https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=FandenFanden - Sideversjonshistorikk2026-04-10T21:52:35ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Fanden&diff=131083&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-10T09:07:24Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:07</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-131082:rev-131083 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Fanden&diff=131082&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.52024-09-14T08:18:18Z<p>Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Smeden.jpg|thumb|190px|Fanden er i nordisk [[folketro]] en [[personifikasjon]] av [[ondskap]]en og en mildere variant av [[djevelen]] i kristendommen. Skikkelsen forekommer blant annet i flere [[folkeeventyr]]. Bildet viser [[Otto Sinding]]s illustrasjon fra 1896 til eventyret «Smeden de ikke torde å slippe inn i Helvetet»<ref>[https://runeberg.org/folkeven/020.html «Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete»]</ref>]]<br />
'''Fanden''' (fra [[dansk]] ''fanden'', på [[norsk]] også ''faen'' og [[svensk]] ''fan'') er et folkelig, ofte litt spøkefullt navn i [[skandinaviske språk]] på «den onde» eller et ondt vesen som tilsvarer [[djevelen]] i [[kristendommen]].<ref name="SNL">[https://snl.no/fanden Oppslagsordet «fanden» i ''Store norske leksikon'']</ref><ref name="NAOB">[https://www.naob.no/ordbok/fanden Oppslagsordet «fanden» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Begrepet blir ikke brukt i høytidelige, religiøse og bibelske sammenhenger, men er en vanlig [[personifisering]] i [[folketro]] og [[folkediktning]], for eksempel i [[eventyr]] og [[sagn]], der fanden ofte er ute for å fange [[sjel]]er. Denne skikkelsen framstilles noe mindre farlig og mektig enn [[Satan]] i [[Bibelen]], og flere [[folkeeventyr]] handler om hvordan folk lurer fanden, blant annet for inntekten hans.<br />
<br />
Ordet ''fanden'' forekommer i flere [[ordtak]] og snakkemåter. Det er i ulike varianter også forsterkende kraftuttrykk og [[banneord]] både i norsk, svensk, dansk, [[islandsk]] og [[færøysk]]; i Norge er formen ''faen'' vanligst.<br />
<br />
Andre folkelige betegnelser på djevelen er blant andre [[Gammel-Erik]] og Tykje.<br />
<br />
== Etymologi og synonymer==<br />
[[Fil:Image-Schedel'sche Weltchronik-Devil man.jpg|thumb|190px|Fortellinger om fanden og liknende, mer eller mindre ondskapsfulle og skremmende skikkelser forekommer i flere lands [[folketro]]. Bildet viser en [[satyr]], en av [[Pan]]s og [[Dionysos]]' skogdemoner i [[gresk mytologi]], påkledt og med bukkehorn og [[klauv]]er, hentet fra Hartmann Schedels ''[[Nürnberg-krøniken]]'' [[1493]]. Satyrer og andre [[fabelmenneske]]r ble beskrevet av [[Plinius den eldre]] i ''[[Naturalis Historia]]''. Den skandinaviske fanden ble ofte framstilt med små bukkehorn og [[Hov (biologi)|hov]] på den ene foten.]]<br />
<br />
Ordet ''fanden'' har sannsynligvis oppstått som en videreutvikling av det norrønne ''fjándi'', «fiende», som i middelalderen også ble brukt om djevelen.<ref name="SNL"/> En annen forklaring sier at ordet opprinnelig kommer fra det gamle [[tysk]]e eller [[frisisk]]e ordet ''fannen'', som betyr å «friste», og særlig [[presens partisipp]]formen ''fandiand'', «fristende».<ref name="SNL"/><ref name="ods">[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=fanden&submit=S%F8g Oppslagsdordet «fanden» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (bruk og etymologi på dansk)]</ref><ref name="saob">{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/66/16795.html |tittel=Oppslagsordet «fan» i ''Svenska Akademins ordbok'' (bruk og etymologi på svensk) |besøksdato=2007-02-10 |arkiv-dato=2013-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131022203716/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/66/16795.html |url-status=yes }}</ref><br />
<br />
''Fanden'' (skrevet med liten forbokstav) har også blitt vanlig i [[banning]]. På [[svensk]] er hovedformen ''fan''.<ref name="saob"/> Den er også vanlig i Norge.<br />
