Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T20:00:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 20:00
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: replaced: i følge → ifølge using AWB

2025-01-16T04:56:49Z

replaced: i følge → ifølge using AWB

Ny side

[[Fil:Birth of Jesus - Capella dei Scrovegni - Padua 2016.jpg|thumb|Fødselsscene fremstilt av Giotto i Scrovegnikapellet i Padova]]
[[Fil:Adorazione del Bambino - Beato Angelico.jpg|thumb|Jesu fødsel malt av Fra Angelico, San Marco museet i Firenze]]
'''Første juledag''', eller '''juledagen''' (i [[liturgi]]sk sammenheng ''Natalis Christi''), er den [[25. desember]], dagen da man i vestlig [[kristendom]] markerer [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] fødsel. Dagen er avmerket på [[primstav]]en som et drikkehorn, [[kandelaber]], tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i [[Skandinavia]].

== Julefeiringen ==
I henhold til folketradisjonen er juledagen synonym med den første dagen i julefeiringen, selv om noen land også feirer kvelden og natta før – altså [[julekvelden]]. I østlig tradisjon feires den tilsvarende festen normalt den [[7. januar]]. Inntil i år 1700 feiret man også denne datoen som juledagen og kvelden før, altså den [[6. januar]], som julekvelden. Dette året ble imidlertid den [[gregorianske kalender]]en innført i [[Norden]], noe som resulterte i at tolv dager ble borte i på grunn av avviket mellom de to, denne og den tidligere [[Juliansk kalender|julianske, kalenderen]]. Fra da av har man feiret juledagen den 25. desember.

== Kristmesse ==
[[Fil:The visit of the wise-men.jpg|thumb|Fra Jesu fødsel]]
Kristmesse er det internasjonale betegnelsen for juledagen som peker direkte på den kristne årviss [[helligdag]]en den 25. desember som markerer fødselen til [[Jesus Kristus]]. Dagen feires over store deler av verden og sammenfaller med den skandinaviske hedenske festen [[jul]]. Kristmesse og juledagen er det samme, men i Norden er det tradisjon, uansett religiøst innhold eller ikke, til å referere til dagen som jul.

== Liturgi ==
Tradisjonelt feires Kristmesse med tre gudstjenester på første juledag den 25. desember. [[Midnattsmesse]]n holdes om natten, én ved daggry og én senere på dagen. Dette er bevart som en fast regel i katolsk liturgi, og er også utbredt i en del andre kirkesamfunn.

== Tidfestingen av Jesu fødsel ==
{{utdypende|Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel}}
Tradisjonen forteller oss at 25 desember er Jesus fødselsdag. Det er ikke kjent når datoen ble knyttet til Jesu fødsel, og [[Det nye testamente]] nevner ingen spesifikk dato. [[Sextus Julius Africanus]] skriver at Jesus ble født den 25. desember i sin ''Chronographiai'', en referansebok for kristne skrevet i år 221 e.Kr. Denne datoen er ni måneder etter den historiske datoen for inkarnasjonen ([[25. mars]]), som nå feires som [[Herrens Bebudelse]]. 25. mars regnes også som datoen for [[vårjevndøgn]] og således skapelsen av [[Adam]].

Den første som tidfestet Jesu fødsel til 25. desember ser ut til å ha vært [[Hippolytus (motpave)|Hippolytus]], som skrev i det [[3. århundre]]. Han mente at fødselen fant sted i [[Augustus]]' 42. regjeringsår. En årsak til dateringen i desember er at [[Johannes Døperen]] skal ha blitt unnfanget under [[yom kippur]], og dermed født i slutten av juni. [[Herrens bebudelse]], det vil si engelens budskap til [[jomfru Maria]], må dermed ha funnet sted i slutten av mars, ettersom det sies at Johannes' mor [[Elisabeth (NT)|Elisabeth]] var i sjette måned på det tidspunkt. Derav følger det at Jesu fødsel må ha funnet sted i slutten av desember.

