Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T05:38:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 05:38
(Ingen forskjell)

nb>Trurl på 12. mai 2024 kl. 19:56

2024-05-12T19:56:33Z

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Paris_quadrifolia_2011_G2.jpg
| bildetekst = Firblad (''Paris quadrifolia'')
| norsknavn = firblad
| vitenskapsnavn =
| autor = [[Carl von Linné|L.]]<ref name="gbif-Paris_quadrifolia" />
| autorår = 1753<ref name="gbif-Paris_quadrifolia" />
| regnum = [[planter]]
| unranked_divisio = [[karplanter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[enfrøbladete planter]]
| ordo = [[liljeordenen]]
| familia = [[giftliljefamilien]]
| tribus = Parideae
| genus = [[firbladslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = skyggefull skog
| utbredelse = de fleste tempererte områder i [[Eurasia]]}}
'''Firblad''' (''Paris quadrifolia'' L.) er en flerårig [[urt]] i [[giftliljefamilien]].

Arten vokser helst i næringsrike [[lauvskog|lauv–]] og [[barskog]]er, og er vanlig i omtrent hele [[Norge]], men mangler for det meste i de ytre delene av [[Finnmark]]. I Norge er firblad funnet opp til en høyde 1250 [[meter over havet|moh.]] i [[Vågå]].{{Sfn|Elven et al. (2022)|s. 182}} Firblad er ellers utbredt i de fleste [[Temperert klima|tempererte]] områder i [[Eurasia]] fra Island og Spania i vest til [[Sakha]] i Sibir og den kinesiske provinsen [[Heilongjiang]] i øst.<ref>{{Kilde www
| url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:539724-1
| tittel=''Paris quadrifolia''
| besøksdato=2024-05-09
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}</ref>

Firblad blir fra 10 til 40 [[centimeter|cm]] høy. Den har en krypende jordstengel, som det kommer opprette stengeler fra. I toppen av denne stengelen er det normalt fire blader, men det kan også være nede i tre blader, og opp til fem eller sjeldent seks blader. Disse bladene har en helrandet kant, er eggformet eller omvendt eggformet og sitter i en krans.{{Sfn|Elven et al. (2022)|s. 182}}

Planten har én toppstilt blomst, som blomster om våren eller forsommeren. Denne blomsten har oftest fire lanseformede [[begerblad]]er, og fire linjeformede og smale gulgrønne [[kronblad]]er. Blomsten har åtte [[pollenbærer]]e, som har en utdratt grønn spiss. [[Fruktknute]]n sitter i midten av blomsten, og den har fire [[fruktemne|griffler]]. Frukten er et mørkeblått bær som modnes om sensommeren.{{Sfn|Elven et al. (2022)|s. 182}}

Det [[ploiditet|diploide]] [[kromosom]]tallet er normalt 20, men kan også også ha kromosomtall på 10, 15, 25, 30 og 40.{{Sfn|Elven et al. (2022)|s. 182}}

== Historie og lokale navn ==

Firblad ble regnet som en av trolldomsurtene, noe gamle lokale navn også tilsier.{{Sfn|Høeg og de andre (1984)|s. 299}} Her kan «trollbær», «trollurt», «trollgras», «tussegras» og «amonlauv».{{Sfn|Høeg og de andre (1984)|s. 299}} Den ble også benyttet, for å verne kyrne mot de underjordiske.{{Sfn|Høeg og de andre (1984)|s. 299}}

De lokale navnene gjenspeiler tidligere bruk, som nevnt over, men ikke alltid.
* Bjørnebær (bjønn–, bjønne–, bjønna–, bjødna–, )

== Bruk ==
Firblad har blitt brukt i lang tid. Den ble brukt mot [[byll]]er i antikkens [[Hellas]] ifølge [[Pietro Andrea Mattioli|Matthiolus]]. I eldre tider ble firblad kalt for ''halsbyllbær'', som hentyder at den har hatt en lignende bruk i vår gamle folkemedisin. Firblad ble da brukt ved å spise rå [[rot]], eller pensling eller gurgling av tinktur av bærene. Bærene har også vært brukt til å fordrive vegglus «vegglusbær», som middel mot [[rabies]], behandling av sår og mot betennelser. Firblad har også vært spist som et brekkmiddel.{{Sfn|Høeg og de andre (1984)|s. 299}}

