nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-37343 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

2025-03-26T08:06:43Z

Tilbakestilte endring av ~2025-37343 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

Ny side

{{Infoboks bygning
| navn = Führerbunker
| område = [[Berlin]]
| kommune =
| formål = Bunker for [[Adolf Hitler]] og hans allierte under [[andre verdenskrig]].
| påbegynt = 1943
| ferdigstilt = 23. oktober 1944
| revet = 5. desember 1947
| arkitekt = [[Albert Speer]], Karl Piepenburg<br/>Hochtief AG
| commonscat = Führerbunker
}}
[[Fil:Karte-reichskanzlei.jpg|mini|300px|Førerbunkerens plassering (rødt) på området til [[Rikskanselliet]]. [[Wilhelmstrasse]] til høyre, [[Tiergarten]] øverst til venstre]]
[[Fil:Karte-fuehrerbunker.jpg|mini|300px|Inndelingen av førerbunkeren]]
[[Fil:Reichskanzlei-Fuehrerbunker.png|mini|300px|Plan over førerbunkeren]]
'''Førerbunkeren''' ([[tysk]] ''Führerbunker'') var under [[andre verdenskrig]] et stort [[tilfluktsrom|tilfluktsanlegg]] i tilknytning til [[Rikskanselliet]] i [[Berlin]]. Den var den siste av [[Adolf Hitler|Hitlers]] [[førerhovedkvarter]] som var i bruk. Den ble bygget i to faser, i [[1936]] og [[1943]], den nedre delen med blant annet Hitlers kvarter, ble bygget spesielt for å beskytte [[Adolf Hitler]] og hans nærmeste medarbeidere. Den ble ferdigstilt [[23. oktober]] [[1944]] og var såvidt ferdig da Hitler med følge flyttet inn [[16. januar]] [[1945]]. Her tilbrakte han sine siste dager og begikk selvmord [[30. april]] [[1945]].

Kommunikasjonsmessig manglet førerbunkeren alle hjelpemidler og var uegnet som hovedkvarter. I Berlin alene var det en rekke bunkere som ville vært bedre skikket.<Ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 32), Aschehoug, 1976, ISBN 8203084923</ref> Førerbunkeren var dårlig konstruert, trang og i tillegg et mangelfullt utstyrt hastverksarbeid.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 20)</ref> Bunkerkomplekset ved [[Zossen]] sørøst for Berlin,<Ref>[https://www.walkingthebattlefields.com/2015/08/the-bunkers-of-zossen.html The bunkers of Zossen]</ref><Ref>[https://www.landmarkscout.com/okh-headquarters-maybach-i-and-communications-bunker-zeppelin-at-zossen-wunsdorf-germany/ Kommunikasjonsbunkeren ved Zossen]</ref> «Amt 500», var langt bedre egnet som førerbunker. Det dekket rundt seks km<sup>2</sup>, og var trolig Europas største og teknisk mest avanserte fjernmeldesentral, tyve meter under jorden og dermed bombesikker.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 25)</ref> Forestillingen om Hitler som ledet andre verdenskrig fra rikskanselliet i Berlin, har lite med virkeligheten å gjøre. Etter oppstart av [[Operasjon Barbarossa|felttoget i Russland]] sommeren 1941 besøkte han sjelden hovedstaden. Først 16. januar 1945 flyttet han tilbake til Berlin.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 24)</ref>

== Plassering og bygging ==
Til tross for at Hitler tilbrakte lite tid i Berlin under andre verdenskrig, ble bunkeren i Rikskanselliets hage anlagt som et midlertidig [[tilfluktsrom]] for ham og hans stab ved bombeangrep mot byen. Den [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] bombingen av byen ble opptrappet i 1943, etter en periode med bombing høsten 1940.