== Tradisjoner ==
I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land,<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=første juledag|url=https://snl.no/f%C3%B8rste_juledag|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-09|språk=no|fornavn=Ina Louise|etternavn=Stovner}}</ref> spesielt i [[Den katolske kirke|katolske]] land. Også i Norge har det vært slik at jula begynte første juledag, det ble på 900-tallet bestemt at jula skulle feires den 25. desember.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/2021/12/10/nye-juletradisjoner-tar-over-ville-vaert-helt-utenkelig-for-20-ar-siden/|tittel=Nye juletradisjoner tar over: – Ville vært helt utenkelig for 20 år siden|besøksdato=2024-12-09|dato=2021-12-10|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> I Norge ble den katolske tradisjonen, med at adventstiden til og med julaften var fastetid, holdt i hevd i mange år. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig å spise fisk på julaften, kjøtt ble servert først på juledagen da fasten ble brutt.<ref>{{Kilde www|url=https://norskfolkemuseum.no/kulturhistoriske-innblikk|tittel=Kulturhistoriske innblikk - Norsk Folkemuseum|besøksdato=2024-12-09|språk=no|verk=norskfolkemuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/tradisjonell-julemat-og-gamle-matretter-1.15687483|tittel=Julematen som er gått i «glemmeboken»: – Ribba er moderne|besøksdato=2024-12-09|dato=2021-12-22|fornavn=Dina Jeanette|etternavn=Danielsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Primstav]]smerket for juledag var gjerne et drikkehorn, kors, krybbe eller krone. Drikkehornet viser til tradisjonen «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske. Dagen var, ifølge folketroen, en merkedag som varslet om både vær, kjærlighet, fiske og avlinger.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/historie-jul/hvor-mye-har-den-norske-julen-forandret-seg-pa-200-ar/1612733|tittel=Hvor mye har den norske julen forandret seg på 200 år?|besøksdato=2024-12-09|dato=2019-12-25|fornavn=Ulla Gjeset|etternavn=Schjølberg|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://norsktradisjonsmat.no/tradisjonsmatskolen/norske-juletradisjoner/|tittel=Norske juletradisjoner|besøksdato=2024-12-09|dato=2017-08-17|språk=nb|verk=Norsk tradisjonsmat}}</ref>

Første juledag har tradisjonelt vært en stille dag, der det ikke skulle drives med lek og støy, og det var et sosialt forbud mot å gå på besøk til andre. Å dra på besøk til andre ble regnet som en stor synd og skam, og et grovt brudd på julefreden. Dro man på besøk risikerte utnavn som «juledags-Petter», «julegris», eller «juleskjor». Det eneste man fikk lov til denne dagen var å gå i kirken. Første juledag skulle man ikke arbeide, kun nødvendig stell av dyr var tillatt. Dyra ble foret og melket, men gjødselen måtte vente med å bli spadd ut.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://norskfolkemuseum.no/fred-og-ro-pa-juledagen|tittel=Fred og ro på juledagen - Norsk Folkemuseum|besøksdato=2024-12-09|språk=no|verk=norskfolkemuseum.no}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/historisk-jul/|tittel=Historisk jul - Riksantikvaren|besøksdato=2024-12-09|dato=2021-12-17|språk=nb-NO}}</ref>

Juledagsmorgen var spesiell. Egne forings-ritualer til dyr på gården var vanlig, man gikk tidlig i fjøset og ga dyrene særlig stell og omsorg, med ekstra god mat for å gi de «julesmaken». Dette ritualet hadde som mål å verne dyrene mot vondt og øke trivselen. Også folkene på gården kunne bli servert en tidlig før-frokost, gjerne med mat, kaffe og øl eller dram. Selve julefrokosten ble servert først etter før-frokosten var spist og dyrene hadde fått sitt.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />

I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften, og den stilleste dagen i julen. I dag er dette for mange også en dag for samling av familien til julefrokost eller julelunsj, ofte med rester etter julemiddagen.<ref name=":0" />

== Se også ==
* [[Juleevangeliet]]
* [[Primstav]]en

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070205195639/http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=LUK&chapter=2 «Juleevangeliet» i ''Evangeliet etter Lukas'', kapittel to], Nettbibelen
* [https://web.archive.org/web/20070205083110/http://www.ub.ntnu.no/formidl/utstillinger/vutst/jul01/25des.html 25. desember – juledag] Universitetsbiblioteket i Trondheim
* [http://www.katolsk.no/biografi/des25.htm Jesu fødsel], Katolsk.no]

{{Juleboks}}
{{Helligdager i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Jul]]
[[Kategori:Liturgi]]

Første juledag - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: replaced: i følge → ifølge using AWB