Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:30:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:30
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Konverterte noen referanser. Rettet noen lenkemål.

2025-12-24T08:43:04Z

Konverterte noen referanser. Rettet noen lenkemål.

Ny side

{{Infoboks gud
|navn=Frøy (Yngve, Yngve-Frøy)
|bilde= Freyr art.jpg
|bildetekst=Frøy og grisen [[Gullinbuste]] ([[Jacques Reich]])
|trossystem=[[Norrøn mytologi]]
|religionssenter=[[Skandinavia]]
|originaltnavn=Freyr
|foreldre=[[Njord]] (far)
|søsken=[[Frøya (gudinne)|Frøya]]
|make=[[Gerd (mytologi)|Gerd]]
|barn=
|aspekt=Fruktbarhetsgud
|bosted=[[Alvheim]]
|symboler=Fallos
|tekster=[[Voluspå]], [[Gylfaginning]], [[Skirnesmål]], [[Ynglingesaga]]
|andremytologier=
}}
[[Fil:Three kings or three gods.jpg|thumb|De [[norrøn]]e guddommene [[Odin]], [[Tor]] og [[Frøy]] framstilt på en [[vevnad]] fra Skog i [[Hälsingland]] i Sverige fra omkring år 1100.]]
'''Frøy''' (''Freyr''), også kjent under navnet '''Yngve''' eller '''Yngve-Frøy''', er en [[norrøn mytologi|norrøn]] fruktbarhetsgud av vaneætt. [[Etymologi]]sk betyr Frøy «herre», og han var en av de viktigste gudene i før-kristen nordisk tro.

I de [[island]]ske skriftene [[Den eldre Edda|Eldre]] og [[Den yngre Edda|Yngre Edda]] presenteres Frøy som en av [[Vaner|vanene]], den ene av gudeslektene i [[nordisk mytologi]]. Han er sønn av [[Njord]], gud for skipsfart, handel og fiskeri, og bror til [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. Hans hjemland er [[Alfheim]], han eier skipet [[Skibladner (norrøn mytologi)|Skibladner]] og [[gris|galten]] [[Gyllenbuste]].

Ifølge [[Snorre Sturlason]] ble Frøy regnet som stamfar til den [[mytologi]]ske [[Ynglingeætten]] som etter [[Harald Hårfagre]] var konger i Norge. [[Adam av Bremen]] beskriver i ''Gesta Hammaburgensis'' et [[tempel]] i [[Uppsala]] til ære for gudene [[Odin]], [[Tor]] og Frøy (som Adam kaller Fricco).

Frøy er gud for god høst, landbruk, fruktbarhet og velstand, og derfor tolkes [[fallos]]avbildninger ofte som avbildninger av ham. Den mest omfattende [[myte]]<nowiki/>n om Frøy er eddakvadet ''[[Skirnismål]]'', som forteller om Frøys [[forelskelse]] i og [[ekteskap]] med [[jotun]]møyen [[Gerd (mytologi)|Gerd]].

Et annet kjent [[symbol]] for fruktbarhetsgudens nærvær eller snarlige komme er fotsåleavtrykket, kjent fra [[helleristning]]er. Avtrykkene ble antagelig tenkt å kunne lokke eller tvinge fruktbarhetsguden til å komme til nettopp deres åker.<ref>Bente Magnus og [[Bjørn Myhre]]: «Forhistorien til ca 800», ''Norges historie'' bind 1 (s. 181), Bokklubben nye bøker, ISBN 82-574-0434-9</ref> På [[Blindern]] er det funnet helleristninger fra [[bronsealderen]] med fotsålemotiv som er kommet under tak i Kjemiens hus.<ref>[https://titan.uio.no/gjester-blogg-blogg-blogg/2015/helleristninger-i-kjemiens-hus Fotsålemotiv på Blindern]</ref>

Der man i norrøn tid utbrakte skål for godt år og fred, rettet til Njord og Frøy, erstattet [[Olav Tryggvasson]] dette med tilsvarende skåler til [[Kristus]], [[jomfru Maria|Maria]] og [[Sankt mikael|Skt. Mikael]].<ref>{{Kilde www|url=https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2689313/MasterLarsen2020.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Mastergradsavhandling i historie: Da Mikael kom til Norge. En studie av Mikaelskulten som maktlegitimeringsmiddel – lest i lys av norske Mikaelskirker|besøksdato=2025-12-24|forfattere=Larsen, Erlend Christoffer|dato=2020|side=55|forlag=Universitetet i Sørøst-Norge, Fakultet for USN Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap}}</ref>

== Den gode guden ==
Frøy er det mannlige motstykke til gudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]], hans søster. Navnene betyr «herre» og «frue», hvilket kan tyde på at de opprinnelig var så mektige at de ikke kunne tiltales ved navn. Begge er barn av vaneguden [[Njord]]. Mytene oppgir også at Frøy og Frøya er elskere og/eller gift, lik tvekjønn ([[androgyn]], lik [[Yme]] som befrukter seg selv). Det er et trekk som ikke er uvanlig for [[fruktbarhetskult]]er, men trolig med større vekt på symbolverdien enn det [[incest]]uøse forhold.

