Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T06:31:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 06:31
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Per stilmanual

2025-04-09T07:09:42Z

Per stilmanual

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Frédéric François Xavier Ghislain de Mérode''' (1820–1874) var en [[Belgia|belgisk]] [[offiser]] som ble [[erkebiskop]]. Mérode var i 1860–1865 [[Kirkestaten|Kirkestatens]] krigsminister. Han var også blant annet fengselsreformator og [[Byplanlegging|byplanlegger]].
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Xavier de Mérode var sønn av grev [[Félix de Mérode|Félix de Mérode-Westerloo]] (1791-1857), som på sin side skulle inneha porteføljene utenrikssaker, krig og finanser under [[Leopold I av Belgia]], og hans hustru Rosalie de Grammont (1793-1823), fra en familie av gammel tysk, belgisk og fransk adel. Han var alliert gjennom huset til Mérode med aristokratiet i Frankrike. Ved sine slektsbånd ved det franske huset Mérode var han svoger til [[Charles de Montalembert|Montalembert]] og grandnevø til [[marquis de La Fayette]].<ref name=lesoir>[https://www.lesoir.be/art/1452718/article/soirmag/soirmag-histoire/2017-03-03/sur-traces-francois-xavier-merode-au-Vatican "Sur les traces de François-Xavier de Mérode au Vatican", LeSoir.be, 14. mars 2017]{{Død lenke}}</ref>

Han mistet sin mor i en alder av tre år og vokste opp i [[Villersexel]] i [[Franche-Comté]] hos sin tante Philippine de Grammont.<ref name=Sollier>[http://www.newadvent.org/cathen/10209a.htm Sollier, Joseph. "Frédéric-François-Xavier Ghislain de Mérode." The Catholic Encyclopedia] Vol. 10. New York: Robert Appleton Company, 1911. 9. april 2020</ref>

===Tidlig militær karriere (1839-1847)===
Han ble utdannet ved jesuittkollegiet i [[Namur (by)|Namur]], deretter på [[oratorianerne]]s [[Collège de Juilly]] i [[Juilly]]. Så begynte han ved den kongelige militære skole i Brussels i 1839.<ref name=treccani>[https://www.treccani.it/enciclopedia/frederic-francois-xavier-de-merode_(Dizionario-Biografico) ''MÉRODE, Frédéric-François-Xavier de''] 'treccani.it, lest 29. desember 2022</ref>

I 1844 ble han som militær i [[Fremmedlegionen]] utenlandsk attaché til general [[Thomas-Robert Bugeaud]] private stab i [[Algerie]] og ble tilstrekkelig lagt merke til i lille [[Kabylia]] og i [[Aurès]] til å oppnå å bli opptatt i [[Æreslegionen]].<ref name=Leuridan>Th. Leuridan: [https://archive.org/details/revuedessciences1902arrauoft/page/n473/mode/2up?q=M%C3%A9rode ''Hagiographie et biographie (Deuxième article)''], 468-469, ''Revue des sciences ecclésiastiques'', mai 1902, vol 85</ref>Deretter møtte han [[Louis Christophe Léon Juchault de la Moricière]]. På slutten av 1845 vendte han tilbake til Belgia med rang som løytnant.<ref name=treccani />

===Kirkelig karriere===
I desember 1847 trakk han seg brått, kanskje etter en duell, fra det militære, og begynte studier på ''[[Collegio Romano]]'' fordi han ønsket å bli prest. Han bodde på kollegiet for belgiske seminarister som da nylig var blitt åpnet. Under studiene ble de Mérode venner med [[Edouard de Woelmont|greven de Woelmont]].

I 1848 var han vitne til at [[pave Pius IX]] ble drevet i eksil, tvunget til å flykte fra hovedstaden da den ble invadert av [[Garibaldi]]s revolusjonære.<ref name=treccani /> [[Den romerske republikk (1849)|Den romerske republikk]] ble proklamert i februar 1849. Republikken var åpent fiendtlig til den katolske kirke, og feiret [[langfredag]] med store festlige fyrverkerier på [[Petersplassen]], og desekrerte Peterskirke på [[Påskesøndag]] med en sekulær republikansk seiersfest.<ref>Schmidlin, Josef. ''Papstgeschichte''. Munchen: Köstel-Pusztet.(1934), s. 39</ref> Pave Pius IX reagerte fra sitt eksil i [[Gaeta]] med å [[ekskommunikasjon|ekskommunisere]] alle aktive deltakere. Trass i farene forbundet med det, nølte ikke Mérode med å lime opp i fullt dagslys ekskommunikasjonsbullen på kirkeportene.

===Prest (1849-1866)===
Han ble presteviet, og feiret sin første messe i [[Peterskirken]] den 23. september 1849.

