Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T05:26:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 05:26
(Ingen forskjell)

nb>ThusGawk på 16. jan. 2026 kl. 17:05

2026-01-16T17:05:12Z

Ny side

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Flekkefjord
| ordførernavn = [[Torbjørn Klungland]]
| ordførerparti = [[Fremskrittspartiet|FrP]]
| ordførerår = 2019, 2023
}}
'''Flekkefjord''' er en kommune og by i [[Agder]] fylke. Kommunen grenser til [[Sokndal]] og [[Lund (Rogaland)|Lund]] i [[Rogaland]] fylke i vest, til [[Sirdal]] i nord og til [[Kvinesdal]] i øst.

Flekkefjord er den vestligste av bykommunene langs [[Sørlandet|Sørlandskysten]]. Kommunesenteret ligger nært [[Europavei 39|E39]], omtrent midtveis mellom [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene [[Sira (tettsted)|Sira]], [[Gyland]], [[Rasvåg]] og [[Kirkehamn]].

Flekkefjord kommune er resultatet av kommunesammenslåing i [[1965]]. I tillegg til Flekkefjord inkluderer dagens kommune de tidligere kommunene [[Nes (Vest-Agder)|Nes]], [[Hidra]], [[Gyland]] og [[Bakke (Vest-Agder)|Bakke]].

Det er nesten 7.5 km (4 [[nautiske mil]]) fra indre fjord til åpent hav. Flekkefjords indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter for anker og fritt for sterk vind eller strøm.

Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er etter hvert blitt malt hvite, selv om de før var holdt i andre farger. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert. [[Flekkefjord (tettsted)|Tettstedet Flekkefjord]] hadde {{tettsted|4031}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}.

==Natur og geografi==
Den vestlige delen av Agder tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk [[øyegneis]] som dominerer de øverste strukturene. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

Helt i sørvest strekker såvidt det 925 millioner år gamle Sokndal-beltet av [[anortositt]], [[jotunitt]] og [[mangeritt]] seg inn i kommunen, fra Rogaland. Det er i denne strukturen det brytes [[ilmenitt]] – malm med [[Titan (grunnstoff)|titan]]produksjon – i nabokommunen Sokndal.

== Historie ==

=== Hollendertiden ===
[[Fil:Kart over Flekkefjord 1889 - No-nb krt 01285.jpg|thumb|[[NS Krum]]s kart over Flekkefjord fra 1889.]]
[[Fil:Flekkefjord bro.jpg|thumb|'''Flekkefjord bro'''.{{Byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
[[Fil:2010-07-04 Nesgaten Flekkefjord.jpg|thumb|Nesgaten med typisk bebyggelse fra eldre dager]]
På 1500-, 1600- og 1700-tallet var det utstrakt handelsvirksomhet mellom Holland og sørkysten av Norge. Særlig fisk og eiketømmer ble eksportert fra Norge til Holland; tømmeret ble brukt til å bygge hollandske krigsskip og handelsskip, men også som bygningsmateriale. Holland var på den tiden en del av det ekspansive spanske monarkiet. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den, og mye av steinen ble hentet fra Flekkefjord og omegn.

Bydelen ''Hollenderbyen'' har fått navn etter de mange hollenderne som slo seg ned i Flekkefjord i denne tiden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smaabyenflekkefjord.no/hollenderbyen|tittel=Hollenderbyen|besøksdato=2021-11-22|språk=en-US|verk=Smaabyen Flekkefjord SA|sitat=På 15-, 16-, og 1700-tallet bosatte et stort antall hollendere seg i Flekkefjord og livnærte seg på handel med eikeskog, gråstein og hummer. Behovet for råvarer i hjemlandet var enormt. Den dag i dag er det Flekkefjordseik og byggmasse av gråstein fra Flekkefjord som bærer deler av Amsterdam. Hollenderne har også satt sitt preg på Flekkefjord og flekkefjæringen, f.eks. har gamlebyen i Flekkefjord fått kallenavnet Hollenderbyen. På kulturstien får du et innblikk i bydelens historie og utvikling.|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122174619/https://www.smaabyenflekkefjord.no/hollenderbyen|url-status=yes}}</ref> Mange unggutter fra distriktet tok hyre om bord på handelsskipene som førte varer mellom Norge og Holland.

=== Seilskutetiden ===
I seilskutetiden var det mange skip som lå i vinteropplag i Flekkefjord.

=== Kjøpstad ===
Flekkefjord fikk [[Kjøpstadsrettigheter|kjøpstadrettigheter]] (bystatus) i [[1842]] etter langvarig dragkamp med blant andre [[Kristiansand]]. Med kjøpstadretten fulgte diverse enerettigheter som ga gode inntekter.

