Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T04:00:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 04:00
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-06-13T06:35:31Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Louis ''Félicien'' Joseph Caignart de Saulcy''' (født 19. mars [[1807]] i [[Lille]] i Frankrike, død 4. november [[1880]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] offiser, [[Arkeologi|arkeolog]], [[Numismatikk|numismatiker]] og forskningsreisende [[Orienten|orientalist]].<ref>{{runeberg.org|nfcd|0454.html Saulcy, Louis Félicien Joseph Caignart de}}
</ref>

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, militær karriere===
Félicien de Saulcy kom fra en adelsfamilie. Han begynte i 1826 på ''[[École Polytechnique (Frankrike)|École Polytechnique]]'', og derertter ved ''[[École d'application de l'artillerie et du génie]]'' i [[Metz]]. Han ble [[artilleri]][[offiser]] i Metz. Der ble han i 1838 lærer i [[mekanikk]] på kadettskolen.

Fra meget ung alder næret han stor interesse for mynter og oldsaker, og hans samlet selv, og ervervet seg tidlig dyptgående kunnskaper i numismatikken.

Allerede som ung [[løytnant]] vant han akademiets pris for sin ''Essai sur la classification des suites monétaires byzantines'' (1836), et arbeide som snart ble fulgt av forskjellige andre arbeider om [[Spania|spanske]], franske, [[Lothringen|lothringske]], [[Gallia|galliske]], [[Punere|puniske]], [[jødisk]]e, arabiske og [[Seleukidene|seleukidiske]], likesom også over [[korsfarerne]]s mynter.

===Forskerkarriere===
Etter et besøk [[Ferdinand Filip av Orléans|hertugen av Orléans]] hadde avlagt i Metz ble Saulcy kalt til Paris, der han 1842 ble forstander for [[Musée de l'artillerie|Artillerimuseet]] og samme år medlem av ''[[Académie des inscriptions]]'', som anerkjennelse av sine fortjenester innen numismatikken.

I 1843 dechiffrerte [[libysk skrift|den libyco-berberske skrift]] nesten fullstendig, ved hjelp av [[den punisk-libyske inskripsjon]], som var bilingual.

Da [[Paul-Émile Botta]] i [[Assyria]] hadde oppdaget tallrike assyriske [[kileskrift|kileinnskrift]]er, kastet Saulcy seg over dechiffreringen av disse tegnene, likesom han også prøvde å finne ut av den egyptiske demotiske skrift. De skrifter han utgav om disse spørsmål førte imidlertid ikke vitenskapen synderlig videre, om de enn lettet veien for hans etterfølgere.

For Østerlandene, især [[Det hellige land]], næret han levende interesse og besøkte dem flere ganger.

Han reiste gjennom [[Syria]] og [[Palestina (region)|Palestina]] i 1850–51, 1863 og 1869. På sin første reise til Palestina i 1850 ville han blant annet lete etter noe av interesse «på farefulle steder» dro han rundt ved [[Dødehavet]], feilidentifserte [[Sodoma]] og [[Gomorra]], og laget den første kartskissen av [[Masada]].<ref name="haaretz">[http://www.haaretz.com/weekend/week-s-end/a-royal-return-1.316609 A royal return], ''[[Haaretz]]''</ref> Han oppdaget Shihan[[stele]]n<ref>[http://louvre.fr/llv/oeuvres/detail_notice.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673225325&CURRENT_LLV_NOTICE%3C%3Ecnt_id=10134198673225325&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500787&baseIndex=36&bmLocale=en Stele with war god] {{Wayback|url=http://louvre.fr/llv/oeuvres/detail_notice.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673225325&CURRENT_LLV_NOTICE%3C%3Ecnt_id=10134198673225325&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500787&baseIndex=36&bmLocale=en |date=20110721010140 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20110721010140/http://louvre.fr/llv/oeuvres/detail_notice.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673225325&CURRENT_LLV_NOTICE%3C%3Ecnt_id=10134198673225325&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500787&baseIndex=36&bmLocale=en |date=2011-07-21 }}</ref> og identifiserte [[Tell es-Sultan]] som stedet for oldtidens [[Jeriko]].