Bunkeren var et av flere tilfluktsrom i regjeringskvartalet rundt [[Wilhelmstrasse]],<ref name="unter">[http://berliner-unterwelten.de/fuehrer-bunker.328.1.html The Legend of Hitler’s Bunker] {{Wayback|url=http://berliner-unterwelten.de/fuehrer-bunker.328.1.html |date=20110518232529 }}, Berliner Unterwelten e.V., besøkt 1. april 2013</ref> og hadde ikke den størrelse og kapasitet som forventes av et offentlig tilfluktsrom.<ref name="unter" /> I ettertid synes anlegget å ha blitt overvurdert.<ref name="unter" />

=== Bygging ===
{|
|[[Fil:Reichskanzlei-Vorbunker.png|mini|left|Plan over forbunkeren.]]
Da mottakelsesrommet for utenlandske diplomater I den gamle rikskansellibygningen ble ombygget i 1936/37, ble det første tilfluktsrommet bygget av firmaet Hochtief AG. Dette tilfluktsrommet hadde 1,60 meter tykt tak og 1,20 meter tykke vegger, til en kostnad av {{formatnum:250000}} [[Reichsmark]].<ref name="unter" /> Dette tilfluktsrommet ble brukt av Hitler under det allierte bombingen høsten 1940.

Da Tyskland utover i 1942 tapte kontrollen i luften, fikk [[Albert Speer]] ansvaret for å bygge et kraftigere anlegg, med 3,50 meter tykke vegger og tak, men med den samme innvendige størrelsen som tidligere. Arkitekt Karl Piepenburg fikk ansvaret for utbedringen, som ble gjennomført av Hochtief AG<ref>[https://www.hochtief.com/about-hochtief/hochtief-worldwide Hochtief AG]</ref> ved å bygge en 10 meter dyp fundamenteringsgrøft i Rikskansellihagen foran mottakelsessalen.<ref name="unter" />

=== Konstruksjon ===
Bunkerkomplekset gikk over to nivåer, der ''die Vorbunker'' («for-bunkeren») var den opprinnelige fra 1936, mens den nyoppførte ''Führerbunker'' («førerbunkeren») ligger et nivå nedenfor,<ref>Lehrer, Steven: ''The Reich Chancellery and Führerbunker Complex. An Illustrated History of the Seat of the Nazi Regime'', sidene 117, 119. Jefferson, NC: McFarland, 2006, ISBN 978-0-7864-2393-4.</ref> rundt 2,50 meter dypere og med en beliggenhet mer vest-sørvestlig.<ref>Lehrer, side 123</ref> Disse var forbundet med en trapp, og de to delene kunne stenges av fra hverandre ved et [[skott]] og en ståldør.<ref>Mollo, Andrew: «The Berlin Führerbunker: The Thirteenth Hole», side 28, i Ramsey, Winston: ''After the Battle'' (London: ''Battle of Britain International'') (61), 1988</ref>

Den nedre delen lå 8,50 meter under bakkenivå i hagen til den gamle Rikskansellibygningen i [[Wilhelmstrasse|Wilhelmstraße]] 77, rundt 120 meter nord for den nye Rikskansellibygningen i Voßstraße 6, men disse bygningene var forbundet med hverandre.

Anlegget skulle være i stand til å motstå de kraftigste allierte bombene, og byggekostnadene var 1,35 millioner Reichsmark.<ref name="unter" /> Begge bunkerne var rundt 15 meter brede og 20 meter lange, med rundt tre meter takhøyde.<ref name="unter" />

Anlegget hadde en egen 60 [[kW]]s [[diesel]]generator som forsynte anlegget med elektrisk strøm og frisk luft. Den veide et tonn, og [[drivstoff]] ble pumpet inn fra en underjordisk tank. Enda viktigere var vannpumpen som også gikk på diesel. Videre var det tre filtre for luftrensing og mot [[giftgass]]; den siste på ordre fra Hitler personlig.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 197)</ref>

=== Innredning ===
Anlegget var stort, med soverom, oppholds- og spiserom og kontorer for store deler av partieliten og andre nøkkelpersoner. Inngangen var gjennom for-bunkeren og bevoktet av vakter fra [[Schutzstaffel|SS]]. Alle besøkende måtte avlevere sine våpen til SS-vaktene i resepsjonen.