[[Snorre Sturlason]] beskriver Frøy som vakker og fager i det ytre, mektig, tilgivende, vennlig og kaller ham «verdensguden» (''veraldar goð''). Frøy rår for vær og årsvekst, både for regn og solskinn og derfor markens grøde. Man kunne [[blot]]e til Frøy for en lys framtid, for fred, velstand og framgang. Likesom Njord kalles Frøy «[[vaner|vanenes]] ætling» og «vaneguden», også «årsguden» og «rikdomsgiveren». Hester som var helliget Frøy, kalt «frøyfakser», fikk bare guden selv ri på. En av Frøys [[gode]]r på Island, [[Ravnkjell Frøysgodes saga|Ravnkjell]], svor at han ville drepe enhver annen som red på den hesten han tok seg av på gudens vegne.<ref>{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Ramnkjell_Fr%C3%B8ys-g%C3%B2de|tittel=Soga um Ramnkjell Frøys-gòde|besøksdato=2025-12-24|verk=heimskringla.no}}</ref>

Og Frøy var den guden som holdt øye med om folk holdt det de lovet, og [[ed]]er de hadde avlagt. Den største [[galte]]n som var å få, tilhørte Frøy, og [[Hildisvina|Hildesvinet]] som [[Frøya (gudinne)|Frøya]] rir på i ''[[Hyndluljod]]'', er hennes protesjé Ottar i skikkelse av Frøys galte.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=UQfqjVJj01wC&pg=PA125&lpg=PA125&dq=king+heidrek+pig+oaths&source=bl&ots=V-j7GK36Oi&sig=ACfU3U2on11cLz11gJ45FRLEhdL5f6M9og&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiik_PH-aT2AhWASvEDHbjaACgQ6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=king%20heidrek%20pig%20oaths&f=false|tittel=The Cult of Kingship in Anglo-Saxon England: The Transition from Paganism to Christianity|etternavn=Chaney|fornavn=William A.|dato=1970|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-01401-5|språk=en}}</ref> Denne galten ble regnet som så hellig at kong [[Heidrek]] og hans menn avla sine eder mens de holdt hånden på hodet hans. På [[julaften]] ble han ført frem i hallen foran kongen for å ofres i [[juleblot]]et.<ref>[[Nils Lid]]: «Germansk religion», ''De store religioner'' (s. 45), [[Gyldendal norsk forlag]], Oslo 1938</ref> Han ble da kalt ''sonargöltr''<ref>[https://books.google.no/books?id=Y1d-DwAAQBAJ&pg=PA142&lpg=PA142&dq=king+heidrek+pig+oaths&source=bl&ots=C2WpZFQGjy&sig=ACfU3U2NvLQAo9zHputHsZ1k4n3gHGCF3A&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiik_PH-aT2AhWASvEDHbjaACgQ6AF6BAgDEAM#v=onepage&q=king%20heidrek%20pig%20oaths&f=false Ben Waggoner, Diana Paxson og Kveldulf Gundarsson: ''Heathen Garb and Gear: Ritual Dress, Tools, and Art'']</ref> («soningsgalten)», jfr. [[syndebukk]]en.

Ifølge den kristne [[Adam av Bremen]], som oppfattes som bare delvis troverdig, hadde [[Odin]], [[Tor]] og Frøy - som Adam kaller Fricco - hvert sitt bilde i [[hov (kultplass)|hovet]] i [[Uppsala]]. Det tyder på at de ble regnet som de viktigste gudene.

