Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:27:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:27
(Ingen forskjell)

nb>Woldstad: plukk

2025-11-22T17:26:58Z

plukk

Ny side

[[Fil:Jane Austen by Cassandra Austen 1870 reduit.jpg|miniatyr|Den britiske forfatteren [[Jane Austen]] skrev noen av litteraturhistoriens mest betydningsfulle romaner. I 2025 feirer hun 250 år.<ref>{{Kilde www|url=https://janeausten.co.uk/blogs/festival-news/your-worldwide-guide-to-jane-austen-250th-events|tittel=Your worldwide guide to Jane Austen 250th Events - Jane Austen articles and blog|besøksdato=2025-11-11|dato=2024-10-30|språk=en|verk=JaneAusten.co.uk}}</ref>]]
[[Fil:Knut Hamsun painting by Alfredo Andersen (1860-1935).jpg|mini|En av Norges mest kjente, betydeligste og mest omstridte forfattere er [[Knut Hamsun]], vinner av [[nobelprisen i litteratur]], og etter andre verdenskrig dømt for samarbeid med [[Nazi-Tyskland|den tyske okkupasjonsmakten]]]]

En '''forfatter''' er en person som skriver eller står bak en [[tekst]], for eksempel en [[bok]] eller et [[skuespill]]. En forfatter kan defineres bredere som «personen som stod bak eller gav eksistens til noe».<ref name="Magill_1974_Salem" /> «Forfatter» er ingen beskyttet yrkestittel, og alle som skriver kan i prinsippet kalle seg forfatter. I dagligtale blir uttrykket likevel mest brukt om dem som skriver [[litteratur|litterære]] tekster og får dem publisert. I slik bruk blir forfatter en person som har [[skriving]] som profesjon.

== Typer av forfattere ==
Forfatterfaget er særlig knyttet til [[bok|bøker]] og [[skjønnlitteratur]], men omfatter flere beslektede aktiviteter som kan karakteriseres blant annet etter litterære [[sjanger|sjangre]]. Således fins det [[roman]]forfattere, [[barnebok]]forfattere, [[fagbok]]forfattere, [[leksikon]]forfattere, proletarforfattere, [[biografi|biografer]], [[kronikk|kronikører]] osv. En forfatter som hovedsakelig skriver dikt, kalles ofte [[dikter]], [[poesi|poet]] eller [[lyrikk|lyriker]]. En [[roman]]- og [[novelle]]forfatter kan kalles [[prosa]]ist, mens en [[dramatikk|dramatiker]] eller [[manusforfatter]] skriver [[skuespill]] eller [[film]]manus. En [[essay]]ist skriver essays. En forfatter av essay og avhandlinger eller artikler i dagspressen kan også kalles [[skribent]]. [[Tekstforfatter]] brukes særlig om den som skriver [[revy]]-, [[sang]]- eller [[reklametekster]]. En librettist eller librettoforfatter skriver [[libretto]]er til operaer og operetter, mens en visedikter skriver [[vise]]r. En [[låtskriver]] forfatter sangtekster og komponerer melodier. En spillforfatter utvikler ideene bak [[spill]].

== Utdannelse ==
Det fins ingen bestemt yrkesutdannelse for litterære forfattere, men de fleste forfattere har høyere utdanning. De siste tiåra har det også blitt opprettet forfatterkurs på [[høyskole]]nivå, bl.a. ved [[Forfatterstudiet i Bø]] og [[Skrivekunstakademiet]] i Bergen. Man regnes vanligvis som forfatter først når teksten eller verket blir publisert av et [[forlag]], og det kan derfor være vanskelig å etablere seg innenfor yrket.

De fleste forfattere jobber selvstendig med egne prosjekter eller [[frilanser|frilans]] på oppdrag fra for eksempel et forlag med spesielle ønsker.

[[Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology|Westerdals School of Communication]] i Oslo, tidligere Westerdals Reklameskole, utdanner tekstforfattere til mediebransjen.

[[Den norske filmskolen]] i Lillehammer utdanner manusforfattere for norsk film- og TV-bransje.

[[Oslofjord Folkehøgskole]] like ved Oslo tilbyr linjen ''Forfatterklassen'' som en start for de som vil finne sin egen fortellerstemme.

== Ordet ==
Omkring [[1750]] gjennomgikk dansk en [[språkrensing]] med fjerning av [[fremmedord]], særlig latinske og franske. Tysk ble oppfattet som mindre fremmed, og nye orddannelser var ofte en [[oversettelse]] av det tyske ordet. Slik fikk man ordet «forfatter», oversatt fra tysk ''Verfasser'', der man før hadde sagt ''Autor''.<ref>[[Didrik Arup Seip]]: ''Liten norsk språkhistorie'' (s. 32), Aschehoug, 1971</ref>

== Historikk ==
Opphavet til de eldste [[Muntlig litteratur|muntlige historiene]] kjenner vi ikke. Da skrivekunsten kom, ble imidlertid disse fortellingene skrevet ned og dermed lettere å spore gjennom historien. Den eldste poeten vi kjenner navnet på, er [[Enheduanna]], (ca. 2285–50 f.Kr.), som var en [[sumer]]isk/[[akkad]]isk yppersteprestinne. Etter henne har vi 42 [[hymne]]r som ble skrevet i [[kileskrift]] på [[leirtavle]]r for bortimot 4.300 år siden.

