Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T12:57:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:57
(Ingen forskjell)

nb>J.l.por: La til Kategori:Begravelser på statens bekostning via HotCat

2023-09-13T19:46:35Z

La til Kategori:Begravelser på statens bekostning via HotCat

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Evald Pauss''' (født [[12. juli]] [[1866]] i [[Oslo|Christiania]], død [[27. april]] [[1890]] i Christiania) var en norsk medisinstudent og legevikar som var en av de første ansatte ved det nyetablerte epidemilasarettet på Ullevål, som var starten på [[Ullevål sykehus]]. Han er kjent fordi han selv døde av [[difteri]] da han under sitt siste studieår arbeidet som legevikar ved epidemilasarettet våren 1890, 23 år gammel. Han ble dermed den første legen ved Ullevål som døde i tjenesten.<ref name=Stavangeren/> Han ble [[Begravelse på statens bekostning|begravet på offentlig bekostning]] med stor deltagelse.<ref name=Rogstad>{{cite journal |last1=Rogstad |first1=Sofie |author-link=Sofie Rogstad|title=Falden paa sin Post* – legestudenten som fikk offentlig begravelse |journal=[[Michael (tidsskrift)|Michael]] |date=2023 |volume=20 |issue=3 |pages=341–343|url=https://www.michaeljournal.no/article/2023/08/Falden%20paa%20sin%20Post%20%E2%80%93%20legestudenten%20som%20fikk%20offentlig%20begravelse}}</ref><ref>Karin Isaksson Rø (2023). «[https://tidsskriftet.no/2023/04/legelivet/smitteplikten Smitteplikten]». ''[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]'', utg. 6 (2023). {{doi|10.4045/tidsskr.23.0182}}</ref><ref name=Fædrelandet>{{ Kilde avis | dato = 1890-05-05 | tittel = Evald Pauss|avis=Fædrelandet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18900505_23_50_1 | side = 1 }}</ref><ref>''[[Tidsskrift for Den norske lægeforening]]'' 1890 s. 239</ref><ref>''Hj. og arb.'' 1890 s. 241</ref><ref name=Stavangeren>{{Kilde avis
|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangerenattenfemtito_null_null_18900508_39_7699_1?page=1
|tittel = Død paa sin Post
|dato = 1890-05-08
|avis = Stavangeren
|sitat=Under stor Deltagelse begravedes i Kristiania Torsdag Stud.med. Evald Paus, der 27de s[amme] M[aaned] døde af Difterit paa Ullevolds Lazaret, hvor han nylig havde tiltraadt Posten som Underlæge. Han blev (...) smittet ved, at en liden Patient, hvis Svælg han skulde undersøge, hostede de giftige Masser over ham. Han blev strax heftig angrebet og døde efter 3 Dages Sygdom. Tilbageholden og beskeden som den afdøde var, havde han dog under sin korte Løbebane saavel hos Kameraterne som hos Lærere og overordnede erhvervet sig hjertelig Sympathi og Agtelse paa Grund af sit fintfølende, opofrende og trofaste Sindelag
}}</ref><ref name=Stanghelle>{{Kilde www |forfatter=[[Harald Stanghelle]]|url =https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/gEvA9L/aeresbegravelser-speiler-tidsaanden |tittel =Æresbegravelser speiler tidsånden |dato = 2023-01-07 |verk =[[Aftenposten]] |sitat = I 1890 – som den andre i historien – ble den 23 år gamle turnuslegen Evald Pauss hedret [med begravelse på offentlig bekostning]. Han var blant de første som ble ansatt ved epidemilasarettet på Ullevål. Der smittes han av difteri og dør av den sykdommen han skulle bekjempe. Det vakte sterke følelser i datidens Kristiania, og slik ble en ung lege det eneste eksempelet på at også en helt «vanlig» borger kunne få en av Norges fremste æresbevisninger }}</ref> Han var den andre personen som mottok en offentlig æresbegravelse i Norge, etter den siste gjenlevende eidsvollsmannen [[Thomas Konow]] i 1881; den neste personen var statsminister [[Johan Sverdrup]]. Evald Pauss er fortsatt den yngste personen som har mottatt æresbevisningen. Historiker [[Sofie Rogstad]] ser den storstilte, offentlige begravelsen av Evald Pauss i sammenheng med konsolideringen av legestanden på slutten av 1800-tallet og ønsket om å synliggjøre legenes samfunnsmessige betydning.<ref name=Rogstad/>