Om Frøy er blant annet følgende attributter kjent:
* Frøy bodde på [[Alfheim|Alvheim]]. Navnet indikerer en mulig forbindelse mellom vaner og [[alv]]er.
* Hans skip [[Skibladner (norrøn mytologi)|Skidbladner]], bygget av Ivaldes sønner, kunne seile på land, hadde alltid medvind og kunne hendig foldes sammen og legges i lommen.
* Frøy hadde et [[sverd]] med [[magi]]ske egenskaper. Det kunne hogge av seg selv, og i likhet med [[Tor]]s hammer [[Mjølner]] kom Frøys sverd som en [[bumerang]] tilbake til ham. I ''Skirnismål'' fortelles hvordan han ga dette sverdet til Skirne for å sikre avtalen om et stevnemøte med Gerd, og derfor står Frøy uten sverdet sitt, nærmest avvæpnet, da [[ragnarok]] opprinner.
* Frøy eide den raggete [[gris]]en [[Gyllenbuste]] (''Gullinborsti'') som [[Dverg (mytologi)|dvergene]] kaller Slidrugtanne (''Slídhrugtanni'').<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7961/119572621.pdf?sequence=1&isAllowed=y Vegard F. Asbjørnsen: ''Beztr allra ballriða'', UiB 2014]</ref> Frøy spente for grisen for vognen sin, for Gyllenbuste kan springe gjennom luft og hav, og det lyser av dens gylne buster.
* Frøy hadde også hesten Blodhove (''Blodughofi'').
* Frøys to tjenere, ekteparet [[Byggve]] og Bøyla, nevnes bare i ''[[Loketretten]]''. Byggve forbindes med [[øl]]brygging.

== Yngve-Frøy ==
'''Yngvi''' (alt. '''Yngve''') var den [[mytologi]]ske stamfaren til [[ynglingeætten]], som de tidligst kjente [[Norges konger|norske]] og [[svenske konger]] hevdet at de nedstammet fra. Hans opprinnelse er usikker, men blir i flere kilder som ''[[Ynglingesaga]]'' og ''[[Gesta Danorum]]'' identifisert som guden Frøy. Andre kilder tyder på at han opprinnelig har vært en stammegud for folkeslagene som [[Tacitus]] omtaler i ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' som ingveonerne. Han forteller at germanerne oppfatter guden Tuisto og hans sønn Mannus som sine [[stamfar|stamfedre]]. Mannus’ tre sønner ga navn til de tre germanske stammer:<ref>https://www.britannica.com/topic/Mannus</ref> Kystfolket ingveonerne, innlandets herminoner og de resterende istveoner.
[[Fil:Detail from G 181.jpg|thumb|right|300px|Billedstein fra [[Gotland]], nå i [[Stockholm]]s historiske museum. De tre mennene i midten tolkes som [[Odin]], [[Tor]] og Frøy.]]
I ''[[Beowulfkvadet]]'' fremstår Ing som en gud eller halvgud blant [[daner|danene]], men i gamle norrøne tekster forbindes Yngvi(-Freyr) hovedsakelig med [[Svitjod|svearne]], særlig som ynglingeættens stamfar. Men en gåtefull linje fra ''Old English Rune Poem'', kjent bare fra en avskrift foretatt av George Hickes etter et 900-talls håndskrift som gikk med i en [[brann]] i 1731, fører Ings forbindelse med danene tilbake i tid:
:''Ing ble sett første gang av menn'' [eller ''med sverd''] ''blant østdanene, inntil han dro sin vei igjen'' [eller ''vest''?] ''over bølge'' [mindre sannsynlig ''over vei''] — ''han løp etter en vogn'' [eller ''en vogn løp etter ham'']; ''slik ga heardingene helten navn.''
Her fremstår Ing som en ''hæle'' (helt) fra danenes fortid. Men hans tilsynekomst i øst («blant østdanene») gir inntrykk av at han mer var et [[fenomen]], kanskje en [[solgud]].<ref>[https://books.openbookpublishers.com/10.11647/obp.0190/ch6.xhtml Ing i ''the Old English Rune Poem'']</ref>

Ing omtales også i yngre angelsaksisk litteratur under forskjellige navn, slik som i ''Beowulfkvadet'' (varianter av «Ings venner»). Sammensetningen Ingui-Frea ([[angelsaksisk|gammelengelsk]]) og Yngvi-Freyr ([[norrønt]]) kan være en etterlevning av eldre forestillinger om en direkte forbindelse mellom guden og de germanske konger. Fra senere kilder fremgår det at herskeren hadde en viktig religiøs funksjon med en sentral rolle ved [[bloting]] og andre ritualer, slik at [[konge]]ne [[Olav Tretelgja]] og [[Domalde]] ble ofret da de ikke lenger førte lykke med seg. Navnene Frea, Freyr og Frøy regnes som titler, siden de betyr «herre».<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frøy|url=https://snl.no/Fr%C3%B8y|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-06-30|besøksdato=2025-12-24|språk=no|fornavn=Ellen Marie|etternavn=Næss}}</ref>

