Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T03:56:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 03:56
(Ingen forskjell)

nb>12u: Lenkefiks

2025-06-21T10:03:06Z

Lenkefiks

Ny side

[[Fil:Fibules mérovingiennes 02.JPG|thumb|Tre [[Frankerne|frankiske]] fibler.]]
[[Fil:Brooches_green.jpg|thumb|right|To fibulaer fra jernalderen. Den øverste er en «fibula med omslått fot» fra [[førromersk jernalder]], den nederste er en «korsformet spenne», typisk for [[folkevandringstiden]].]]
[[Fil:Rosettfibula.jpg|thumb|Rosettfibula fra [[romertid]]en, funnet i [[Levanger]]. Foto: [[NTNU Vitenskapsmuseet]].]]
'''Fibula''' eller '''fibel''' (av [[latin]] ''figo'', det vil si noe som fester eller føyer noe sammen) er [[oldtiden]]s [[sikkerhetsnål]], en type draktsmykker. De tidligste fibulaene var ganske enkle [[nål]]er og hekter som utviklet seg til låsbare nåler etter samme [[prinsipp]] som ved vår tids sikkerhetsnåler. Som ved disse er den klassiske fibulaen satt sammen av en fast bøyle med nåleholder (også benevnt «fot»), og en fjærende nål som kan holdes fast i nåleholderen.<ref>«fibula - bøylenål» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. mars 2023 fra [https://snl.no/fibula_-_b%C3%B8ylen%C3%A5l]</ref>

== I Europa ==
I [[gresk]] draktskikk hører fibulaene sammen med kvinnedrakten [[peplos]], en løsthengende kjole holdt oppe med stropper over hver skulder. Disse stroppene ble holdt sammen over skuldrene med hver sin fibula.<ref>[https://www.metmuseum.org/toah/hd/god3/hd_god3.htm Harold Koda: ''Chiton, Peplos, and Himation in Modern Dress'',] [[Metropolitan Museum of Art]]</ref> Peplos ble beholdt som kvinnedrakt gjennom lange tider, og prinsippet ble overtatt av [[romerne]] som laget sine egne versjoner av fibulaene. Herfra gikk de videre til [[germanerne]], slik at varianter av fibulaer finnes over størstedelen av [[Europa]] i lange perioder av oldtiden der moten har svingt, og utformingen av fibulaene vist stor variasjon opp gjennom tidene. Slik er fibulaen en av de [[arkeologi]]ske gjenstandsgruppene som egner seg best for [[Typologi (arkeologi)|typologi]]sk [[tidfesting|datering]].

== I Skandinavia ==
I [[Skandinavia]] finnes de første ganske enkle fibulaene så langt tilbake som i eldre [[bronsealder]], dvs. omtrent 1000 f.Kr. Fra [[førromersk jernalder]] har vi fibulaer av både [[bronse]] og [[jern]], med fjærende nål. [[Romertiden]] kan oppvise et meget rikt og mangfoldig materiale med flere hovedtyper.

I [[Danmark]] ble det laget en spesiell type fibula, kalt «rosettfibula», i romertiden. Denne typen spenner ble antakelig kun laget ved Himlingøje på Øst-[[Sjælland]]. Derfra ble de distribuert rundt i resten av Skandinavia, trolig ved gaveutveksling blant eliten. I Norge er rosettfibulaer funnet både i [[Levanger]], på [[Karmøy (øy)|Karmøy]] og i [[Rygge]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], Lisbeth Skogstrand: [http://www.norgeshistorie.no/romertid/kommunikasjon-og-kunnskap/0508-spraket-alle-forstod-klaer-og-utsmykking.html «Språket alle forstod: klær og utsmykking»]. Hentet 16. mars 2017</ref>

I [[folkevandringstiden]] ble den korsformede fibulaen vanlig, både for menn og kvinner i en direkte etterlikning av senromerske former.