Hitlers kvarter var i den nye, nedre bunkeren. Dette besto av 17 små rom, og i tillegg til Hitler oppholdt også blant andre [[Eva Braun]], [[Joseph Goebbels]] med familie, og legen [[Ludwig Stumpfegger]] seg der. I februar 1945 ble Hitlers kvarter innredet med eksklusive møbler fra Rikskanselliet, sammen med en rekke oljemalerier. I Hitler arbeidsrom hang et stort portrettmaleri av en av hans store helter,<ref>[[Ian Kershaw|Kershaw, Ian]]: ''Hitler: A Biography'', side 97, New York: W.W. Norton & Co, 2008, ISBN 978-0-393-06757-6.</ref> [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]].<ref>Kershaw, side 901-902</ref>

Det var adgang til bunkeren både fra det nye kansellibygget og fra kansellihagen.
|}

== Hendelsene i 1945 ==
=== Livet i bunkeren ===
Hitler flyttet fast inn i bunkeren 16. januar 1945, og ble umiddelbart fulgt av sin personlige sekretær og partisekretær i [[NSDAP]], [[Martin Bormann]]. Noe senere flyttet også [[Eva Braun]] inn, samt [[Joseph Goebbels]] med ektefellen [[Magda Goebbels|Magda]] og [[Goebbelsbarna|deres seks barn]], som ble installert i for-bunkeren.<ref>[[Antony Beevor|Beevor, Antony]]: ''Berlin – nederlaget 1945'', side 278, [[Cappelen Damm]] 2003 ISBN 82-04-09992-4</ref>

Også en rekke medisinsk og administrativ støttepersonell ble innlosjert, blant dem Hitlers sekretærer (herunder [[Traudl Junge]]), sykepleieren Erna Flegel<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4505415.stm ''«Hitler's nurse» breaks silence,'' BBC 2. mai 2005]</ref> og [[sentralbord]]operatøren [[Rochus Misch]].

Hitler spaserte ofte i Rikskanselliets hage, for å lufte hunden [[Blondi]]<ref>Kershaw, side 902</ref> eller mate [[ekorn]]ene,<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 213)</ref> fram til dette ble vanskelig i april 1945 på grunn av beskytningen av sovjetisk [[artilleri]].

Den daglige situasjonen i bunkeren var ofte overfylt og trykkende, og utsatt for daglige bombeangrep.<ref name="bullock785">[[Alan Bullock|Bullock, Alan]]: ''Hitler: A Study in Tyranny'', side 785, New York: Konecky & Konecky, (1999) [1952]. ISBN 978-1-56852-036-0.</ref> Hitler holdt til i den nedre bunkeren hvor det var mer stille, så han lettere kunne sove.<ref>[[Albert Speer|Speer, Albert]]: ''Erindringer'', side 597, ty. originaltittel ''Erinnerungen'' [[1969]], no. utg. [[Oslo]], [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] [[2005]], ISBN 82-05-34701-8</ref> Mye av natten gikk med til møtevirksomhet,<ref name="bullock785" /> ofte helt fram til 05:00 om morgenen.<ref>Kershaw, side 903</ref>

[[Den røde armé]] innledet [[slaget om Berlin]] 16. april [[Slaget om Berlin#Slaget ved Seelowhøydene|ved å angripe de tyske stillingene]] langs elvene [[Oder]] og [[Neisse]]. 19. april lyktes det de sovjetiske styrkene å slå seg gjennom de tyske linjene, og de tyske styrkene trakk seg tilbake. Den røde armé innledet omringningen av Berlin.<ref>Beevor, side 217-233</ref>

På Hitlers 56-årsdag 20. april, var han på sitt siste besøk i friluft da han delte ut [[jernkorset]] til barnesoldater fra [[Hitlerjugend]] i Rikskanselliets utbombede hage.<ref>Beevor, side 251</ref> Samme ettermiddag kom Berlin for første gang innenfor rekkevidde av sovjetisk artilleri.<ref>Beevor, side 255</ref> Om kvelden 21. april nådde sovjetiske stridsvogner utkanten av Berlin.<ref>Beevor, side 255-256</ref>