<br />
Å bruke en [[demon]]s rette navn kunne ifølge folketroen i uheldigste fall virke som en påkallelse av onde krefter, og slike navn ble derfor unngått eller erstattet med nøytrale ord og mer spøkefulle [[eufemisme]]r. ''Fanden'' er en slik formildende omskrivning av navnet på djevelen. Det er flere tilsvarende folkelige navn og betegnelser på skikkelsen.<br />
<br />
===Banneord===<br />
* [[Banneord]]et ''fanden'' tilsvarer det nyere, og mer kraftfulle, ''faen'' (også skrevet ''fan''). På dansk (og eldre norsk) var uttrykket gjerne ''Fy for fanden!'' og liknende.<ref name="ods"/> Formene ''fy faen!'', ''faen ta!'' og ''faen i helvete!'' regnes som de sterkeste språklige uttrykkene på norsk. I skandinaviske språk brukes for øvrig ofte religiøse begreper som banneord, for eksempel ''faen'', ''satan'', ''[[helvete]]'' og ''herregud'', i motsetning til i engelsk, der [[tabuord]] knyttet til kropp, særlig ekskrementer, kjønnsorganer og seksualitet, for eksempel ''[[fuck]]'', ''[[cunt]]'' og ''[[shit]]'', er enda litt vanligere og oppleves grovere.<br />
* Mindre provoserende og anstøtelige formvarianter av ''fanden'' som banneord i norsk er ''fanken'', ''fankeren'', ''fankelen'', ord som antakelig er dannet med det tyske [[diminutiv]]setterleddet ''-chen'' eller ''-ken'' (også begrepet ''veslefanden'' har vært brukt i norsk). Liknende språklige varianter er ''farken'', ''farsken'', ''fanen'', ''fageren'' og ''fenden''. <br />
* Et utbredt, litt mildere [[synonym]] til kraftuttrykket ''fanden'' er ''[[pokker]]'', et ord som opprinnelig kommer fra det tyske ''Pocken'', det vil si «[[bylle]]r» eller «[[kopper (sykdom)|kopper]]».<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=pokker Oppslagsordet «pokker» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (orbakgrunn og bruk i dansk 1700-1950)]</ref><br />
<br />
Flere av navnene på fanden blir ofte brukt med gentivs-s i kraftuttrykk, for eksempel «faens kvinnfolk», «din fennens [[hurpe]]« (fra Gabriel Scotts roman ''[[Fant]]'') og «pokkers til kar».<br />
<br />
===Synonymer===<br />
*Andre betegnelser på Fanden er ''skotteren'', etter det gammelnorske ''andskoti'' som betyr djevelen, ''nokkeren'' og ''droleren''. Navnene ble brukt både i bestemt og ubestemt form. <br />
* ''Fanden'' har ofte blitt omtalt som ''Styggen'' på norsk, ofte i varianter som ''Styggen sjøl'' og liknende.<br />
* [[Puke]], fra det norrøne ''púki'', betød i gammel foketro «en liten djevel» eller «ond ånd», men kunne i norske dialekter også brukes om Fanden.<br />
* Enda et folkelig kallenavn på djevelen som har vært vanlig i [[Skandinavia]], er [[Gamle-Erik]] og varianter av det, deriblant ''Gammel-Sjur'' og ''Rødesimon''.<br />
* Djevel eller fanden kan i flere dialekter også kalles ''tykje'', ofte i bestemt form ''tykjen'' eller ''han tykje''.<br />
* Fanden kan også omtales som ''haltefanden'' på norsk fordi han ifølge [[folketro]]en har hestefot på det ene beinet og halter når han går. [[Knut Hamsun]] bruker dette ordet i ''Konerne''. <br />
* Av eldre egennavn og betegnelser på djevelen i den kristne-jødiske religionen beskrevet i Bibelen, kan nevnes [[Satan]], [[Lucifer]] og [[Belsebub]] (også skrevet ''Beelsebul''). På [[gresk]] kalles djevelen ''diabolos''. Satan-figuren i islam kalles på arabisk al-Shaytan eller [[Iblis]].<br />
<br />
==I norsk folketro og folkediktning==<br />
[[Fil:Fande og futen.jpg|thumb|250px|[[Theodor Kittelsen]]s tegning til folkeeventyret «[[Fanden og futen]]»<ref name="runeberg.org">[https://runeberg.org/folkeven/096.html Eventyret ''Fanden og futen'' fra Norske Folkeventyr]</ref> viser Fanden som en naken, gammel mann med hestehov og bukkehorn, [[fut]]en komisk [[tupé]]. Illustrasjon fra «[[Asbjørnsen og Moe]]: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr» fra 1907.]]<br />
[[Fil:Folksagor Carl Larsson 054.jpg|thumb|250px|Illustrasjon av [[Carl Larsson]] til «Fanden og futen» («Fan och fogden»)<ref>[http://sv.wikisource.org/wiki/Fan_och_fogden «Fan och fogden»]</ref> i ''Folksagor'' (svensk utgave 1927). Eventyret forteller om fanden som til sist velger futen når to bønder av hjertet virkelig ønsker at fanden tok ham. Fanden er framstilt med [[narrelue]]liknende topplue og trange [[pantalonger]] eller [[hoser]].]]<br />
