er uklart om de hadde et intimt forhold. Brevene til Bloch er publisert sammen med brevene til Bauer; brevene fra Bloch til Kafka er tapt.<ref name="Pawel1994" /><ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=A Franz Kafka Encyclopedia|etternavn=Gray|fornavn=Richard T. mfl|utgiver=Greenwod publishing group|år=2005|utgivelsessted=Westport, Connecticut/London}}</ref> Bauer solgte i 1955 Kafkas brev til forleggeren.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Canetti, Elias | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den andre prosessen: Kafkas brev til Felice | isbn = 8274880269 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bokvennen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303068 | side = }}</ref> Max Brod antok at Kafka var far til Blochs barn som døde i 1921; senere detaljerte granskinger av tidspunkter har konkludert med at det ikke er mulig. Kafka likte Berlin og satte stor pris på kulturlivet der. På denne tiden var Berlin i ferd med å gå forbi Wien som sentrum for tyskspråklig kulturliv.<ref name="Thiher">{{Kilde bok|tittel=Understanding Franz Kafka|etternavn=Thiher|fornavn=Allen|utgiver=University of South Carolina Press|år=2018}}</ref>

Felice Bauer var av jødisk opphav og flyktet fra Tyskland før andre verdenskrig og døde i USA i 1960. Jesenkas far var antisemittisk og nasjonalistisk, og mislikte at hun giftet seg med Ernst Polak som var jødisk (Polak var i Storbritannia under andre verdenskrig dit han reiste med Jesenskas hjelp etter at de var skilt).<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Zygmunt Bauman: Why Good People do Bad Things|etternavn=Best|fornavn=Shaun|utgiver=Routledge|år=2016}}</ref><ref name=":1" />

==== Julie Vohryzkova ====
Kafka ble i 1914 fritatt for militærtjeneste. Fritaket ble fornyet i 1915 og i 1916, fordi han anses som uunnværlig i forsikringsselskapet. I 1919 forlovet han seg med Julie Vohryzkova (også kalt Whoryzek) som var pasient på samme sanatorium som Kafka; han brøt forlovelsen på grunn av farens motvilje.

==== Milena Jesenská ====
I 1920 møtte han [[Milena Jesenská]] første gang (i [[Merano]]), og brevvekslingen mellom dem er en viktig kilde til kunnskap om Kafkas liv og virke. Kafka fridde til Jesenská, men hun ønsket ikke å forlate ektemannen Ernst Polak, selv om han stadig var utro.<ref>{{Kilde bok|tittel=Milena: The Tragic Story of Kafka's Great Love|etternavn=Buber-Neumann|fornavn=Margarete|utgiver=Arcade/Albert Langen-Georg Müller Verlag|år=1988|side=59}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Landro, Jan Harald | utgivelsesår = 2000 | tittel = Århundrets forfattere | isbn = 8252539963 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = De norske bokklubbene | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082208228 | side = }}</ref><ref name="Corngold" /><ref name="Reznicek" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/1999/aug/07/books.guardianreview1|tittel=Kafka's doomed love|besøksdato=2022-08-21|forfattere=Yehuda Koren|dato=1999-08-07|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Kafka's Milena|etternavn=Černá|fornavn=Jana|utgiver=Northwestern University Press|år=1993}}</ref> Forholdet til Jesenská var mer preget av likeverdighet enn forholdet til Bauer.<ref name="Dahl" />