Det var også her Hitler fikk sitt berømte raserianfall om ettermiddagen 22. april, da han måtte erkjenne at hans plan om å angripe de russiske stillingene nord og sør for byen for å forhindre en sovjetisk [[knipetangsmanøver]] rundt byen, ikke ble gjennomført.<ref name="beevor267">Beevor, side 267-268</ref><ref name="ziemke">Ziemke, Earl F.: ''Battle For Berlin: End Of The Third Reich'', side 87-88,MacDonald, London 1969 [[Online Computer Library Center|OCLO]] 253711605</ref> [[Felix Steiner]]s styrke skulle rykke inn nord for byen, men hadde blitt stående i sine posisjoner. Steiner hadde informert [[Gotthard Heinrici]] om at Hitler ordrer var meningsløse og lot seg ikke gjennomføre på grunn av mannskapsmangel og mangel på offensive våpen.<ref name="beevor267" /><ref name="ziemke" /> Heinrici informert videre til [[Hans Krebs]]. Under Hitlers raseriutbrudd erklærte han at krigen var tapt, at dette var generalenes skyld, og erklærte at han ville bli i Berlin fram til slutten, og så begå selvmord.<ref>Beevor, side 275</ref>

Til tross for alle ordrene som ble utstedt fra Førerbunkeren, hadde de sovjetiske styrkene 25. april befestet seg slik i byen at styrkene under tysk kommando ikke hadde noen muligheter til å forsvare byen, bare forsinke den sovjetiske erobringen.<ref>Ziemke, side 111</ref>

De siste forsvarerne av førerbunkeren var franske frivillige i [[Waffen-SS]], tilhørende [[33. Waffen-grenaderdivisjon av SS «Charlemagne»]], som ble stående rundt bunkeren fram til tidlig om morgenen 2. mai for å forhindre at de sovjetiske styrkene skulle erobre den 1. mai, [[Arbeidernes internasjonale kampdag]].<ref>Mabire, Jean: ''Mourir à Berlin'', Fayard, Paris 1975, ISBN 978-2-213-00178-4</ref> Da de sovjetiske styrkene kom til bunkeren umiddelbart etter våpenhvilen og den tyske overgivelsen kl 06:00, var mekanikeren og teknikeren [[Johannes Hentschel]] fortsatt til stede; han kjørte aggregatet (så sykestuen i Rikskansellibygningen ble forsynt med strøm); sykepleieren Erna Flegel, samt [[veterinær]] og hundepasser Fritz Tornow, som skjøt blant andre Blondi, valpene hennes og Eva Brauns to hunder - noe som ifølge Erna Flegel berørte folk dypere enn Eva Brauns selvmord<ref>[https://ww2gravestone.com/hitlers-dog-blondi/ «Hitlers hund Blondi»]</ref> - og Hitlers [[livlege]] Werner Haase (1900-50), allerede dødssyk av [[tuberkulose]]n som tok livet av ham i sovjetisk [[fangenskap]].<ref>[https://ww2db.com/person_bio.php?person_id=918 «Werner Haase», ww2db.com]</ref> Alt militært personale hadde flyktet; sentralbordmannen [[Rochus Misch]] var den siste militære som forlot bunkeren. De sovjetiske etterretningsstyrkene som umiddelbart gjennomsøkte bunkeren, fant likene av Goebbelsbarna, og en håndfull tyske offiserer som hadde begått selvmord, blant dem generalene [[Wilhelm Burgdorf]] og [[Hans Krebs]].

Sykepleieren Erna Flegel fortalte at den siste dagen sluttet [[radio]]ene å virke, og umulig å bli klar over situasjonen. Hun ble i lasarettet i rikskanselliets kjeller for å ta seg av de sårede, og de sovjetiske soldatene behandlet henne høflig og tilrådet henne å låse døren sin. Hun mente selv hun var blant de siste som forlot førerbunkeren.