[[Fil:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|250px|Den muntre folkelivsskildringen «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser Fanden midt i en kaotisk, feststemt [[oskorei]] av [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter og annet pakk som farer gjennom et gårdstun [[julenatta]]. Kunstneren leker med tradisjonelle forestillinger og framstiller Fanden med [[klauv]], [[bunad]] og [[fele]], ridende på en [[rein]].]]<br />
[[Fil:Folksagor Carl Larsson 043.jpg|thumb|190px|Illustrasjon av [[Carl Larsson]] til «Skipperen og Gamle-Erik»<ref>[https://runeberg.org/folkeven/081.html «Skipperen og Gamle-Erik» fra ''Norske Folkeventyr'']</ref> i ''Folksagor'' av [[Asbjørnsen og Moe]] (svensk utgave 1927).<ref>[http://sv.wikisource.org/wiki/Skepparen_och_Gammel-Erik «Skepparen och Gammel-Erik»]</ref> «[[Gammel-Erik]]» er ett av flere kallenavn på «den onde» i norsk folketro.]]<br />
===Eventyr===<br />
Det er flere [[norske folkeeventyr]] der fanden opptrer, deriblant ''[[Gutten og Fanden]]'' (også kalt ''Fanden i nøtta''), utgitt første gang i 1843<ref>[https://runeberg.org/folkeven/013.html Eventyret ''Gutten og fanden'' fra Norske Folkeventyr]</ref> og ''[[Fanden og futen]]'', utgitt i 1876.<ref name="runeberg.org"/><br />
<br />
===Fandens slåtter===<br />
Fanden ble i folketroen regnet som en mester i [[slåttetrall]] og [[fele]]spill. Han ble også regnet som en dyktig læremester særlig på hardingfele. En lang rekke [[Slått (musikk)|slåtter]] sies å komme fra fanden, blant andre:<br />
* ''[[Fanitullen]]''<br />
* ''Faen på bordlasset''<br />
* ''Faen veggimota''<br />
* ''Faen i kyrkjetårnet''<br />
* ''Låtten som styggen hulla då han begrov mor si''<br />
* ''Ein langeleiklått so den vonde tralla te guten so drap gjenta si''<br />
<br />
===Ordtak===<br />
Fanden nevnes i flere [[ordtak]] og munnhell.<ref name="NAOB"/><br />
* ''Der ikkje fanden er sjølv, der hev han sveinane sine''<br />
* ''Får fan' fyrst ein fing, tek han snart heile handa''<br />
* ''Han får gjera seg nyvd som skal få fan' til fæla''<br />
* ''Han må sjå illa ut som skal skræma fan''<br />
* ''Han lyt skrika høgt som skal skræma han gamle-Sjur''<br />
* ''Fan' er ikkje å flå som eit anna krøter, han hev for mange fetlingar til dess''<br />
* ''Fan' er ikkje god å få skot på''<br />
* ''Den som tek fan' på ryggen, får frakta han fram''<br />
* ''Hev ein teke gamlingen i båten, får ein føra han yver sunde''<br />
* ''Ein treng 'kje ropa på fan', han kjem ubeden''<br />
* ''D'er lett få fan' inum dørgåtta, d'er verre få honnom utatt''<br />
* ''Gjerandsløysa er hovudputa åt fan''<br />
* ''Fanden er 'kje den som legg seg på late sida''<br />
* ''Mykje vil ha meir og fan' vil ha fleir''<br />
* ''Når du talar um fan' so kjem han''<br />
* ''Når fan' vert gamal vil han verta munk''<br />
* ''Når fan' gjer sine ting, legg han i ruge''<br />
* ''Han er svike næraste som er fan' kjæraste''<br />
* ''Di meire fan' sel deg, di høgare går prisen''<br />
* ''Hund på Ropeid, og båt på Tjelmane, det måtte fan' vera.''<br />
* ''Fan' kan ein fria seg fyre (krossa i frå seg), men ei gala kjering vert ein aldri kvitt (-vonde folk ikkje)''<br />
* ''Det som ikkje der i Guds kiste, fer i fan' si taske''<br />
* ''Han lyt ha jarnfingrar som skal kunna fan' flå''<br />
* ''Han treng kvasse klør som med fan' skal klorast''<br />
* ''Han lyt ha både nebb og klør som med fan' skal nappast''<br />
* ''Når mannen hev tent fan' i ungdoms- og manndomstida si, byd han Vårherre resten av levedagane sine''<br />
* ''D'er anna illt til enn berre fan'''<br />
* ''Ein skal 'kje måla fan' på veggen''<br />
* ''Fan' les bibelen som sakføraren les lova''<br />
* ''Fan' er alltid vensam mot sine''<br />
* ''Fan' hjelper sine''<br />
* ''D'er 'kje verdt måla fan' svartare enn han er''<br />