==Bakgrunn==
[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|thumb|left|upright|[[Gamle Nissens Pikeskole]] i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15, der Pauss vokste opp. Familien bodde i toppetasjen. Pauss døde der 27. april 1890]]

Evald Pauss var sønn av den kjente skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], en ledende skikkelse i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning på 1800-tallet, og læreren Augusta Thoresen. Moren var datter av trelasthandler [[Hans Thoresen]]. Han vokste opp i [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 1 (dvs. [[Oslo Hospital]]), siden i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 3 rett overfor [[Grotten]] og endelig i toppetasjen på [[Nissens Pikeskole]] ([[Gamle Nissens Pikeskole]]) i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15. Hans mor døde i 1875, og faren ble året etter gift med [[Henriette Pauss]]. Evald Pauss var eldre halvbror av den kjente legen [[Nikolai Nissen Paus]], [[George Wegner Paus]], [[Augustin Paus]], Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus. Hans gren av familien [[Paus]] skrev navnet Pauss på 1800-tallet. Forskjellen i skrivemåten skyldes at hans søsken rundt 1900, etter Evalds død, gikk over til å skrive navnet Paus.

==Studier og død==
[[File:Kulltegning av Evald Pauss.jpg|thumb|Kulltegning av Evald Pauss, Ullevål sykehusmuseum/[[Oslo universitetssykehus]]]]
Ifølge en lengre artikkel i avisen ''[[Fædrelandet]]'' var Pauss allerede i skoledagene svært interessert i naturfagene, og etter examen artium ved [[Aars og Voss' skole]] i 1884 «fulgte det ligesom af sig selv, at han skulde studere Medicin» ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]].<ref name=Fædrelandet/> Som medisinstudent hadde han den da unge legen [[Fredrik Gade]] som lærer i «mikroskopiske Undersøkelser», og fattet interesse for bakteriologien, som var i rivende utvikling.<ref name=Fædrelandet/> Gade ble en viktig mentor for ham, og «nærede de bedste Forhaabninger om sin unge taknemmelige Elev».<ref name=Fædrelandet/>

I sitt siste studieår arbeidet Pauss våren 1890 ved Ullevolds Lazaret for Difteri-, Skarlagensfeber- og Koppepatienter (det senere [[Ullevål sykehus]]), som ble etablert i 1887 med en stab på tre leger under ledelse av [[Gotfred Bentzen]]. Han var ferdig med praksisperioden ved lasarettet da den fast ansatte kandidaten ble smittet av [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Pauss skyndte seg derfor å tilby seg som vikar, og fikk vikariat som kandidat ved lasarettet. Han ble dermed en av de første legene ved Ullevål sykehus. I artikkelen i ''Fædrelandet'' het det at «de Uger, han fungerede som Kandidat ved Lazarettet, var de lykkeligste i hans Liv».<ref name=Fædrelandet/> Etter bare en måned ble han selv smittet med difteri da han undersøkte et barn som var pasient på avdelingen. Fredag morgen 25. april 1890 ble sykdommen konstatert, og han ble sendt hjem til foreldrene der han døde 27. april, 23 år gammel. Han ble dermed den første legen ved Ullevål sykehus som døde i tjenesten.<ref name=Stavangeren/> Han ble begravet på offentlig bekostning med stor deltagelse på [[Vår Frelsers gravlund]]; foreldrene er også begravet der.