Etter at pavens '' cameriere segreto'' (geheimkammerherre) Victor Palme var blitt myrdet tilkalte paven fader Xavier, som da var kapellan ved kasernen i [[Viterbo]]. I 1850 utnevnte Pius IX ham til geheimkammerherre og dermed til direktør for de pavelige fengsler. Han bidro aktivt til omorganiseringer og moderniseringer av administrasjonen av [[Kirkestaten]] etter at de franske tropper hadde gjenopprettet offentlig orden i Roma.

Mérode inkorporerte noen av konseptene til den belgiske sosialreformator [[Édouard Ducpétiaux]]. Han brakte fra [[Mechelen]] noen [[Barmhjertighetens brødre av Vår Frue av evigvarende help]], grunnlagt i 1839 av korherren [[Victor Scheppers|J. B. Cornelius Scheppers]], for skolering av og omsorg for fanger og syke. Den franske sendemann til Roma, [[Alphonse de Rayneval]], berømmet hans arbeid i en offisiell rapport til sin regjering; [[Gioacchino Pecci]], erkebiskopen av [[Perugia]], bad de Mérode om å foreta lignende fengselsreformer også innen hans område.<ref name=Sollier/>.
[[File:Papal Zouave.jpg|thumb|Soldat av de pavelige zouaver.]]
Han var imidlertid overbevist om at paven kunne og måtte forsvare seg uten å være låst i avhengighetsforhold til Frankrike. Han overtalte Pius IX til å omorganisere sin hær. For å styrke Merode i møte med utenriksministeren, kardinal [[Giacomo Antonelli]], utnevnte paven Merode til pro-minister for de pavelige staters hærstyrker.<ref>Charles Van Duerm: ''Vicissitudes politiques du pouvoir temporel des papes de 1790 à nos jours'', Lille, desclée de Brouwer, 1891, 456 s. (BNF 41687267), p. 322-323</ref>

I 1859 ble han kannik i Peterskirken i Roma.

Han var til stede ved innvielsen (1862) og velsignelsen av kirken [[Notre-Dame d'Argenteuil]] finansiert av grevinnen og greven (død 1861) [[Ferdinand de Meeûs]] i [[Ohain (Belgia)|Ohain]] i vallonsk Brabant.

Hjulpet av general [[Christophe Léon Louis Juchault de Lamoricière|La Moricière]] opprettet han på bare fire måneder et hærkorps på 18.000 mann, ''[[Zuavi Pontifici]]'', de pavelige [[suav|zouaver]].<ref>Charles Van Duerm: ''Vicissitudes politiques du pouvoir temporel des papes de 1790 à nos jours'', Lille, desclée de Brouwer, 1891, 456 s. (BNF 41687267), p. 322-323</ref> Zouavene evolverte ut av de frankobelgiske [[tirailleur]]er.<ref>Joseph Powell: ''Two Years in the Pontifical Zouaves'' (London: R. Washburne, 1871), s. 1</ref> Militært sett var det imidlertid en umulig oppgave de Mérode og hans hjelpere stod overfor.

Etter nederlaget i [[slaget ved Castelfidardo]] mot de piemontesiske styrker, fortsatte Merode å gjennomføre reorganiseringen av den pavelige hær,<ref> M. Y. Besson: ''Frédéric-François-Xavier De Mérode, ministre et aumônier de Pie IX, sa vie et ses mœurs''1 vol. iii-8 u . Reloux et Bray, éditeurs , Les lettres et les arts,‎ 1. juni 1886, s.5</ref> men gikk også tilbake til sivile gjøremål, for eksempel å få bygget ''campo pretoriano'' på egen bekostning, grave nye gater eller rydde området rundt ''[[Santa Maria degli Angeli e dei Martiri]]''.<ref name=treccani /> Hans byplanleggingsarbeid i Roma ble beundret av baron [[Georges-Eugène Haussmann|Haussmann]].

Hans temperament og progressive synspunkter skapte mam fiender blant de mer tradisjonelle deler i det romerske samfunn. Han angrep den franske keisers dobbeltspill, og fikk dermed også fiender i ledelsen til den franske okkupasjonshær. Lamoricières død den 19. september 1865 tillot fiendtligheten å komme til overflaten. I oktober 1865 ble han fritatt fra sin portefølje av den sterkt destabiliserte Pius IX, etter press innenfra (kardinal Antonelli) og utenfra. Han fikk bare beholde tittelen som en enkel ''cameriere''.<ref name=lesoir/>

===Titulærerkebiskop (1866-1874)===
Etter å ha blitt kammerherre igjen, ble han imidlertid raskt forfremmet, og etter fyrste og erkebiskop [[Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst|Hohenlohe]]s elevasjon til kardinal ble de Mérode utnevnt til erkebiskop av ''Melitene in partibus'' den 22. juni 1866,<ref name=treccani /> og overtok dermed også som [[pavelig almissedeputert]]. Han ble bispeviet 1ø juli samme år av [[kardinalbiskop]] [[Costantino Patrizi Naro]]: medkonsekrerende var titulærerkebiskop [[Giuseppe Berardi]] og biskop [[Louis-Édouard-François-Désiré Pie]] av [[Poitiers]].

