https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Eugen_FischerEugen Fischer - Sideversjonshistorikk2026-04-25T06:13:05ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Eugen_Fischer&diff=90505&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-10T11:16:35Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:16</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-90504:rev-90505 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Eugen_Fischer&diff=90504&oldid=prevnb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status2022-07-31T11:12:10Z<p>CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks vitenskapsmann}}<br />
'''Eugen Fischer''' (født [[5. juli]] [[1874]] i [[Karlsruhe]] i [[Storhertugdømmet Baden]], død [[9. juli]] [[1967]] i [[Freiburg im Breisgau]] i [[Baden-Württemberg]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[medisin]]er, [[Antropologi|antropolog]] og [[Eugenikk|rasehygieniker]]. Han var en av de sentrale innen det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tysklands]] raseteorier som la grunnlaget for legitimeringen av [[holocaust]].<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
=== Bakgrunn ===<br />
Fischer studerte medisin og naturvitenskap ved [[Albert-Ludwigs-Universität]] i Freiburg og ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München]] fram til han tok doktorgraden i 1898. I 1900 [[Habilitasjon|habiliterte]] han seg for [[anatomi]] og [[antropologi]]. <br />
<br />
=== Forskning ===<br />
Han hevdet innen sin raseforskning blant annet at rasekarakteristika ble nedarvet etter [[de mendelske lover]] (senere er denne hypotesen blitt tilbakevist)<ref>For en detaljert tilbakevisning: Loesch 1997, 65ff; Weiss 2004, 15.</ref>. <br />
<br />
I den hensikt å underbygge dette, foretok han i 1908 en forskningsreise til [[Tysk Sydvest-Afrika]] hvor han fokuserte på barn etter hvite fedre (hovedsakelig tyskere og [[boere]]) og kvinner fra folkegruppen [[Khoikhoi]]. Dette var en studie som særlig gikk inn på de såkalte ''[[Baster|Rehobother Baster]]'', etter byen Rehoboth nær [[Windhoek|Windhuk]] i Sørvest-Afrika. Han konkluderte sine funn fra Afrika med at slik «raseblanding» som han hadde funnet der burde unngås og at selv om slike ''[[mischling]]er'' var nyttige for Tyskland, burde de ikke få anledning til selv å få barn og burde utryddes etter at de ikke lenger var til nytte. I 1912 ble slike «blandede ekteskap» forbud i de tyske koloniene. Studien ble offentliggjort i 1913.<br />
<br />
Fischer oppfordret i 1921 offentlig at de som kunne, fikk bragt menneskelige hodeskaller og knokler fra koloniene til Tyskland, i forskningsøyemed.<ref>{{Cite web|url=http://www.freiburg-postkolonial.de/Seiten/DKZ1921-Nr01-S9.htm|title=Bitte des anatomischen Instituts Freiburg i.B.|author=Eugen Fischer|year=1921| accessdate=2014-06-26| offline= }}</ref> I 2014 ble de siste kjente hodeskaller som fortsatt var i Tyskland, sendt tilbake til Namibia.<ref>{{Cite web|url=http://www.pr.uni-freiburg.de/pm/2014/pm.2014-03-04.18-en|title=Repatriation of Skulls from Namibia|date=2014-03-04|accessdate=2014-06-26|offline=|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140403122718/http://www.pr.uni-freiburg.de/pm/2014/pm.2014-03-04.18-en|archivedate=2014-04-03|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-06-26|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140403122718/http://www.pr.uni-freiburg.de/pm/2014/pm.2014-03-04.18-en|arkivdato=2014-04-03|url-status=død}}</ref><br />
<br />
Fischer forfattet også andre verker om rasebiologi. Sammen med [[Erwin Baur]] og [[Fritz Lenz]] skrev han ''Grundriss der menschlichen Erblichkeitslehre und Rassenhygiene'' (1921), som ble den tyske raselæres mest sentrale verk. Hans bidrag «Menschliche Erblichkeitslehre» undersøker raseforskjeller. Verket vakte også interesse i fagkretser i [[Skandinavia]]. [[Adolf Hitler]] siterer verket i ''[[Mein Kampf]]''. <br />
<br />