=== Jernbane ===

[[Fil:Flekkefjord stasjon.jpeg|miniatyr|høyre|[[Flekkefjord stasjon]] fotografert i 1908. Stasjonen ble senere revet. Postkortet inngår i Norsk Folkemuseums samlinger. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Byen var i sin tid endestasjon for [[Flekkefjordbanen]], som var [[Jærbanen]]s forlengelse fra Egersund til Flekkefjord.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sømme, Axel | utgivelsesår = 1936 | tittel = Jæren, Egersund og Sørlandsbanen: en trafikk-geografisk undersøkelse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111605011 | side = }}</ref> Denne jernbaneforbindelsen var populær fordi det ofte var sterk vind og svært urolig sjø på sjøstrekket over [[Jærens rev|Jærenrevet]]. Reisende som skulle videre østover måtte ta [[postbåt]]en som gikk langs kysten til Oslo, i hvert fall videre til [[Kristiansand]]. Da [[Sørlandsbanen]] var ferdig, ble strekningen [[Sira (tettsted)|Sira]]–Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med [[dresin]].<ref>{{Kilde www|url=https://flekkefjordbanen.com/|tittel=Flekkefjordbanen - Skinnesykling i Flekkefjord!|besøksdato=2021-11-22|språk=nb-NO|verk=Flekkefjordbanen}}</ref>

=== Industri ===
Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker; den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor, som følge av at silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk, ble tønnene eksportert til Island. Det fantes et tilsvarende antall [[Garving|garverier]], basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri, som fremstilte sålelær, og Aarenes Lærfabrikk i [[Drangeid]], som fremstilte skinn til bl. a. ransler og damevesker. Aarenes Lærfabrikk var i drift frem til 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://industrimuseum.no/bedrifter/Aarenes|tittel=Aarenes Lærfabrikk|besøksdato=2021-11-22|verk=industrimuseum.no|forlag=Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie}}</ref> En stor andel av [[brannbil]]ene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika. Av annen historisk industri kan nevnes [[filt]]fabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), [[gamasje]]fabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk, mineralvannfabrikk, dropsfabrikk, hermetikkfabrikker og et stort antall båt- og skipsbyggerier, derav [[Simek]] AS som siste gjenstående gikk konkurs i 2018, og Flekkefjord sin tid som båtbygger-by tok slutt. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de [[puslespill]] som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.

=== Skoletilbud ===
Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen – både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren [[Jens Bjørneboe]] tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av [[Morten Ringard]], som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. Mange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der.

=== Historiske arkiver ===
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos [[Arkivsenter sør IKS]]. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

==Kultur==
=== Julehefte ===
Hvert år siden 1939 har bladet ''[[Julehilsen fra Flekkefjord]]'' blitt utgitt i førjulstiden. Juleheftet har artikler om lokalhistorie, dikt, gamle og nyere fotografier og tegninger. Det var flekkefjæringen Morten Ringard som etablerte bladet. Etter hans død i 1973 overtok enken Tua Ringard. Da hun døde i 1992 gikk redaktøransvaret over til sønnen Sverre Ringard, som i 2022 publiserte sin 31. årgang av ''Julehilsen fra Flekkefjord''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.avisenagder.no/5-99-1179868|tittel=Julehilsen er i sin 83. årgang – og redaktøren runder selv snart 80|besøksdato=2023-04-01|dato=2022-11-21|fornavn=Kristen|etternavn=Munksgaard|språk=no|verk=Avisen Agder}}</ref>

=== Lokalavis ===
''[[Agder Flekkefjords Tidende]]'' kommer ut tre dager i uken.

=== Sankthansfeiring ===
[[File:Spira2011.JPG|thumb|Sankthansbålet brennes på en spire i havnebassenget. Bildet er tatt sankthansaften 2011. {{Byline|OlavHen}}]]
Byen feirer [[sankthans]] på sin egen måte ved at hovedbålet ligger for anker midt på fjorden. Dette kalles for ''Spira'', og var tidligere i en gammel båt, som sank i løpet av natten. Skikken har røtter tilbake til 1800-tallet.

=== Musikkliv ===
Flekkefjord Rockeklubb ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet, og klubben arrangerer fra 1982 [[Fjellparkfestivalen]], som er Norges lengstlevende rockefestival. Miljøet rundt rockeklubben og festivalen har også fostret nasjonalt og internasjonalt kjente aktører, som [[Smalltown Supersound]], [[Anja Lauvdal]] og [[Ole Petter Andreassen]]s mange prosjekter.