=== Til stede i bunkeren ===
{| class="wikitable sortable"
!Navn
!Rang/tittel
!Oppgave
!Forlot
!Endelikt
|-
|[[Alwin-Broder Albrecht]]
|[[Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps|NSKK]]-[[Oberführer]]
|En av Hitlers [[adjutant]]er.
|1. mai
|Selvmord i eller rett utenfor bunkeren.
|-
|[[Artur Axmann]]
|[[Reichsjugendleiter]]
|Leder for [[Hitlerjugend]]
|1. mai
|Arrestert i britisk sone sent [[1945]], dømt til tre års fengsel.
|-
|[[Hans Baur]]
|[[SS-Gruppenführer]]
|Hitlers personlige pilot
|1. mai
|Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren [[30. april]]. Løslatt og returnert til [[Vest-Tyskland]] i 1955, død i 1993.
|-
|[[Georg Betz]]
|[[SS-Standartenführer]]
|Hitlers personlige annenpilot, Baurs stedfortreder.
|1. mai
|Drept på [[Weidendammer Brücke|Weidendammer-broen]] av sovjetiske styrker natten mellom 1. og 2. mai 1945.
|-
|[[Nicolaus von Below]]
|[[Oberst]]
|Adjutant for [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]].
|30. april
|Arrestert i [[Bonn]] i britisk sone [[7. januar]] [[1946]], senere løslatt. Bosatt i Nord-Tyskland og døde i [[1983]].
|-
|[[Gerhard Boldt]]
|[[Rittmester]]
|Assistent for major [[Bernd Freytag von Loringhoven|Freytag von Loringhoven]]
|29. april
|Flyktet med [[Bernd Freytag von Loringhoven|Freytag von Loringshoven]] og [[Rudolf Weiss]] til britisk sektor.
|-
|[[Martin Bormann]]
|[[Partisekretær]] i [[NSDAP]]
|Hitlers personlige assistent og leder av partiorganisasjonen som sjef for [[Gauleiter]]ne.
|1. mai
|Funnet død i byen, glassrester i munnen tyder på selvmord. Endelig identifikasjon ved [[DNA]]-testing først i [[1999]].
|-
|[[Eva Braun]]
|
|Hitlers elskerinne; de giftet seg [[29. april]]
|30. april
|Selvmord i bunkeren
|-
|[[Wilhelm Burgdorf]]
|[[General]]
|[[Wehrmacht]]-adjutant ved førerhovedkvarteret.
|1. mai
|Selvmord sammen med [[Hans Krebs]] i bunkeren ca. kl 21.30
|-
|[[Eckard Christian]]
|[[General]] ([[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]])
|Representant for [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]
|22. april
|Gift med [[Gerda Christian]]. Britisk krigsfangenskap til 1947. Død 1985
|-
|[[Gerda Christian]]
|
|Hitlers sekretær
|2. mai
|Gift med [[Eckhart Christian]]. Flyktet til [[München]], avhørt av amerikanerne, men ikke fengslet. Døde i Düsseldorf i 1997
|-
|[[Hermann Fegelein]]
|[[SS-Gruppenführer]]
|Kontaktoffiser for [[Heinrich Himmler|Himmler]] og [[Schutzstaffel|SS]]. I tillegg Eva Brauns svoger
|27. april
|Henrettet for forræderi [[28. april]]
|-
|[[Erna Flegel]]
|
|Sykepleier på akuttavdelingen i Rikskanselliet
|2. mai
|Arrestert på post av russerne, senere avhørt av amerikanerne. Levde siden anonymt fram til sin død i 2006
|-
|[[Bernd Freytag von Loringhoven]]
|[[Major]]
|[[Adjutant]] for general Krebs
|29. april
|Flyktet til [[Den britiske okkupasjonssonen|britisk sektor]], to år i krigsfangenskap, senere [[general]] i [[Bundeswehr]]. Død 2007
|-
|[[Joseph Goebbels]]
|[[Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda|Propagandaminister]]
|Fører mellom Hitlers og sin egen død
|1. mai
|Begikk selvmord i bunkeren
|-
|[[Magda Goebbels]]
|
|Joseph Goebbels' kone
|1. mai
|Begikk selvmord i bunkeren
|-
|[[Goebbelsbarna]]
|
|Joseph og Magda Goebbels seks barn
|1. mai
|Myrdet av foreldrene i bunkeren
|-
|[[Ernst-Robert Grawitz]]
|[[SS-Obergruppenführer]]
|[[Reichsarzt-SS]], leder av [[Tysk Røde Kors]]
|24. april
|Sprengte seg selv og familien i hjemmet da han og familien ble nektet av Hitler å evakuere
|-
|[[Otto Günsche]]
|[[SS-Sturmbannführer]]
|Hitlers [[Schutzstaffel|SS]]-adjutant
|1. mai
|Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren. Krigsfangenskap til [[1956]], død [[2003]] i [[Bonn]]
|-
|[[Werner Haase]]
|[[SS-Obersturmbannführer]]
|Lege
|2. mai
|Arrestert av russerne på post, døde av [[tuberkulose]] i sovjetisk fangenskap i [[1950]]
|-
|[[Johannes Hentschel]]
|Elektriker
|Kjørte aggregat for luft, strøm og vann; også for sykestuen v/Rikskanselliet
|2. mai
|Arrestert av russerne på post, løslatt april [[1949]]
|-
|[[Walther Hewel]]
|[[ambassadør]]
|[[Joachim von Ribbentrop|Ribbentrops]] kontaktperson
|1. mai
|Begikk selvmord i Wedding-bryggeriet
|-
|[[Adolf Hitler]]
|[[Fører]]
|
|30. april
|Begikk selvmord i bunkeren
|-
|[[Peter Högl]]
|[[SS-Standartenführer]]
|Assistent for SS-Brigadeführer Rattenhuber
|1. mai
|Drept på [[Weidendammer Brücke]] av sovjetiske styrker natten mellom 1 og 2. mai 1945
|-