Både forskningen fra Tysk Sydvest-Afrika og senere forskning ble en del av det påståtte faglige grunnlaget for [[Nürnberglovene]], og da særlig [[Blodsvernloven]]. Under det nasjonalsosialistiske regimet utviklet han [[Fysiologi|fysiologiske]] kriterier for å kunne fastslå angivelige «rasemessig» bakgrunn. Han og hans forskningsgruppe eksperimenterte med [[sigøyner]]e og barn av afrikanere og tyskere, blant annet gjennom blodprøver og målinger av hodeskaller med sikte på å vitenskapelig kunne bevise sine teorier.<br />
<br />
Til tross for at han hadde sine tilhengere blant nazismens raseteoretikere, var han ikke på linje med dem i ''[[Judenfrage]]'' («jødespørsmålet») -Fischer bedømte etniske grupper annerledes enn nazistene. Men dette holdt han for det meste for seg selv; han bedrev en selvsensur ved at han i senere utgivelser av ''Menschliche Erblichkeitslehre und Rassenhygiene'' fjernet det kapittel der han beskrev de enkelte raser (en beskrivelse som ikke dekket seg med nazistenes hva gjaldt jødene).<ref>{{Cite book|url=http://books.google.de/books?id=LeQusx57mpkC&pg=PP1&lpg=PP1&dq=Hans-Walter+Schmuhl,+%22The+Kaiser+Wilhelm+Institute+for+Anthropology,+Human+heredity+and+Eugenics,+1927-1945%22,+Boston+Studies+in+the+Philosophy+of+Science&source=bl&ots=HQ0fjVFzNH&sig=R_al3ziLYVwoNluZMiavqfZf4Qg&hl=en&sa=X&ei=6EagU53_Jsmk4gTu7oHQBg&redir_esc=y#v=onepage&q=eugen%20fischer&f=false|title=The Kaiser Wilhelm Institute for Anthropology, Human Heredity and Eugenics, 1927-1945|author=Hans-Walter Schmuhl|publisher=Springer|year=2008}}</ref> I 1944 offentliggjorde han sammen med [[Gerhard Kittel]] verket ''Das Antike Weltjudentum - Forschungen zur Judenfrage'', som harmonerte bedre med nazismens oppfatninger.<ref>{{Cite book|url=https://archive.org/details/Fischer-Eugen-Das-antike-Weltjudentum|title=Das Antike Weltjudentum - Forschungen zur Judenfrage|year=1944}}</ref><br />
<br />
Fischers forskning innen menneskets «[[utviklingsbiologi|''Phänogenetik'']]» bidro til at hans etterfølger ved Kaiser-Wilhelm-Institut, [[Otmar von Verschuer]], i sin tid etterspurte menneskelig «undersøkelsesmateriale» internerte i nasjonalsosialistenes [[konsentrasjonsleir]]er. Sammen med [[Auschwitz|Auschwitz']] [[Josef Mengele]] og rasebiologen [[Karin Magnussen]] hadde Verschuer umiddelbar andel i det vitenskapelige misbruk av rettsløse konsentrasjonsleirfanger, og dermed går det - om enn med nevnte mellomledd - en tråd fra Fischer til den nasjonalsosialistiske tilintetgjørelsespolitikk.<ref>Weiss: ''The Nazi Symbiosis'', s. 110–120.</ref><br />
<br />
Fischer la vekt på at raseteoriene var eldre enn nasjonalsosialismen. Da en nazistisk taler med stolthet fremstilte [[rasehygiene]]n som en frukt av [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]]s tenkning, ble Fischer oppbragt og avbrøt ham med ordene ''«Dere'' (NSDAP, nazipartiet) ''har bestått på langt nær så lenge som vår eugeniske forskning.»''<ref>Benno Müller-Hill: ''Tödliche Wissenschaft. Die Aussonderung von Juden, Zigeunern und Geisteskranken, 1933–1945.'' Rowohlt, Reinbek 1984, s. 12, ISBN 3-499-15349-1</ref><br />
<br />
=== Nasjonalsosialist ===<br />
Selv om han ikke meldte seg inn i [[NSDAP]] før i 1940, ble han av [[Adolf Hitler]] utnevnt til rektor for [[Humboldt-Universität zu Berlin|universitetet i Berlin]] i 1933. Han gikk av med pensjon i [[1942]] og etter krigen skrev han sine memoarer som ifølge kritikerne var et forsvarsskrift for sin rolle i nasjonalsosialistenes utryddelseprogram.<br />
<br />
== Verker ==<br />
* ''Beiträge zur Anatomie der weiblichen Urogenitalorgane des Orang-Utan.'' 1898<br />
* ''Rassen und Völker.'' 1912<br />
* ''Die Rehobother Bastards und das Bastardierungsproblem beim Menschen.'' Jena 1913; Reprint: Adeva, Graz 1961<br />
* ''Das Problem der Rassenkreuzung beim Menschen.'' Speyer & Kaerner, Freiburg 1914<br />
* ''Die Anfänge der Anthropologie an der Universität Freiburg.'' 1926<br />
* ''Deutsche Köpfe nordischer Rasse.'' Lehmann, München 1927<br />
* ''Rasse und Rasse-Entstehung beim Menschen.'' Ullstein, Berlin 1927<br />
* med Gustav Schwalbe: «Anthropologie.»' I: ''Kultur der Gegenwart.'' 1923<br />