==== Dora Diamant ====
Sommeren 1923 var han i Graal-Müritz nær [[Rostock]] ved [[Østersjøen]] og ble der kjent med Dora Diamant (også stavet Dymant, Dimont, Dymand) som var jødisk og født nær [[Łódź]] i 1898. Fra september 1923 til mars 1924 bodde han sammen med Dora Diamant i Berlin. Ifølge Max Brod satte Kafka stor pris på Diamants kunnskaper om de østlige jødiske tradisjonene. Hun studerte hebraisk som hun lærte videre til Kafka, og han diskuterte manusene sine med henne. Han reiste i mars 1924 tilbake til Praha uten Diamant. I 1924 forverret tilstanden seg (han fikk i april påvist tuberkulose i strupehodet) og han reiste til Wienerwald-sanatoriet og deretter til Kierling-sanatoriet i Østerrike. Mens han var sengeliggende ba han Diamants far om å få gifte seg med henne (faren avslo).<ref name="Corngold" /><ref name="Reznicek" /><ref name=":0" /><ref name="Stach" /><ref name="tagesspiegel">{{Kilde avis|tittel=„Das schönste Ostseefleckchen“|url=https://www.tagesspiegel.de/gesellschaft/reise/europa/deutschland/graal-mueritz-das-schoenste-ostseefleckchen/11241614.html|avis=Der Tagesspiegel Online|besøksdato=2022-08-20|issn=1865-2263|språk=de-DE|fornavn=Hella|etternavn=Kaiser}}</ref>

[[Gestapo]] ransaket i 1933 Diamants leilighet i Berlin, og skal da ha beslaglagt manuskripter og andre dokumenter Kafka hadde etterlatt der..<ref name=":2" /><ref name=":1" /> Diamant flyktet til Storbritannia rett før andre verdenskrig. Hun døde der i 1952, og familien var så fattig at de ikke hadde råd til gravstein.<ref name="Corngold" /><ref name="Reznicek" /><ref name="Stach" /><ref name=":0" /><ref name="tagesspiegel" />

=== Sykdom og død ===
I 1917 fikk Kafka påvist [[tuberkulose]] (ikke livstruende), og i 1918 ble han smittet av [[spanskesyken]] som førte til sterkt svekket helse.<ref name="Dahl" /> Etter dette oppholdt Kafka seg dels ute av byen av helsegrunner og var i 1920 i [[Merano]] for behandling, og i 1921 var han på sanatorium i [[Tatrafjellene|Tatra]]-fjellene.<ref name="Corngold" /><ref name="Reznicek" /><ref name=":0" /><ref name="Stach" /><ref name="tagesspiegel" />

Kafka døde [[3. juni]] [[1924]] i Kierling nær [[Klosterneuburg]] ved [[Wien]]. Kafka ble gravlagt på den jødiske gravlunden i Praha, og Diamant møtte der Kafkas foreldre for første gang.<ref name="Corngold" /><ref name="Reznicek" /><ref name="Stach">{{Kilde bok|tittel=Kafka: The Years of Insight|etternavn=Stach|fornavn=Reiner|utgiver=Princeton University Press|år=2021}}</ref><ref name=":0" /><ref name="tagesspiegel" />
===Holocaust===
[[fil:Stolperstein Lietzenseeufer 5 (Charl) Grete Bloch.jpg|mini|[[Stolperstein]] ved Lietzenseeufer 5, i [[Berlin-Charlottenburg]], til minne om Grete Bloch.]]
Nazistene deporterte i 1941 søstrene Valli og Elli (med ektemenn) til [[Ghetto Litzmannstadt]] i Łódź, Polen der de ble drept. Den yngre søsteren Ottla (Ottilie) var gift med en katolikk og unngikk derfor den første runden med deportasjoner. Ottla skilte seg i august 1942 og ble internert i [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]]. I 1943 ble hun sammen med leger og sykepleier frivillig med en transport av 1260 barn fra Theresienstadt til [[Auschwitz]], der ble alle drept i gasskammer. Flere andre slektninger ble drept i [[holocaust]]. [[Milena Jesenská]] døde i [[Ravensbrück]] i 1944.<ref>{{Kilde bok|tittel=Holocaust Journey: Travelling in Search of the Past|etternavn=Gilbert|fornavn=Martin|utgiver=Rosetta Books|år=1997}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Ottla Kafka: Das tragische Schicksal der Lieblingsschwester Franz Kafkas|etternavn=Balajka|fornavn=Petr|utgiver=tredition Verlag|år=2019|utgivelsessted=Hamburg}}</ref><ref name="Miller">{{Kilde bok|tittel=The Conflagration of Community: Fiction Before and After Auschwitz|etternavn=Miller|fornavn=J. Hills|utgiver=University of Chicago Press}}</ref><ref name="companion" /> Fire av Kafkas nieser overlevde holocaust: Ottlas døtre Vera Saudkova og Helena Davidova bodde i Praha, Ellis datter Gerti Hermann flyktet til Canada, og Vallis datter Marianna Steiner som bodde i London<ref>Balint, B. (2018). ''Kafka's Last Trial: The Strange Case of a Literary Legacy''. Picador/Pan Macmillan.</ref>. Grete Bloch slo seg til i Italia før andre verdenskrig, og under den tyske okkupasjonen av Italia fra 1943 ble hun deportert til Auschwitz i 1944 og ble drept der eller underveis.<ref name="Pawel1994" /><ref name=":4" />