=== Kulturfestivaler og underholdning ===
*[[Fjellparkfestivalen]] – Norges eldste rockefestival (1982–)
*[[Grønnes Bad&Jazzforsyning]] – jazzorkester dannet i [[1985]]
*[[Klubben Humør]] – revyselskap
*[[Smaabyfestivalen]] – ti dager lang kulturfestival som arrangeres hvert år i juni<ref>{{Kilde www|url=https://www.avisenagder.no/5-99-785525|tittel=(+) Blåste i gang festuken|besøksdato=2021-11-22|dato=2019-06-01|fornavn=Anette|etternavn=Larsen|språk=no|verk=Avisen Agder}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sorlandetblogg.no/2018/02/15/smaabyfestivalen-i-flekkefjord/|tittel=Smaabyfestivalen i Flekkefjord|besøksdato=2021-11-22|dato=2018-02-15|fornavn=Hildegunn|etternavn=Teinum|språk=nb-NO|verk=Sørlandet Blogg|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122173517/https://sorlandetblogg.no/2018/02/15/smaabyfestivalen-i-flekkefjord/|url-status=yes}}</ref>
*[[Gyland Grand Prix]] – hesteløp

=== Kultursenter ===
[[Flekkefjord Kultursenter Spira]] åpnet dørene for første gang i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lister24.no/nyheter/i/vBK35/storslaatt-aapning-av-spira|tittel=(+)Storslått åpning av Spira|besøksdato=2022-03-24|dato=2016-09-24|fornavn=Malene Sørensen|etternavn=Lundberg|språk=no|verk=lister24.no}}</ref> Kultursenteret rommer kinosal, bibliotek, teatersal, fest- og møtelokaler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/listings-lister/flekkefjord-kultursenter-spira/188202/|tittel=Flekkefjord Kultursenter Spira|besøksdato=2021-11-22|språk=no|verk=www.visitnorway.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://flekkefjordkultursenter.no/|tittel=Flekkefjord kultursenter {{!}} Forside|besøksdato=2021-11-22|verk=flekkefjordkultursenter.no}}</ref> Navnet ''Spira'' er inspirert av byens sankthansfeiring, der det brennes bål på en flåte i havnebassenget. På den lokale dialekten kalles en slik flåte for ''spire''.

=== Museer ===
*[[Museum|Kystmuseet]] [[Fedrenes Minne]], Hidra
*[[Vest-Agder-museet Flekkefjord]], tidl. ''Flekkefjord museum''

=== Idrett og friluftsliv ===
[[Fil:Kirkehavn Hidra.jpg|thumb|[[Kirkehavn]] på [[Hidra]]]]
*[[Laksefestivalen]]
*[[Agder Cup]], stor, årlig fotballcup som går over én helg

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Flekkefjord]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti4 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti3 = [[Høyre]]
|parti1 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti2 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti6 = [[Venstre]]
|parti8 = [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
|parti5 = [[Senterpartiet]]
|parti7 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti9 = Flekkefjords Vel
|parti10 =
|parti11 = Andre
|parti1prosent = 45,1
|parti2prosent = 13,8
|parti3prosent = 11,8
|parti4prosent = 8,5
|parti5prosent = 5,8
|parti6prosent = 4,6
|parti7prosent = 4,3
|parti8prosent = 3,3
|parti9prosent = 2,9
|parti10prosent =
|parti11prosent =
|parti1stemmer = 2 124
|parti2stemmer = 648
|parti3stemmer = 557
|parti4stemmer = 402
|parti5stemmer = 271
|parti6stemmer = 217
|parti7stemmer = 201
|parti8stemmer = 157
|parti9stemmer = 135
|parti10stemmer =
|parti11stemmer =
|parti1stemmerendring = +1 392
|parti2stemmerendring = −24
|parti3stemmerendring = −485
|parti4stemmerendring = −110
|parti5stemmerendring = −586
|parti6stemmerendring = −85
|parti7stemmerendring = −5
|parti8stemmerendring = +16
|parti9stemmerendring = +135
|parti10stemmerendring =
|parti11stemmerendring = −61
|parti1prosentendring = +28,7
|parti2prosentendring = −0,2
|parti3prosentendring = −11,5
|parti4prosentendring = −2,9
|parti5prosentendring = −13,4
|parti6prosentendring = −2,2
|parti7prosentendring = −0,1
|parti8prosentendring = +0,2
|parti9prosentendring = +2,9
|parti10prosentendring =
|parti11prosentendring = −1,3
|parti1seter = 14
|parti2seter = 5
|parti3seter = 5
|parti4seter = 3
|parti5seter = 2
|parti6seter = 2
|parti7seter = 2
|parti8seter = 1
|parti9seter = 1
|parti10seter =
|parti11seter =
|parti1seterendring = +8
|parti2seterendring =
|parti3seterendring = −3
|parti4seterendring = −1
|parti5seterendring = −5
|parti6seterendring =
|parti7seterendring =
|parti8seterendring =
|parti9seterendring = +1
|parti10seterendring =
|parti11seterendring =
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap = 2
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap =
|parti7formannskap =
|parti8formannskap =
|parti9formannskap =
|parti10formannskap =
|parti11formannskap =
|valgdeltakelse = 66,8
|sumstemmer = 4 740
|sumseter = 35
|sumformannskap = 9
|ordfører = [[Torbjørn Klungland]]
|ordførerparti = Frp
|varaordfører = Jan Erik Hogstad
|varaordførerparti = Frp
|merknader = Kilde:<ref>[https://valgresultat.no Valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://opengov.360online.com/Meetings/flekkefjord/Meetings/Details/300805 |utgiver= Flekkefjord kommune |tittel=Bystyret (26.10.2023)}}</ref>
}}