Mellom 1865 og 1870 var han svært aktiv på det karitative felt, for eksempel innen utdanning. Hans rolle ble blant annet å dele ut pavelige almisser, og [[konfirmasjon|konfirmere]] barn i livsfare. Han viet seg til landbruksinstituttet i Vigna Pia for profesjonell opplæring av foreldreløse barn, til ''Zoccolette''asylet for fattige jenter, under ledelse av ''Barmhjertighetssøstrene av Vincent de Paul''. Den tok del i byfornyelsen av Den evige stad.<ref name=treccani />

Ved [[Første Vatikankonsil|Vatikankonsilet]] viste han seg først som motstander til [[Pavelig ufeilbarlighet|dogmet om pavelig ufeilbarlighet]], og det gav ham problemer fra de [[ultramontane]]. Han betraktet domatiseringen som inopportun og endog risikabel, men gav med seg samme dagen som dogmet ble definert.<ref name=lesoir/> Han kom fra det hele ydmyket, men renvasket fra anklagene rettet mot ham. I alle fall beholdt han Pius IXs aktelse, som han fulgte i hans frivillige eksil innenfor Vatikanets murer, etter at Roma ble okkupert av piemontesiske styrker (1870).<ref name=treccani /> Han forlot bare det selvpålagte «fangenskap» for å bekjempe den piemontesiske regjerings pretensjonrt på ''Campo pretoriano'' eller for ta del i [[Giovanni Battista de Rossi]]s arbeide med utgravningene av [[Torre Marancia|Tor Marancino]], som førte til oppdagelsene av den eldre Petronillabasilikaen.

===Død===
Merode fikk [[lungebetennelse]] under et besøk i [[Domitillakatakombene]] i juni 1874. Dette var bare noen få måneder før det konsistorium sa han skulle kreeres til [[kardinal]].

Den 5. juli 1874 skrev han til sin bror at han følte seg bedre. Men sykdommen forverret seg raskt. Den 11. juli døde han i pavens armer.<ref name=Leuridan /> [[Louis Veuillot]] skrev: ''«Ingen kjente ham bedre enn Pius IX, og det er sannsynlig at ingen elsket ham like meget.»''

Han blir gravlagt på [[Campo Santo Teutonico|''Campo Santo dei Teutonici e dei Fiamminghi'']] i Roma.<ref name=Waal>[http://www.newadvent.org/cathen/03224d.htm Waal, Anton de. "Campo Santo de' Tedeschi." The Catholic Encyclopedia] Vol. 3. New York: Robert Appleton Company, 1908. 8. april 2020</ref>

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577)
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]] (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Marcantonio Colonna den yngre|Marcantonio Colonna]] (1724-1793) *1762
* Kardinal [[Hyacinthe-Sigismond Gerdil]] (1718-1802) *1777
* Kardinal [[ Giulio Maria della Somaglia]] (1744-1830) *1788
* Kardinal [[Carlo Odescalchi]] (1785-1841) *1823
* Kardinal [[Costantino Patrizi Naro]] (1798-1876) *1828
* Erkebiskop ''Frédéric François Xavier Ghislain de Mérode'' (1820-1874) *1866<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmero.html www.catholic-hierarchy.org mero], lest 2. september 2023</ref>

==Litteratur==
* Louis Besson: ''Frédéric-François-Xavier de Mérode : ministre et aumônier de Pie IX, archevêque de Mélitène, sa vie et ses œuvres'', Paris, Retaux-Bray, 1886, vii-436 (BNF 30100086)
* Lamy: ''Monseigneur de Mérode'' (Louvain, 1874)
* Le Poitevin: ''Mgr. de Mérode'' i Les Contemporains (Paris, s. d.)

==Referanser==
<references/>
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Merode, Frederic Francois Xavier}}
[[Kategori:Belgiske katolske biskoper]]
[[Kategori:belgiske katolske biskoper utenfor hjemlandet]]
[[Kategori:Franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Belgiske offiserer]]
[[Kategori:Franske offiserer]]
[[Kategori:politikere]]
[[Kategori:Byplanleggere]]
[[Kategori:Fengselsteoretikere]]
[[Kategori:Deltakere på Første Vatikankonsil]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra Brussel]]
[[Kategori:Personer fra departementet Haute-Saône]]

Frédéric François Xavier Ghislain de Mérode - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Per stilmanual