===Utdanning===
Fra 1889 til 1893 gikk Kafka på ''Deutsche Knabenschule'' ved Fleischmarkt i Praha og tok sin ''[[Matura]]'' i 1901. Han begynte å studere kjemi i 1901 før han gikk over til [[jus]] ved [[Karlsuniversitetet|Karl-Ferdinand Universitetet]] i Praha og avla eksamen med [[doktorgrad]]en i juni 1906. I studietiden ble han kjent med Max Brod. Våren 1908 tar han eksamen ved en handelsskole med sværte gode karakterer. Vinteren 1909 tok han kurs i maskintekniske fag ved ingeniørhøyskolen i Praha.<ref name="Corngold" /><ref name="Dargo">Dargo, G. (2006). Reclaiming Franz Kafka, Doctor of Jurisprudence. ''Brandeis Law Journal'', 45, 495.</ref><ref name="Reznicek">{{ Kilde bok | forfatter = Reznicek, Ladislav | utgivelsesår = 1983 | tittel = En reise i Kafkas verden | isbn = 8202097541 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007566 | side = 38-41}}</ref>

Rikshovedstaden Wien dominerte kulturlivet, men Praha hadde et mangfoldig politisk og kulturelt liv i [[Habsburgmonarkiet|Habsburg]]-regimets siste fase. Det tsjekkiske flertallet arbeidet hardt for en egen nasjonalstat. Rundt århundreskiftet var 13 % av Prahas innbyggere tysktalende (og de tysktalende utgjorde den dominerende politiske klassen under Habsburgerne). Av de tysktalende var de fleste jøder. De nasjonalistiske tsjekkerne betraktet jødene som tyske, mens de etnisk tyske betraktet jødene som jøder.<ref name="Dahl" />

==Virke==
===Arbeid som jurist===
Etter utdanning til jurist arbeidet han kort tid hos advokat Richard Löwy og fra oktober 1906 var han ett år ved domstolen i Praha.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reznicek, Ladislav | utgivelsesår = 1983 | tittel = En reise i Kafkas verden | isbn = 8202097541 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007566 | side = 34}}</ref> Fra oktober 1907 til juli 1908 arbeidet han i Assicurazioni Generali, et verdensomspennende italiensk forsikringsselskap.<ref name="Corngold" /> Fra juli 1908 til 1922 arbeidet Kafka ved den halvstatlige forsikringskassen ''Arbeiter-Unfallversicherungs-Anstalt für das Königreich Böhmen i Prag'' («Arbeiderens skadeforsikringselskap for kongeriket Bøhmen»). Under [[første verdenskrig]] var han i praksis leder for denne institusjonen. Kafka bidro der til betydelig reform av sosialtjenester og lovgivning i Bøhmen som på den tiden var en av de mest industrielt utviklede i Europa. Han bidro til å innføre mange konkrete tiltak som forbedret sikkerheten på arbeidsplassene. Kafka var spesielt opptatt av denne delen av jobben, og han kom med konkrete forslag blant annet til forbedring av utstyr i sagbruk og forbedring av arbeidsmetoder i steinbrudd. Kafka var frustrert over at forsikringskontoret ikke hadde lovbestemt rett til å inspisere arbeidsplassene. Kafka syntes å sympatisere mest med de skadete arbeiderne, og han trodde at likegyldige arbeidsgivere (snarere enn uforsiktige arbeidere) hadde skyld i ulykkene. Denne institusjonen var en av syv slike i Østerrike-Ungarn og hadde ansvar blant annet for fastsetting og innkreving av forsikringspremier for alle industribedrifter, gruver og gårdsbruk samt leiegårder med installerte heiser. Forsikringspremiene var basert på ulykkesstatistikk og den enkelte arbeidsgivers samlede lønnskostander. Hans jødiske bakgrunn hemmet karrieren og han hadde i praksis større ansvar enn stilling og lønn tilsa.<ref name="Corngold">Corngold, S., Greenberg, J., & Wagner, B. (red.). (2009). ''Franz Kafka: The Office Writings''. Princeton: Princeton University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv17db3b9</ref> Kafka skrev mesteparten av sine skjønnlitterære verk mellom 1908 og 1917 mens han arbeidet fulltid i forsikringskontoret. Han beskrev stadig hvor sterkt han mislikte arbeidet, samtidig var han en svært dyktig jurist som gjorde en solid jobb og ble høyt respektert av sine overordnete - han var den eneste jøden med høyere stilling der. Kafka sluttet i forsikringskontoret i 1922 på grunn av dårlig helse og fikk en viss årlig pensjon.<ref>Posner, R. A. (2010). Kafka: The writer as lawyer. ''Columbia Law Review'', 110(1), 207-215. https://www.jstor.org/stable/40380327</ref>