|[[Willy Johannmeyer]]
|[[Oberstløytnant]]
|[[Wehrmacht]]-attaché, assistent for general Burgdorf
|29. april
|Arrestert av amerikanerne. Senere vellykket forretningsmann. Død 1970
|-
|[[Traudl Junge]]
|Sekretær
|Hitlers privatsekretær
|1. mai
|Kom seg igjennom til [[Den britiske okkupasjonssonen|britisk sektor]], arrestert av britene. Død [[2002]]
|-
|[[Erich Kempka]]
|[[SS-Obersturmbannführer]]
|Hitlers personlige sjåfør
|1. mai
|Arrestert av amerikanerne. Død 1975
|-
|[[Hans Krebs]]
|[[General]]
|Sjef for [[Oberkommando des Heeres|hærens overkommando]]
|1. mai
|Begikk selvmord sammen med [[Wilhelm Burgdorf]] i bunkeren ca. kl 21.30
|-
|[[Else Krüger]]
|Sekretær
|Martin Bormanns sekretær
|1. mai
|Arrestert i [[Den britiske okkupasjonssonen|britisk sektor]], giftet seg i 1947 med sin forhørsleder. Universitetslærer i [[England]]. Død [[1995]]
|-
|[[Armin D. Lehmann]]
|Medlem [[Hitlerjugend]]
|Kurer, 16 år
|1. mai
|Flyktet til [[den amerikanske okkupasjonssonen]], emigrerte til USA i 1953. Forfatter og fredsaktivist. Død i 2008 i Coos Bay, [[Oregon]]
|-
|[[Heinz Linge]]
|[[SS-Sturmbannführer]]
|Hitlers kammertjener
|1. mai
|Arrestert og fengslet av [[Sovjetunionen|russerne]], løslatt i [[1955]], døde i [[1980]] i [[Bremen]]
|-
|[[Heinz Lorenz]]
|
|Propagandaministeriets presserepresentant
|29. april
|Britiske krigsfangenskap til 1947. Sekretær og stenograf i bl.a. [[Forbundsdagen]] og [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]]. Død 1985
|-
|[[Erich Mansfeld]]
|[[SS-Hauptscharführer]]
|Sikkerhetsvakt
|
|
|-
|[[Constanze Manziarly]]
|
|Hitlers vegetarkokk
|2. mai
|Tatt av russiske soldater etter kort tid. Siden forsvunnet.
|-
|[[Heinz Matthiesing]]
|
|Assistent for Below
|
|
|-
|[[Theo Morell]]
|[[Lege]]
|Hitlers lege
|23. april
|Internert av amerikanerne, døde av slag i [[1948]].
|-
|[[Rochus Misch]]
|[[SS-Oberscharführer]]
|Telefonoperatør, vakt, kurer
|2. mai
|Siste som forlot bunkeren, arrestert av russerne rett etter, løslatt [[1954]]. Bosatt i [[Berlin]] fram til sin død i 2013.
|-
|[[Wilhelm Mohnke]]
|[[SS-Brigadeführer]]
|Leder av forsvaret av Rikskanselliet
|30. april
|Tatt av russerne, løslatt [[1955]]. Død i [[Schleswig-Holstein]] i [[2001]]
|-
|[[Willi Otto Müller]]
|
|Rikskanselliets skredder
|
|
|-
|[[Heinrich Müller]]
|[[SS-Gruppenführer]]
|Sjef for [[Gestapo]]
|1. mai
|Forsvant i Berlin. Antatt drept 1. mai
|-
|[[Werner Naumann]]
|[[Statssekretær (Tyskland)|Statssekretær]]
|Assistent for Joseph Goebbels
|1. mai
|I dekning, arrestert i 1953, løslatt etter syv måneder. Senere direktør i et metallurgisk firma. Død [[1982]]
|-
|[[Hilco Poppen]]
|SS-offiser
|Sikkerhetsvakt
|1. mai
|Arrestert av britene.
|-
|[[Johann Rattenhuber]]
|[[SS-Brigadeführer]]
|Sjef for Hitlers livvakt
|1. mai
|Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren. Russisk fangenskap til 1955. Død 1957
|-
|[[Franz Schädle]]
|[[SS-Obersturmbannführer]]
|Leder av Hitlers livvakt
|1. mai
|Begikk selvmord i bunkeren
|-
|[[Julius Schaub]]
|[[SS-Obergruppenführer]]
|Hitlers sjefsadjutant
|22. april
|Arrestert av amerikanerne i [[Berchtesgaden]], internert til [[1949]]. Død i [[München]] i 1967
|-
|[[Günther Schwägermann]]
|[[SS-Hauptsturmführer]]
|Goebbels' adjutant
|1. mai
|Kom seg igjennom til vestlig sektor, amerikansk krigsfangenskap til 1947. Dødsår ukjent.
|-
|[[Ludwig Stumpfegger]]
|[[Lege]]
|Hitlers personlige lege
|1. mai
|Drept i Berlin dagen etter. Levningene funnet og identifisert i 1972.
|-
|[[Fritz Tornow]]
|[[Feldwebel]]
|[[Veterinær]] og hundepasser
|2. mai
|Arrestert av russerne på post, videre skjebne ukjent.
|-
|[[Hans-Erich Voss]]
|[[Viseadmiral|Vizeadmiral]]
|Kontaktoffiser for storadmiral [[Karl Dönitz]]
|1. mai
|Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren, sovjetisk fangenskap til 1954. Død i 1969.
|-
|[[Helmuth Weidling]]
|[[General]]
|Berlins kommandant
|2. mai
|Døde i russisk krigsfangenskap i [[1955]]
|-
|[[Rudolf Weiss]]
|[[Oberstløytnant]]
|Assistent for general [[Wilhelm Burgdorf|Burgdorf]]
|29. april
|Flyktet med [[Bernd Freytag von Loringhoven|Freytag von Loringshoven]] og [[Gerhard Boldt]] til britisk sektor. Død i 1958
|-
|[[Wilhelm Zander]]
|[[SS-Standartenführer]]
|Martin Bormanns nestkommanderende
|29. april
|Flyktet vestover og arrestert av amerikanerne sommeren 1945 under falsk navn. Død 1974
|-
!colspan=5|Kjæledyr
|-
|[[Blondie (hund)|Blondie]]
|[[schäferhund]]
|Hitlers yndlingshund
|29. april
|Avlivet i bunkeren
|-
|}