I ''Stavangeren'' het det
{{sitat|Under stor Deltagelse begravedes i Kristiania Torsdag Stud.med. Evald Paus, der 27de s[amme] M[aaned] døde af Difterit paa Ullevolds Lazaret, hvor han nylig havde tiltraadt Posten som Underlæge. Han blev (...) smittet ved, at en liden Patient, hvis Svælg han skulde undersøge, hostede de giftige Masser over ham. Han blev strax heftig angrebet og døde efter 3 Dages Sygdom. Tilbageholden og beskeden som den afdøde var, havde han dog under sin korte Løbebane saavel hos Kameraterne som hos Lærere og overordnede erhvervet sig hjertelig Sympathi og Agtelse paa Grund af sit fintfølende, opofrende og trofaste Sindelag|«Død paa sin Post»<ref name=Stavangeren/>}}

Christianias ordfører [[Karl Lous]], professor [[Hjalmar Heiberg]] fra Det medisinske fakultet og Ullevåls første overlege [[Gotfred Bentzen]] holdt taler ved begravelsen som foregikk i kapellet ved Vår Frelsers gravlund. Kommunestyret i Christiania hadde fått dekorert kapellet i grønt. Et kor av medisinerstudenter bidro med sang.<ref name=Rogstad/> Det medisinske fakultet var representert med alle sine ansatte.<ref name=Stavangeren/>

I en av artiklene om hans død het det:
{{sitat|En ung, for den store Almenhed endnu ukjendt Mand, en medicinsk Student begraves paa offentlig Bekostning og hædres med Sang, med Taler og Æreskrandse fra Universitet, fra Kammerater og medstuderende! Er ikke det for megen Ære? Hva har da denne unge, ukjendte Mand udrettet, siden han nyder den samme Hæder, som ellers kun bliver dem tildel, der har indskrevet sit Navn i sit Folks Historie ved store og gode Handlinger som Borger eller Embedsmand eller ved Fortjenester af Videnskab eller Kunst? Svaret er kort og godt dette: Evald Pauss satte sit unge Liv til under Opfyldelsen af sit opofrende Kald som Læge — under sin pligttro og modige Kamp mod en Fiende, der herjer Menneskeheden ligesaa voldsomt, ja kræver vel saa mange Ofre som Krigens Kugler.|«Falden paa sin Post: Evald Pauss»<ref name=bergensaftenblad>{{ Kilde avis | dato = 1890-05-14 |tittel= Falden paa sin Post: Evald Pauss | avis = Bergens Aftenblad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_18900510_125_3190_1 | side = 1 }}</ref>}}

Noen av kommentarene til hans død var av det moraliserende slaget, og holdt ham frem som et forbilde for ungdommer: «der behøves ikke et langt Liv for at udrette noget blivende godt og stort (...) dertil er ogsaa et kort Liv tilstrekkelig, naar Evighedens Glorie hviler over det og dets Afslutning».<ref name=Fædrelandet/>

[[Harald Stanghelle]] skrev i 2023 at Evald Pauss, den yngste som har mottatt en offentlig æresbegravelse i Norge, «var blant de første som ble ansatt ved epidemilasarettet på Ullevål. Der smittes han av difteri og dør av den sykdommen han skulle bekjempe. Det vakte sterke følelser i datidens Kristiania, og slik ble en ung lege det eneste eksempelet på at også en helt «vanlig» borger kunne få en av Norges fremste æresbevisninger. Ingen regjering har siden nøstet opp denne historiske tråden.»<ref name=Stanghelle/> Historiker [[Sofie Rogstad]] (barnebarn av Evalds bror [[Nikolai Nissen Paus]]) skrev i ''[[Michael (tidsskrift)|Michael]]'' i 2023 at den storstilte, offentlige begravelsen av Evald Pauss kan ses i sammenheng med den pågående konsolideringen av legestanden på slutten av 1800-tallet og ønsket om å synliggjøre legenes samfunnsmessige betydning.<ref name=Rogstad/>

<gallery>
Fil:Grave of Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss and Evald Pauss, Vår Frelsers gravlund, Oslo.jpg|Grav på [[Vår Frelsers gravlund]] for Evald Pauss og foreldrene [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]] og Augusta Pauss, og stemoren [[Henriette Pauss]]
Fil:Paus family portrait NFB-18645.jpg|Evalds far [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], stemor [[Henriette Pauss]] og fem yngre søsken. Bildet er tatt rundt et tiår etter Evalds død.
File:Fædrelandet 18. mai 1890 (Evald Pauss).jpg|Omtale av Evald Pauss' død på forsiden av ''[[Fædrelandet]]''
</gallery>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pauss, Evald}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]

Evald Pauss - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>J.l.por: La til Kategori:Begravelser på statens bekostning via HotCat