Ing er også blitt knyttet til [[stjernebilde]]t [[Bjørnevokteren|Boötes]] fordi den ligner [[rune]]n Ing eller Ingwaz (ᛝ)<ref>Marijane Osborn: ''Old English Ing and his Wain'', s. 388–9</ref> i [[den eldre futharken]]. Angelsakserne kan ha tenkt seg Ing som en som går bak [[plog]]en. Riktignok finnes det ingen dokumentasjon for at [[Karlsvognen]] ble oppfattet som en plog så tidlig i engelsk historie, men dette ville i så fall gitt mening til at Ing «løp etter» (gikk bak) en vogn, hvis ''wæn'' oversettes med «[[hjulplog]]» i stedet for «vogn» - og slik oversettes det beslektede ordet ''wægn'' i [[gåte]] 19 i ''[[Exeterboken]]''.<ref>[https://books.openbookpublishers.com/10.11647/obp.0190/ch6.xhtml Ing i ''the Old English Rune Poem'']</ref>

== Dyrkelse ==
Frøy ble i hovedsak tilbedt i [[Mälaren|Mälarregionen]] i [[Sverige]], [[Norge]] og på Island. I [[Danmark]] opptrådte han under navnet Frø, men sporene etter ham er langt sjeldnere her enn i de førnevnte områder. I [[vikingtiden]] fikk Frøy langt større betydning i religionen enn sin far Njord, hvis rolle i fruktbarhetskulten sannsynligvis var langt større i [[Germansk religion|jernalderens religion]]. Som fruktbarhetsgud ble Frøy fremstilt med [[ereksjon]] (''cum ingenti priapo'', ifølge [[Adam av Bremen]]). I seremoniene inngikk sanger og handlinger som opprørte samtidens [[kyskhet|kyske]] [[kristne]], og de fordømte kulten som uanstendig. Adam, som selv sannsynligvis bare hadde annenhånds informasjon om hovet i Uppsala og dets ritualer, omtaler sanger med et innhold som helst burde forties. Det forteller likevel noe om en fruktbarhetskult som var knyttet til både død og [[blod]] mot et bakteppe av rituelt [[samleie]] som inngikk i en høyere mystikk. «Seksualakten har uten tvil dannet mønsteret for mye av den seremonielle symbolikken i den førkristne kulten,» slår den norske idéhistorikeren og ekspert på [[norrøn mytologi]] [[Oddgeir Hoftun]] fast (s. 200, ''Norrøn tro og kult''). I ettertid har seksuelt betonte ritualer av typen ''[[hieros gamos]]'' blitt sterkt nedtonet av den forskningen som har forsøkt å tolke Adam av Bremens forsiktige hentydninger. Også sagalitteraturen fra 1200-tallet synes preget av den samme kristne seksualskammen.

I ''Trojumanna saga'' blir Frøy eller Krit-Frøy identifisert med Saturnus av [[Kreta]],<ref>{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Tr%C3%B3jumanna_saga#Fr.C3.A1_Erk.C3.BAles|tittel=Trójumanna saga|besøksdato=2020-08-14|verk=heimskringla.no}}</ref> en samtidig med [[Josva]], [[israelitt]]enes første [[høvding]] etter ankomsten til [[det hellige land|det lovede land]]. Det er åpenbart at den islandske skaldetradisjonen identifiserer æser og vaner med mennesker, der Krit-Frøy er far til Jupiter av Kreta. Tor med hammeren blir identifisert med prinsen av [[Etiopia]], [[Thrór]], sønn av kong [[Memnon]].

== Se også ==
* ''[[Ravnkjell Frøysgodes saga]]''
* [[Vanekrigen]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Gro Steinsland]] ''Norrøn religion - Myter, riter, samfunn'' Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7
* Holtsmark, Anne: ''Norrøn mytologi, Tru og mytar i vikingtida'', , Oslo 1990
* Hoftun, Oddgeir: ''Norrøn tro og kult, ifølge arkeologiske kilder'', , Oslo 2001
* Näsström, Britt-Mari: ''Frøya, den store gudinnen i Norden'', Oslo 1998
* Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060218161841/http://www.drengskap.com/gimle/modules/articles/article.php?id=45 Hedniska ballader: Balladen om Oden och Veraldur (Frö)] - Ballade fra Færøyene om Odin og Frøy
* [http://home.hib.no/mediesenter/mytobib/aasgard/hvemhva06b.htm Skirnesmål] {{Wayback|url=http://home.hib.no/mediesenter/mytobib/aasgard/hvemhva06b.htm |date=20070927220227 }} i moderne språkdrakt og tolkning

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vaneguder]]
[[Kategori:Fruktbarhetsguder]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystguder]]

Frøy - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Konverterte noen referanser. Rettet noen lenkemål.