Fibulaene kunne ha ornamenter på bøyle og fot, men etter hvert ble det i tillegg lagt dekorerte plater oppå bøylen, slik som på rosettfibulaene.

Senere kom de overdimensjonerte [[relieff]]spennene, de største og mest prangende i denne funnkategorien. Noen av disse fra [[folkevandringstiden]] er så store og tunge at de trolig bare ble funnet frem ved særlige anledninger.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/arkeologi/K0708-Hva-kan-smykker-fortelle-oss.html Ingunn Marit Røstad: «Hva kan smykker fortelle oss», ''norgeshistorie.no]</ref>

Det er på et slikt relieffspenne man finner den eldste bevarte innskriften som omtaler [[Odin]] og dermed dokumenterer at dyrkelsen av ham hadde nådd [[Tyskland]] alt på slutten av 500-tallet.<ref>[https://forskning.no/arkeologi/norron-mytologi-er-150-ar-eldre-enn-antatt-viser-myntfunn/2166168 Mette Estep: «Norrøn mytologi er 150 år eldre enn antatt»,] ''Forskning.no'' 28. mars 2023</ref> [[Yngre jernalder]]s fibulaer finnes i flere varianter som de treflikede og tosidige spennene.

De vanligste er imidlertid de [[skålformede spenner|skålformede spennene]], også kjent som ovale spenner, som var en integrert del av [[vikingtiden]]s kvinnedrakt i [[Norden]]. Her sitter bøyle og nål under et ovalt halvrundt skall, som regel av [[bronse]], men spennene kan også være forgylt eller belagt med [[sølv]]tråd eller sølv[[emalje]]. Noen er dekorert med både sølv og [[gull]].<ref>[https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/96/thesis.pdf?sequence=1 Marianne Eldorhagen: «Ovale spenner i Nord-Norge og Trøndelag» (s. 34), UiT 2001]</ref>

I 2022 ble det funnet en gullfibel i Hvirrekær i [[Nørrejylland]], en såkalt [[armbrøst]]-fibel fra yngre romersk jernalder, bare 2,9 cm lang. Kanskje er den så liten for å passe til et barns finklær, eller kanskje har den hatt en rituell funksjon ved påkledning av votivstatuer, dvs. gudestatuer som ble dyrket, slik man gjorde blant annet i [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket]]. Det er funnet mulige votivstatuer av tre og [[metall]] i Danmark, slik som trefiguren fra Rude Eskilstrup på [[Sjælland]], datert til 400-tallet e.Kr.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/danmark/oldtid-indtil-aar-1050/yngre-jernalder-400-800/guder-i-jernalderen/traemanden-fra-rude-eskildstrup/ Tremannen fra Rude Eskildstrup,] [[Nationalmuseet]]</ref> Miniatyrfibler finnes også i bronse og sølv, og var ikke helt uvanlige, men det mangler sikker viten om hva de faktisk ble brukt til.<ref>[https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2023/skalk-20231/ Kirstine Pommergaard: «Oldtidens sikkerhetsnål»,] {{Wayback|url=https://www.skalk.dk/magasinet/arkiv/2020-2029/2023/skalk-20231/ |date=20230328082734 }} ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' nr 1/2023</ref>

Ovale spenner finnes parvis i datidens kvinnegraver både i Norden, [[Normandie]], [[Russland]], [[Baltikum]] og på de [[britiske øyer]], dvs. på steder med skandinavisk-ættede bosetninger. Den skandinaviske kvinnedrakten, bestående av en selekjole festet med to ovale spenner på brystet, viste bærerens tilhørighet til norrøn kultur.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/arkeologi/K0708-Hva-kan-smykker-fortelle-oss.html Ingunn Marit Røstad: «Hva kan smykker fortelle oss», ''norgeshistorie.no]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Nordendorf fibula|Nordendorf-fiblene]]
* [[Draktspenne]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske funntyper]]

Fibula (spenne) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Lenkefiks