=== Forfatter ===
Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider. I 1923 flyttet han til [[Berlin]] i håp om å distansere seg fra familiens innflytelse og konsentrere seg om å skrive.
[[Fil:Grab von franz kafka.jpg|thumb|right|Kafkas grav på den nye jødiske gravlunden (tsjekkisk: ''Nový židovský hřbitov'') i Žižkov, Praha. Gravsteinen har også foreldrenes navn og nederst et minne om de tre søstrene drept under holocaust.]]
Kafka mente at verden er absurd og ubegripelig. Han så tilværelsen som en labyrint som mennesket ikke finner noen vei ut av. Det finnes også kafkaforskere som anser at Kafkas tekster for det meste skal ses som en metaforer for hans forsøk på å ta seg inn i skrivingens sfære, en sfære som han aldri anså seg verdig å tilhøre. Mange av Kafkas tanker knytter an til [[August Strindberg]], [[Søren Kierkegaard]], [[Otto Weininger]] og [[Sigmund Freud]], som Kafka fikk mange ideer fra, hvilket viser seg i hans verk i form av [[modernisme]].<ref name="interpretation">[http://www.coskunfineart.com/details.asp?workID=40 Franz Kafka 1883 – 1924] {{Wayback|url=http://www.coskunfineart.com/details.asp?workID=40 |date=20080426004050 }} www.coskunfineart.com</ref> Det er imidlertid ikke full enighet om alle disse tilknytningene. Selv om man for eksempel relativt enkelt kan dra koblinger til Freud i Kafkas tekster, sa han at han ikke var særlig inspirert av dennes tanker. Han forkastet snarere den psykoanalytiske tolkning som Freud hadde gjort av novellen ''Forvandlingen''.

Kafka utviklet under sitt forfatterskap en metode å skrive på som noe forenklet kan kalles skriving uten pause. Hans metode var å skrive som i en flom snarere enn på forhånd å ha hele historien klart for øye. Etter mange mislykkede forsøk og gjentatte skuffelser klarte han til slutt å raffinere denne metoden, og resultatet ble ''Domen''. Alle hans tekster var mer eller mindre skrevet i ett sveip, også romanene som ble skrevet hvert kapittel for seg. Denne metoden er antagelig grunnen til at romanene aldri ble helt sluttført.

Kafkas samtlige tre store verk er ufullført.

I stor grad er den såkalte [[kafkastemning]]en Franz Kafkas egen følelse av utenforskap. Ettersom han var tyskspråklig, sto han utenfor den tsjekkiske kulturen. Fordi han var jøde, ble han frosset ut av Prahas tyske koloni, og ettersom han ikke var helt og sann troende, sto han også på siden av det jødiske menighetsliv.