* med Erwin Baur und Fritz Lenz: ''Menschliche Erblichkeitslehre und Rassenhygiene (Eugenik).'' Lehmann, München 1921, Lizenzausgaben in England (1931) und Schweden (1925), Titelbild des Buches: [http://www.chgs.umn.edu/Histories__Narratives__Documen/Hadamar/Backgrounds/titlepage.jpg] <ref>Volltext auf einem rechtsradikalen Server als .pdf lesbar</ref><br />
* ''Der völkische Staat, biologisch gesehen. In der Berliner Universität gehaltene Rede.'' Junker & Dünnhaupt 1933 <br />
* ''Der Begriff des völkischen Staates, biologisch betrachtet. Rede am 29. Juli 1933.'' Preuß. Druckerei- u. Verl.<br />
* ''Erbe als Schicksal.'' Vortrag, gehalten auf der 8. Techn. Tagung des Vereins für die bergbaulichen Interessen in Essen am 20. Juni 1939<br />
* ''Zur Rassenfrage der Etrusker.'' 1938<br />
* ''Versuch einer Phänogenetik der normalen körperlichen Eigenschaften des Menschen.'' 1939<br />
* ''Die menschlichen Rassen als Gruppen mit gleichen Gen-Sätzen.'' 1940<br />
* «Die Wissenschaft vom Menschen. Anthropologie im 20. Jahrhundert.» I: Hans Schwerte og Wilhelm Spengler (utg): ''Forscher und Wissenschaftler im heutigen Europa. Erforscher des Lebens: Mediziner...'' Reihe: Gestalter unserer Zeit, Band 4. Stalling, Oldenburg 1955, S. 272–287 (wegen der [[SS]]-Abkunft der Hgg. ist eine genaue Betrachtung des Artikel ratsam. Dieser Essay ist die Einleitung zum 3. Teil des Buches, der aus 5 verschiedenen Artikeln besteht. Einer davon würdigt E. F. selbst positiv, siehe Lit.)<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Otto Aichel (utg.): «Eugen Fischer zum 60. Geburtstag. Gewidmet von seinen Schülern und Freunden sowie dem Verlag.» I: ''Zeitschrift für Morphologie und Anthropologie.'' Band 34, Schweizerbart, Stuttgart 1934.<br />
* «Eugen Fischer zur Vollendung des 80. Lebensjahres am 5. Juni 1954.» I: ''Zeitschrift für Morphologie und Anthropologie.'' Jahrgang 46, Heft 2, Stuttgart 1954, s. 110–316, ISSN 0044-314x<br />
* Ernst Theodor Nauck: «Herrn Dr. med. ... Eugen Fischer zum 80. Geburtstag. Mitteilungen zur Geschichte der vergleichenden Anatomie in Freiburg i. Br.» I: ''Zeitschrift für die Geschichte des Oberrheins.'' Jahrgang 102, Freiburg 1954, s. 390–406, ISSN 0044-2607<br />
* Bernhard Gessler: ''Eugen Fischer (1874–1967). Leben und Werk des Freiburger Anatomen, Anthropologen und Rassehygienikers bis 1927''. Lang, Frankfurt 2000, ISBN 3-631-35233-6<br />
* Niels C. Loesch: ''Rasse als Konstrukt. Leben und Werk Eugen Fischers.'' Lang, Frankfurt 1997, 2000, ISBN 3-631-31746-8<br />
* Peter Emil Becker: ''Zur Geschichte der Rassenhygiene.'' Reihe: Wege ins Dritte Reich, Band 1. Thieme, Stuttgart 1988. ISBN 3-13-716901-1<br />
* [[Léon Poliakov]] og [[Josef Wulf]]: ''Das Dritte Reich und seine Denker.'' Berlin 1959, ISBN 3-598-04601-4, s. 104ff.<br />
* Peter Weingart, Jürgen Kroll und Kurt Bayertz: ''Rasse, Blut und Gene. Geschichte der Eugenik und Rassenhygiene in Deutschland.'' 3. Auflage, Frankfurt 2001, ISBN 3-518-28622-6<br />
* Sheila Faith Weiss: ''Humangenetik und Politik als wechselseitige Ressourcen. Das Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik im „Dritten Reich“.'' Reihe: Forschungsprogramm, Band 17. Max-Planck-Gesellschaft, Berlin 2004, ISSN 1616-380X<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://www.estherlederberg.com/Eugenics%20(CSHL_List)/Eugen%20Fischer.html «Eugen Fischer»], fra Esther M. Zimmer Lederberg Memorial Website (engelsk)<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Fischer, Eugen}}<br />
[[Kategori:Personer fra Karlsruhe]]<br />
[[Kategori:Personer fra Freiburg]]<br />
[[Kategori:Nazi-leger]]<br />
[[Kategori:Tyske leger]]<br />
[[Kategori:Tyske professorer]]<br />
[[Kategori:Tyske genetikere]]<br />
[[Kategori:Tyske antropologer]]<br />
[[Kategori:Tyske raseteoretikere]]<br />
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]<br />
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]<br />
[[Kategori:Skoleledere]]<br />
[[Kategori:Universitets- og høgskolerektorer]]<br />
[[Kategori:Namibias historie]]</div>nb>TholmeBot