=== Viktige besøkende ===

{| class="wikitable sortable"
!Navn
!Rang/tittel
!Oppgave
!Endelikt
|-
|[[Karl Dönitz]]
|[[Storadmiral]]
|Statssjef etter Hitlers og Goebbels' selvmord
|Arrestert av britene [[23. mai]]. Dømt i Nürnberg til 10 års fengsel.
|-
|[[Robert Ritter von Greim]]
|[[Feltmarskalk]] ([[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]])
|Siste feltmarskalk utnevnt av Hitler
|Fløyet ut av [[Berlin]] av [[Hanna Reitsch]] [[28. april]]. Begikk selvmord med [[cyanid]] den [[24. mai]] [[1945]] for å unngå utlevering fra de amerikanske til de sovjetiske styrkene
|-
|[[Alfred Jodl]]
|[[General]]
|Sjef for stabsledelsen og Keitels nestkommanderende
|Henrettet i [[Nürnberg]] i [[1946]]
|-
|[[Wilhelm Keitel]]
|[[Generalfeltmarskalk]]
|Sjef for [[Wehrmacht]]
|Henrettet i [[Nürnberg]] i [[1946]]
|-
|[[Hanna Reitsch]]
|Pilot
|Berømt kvinnelig testpilot
|Fraktet [[Robert Ritter von Greim|Ritter von Greim]] ut [[28. april]] [[1945]]. Satt 18 måneder i amerikansk krigsfangenskap. Død [[1979]]
|-
|[[Joachim von Ribbentrop]]
|[[Utenriksminister]]
|
|Henrettet i [[Nürnberg]] i [[1946]]
|-
|[[Ferdinand Schörner]]
|[[Generalfeltmarskalk]]
|Øverstkommanderende for hæren
|Først i amerikansk, siden i russisk krigsfangenskap, løslatt i [[1955]], Ble i [[Vest-Tyskland]] dømt til 4 1/2 års fengsel for krigsforbrytelser, løslatt [[1963]], døde i [[München]] i [[1973]].
|-
|[[Albert Speer]]
|Rustningsminister
|Sjefsarkitekt og ansvarlig for [[logistikk]]
|Dømt i Nürnberg, løslatt fra [[Spandau-fengselet]] i [[Berlin]] i [[1966]], døde i [[1980]].
|-
|}

