Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-04T15:53:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 15:53
(Ingen forskjell)

nb>StigBot: Fix HTML-tags; firstcap maler/fix mellomrom; mellomrom i overskrift

2016-09-28T23:08:18Z

Fix HTML-tags; firstcap maler/fix mellomrom; mellomrom i overskrift

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Francis Ariioehau Sanford''' (født [[11. mai]] [[1912]] i [[Papeete]], død [[21. desember]] [[1996]] i [[Faa'a]]) var en franskpolynesisk politiker. Han var forkjemper for selvstyre for [[Fransk Polynesia]] og var regjeringssjef (visepresident) fra 1977 til 1984.<ref>[http://www.nytimes.com/1996/12/24/world/francis-sanford-politician-in-french-polynesia-84.html «Francis Sanford, Politician in French Polynesia, 84»], ''New York Times'', 24. desember 1996.</ref>

== Bakgrunn ==
Sanford begynte i 1929 sitt yrkesaktive liv som lærer.<ref name="PIE">Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): ''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 282.</ref> Han arbeidet i [[Arue]] og på [[Fakarava]]. I 1939 ble han distriktsadministrator på [[Gambierøyene]].

Under [[andre verdenskrig]] sluttet han opp om [[De frie franske styrker]] under [[Charles de Gaulle]].<ref name="jso">Jacques, Sauvage: [http://www.persee.fr/web/revues/home/prescript/article/jso_0300-953x_1997_num_104_1_2020 «Francis Sanford (1912-1996)]», ''Journal de la Société des océanistes'', nr. 104, 1997, s. 113–114.</ref> Han dro til Papeete for å melde seg til krigstjeneste og ble beordret som [[liaisonoffiser]] på [[Bora Bora]], der [[USA]] anla en orlogsbase. Han var i tjeneste der fra 1942 til juni 1946. Sanford ble tildelt den amerikanske [[Frihetsmedaljen]] for sin innsats.<ref name="jso" />

Etter krigen fortsatte han å arbeide som lærer på Bora Bora, før han i 1956 begynte ved Collège Paul Gauguin i Papeete.<ref name="jso" />

== Politisk virke ==
Sanfords politiske karriere begynte i 1959, da han ble tilknyttet guvernørens kontor.<ref name="jso" /> I 1959 ble han stabssjef for guvernøren. Sanford støttet nasjonalisten [[Pouvanaa a Oopa]].<ref name="jso" /> Etter at Pouvanaa ble dømt og sendt i eksil, overtok Sanford, sammen med [[John Teariki]] i partiet [[Here Ai'a]], lederskapet i den nasjonalistiske bevegelsen. Teariki var mer radikal enn Sanford og stilte seg helt avvisende til atomprøvesprengningsprogrammet. Sanford ble etter hvert også motstander, men så også programmet som en mulighet til å framtvinge politiske og økonomiske innrømmelser fra Frankrike.<ref name="Henningham133" /> For å få slutt på testene i atmosfæren, søkte han samarbeid med den franske og internasjonale prøvestansbevegelsen.<ref name="review">Strokirch, Karin von: French Polynesia, ''The Contemporary Pacific'', bd. 10, nr. 1, 1998, s. 205.</ref>

Da [[Faa'a]] fikk kommunestatus i 1965, ble Sanford den første ordføreren.<ref name="jso" /> I 1967 ble han valgt til [[Frankrikes nasjonalforsamling]], som representant for Fransk Polynesia. Han satt som representant i nasjonalforsamlingen til 1978. Posisjonen som medlem av nasjonalforsamlingen i Paris ga Sanford mulighet til å fremme selvstyrekravet på nasjonalt nivå, uten først å vinne fram.<ref name="Henningham133">Henningham, Stephen: ''France and the South Pacific. A contemporary history'', North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 133.</ref>

Sanford dannet i 1967 [[E'a Api]]. Partiet kjempet for større selvstyre for Fransk Polynesia. Det vant valget til [[Fransk Polynesias forsamling|territorialforsamlingen]] i 1967.<ref name="PIE" /> Med 20 % av stemmene fikk partiet 9 av 30 seter og ble største parti. I 1972 ble Sanfords parti nest størst, med en stemmeandel på 21 % og sju seter.<ref name="Henningham134">Henningham, s. 134.</ref>

I 1977 fikk Fransk Polynesia begrenset selvstyre. E'a Api gikk i allianse med Tearikis parti Here Ai'a. Partialliansen vant valget til territorialforsamlingen med 36,4 % og 13 seter og med ytterligere 4,2 % og tre seter for Sanfords parti der det stilte alene.<ref name="Henningham134" /> Sanford kunne dermed danne regjering med tittelen visepresident.

Som visepresident arbeidet han for å realisere selvstyre for Fransk Polynesia og møtte motstand både fra franskpolynesiske opposisjonspartier, særlig [[Gaston Flosse]]s [[Tahoeraa huiraatira]], og fra franske myndigheter.<ref name="dict">«Sanford, Francis Ariioehau (1912–1996)», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 250.</ref> Sanford var visepresident til 1984, da Fransk Polynesia fikk mer omfattende selvstyre og regjeringssjefens tittel ble endret til president. Gjennomslaget for selvstyre tok brodden av kravet om full selvstendighet og svekket Sanfords side i franskpolynesisk politikk. Initiativet ble overtatt av Gaston Flosse, som tidligere hadde vært motstander av selvstyre, men som nå omfavnet det.<ref>Aldrich, Robert og John Connell: ''France's overseas frontier. Départements et territoires d'outre-mer'', Cambridge: Cambridge University Press, 1992, s. 213.</ref>

Sanfords parti E'a Api fikk bare ett mandat i valget i 1982, der Flosses parti [[Tahoeraa huiraatira]] ble den store vinneren.<ref>Henningham, s. 142.</ref> I 1984 ble Sanford etterfulgt av Gaston Flosse som Fransk Polynesias regjeringssjef.

Sanford var ordfører i Faa'a til 1983.<ref name="review" /> I 1985 gikk han helt ut av politikken.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sanford, Francis}}
[[Kategori:Franskpolynesiske politikere]]
[[Kategori:Frihetsmedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Papeete]]
[[Kategori:Fødsler i 1912]]
[[Kategori:Dødsfall i 1996]]

Francis Sanford - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>StigBot: Fix HTML-tags; firstcap maler/fix mellomrom; mellomrom i overskrift