Kafkas forfatterskap har blitt tolket på mange vis. [[Max Brod]] hevdet at Kafka var en religiøs dikter. [[eksistensialisme|Eksistensialistisk]] orienterte forfattere som [[Albert Camus]] så en sjelsfrende som fanget det absurde i tilværelsen. [[psykoanalyse|Psykoanalytikere]] mente at Kafka var en utforsker av det ubevisste. [[Marxist]]er som [[Ernst Fischer]] mente at han skildrer det fremmedgjorte menneske i det kapitalistiske samfunn. [[hermeneutikk|Hermeneutiske]] forskere har pekt på muligheten av at Kafka skriver om seg selv og sitt forfatterskap. Ifølge Max Brod fortalte Kafka selv aldri hvordan hans fortellinger skulle tolkes.<ref>{{Bokref|titel=Förvandlingen |efternamn=Blomqvist, Hans ''et al'' (i Kafka, Franz) |förnamn= |författarlänk= |medförfattare= |år=2008 |utgivare=Bakhåll |utgivningsort=Lund |isbn=9789177422822 |sid=69f }}</ref>

Kafka publiserte bare noen få korte historier mens han levde, og de utgjorde bare en liten del av hans arbeider. Han fikk derfor ikke stor oppmerksomhet i sin levetid. Før han døde, ba han vennen [[Max Brod]] og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, mens Brod ikke fulgte Kafkas instruksjoner og i stedet valgte å publisere dem. Max Brod gjorde seg store anstrengelser for å sammenstille tekstene på en måte som kunne forsvare publikasjon. Også Kafkas brev og dagbøker ble utgitt. Romanen ''Slottet'' sies å være et forsøk på en selvbiografi.

[[Milena Jesenská]] oversatte flere av hans verker til tsjekkisk, og de to hadde en omfattende brevveksling, særlig i 1920. De skrev minst 126 brev til hverandre i løpet av åtte måneder i 1920.<ref>{{Kilde www|url=https://kafkamuseum.cz/en/franz-kafka/women/milena-jesenska/|tittel=Milena Jesenská|besøksdato=2022-08-20|språk=en-US|verk=|forlag=Kafka Museum|arkiv-dato=2022-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221002190252/https://kafkamuseum.cz/en/franz-kafka/women/milena-jesenska/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ark.no/boker/Franz-Kafka-Brev-til-Milena-9788281470019|tittel=Brev til Milena {{!}} Franz Kafka {{!}} ARK Bokhandel|besøksdato=2022-08-20|språk=nb|verk=www.ark.no}}</ref><ref>Tretvoll, Marte Finess: Kunsten å stå stille. ''Klassekampen'', 16. desember 2015, s12.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reznicek, Ladislav | utgivelsesår = 1983 | tittel = En reise i Kafkas verden | isbn = 8202097541 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007566 | side = 32-33}}</ref><ref name=":2" />

I 1913 besøkte han [[Martin Buber]] privat i Berlin og de utvekslet senere noen brev. Buber hadde stor respekt for Kafka som forfatter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kafka and the Crisis in Jewish Religious Thought|publikasjon=Modern Judaism|url=https://www.jstor.org/stable/1396334|dato=1995|fornavn=Rivka|etternavn=Horwitz|serie=1|bind=15|sider=21–33|issn=0276-1114|besøksdato=2022-08-22}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=‘Martin Buber’ Review: The Hebrew Humanist|url=https://www.wsj.com/articles/martin-buber-review-the-hebrew-humanist-11554476554|avis=Wall Street Journal|dato=2019-04-05|besøksdato=2022-08-22|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Benjamin|etternavn=Balint}}</ref><ref>Buber, M. (1996). ''The letters of Martin Buber: A life of dialogue''. Syracuse University Press, s. 20.</ref> I 1917 beskrev han Bubers siste bok som «ekkel og avskyelig».<ref name="Pawel1994" />

