Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-14T16:58:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 16:58
(Ingen forskjell)

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av 156.52.94.248 (bidrag) til siste versjon av Efloean

2023-01-05T08:37:30Z

Tilbakestilte endring av 156.52.94.248 (bidrag) til siste versjon av Efloean

Ny side

{{Infoboks politisk forsamling
| navn = Nasjonalforsamlingen
| lokalt navn = Assemblée nationale
| lokalt navn språk = fransk
| segl = Logo de l'Assemblée nationale française.svg
| seglstørrelse = 100px
| bilde = Paris Assemblee Nationale DSC00074.jpg
| bildetekst = Nasjonalforsamlingen holder til i Palais Bourbon i Paris.
| grunnlagt =
| system =
| leder1tittel = President
| leder1 = [[Yaël Braun-Pivet]]
| leder1år = 2022–
| representanter = 577
| partier =
| møtested = [[Palais Bourbon]], Paris
| setekart =
| setekart2 =
| liste =
| comcat = National Assembly of France
}}
'''Frankrikes nasjonalforsamling''' (''Assemblée nationale française'') er [[underhuset]] i [[Frankrikes parlament|det franske parlamentet]], og holder til i [[Palais Bourbon]] i [[Paris]]. Nasjonalforsamlingen danner sammen med [[Frankrikes senat|Senatet]] et [[tokammersystem]].

==Valgsystem==
Valget foregår hvert femte år, ved direkte valg i enkeltpersonkretser, i to omganger. Dersom en kandidat oppnår absolutt flertall i første omgang, er vedkommende valgt. Forutsetningen er at antallet stemmer som kandidaten har oppnådd, utgjør mer enn en firedel av stemmeberettigede i valgkretsen. For å kunne delta i den andre valgomgangen, må en kandidat oppnå et antall stemmer som tilsvarer minst 12,5 % av de stemmeberettigede. Dersom bare én person kommer på dette nivået, vil også den som fikk det nest største antall stemmer, delta i andre valgomgang. I andre valgomgang vinner den som oppnår flest stemmer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.ipu.org/parline-e/reports/2113.htm|tittel=IPU PARLINE database: FRANCE (Assemblée nationale), Full text|besøksdato=2017-03-30|fornavn=Inter-Parliamentary|etternavn=Union|verk=www.ipu.org}}</ref>

Dersom et sete blir ledig i løpet av en valgperiode, vil den som oppnådde det nest høyeste antall stemmer, bli innkalt til parlamentet. Det gjelder dersom den valgte kandidat dør, gjør tjeneste i regjeringen eller [[conseil constitutionnel]], eller tjenestegjør på et enkeltoppdrag for regjeringen lengre enn seks måneder. I alle andre tilfeller avholdes suppleringsvalg tre måneder etter at ledigheten oppstår, med mindre denne oppstår i valgåret.<ref name=":0" />

Stemmerettsalderen er 18 år.

== Møter i parlamentet ==
Møtene ledes av en president som normalt kommer fra det største partiet, assistert av visepresidenter fra resten av det politiske spekteret. [[Frankrikes president]] har [[oppløsningsrett]].

I henhold til en tradisjon som går tilbake til [[den franske revolusjon]] sitter de radikale partiene til venstre i salen (sett fra presidentbordet) og de konservative til høyre.

==Historie==
===Den franske revolusjon (1789–1792)===
Den franske nasjonalforsamlinga sprang ut av [[Stenderforsamlingen 1789|stenderforsamlinga]] som åpna i Versailles 5. mai 1789. Etter at [[tredjestanden]]s forslag om at alle deputerte skulle ha én stemme uansett stand var blitt tilbakevist av [[Ludvig XVI av Frankrike|kongen]], konstituerte tredjestanden seg 17. juni som landets nasjonalforsamling, og inviterte deputerte fra de privilegerte stendene til å slutte seg til enkeltvis. [[Abbé Sieyès]] spilte en sentral rolle på dette møtet. Ved [[ballhuseden]] forplikta representantene seg til ikke å gå fra hverandre før landet hadde fått en ny grunnlov, og fra 9. juli kalte nasjonalforsamlinga seg grunnlovgivende nasjonalforsamling (''Assemblée nationale constituante'').

6. oktober ble den kongelige familien tvunget til å forlate Versailles og nedsette seg i Paris, og samtidig flytta den grunnlovgivende forsamlinga inn i et ridehus mellom [[Palais des Tuileries|Tuileriene]] og [[Palais Royal]]. Arbeidet med den nye forfatninga fortsatte fram til 3. september 1791, da Frankrikes første grunnlov med [[erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] ble endelig vedtatt. Her ble prinsippet om [[folkesuverenitet]] og [[maktfordeling]] knesatt. Frankrike ble et [[konstitusjonelt monarki]] der den utøvende makta lå hos kongen, som sjøl valgte sine ministre. Disse var ikke ansvarlige overfor nasjonalforsamlinga. Kongen og regjeringa leda utenrikspolitikken, og kongen hadde utsettende [[veto]] i lovsaker. Nasjonalforsamlingas medlemmer skulle velges for to år ved allmenne valg. Nasjonalforsamlinga vedtok lover og skrev ut skatter. Domsmaktas uavhengighet skulle sikres ved valgte [[magistrat]]er.

30. september 1791 oppløste den grunnlovgivende forsamlinga seg sjøl, og dagen etter trådte grunnloven i kraft.

===[[Den annen franske republikk|Andre republikk]] (1848–1852)===
Under den andre republikken hadde Frankrike et enkammersystem med nasjonalforsamlinga som eneste kammer. Denne styreformen varte fra 4. mai 1848 til 2. desember 1851.

===[[Den tredje franske republikk|Tredje Republikk]] (1871–1940)===
===[[Den fjerde franske republikk|Fjerde republikk]] (1946–1958)===
===[[Den femte franske republikk|Femte republikk]] (1958–nåværende)===

== Se også ==
* [[Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2022]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske myndigheter]]
[[Kategori:Underhus|Frankrike]]

Frankrikes nasjonalforsamling - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av 156.52.94.248 (bidrag) til siste versjon av Efloean