== Giftighet ==

Det har blitt mye påstått at hele planten er giftig, spesielt bærene. Av bærene har det vært fremstilt gift som ble brukt ved jakt på ulv. Planten har derfor blitt kalt «vargbær».<ref>Henry Almås: «Bjønn-Ola» i ''Far etter Fedrane'' 2005.</ref>
Men ved nærmere undersøkelser har det vist seg at den ikke er så giftig allikevel.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}}{{Sfn|Wink (2010)|s. 107}}{{Sfn|Høeg og de andre (1984)|s. 299 og 338}} Firblad inneholder [[saponin]]er, som ikke tas så lett opp i [[tarm]]en.{{Sfn|Høeg og de andre (1984)|s. 339}} Alvorlige forgiftninger ser en først når 30–40 bær er spist.{{Sfn|Høeg og de andre (1984)|s. 339}}

=== Forgiftningssymptomer ===

Ifølge litt eldre litteratur er disse forgiftningssymptomene av å spise firblad:
De mildeste forgiftningene gir [[magevondt|kvalme]], men som kan utvikle seg til [[oppkast]], [[diaré]] og [[miosis]] (forminskede pupiller) ved litt alvorligere forgiftninger.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}} Noen ganger dukker firblad opp i forgiftningsstatistikken innen diverse land, men det er ikke observert noen alvorlige forgiftninger.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}} Det ser ut til at det ikke har vært noen undersøkelser om firbladets giftighet i den siste tiden.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}}

Det er gjort dyreforsøk med [[mus]], [[kanin]] og [[oksefrosk]], der de fikk 1–10 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt injisert i venen.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}} Dette resulterte med senkning av [[blodtrykk]]et, en svak økning av hjertets slagkraft og ufrivillig muskelsammentrekninger (tonus).{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}}
Det er ved analyse av firblad funnet to [[saponin]]er, som er [[podoyfyllin-G]] og [[podofyllin-H|–H]].{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}} Disse er bygd opp av en [[steorid]]del sammen med sukker.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 259}}{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 329}}

== Etymologi ==
Det første vitenskapelige navnet ''Paris'' kommer kanskje fra den trojanske prinsen [[Paris (mytologi)|Paris]], eller fra det [[latin]]ske «''par''» som betyr «like» og hentyder i tilfelle til den svært regelmessige vekstformen. Navnet er brukt om firblad av [[Pierandrea Mattioli]] i år [[1558]].{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005)|s. 1152}}
Det siste vitenskapelige navnet ''quadrifolia'' er latin, og sammensatt av to ord. «''Quadri''» fra «quattuor» og betyr «fire»,{{Sfn|Steinnes og Vandvik (1989)|s. 656}} mens «folia» er bøyd ut ifra «folium» betyr «blad(er)».{{Sfn|Steinnes og Vandvik (1989)|s. 323}} Ordet er bøyd i [[Femininum|hunnkjønn]], og betyr altså noe som «med fire blader».{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005)|s. 1156}}

== Referanser ==
<references>

<ref name="gbif-Paris_quadrifolia">{{Kilde www
|url= https://www.gbif.org/species/5295911
| utgiver=GBIF
| tittel=GBIF - Paris quadrifolia L.
| besøksdato=2022-11-10
}}</ref>

</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
| ref={{SfnRef|Elven et al. (2022)}}
| etternavn1 = Elven
| fornavn1 = Reidar
| etternavn2 = Bjorå Sletten
| fornavn2 = Charlotte
| etternavn3 = Fremstad
| fornavn3 = Eli
| etternavn4 = Hegre
| fornavn4 = Hanne
| etternavn5 = Solstad
| fornavn5 = Heidi
| andre = Illustrert av: Lid, Dagny Tande; Eide, Annegi; Elven, Anne J.; Voronkova, Svetlana; m.fl.
| utgivelsesår = 2022
| artikkel =
| tittel = Norsk flora
| bind =
| utgave = 8
| utgivelsessted =
| forlag = Det norske samlaget
| side=
| isbn = 978-82-521-9862-1
| id =
| språk = Nynorsk
| kommentar =
| url = https://samlaget.no/products/norsk-flora-1
}}