* ''Fan' er ingen i lengden god, og sine eigne verst''<br />
* ''Fan' hev stødt sine apostlar millom Herrens profetar''<br />
* ''Fan' er lettare å løysa enn å binda''<br />
* ''«Ja, tek ikkje han gamle-Erik deg, so er han ikkje den eg hev halde han fyre,» sa nordlendingen til Bergensgesellen''<br />
* ''Fan' va 'kje rædd andre enn den uvisse skyttaren'' .<ref>{{cite |title=ORDTØKJE OG HERME |year=1965 |author=Einar Seim (red.) |publisher= Universitetsforlaget }}</ref><br />
* ''Fanden og hans [[oldemor]]'', kjent i tysk fra 1480-tallet, seinere også på dansk<br />
* ''I nøden spiser fanden fluer.''<br />
*''Fanden i vold''<br />
* ''Dyden i midten, sa Fanden, han satt mellom to prester''<br />
* ''Fanden er løs'', 'nå går det riktig galt',<ref name="NAOB"/> munnhell dannet etter [[Johannes' åpenbaring]]s forestilling om at den bundne Satan slippes løs<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Åp+20%2c3 Johannes’ åpenbaring, kapittel 20, vers 3: '' Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.'']</ref><ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Åp+20%2c7 Johannes’ åpenbaring, kapittel20, vers 7: ''Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. '']</ref><br />
* ''Skremme Fanden på flatmark'', om en som er veldig sint)<br />
* ''Fanden og hans oldemor (eller mor)'', grunnbetydning 'alle onde makter',<ref name="NAOB"/> kjent i tysk fra 1480, i dansk fra seint på 1500-tallet<ref name="SNL"/><br />
* ''Male fanden på veggen (eller over døra)'', å se altfor svart på noe<ref name="SNL"/><br />
===Annet===<br />
[[Fil:Krinolinen efter doeden.png|thumb|250px|Dansk [[vitsetegning]] fra ''Fogtdals Illustreret Tidende'' 1862 som viser Fanden, en folkelig [[djevel]]figur (med horn og hale i tegningen til høyre). Bildeteksten lyder: ''[[Krinoline]]n efter [[døden]]; I [[Himmelen|Himlen]]; [[Sankt Peter|Petrus]]: «Det gør mig ondt, mine damer, men indgangen er så smal og trang, at De umuligt kan komme igennem med krinoline på.» I [[Helvete|Helvede]]; Fanden: «Ja. undskyld, ærede dame. For øjeblikket er hele Helvede opfyldt med krinoliner og jeg har ingen plads til flere.»'']]<br />
*Blomsterplanten [[Marihandslekta|Marihånd]] med svart rot kan kalles ''Fandens hånd''.<br />
*Det har blitt utgitt flere bøker og annet i moderne tid der ''Fanden'' inngår i tittelen, deriblant deriblant [[Bertram Dybwad Brochmann]]s ''Fandens efterlatte Papirer'' fra 1934, som kom i ny utgave i 1977. Skuespilleren [[Karl Sundby]] har skrevet og spilt sin egen kabaret ''Fanden i Vold''. Skuespilleren [[Eva von Hanno]] opptrådte med monologen ''Christian – fandens mannfolk!'' første gang i 2000.<br />
* [[Fandens fødselsdag]] ble på 1880-tallet et spøkefullt kallenavn på datoene [[11. juni]] og [[11. desember]], dager da en ifølge gammel skikk skulle betale renter på [[pantelån]].<br />
* ''Fanden'' som etternavn ble båret av blant andre de norske treskjærerne [[Halvor Fanden]] og sønnen [[Samuel Halvorsøn Fanden]] fra 1600-tallet.<br />
*Ifølge norsk folketro skal fanden ha skapt [[skjære]]ne<br />
* Det vesle treet [[geitved]] (''Rhamnus catharticus'') har blitt kalt «treet som fanden flådde geita under»<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Gamle-Erik]]<br />
*[[Satan]], [[djevelen]]<br />
*[[Døden]], [[Mannen med ljåen]]<br />
*[[Fandens fødselsdag]]<br />
<br />
==Litteratur==<br />
*[[Asbjørnsen og Moe]]: Norske folkeeventyr.<br />
* [[Ronald Grambo]], ''Djevelens livshistorie : scener fra en travel tilværelse '', 1990<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
==Eksterne lenker==<br />
* {{Commonscat|Fanden}}<br />
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=faen&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Søk på faen] i [[Bokmålsordboka|Bokmåls-]] og [[Nynorskordboka]]<br />
<br />
[[Kategori:Folkeminne]]<br />
[[Kategori:Demoner]]<br />
[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]<br />
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]<br />
[[Kategori:Eventyrfigurer]]<br />
[[Kategori:Banning]]</div>nb>InternetArchiveBot