De Saucy foretok en tidlig arkeologisk utgravning i [[Det hellige land]] i 1863.<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0018_0_17584.html Louis Felicien de Joseph Caignari Saulcy]</ref> Han utgravde [[kongegravene (Jerusalem)|kongegravene]] i [[Jerusalem]], som han feilidentifisert som gravene til [[Kong David|David]]s hus.<ref name="haaretz"/> Han oppdaget dronning [[Helena av Adiabene]]s sarkofag, skjønt han selv trodde at beina i den som var innhullet i kleder med gullbrodering, var konen til en av [[kongedømmet Judea|Juda]]s konger under [[Salomos tempel|det første tempel]]ets tid, antagelig [[Sidkia av Juda|Sidkia]] eller [[Joasj av Juda|Joasj av Juda]] mente han. De Saulcy ble nødt til å innstille utgravningen da nyheten om ar menneskelige bein ble gravd opp utløste et raseri i [[Yishuv|det jødiske samfunn i Jerusalem]]. Sarkofagen og andre funn ble sendt til Frankrike og utstilt i [[Louvre]].<ref name="haaretz"/>

I forbindelse med disse hyppig reiser og tallrike dertil hørende undersøkelser står hans ''Voyage autour de la Mer Morte et dans les terres bibliques'' (2 bind, 1852—54); ''Voyage en Terre-Sainte'' (1865), ''Jérusalem'' (1881), ''Histoire de l'Art judaïque'' (1858), ''Recherches sur la Numismatique judaïque'' (1854), ''Numismatique de la Terre-Sainte'' (1874), ''Les derniers jours de Jérusalem'' (1866), ''Histoire d'Hérode, roi des Juifs'' (1867), ''Sept siècles de l'histoire judaïque'' (1874) og ''Histoire des Machabées'' (1880).

I 1859 ble Saulcy av [[Napoleon III]] utnevnt til [[senator]]; i 1856 ledsaget Saulcy [[Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte|prins Napoleon]], keiserens fetter, på dennes reise til [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland]].

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[Gustave Schlumberger]]: ''Éloge de M. de Saulcy, lu dans la VIe séance générale de la Société de l'Orient latin, le 16 mai 1881'', Impr. J.-G. Fick, Genève, 1881
* [[Henri Wallon]]: ''Notice historique sur la vie et les travaux de M. de Saulcy'', Institut de France. Académie des inscriptions et belles-lettres, Firmin-Didot, Paris, 1881
* Charles Robert: « Saulcy. Son œuvre et les hommages rendus à sa mémoire »,i '' Mémoires de l'Académie de Metz,‎ 1880-1881'', s. 455-473.
* Hélène Nicolet-Pierre et Dominique Gérin: ''Louis-Félicien-Joseph Caignart de Saulcy (1807-1880)'', Paris, Bibliothèque nationale, 1981.
* Nicole Villa, Françoise Rousseau, Françoise Heilbrun, et al.: ''Félix de Saulcy et la Terre Sainte, catalogue d'exposition, Musée d'art et d'essai'', Palais de Tokyo, april-september 1982.
* Françoise Dumas: « La création de la Revue de la numismatique française à travers la correspondance de Saulcy », i [[Revue numismatique]], 6e série, vol. XXIX,‎ 1987, s. 220-232.
* Numa Broc: ''Dictionnaire des explorateurs français du XIXe siècle'', T. 2, Asie, CTHS, 1992, s. 409-411.
* Jean-PIerre Garnier: « Hommage à Louis-Félicien-Joseph Caignart de Saulcy (1807-1880) à l'occasion du bicentenaire de sa naissance », i ''Bulletin de la Société française de numismatique'', vol. 62, no 3,‎ 2007, s. 66-68.
* Bruno Jané: « Félicien de Saulcy », i Isabelle Guyot-Bachy et Jean-Christophe Blanchard (red.): ''Dictionnaire de la Lorraine savante'', Metz : Éditions des Paraiges, 2022, s. 284-285.

== Eksterne lenker ==
{{commonskat}}
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Saulcy, Felicien de}}

[[Kategori:Franske arkeologer]]
[[Kategori:Bibelarkeologer]]
[[Kategori:Franske numismatikere]]
[[Kategori:Franske orientalister]]
[[Kategori:Museumsfolk]]
[[Kategori:Franske senatorer]]
[[Kategori:Medlemmer av Académie des inscriptions et belles-lettres]]
[[Kategori:Personer fra Lille]]

Félicien de Saulcy - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5