== Tettsteder og utbygde områder ==
[[Fil:2010-07-04 Flekkefjord panorama.jpg|thumb|center|950px|Flekkefjord]]

*[[Abelsnes]]
*[[Andabeløy]]
*[[Austad(Flekkefjord)|Austad]]
*[[Austadvika]] (industriområde/næringsområde)
*[[Drangeid]]
*[[Fjellså]]
*[[Flikka]]
*[[Gyland]]
*[[Helle (Flekkefjord)|Helle]]
*[[Kirkehavn]]
*[[Lilleheia]]
*[[Loga]]
*[[Nulandsodden]] industriområde
*[[Rasvåg]]
*[[Rauli]]
*[[Sira (tettsted)|Sira]]
*[[Sveiga]]
*[[Søyland]]
*[[Tjørsvåg]]
*[[Trøngsla]] industriområde
*[[Uenes]]
*[[Kråketona]]
*[[Kvanvik]]
*[[Åna-Sira]]

== Kjente flekkefjæringer ==
*Claudia Holm (1832-1891) norsk skuespillerinne.
*[[Peter Waage]] (1833–1900), professor (kjemi), utviklet [[massevirkningsloven]] sammen med [[Cato Guldberg]]
*[[Nils Djuvik]] (1859–1929), stortingsmann ([[V]]) og stemmerettsforkjemper
*[[Bernhard Hanssen|Cornelius Bernhard Hanssen]] (1864–1939) redaktør, skipsreder, fredsvenn og stortingsmann
*[[Anders Beer Wilse]] (1865–1949), fotograf
*[[Hans Seland]] (1867–1949), forfatter og nynorskmann
*[[Peter M. Sivertsen]] (1891–1962), oppfinner og fabrikkeier i USA, motstandsmann og velgjører
*[[Carl Søyland]] (1894–1978), redaktør i [[Nordisk Tidende]], ([[Brooklyn]], [[New York]])
*[[Johannes Seland]] (1912–1999), [[redaktør]], [[ordfører]] i [[Kristiansand]] ([[V]])
*[[Gunvald Tomstad]] (1918–1970), krigsveteran og motstandsmann
*[[Sverre Anker Ousdal]] (1944–2026), skuespiller
*[[Leif Arne Ulland]] (1947–2024), ambassadør
*[[Olaf Søyland]] (f. 1952), VM-gull i toerkajakk
*[[Eirik Verås Larsen]] (f. 1976), kajakkpadler, OL-mester

==Dialekt==
{{listen
|filename=Flekkefjord1.2.ogg|title=Kvinne fra Flekkefjord, stedsnavn ikke nevnt
|filename2=Flekkefjord1.1.ogg|title2=Kvinne fra Flekkefjord, stedsnavn nevnt
|pos=left|style=float:none;clear:none;}}

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Flekkefjord Flekkefjord] - Store norske leksikon
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/flekkefjord Kommunefakta Flekkefjord] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitsorlandet.com/destinasjoner/flekkefjord/ Velkommen til Flekkefjord] - Visit Sørlandet
* {{Språkikon|no}} [https://flekkefjordkultursenter.no/ Spira - Flekkefjord kultursenter]
* {{Språkikon|no}} [https://www.vestagdermuseet.no/flekkefjord/ Flekkefjord museum]
* {{Språkikon|no}} [https://www.smaabyenflekkefjord.no/ Smaabyen Flekkefjord] - Besøkt 22. november 2021.

{{Byer på Sørlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Agder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flekkefjord| ]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]

Flekkefjord - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>ThusGawk på 16. jan. 2026 kl. 17:05