[[Gilgamesh-eposet]] regnes som verdens første kjente [[epos|episke fortelling]]. Det ble spredt i ulike versjoner og i mange oversettelser i to tusen år før det ble glemt i ytterligere to tusen år, for så å bli gjenoppdaget i våre dager. Forfatterne av de ulike versjonene er ukjente – inntil en prest og forfatter som levde i [[Babylonia]] omtrent 1400 f.Kr. ved navn [[Sin-leqi-unninni]] (navnet kan oversettes til «Måneguden, hør min bønn») samlet alle versjonen til én felles episke fortelling. Det er denne versjonen av Gilgamesh-eposet vi kjenner i dag. Alt annet er bare fragmenter. Sin-leqi-unninni er den eldste episke forfatteren verden kjenner til.

I Europa regnes grekeren [[Homer]] som den første kjente forfatteren. Han skal ha levd en gang på 800-tallet før Kristus og tillegges ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]''. Siden kom greske [[tragedie]]forfattere og [[filosof]]er etter, og romerske forfattere og talere. Flere av disse er kjent med navn, selv om de aller eldste verkene bygger direkte på den muntlige tradisjonen, og «forfatterne» av dem bare var håndverksskrivere som gjenfortalte gamle historier.

I Norden kom skrivekunsten med [[runer|rune]]ne. [[Snorre Sturlason]] (1178–1241) er blant våre tidligste og viktigste historiefortellere og [[skald]]er. Han forfattet kongesagaene i ''[[Heimskringla]]'', gjenfortalte [[norrøn mytologi|norrøne]] gude[[myte]]r og skrev om diktekunst i ''[[Edda]]''.

Det å leve av å skrive en profesjonell fortelling som et fag i moderne forstand, med [[forlegger]], bokutgivelser, kritikere etc., er imidlertid nyere. Først på 1700- og 1800-tallet kunne forfattere med ambisjoner om å skape personlige kunstverk, forsørge seg av yrket. Tidligere arbeidet de fleste med støtte fra rike [[Mesén|mesener]], herskere og mektige oppdragsgivere og skreiv historiefortellinger, hylningsdikt, [[epitaf]]er o.a. Med [[den industrielle revolusjon]] på 1800-tallet og bedre leseferdigheter blant folk flest, økte imidlertid boksalget, og det ble etter hvert etterspørsel etter forskjellige slags forfattere som kunne skrive for ulike lesergrupper.

Samfunnets holdninger overfor forfattere har variert. Tradisjonelt har [[skald]]er og diktere vært høyt ansett og stått makten, og tidvis også guddommen, nær. Da skrivekunsten kom til, fikk de skrivekyndige anerkjennelse for sitt nyttige håndverk og ble knyttet til den politiske, religiøse og etter hvert intellektuelle eliten. Samtidig har mange sett på dikterne som livsfjerne drømmere og fysisk svake grublere som tuller bort livet sitt uten å gjøre nytte for seg. Også der alle er lese- og skrivekyndige, nyter forfattere stor respekt i de fleste miljøer. Boka representerer fortsatt makt, kunnskap og visdom, og særlig skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne, står høyt på den sosiale og kunstneriske rangstigen.

== Forfatterforeninger ==
I Norge er de fleste profesjonelle forfatterne medlemmer av [[Den norske Forfatterforening]], [[Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere]], [[Norske Dramatikeres Forbund]], [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]], [[Norsk Oversetterforening]] (for skjønnlitteratur) eller [[NOPA]] (underholdningskomponister og tekstforfattere). Fordi praktisk talt alle forfattere jobber [[frilans]] og ikke er ansatt hos en arbeidsgiver, er disse foreningene ikke [[fagforening]]er i tradisjonell forstand, men faglige interesseorganisasjoner og sammenslutninger av [[enkeltmannsforetak]]. Opptak i foreningene skjer etter søknad som bedømmes av en fagjury, og opptakskravene er vanligvis litterær kvalitet og en produksjon på minst to bøker.

[[Norsk Forfattersentrum]] er en formidlingstjeneste for skjønnlitterære forfattere, der alle som har utgitt bok, kan være medlem. Forfattersentrum arrangerer opplesninger og forfatterbesøk, særlig i skoleverket.

== Se også ==
* [[Skribent]]
* [[Litteratur]]
* [[Tidsperioder innenfor litteraturen]]
* [[Muntlig litteratur]]
* [[:Kategori:Lister over forfattere|Lister over forfattere]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Magill_1974_Salem">{{cite book |last1=Magill |first1=Frank N.|title=Cyclopedia of World Authors|edition=revised |volume=vols. I, II, III |year=1974 |publisher=Salem Press |location=Inglewood Cliffs, New Jersey |isbn= |pages=1–1973|quote=the person who originated or gave existence to anything}} [En samling av bibliografier og korte biografier av notable forfattere frem til 1974.]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/forfatter Yrkesbeskrivelse av forfatter] – [[Utdanning.no]]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/forfatter.pdf Forfatter]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/litteraer_agent.pdf Litterær agent]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/litteraer_imagebygging.pdf Litterær imagebygging]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [http://holtekilen.no holtekilen.no] Oslofjord Folkehøyskole

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstneriske beskjeftigelser]]

Forfatter - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Woldstad: plukk