* {{Kilde bok
| ref={{SfnRef|Lid, Lid og Elven (2005)}}
| etternavn1 = Lid
| fornavn1 = Johannes
| etternavn2 = Lid Tande
| fornavn2 = Dagny
| redaktør= Elven, Reidar
| utgivelsesår=2013
| artikkel=
| tittel= Norsk flora
| bind=
| utgave=7
| utgivelsessted=
| forlag=Det norske samlaget
| side=
| isbn=978-82-521-6029-1
| id=
| språk=Nynorsk
| kommentar=
| url=
}}

* {{Kilde bok
| ref={{SfnRef|Frohne og Pfänder (2005)}}
| etternavn1 = Frohne
| fornavn1 = Dietrich
| etternavn2 = Pfänder
| fornavn2 = Hans Jürgen
| utgivelsesår=2005
| tittel= Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians
| utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
| forlag=Timber Press Inc.
| isbn=0-88192-750-3
| språk=Engelsk
}}

* {{Kilde bok
| ref={{SfnRef|Wink og van Wyk (2008)}}
| etternavn1 = Wink
| fornavn1 = Michael
| etternavn2 = van Wyk
| fornavn2 = Ben-Erik
| utgivelsesår=2008
| tittel= Mind-altering and poisonus plants of the world
| utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
| forlag=Timber Press Inc.
| isbn=978-0-88192-952-2
| språk=Engelsk
}}

* {{Kilde bok
| ref={{SfnRef|Høeg og de andre (1984)}}
| etternavn1 = Høeg
| fornavn1 = Ove Arbo
| etternavn2 = Christophersen Wyller
| fornavn2 = Anne Sofie
| etternavn3 = Faarlund
| fornavn3 = Torbjørn
| etternavn4 = Lauritzen
| fornavn4 = Eva Mæhre
| etternavn5 = Løkken
| fornavn5 = Sverre
| etternavn6 = Røssberg
| fornavn6 = Bjørn Olav
| etternavn7 = Salvesen
| fornavn7 = Per H.
| etternavn8 = Sævre
| fornavn8 = Rune
| utgivelsesår=1984
| tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst
| utgivelsessted=[[Oslo]] [[Norge]]
| forlag=Det beste
| isbn=82-7010-156-7
| språk=Norsk
}}

* {{Kilde bok
| ref={{SfnRef|Steinnes og Vandvik (1989)}}
| etternavn1 = Steinnes
| fornavn1 = Asgaut
| etternavn2 = Vandvik
| fornavn2 = Eirik
| annet =
| redaktør =
| utgivelsesår = 1989
| artikkel =
| tittel =
| bind =
| utgave = 3
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Det norske samlaget
| side =
| isbn = 82-521-3429-7
| id =
| språk = Nynorsk
| kommentar = Omslag: Jucker, Rainer
| url =
}}

* {{Kilde bok
| ref = {{SfnRef|Høeg (1974)}}
| etternavn1 = Høeg
| fornavn1 = Ave Arbo
| utgivelsesår = 1974
| tittel = Planter og tradisjon
| utgivelsessted =
| forlag = Norges sopp– og nyttevekstforening / Nordic people and plants / UiO Naturhistorisk museum
| isbn = 978-82-300-2174-3
| språk=Norsk
| kommentar = Gjenutgitt i 2021
}}

=== Vitenskapelige artikler ===

* {{Kilde artikkel
| forfattere = Wink, Michael
| tittel = Mode of action and toxicology of plant toxins and poisonous plants
| publikasjon =
| bind =
| hefte =
| sider =
| doi =
| url = https://www.researchgate.net/publication/279671686_Mode_of_action_and_toxicology_of_plant_toxins_and_poisonous_plants
| ref={{SfnRef|Wink (2010)}}
| dato = Mars 2010
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Moderat til litt giftige planter]]
[[Kategori:Giftliljefamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]

Firblad - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl på 12. mai 2024 kl. 19:56