== Bibliografi ==
[[File:Kafka on a sanatorium.jpg|thumb|Fra Kafkas opphold på sanatorium i Tatrafjellene, 1921.]]
*''Brevet til faren'' (på norsk 1975)<ref name="Dahl" />
=== Korte fortellinger (utvalg) ===
* [[Litteraturåret 1913|1913]]: ''[[Das Urteil]]'' (norsk tittel: ''Dommen'')
* [[Litteraturåret 1915|1915]]: ''[[Die Verwandlung]]'' (norsk tittel: ''[[Forvandlingen]]'')
* [[Litteraturåret 1919|1919]]: ''[[In der Strafkolonie]]'' (norsk tittel: ''I straffekolonien'')
* [[Litteraturåret 1920|1920]]: ''[[Ein Landarzt]]'' (norsk tittel: ''En landsens lege'')
* [[Litteraturåret 1924|1924]]: ''[[Ein Hungerkünstler]]'' (norsk tittel: ''En sultekunstner'')

=== Romaner ===
* [[Litteraturåret 1925|1925]]: ''Der Prozess'' (norsk tittel: ''[[Prosessen]]'', norsk utgave 1933<ref name="Dahl" />, bokmål oversettelse ved Trond Winje 1992, [[nynorsk]] oversettelse ved [[Jon Fosse]] 2022<ref name=":3" />)
* [[Litteraturåret 1926|1926]]: ''Das Schloss'' (norsk tittel: ''[[Slottet (roman)|Slottet]]'', norsk utgave 1950)<ref name="Dahl" />
* [[Litteraturåret 1927|1927]]: ''Der Verschollene''/''[[Amerika (roman)|Amerika]]'' (norsk tittel: ''Den forsvunne'', kjent under tittelen ''Amerika'', norsk utgave 1966)<ref name="Dahl" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20040722031451/http://www.geo.uni-bonn.de/members/pullmann/kafka/index.shtml Universität Bonn: Umfassende Information zu Leben und Werk]
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20040620094151/http://www.ub.fu-berlin.de/internetquellen/fachinformation/germanistik/autoren/multi_ijk/kafka.html www.ub.fu-berlin.de/] kommentierte Linksammlung
* {{språkikon|de}} [http://www.komista.de/kafka/index.html KomistA Verlag: Leben und Werk sowie Texte von Kafka] {{Wayback|url=http://www.komista.de/kafka/index.html |date=20040614222920 }}
* {{språkikon|de}} [http://members.aon.at/rieck/ "Franz Kafka konkret"] {{Wayback|url=http://members.aon.at/rieck/ |date=20040614112359 }} Leben und Werk
* {{språkikon|en}} [http://www.kafka.org/ Das Kafka Projekt] {{Wayback|url=http://www.kafka.org/ |date=20201206132133 }}
* {{språkikon|de}} [http://gutenberg.spiegel.de/autoren/kafka.htm Mange tekster av Kafka] i ''Projekt Gutenberg-DE''
* {{språkikon|de}} [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/KafkaFranz/ Deutsches Historisches Museum: kleine Biographie]
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20040614044405/http://www.xlibris.de/Autoren/Kafka/Kafka-Biographie.htm Biographie von Xlibris]
* {{språkikon|de}} [http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.k/k011123.htm Lexikon Eintrag zu Kafka]
* {{språkikon|de}} [http://www.kafkaesk.de/ Kafka und Prag]
* {{språkikon|de}} [http://www.k-eins.de/ "Versuch über Franz Kafka"]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20070927051314/http://franz-kafka.redorb.co.uk/ Franz Kafka]
{{Wikiquote|Franz Kafka}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kafka, Franz}}
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Bøhmere]]
[[Kategori:Tsjekkoslovakiske forfattere]]
[[Kategori:Novellister]]
[[Kategori:Personer fra Praha]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Tsjekkiske jurister]]

Franz Kafka - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>WikiPedant: /* Familiebakgrunn */ replaced 1 image with clearer version of same

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 16:58
(Ingen forskjell)