== Etter krigen ==
Ruinene av både det gamle og nye Rikskanselliet ble ryddet av de sovjetiske okkupasjonsmyndighetene i årene mellom 1949, bunkeren var hovedsakelig intakt, selv om noen områder ble fylt av vann. I desember 1947 forsøkte de sovjetiske myndighetene å sprenge bunkeren, men bare noen innvendige vegger ble ødelagt.

Området ble liggende i sikkerhetssonen rett bak [[Berlinmuren]] på [[Øst-Tyskland|østtysk side]] og i 1959 begynte de østtyske myndighetene en rekke sprengninger av restene etter Rikskanselliet og også av bunkeren.<ref>Mollo, side 48-49</ref> Nærheten til Berlinmuren gjorde at området ble liggende brakk fram til [[1970-årene]], da bunkeren ble avfotografert innvendig av [[Stasi]] før ytterligere deler av anlegget ble sprengt i forbindelse med oppføringen av dagens bebyggelse.

Fortsatt er deler av anlegget intakt under bakken og forsøkt glemt i [[etterkrigstiden]] for å hindre at det skulle bli noe valfartssted for [[Nynazisme|nynazister]]. Området skulle fremstå mest mulig anonymt og upåfallende. Først i juni [[2006]], i forbindelse med [[VM i fotball 2006|fotball-VM i Tyskland]], satte tyske myndigheter etter årelang debatt opp et skilt på stedet som viser hvor bunkeren lå, og hvordan den så ut.

Anlegget er ikke tilgjengelig for publikum.
<gallery class="center" widths="250px" heights="187px">
Bundesarchiv Bild 183-M1204-319, Berlin, Reichskanzlei, gesprengter Führerbunker.jpg|Ruiner av bunkeren etter bombingen i 1947
Berlin 2011 location of Führerbunker.jpg|''Führerbunker'' og en informajonstavle om Gertrud-Kolmar-Straße i april 2007
Site of Fuhrerbunker in 2005.jpg|Området for førerbunkeren fotografert i 2005. Bunkeren lå under dagens parkeringsplass
Place Of the Führerbunker P7120036.JPG|Området fotografert i 2007
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Pietro Guido ''Führerbunker-Discovered its Mysteries'' ISEM-Milano, femte utgave 2012, ISBN 88-87077-03-7
* [[Antony Beevor]], ''Berlin: Nederlaget 1945'' ISBN 82-04-09992-4
* [[Joachim Fest|Joachim C. Fest]], ''[[Der Untergang]]'', (2002) ISBN 3-8286-0172-3
* James P. O'Donnell, ''The Bunker'', ISBN 0-553-13248-2
* Hugh Trevor-Roper: ''The Last Days of Hitler'', (norsk tittel: ''Hitlers siste dager''), University of Chicago Press, åttende utgave 1987, ISBN 0-226-81224-3 (paperback)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Det tredje rikes historie]]
[[Kategori:Byggverk i Berlin]]
[[Kategori:Underjordiske byggverk]]
[[Kategori:Førerhovedkvarterer]]
[[Kategori:Berlins historie]]

Førerbunkeren - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-37343 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 06:01
(Ingen forskjell)