Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-05T05:36:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 05:36
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T18:34:27Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

[[Fil:Gentileschi, Artemisia - Esther before Ahasuerus - c. 1628–1635.jpg|thumb|''Ester foran den persiske kongen [[Ahasverus]]'', av Artemisia Gentileschi, 1628–35.]]
[[Fil:Rembrandt Harmensz van Rijn - Ahasuerus, Haman and Esther - Google Art Project.jpg|thumb|''Ahasveros og Haman ved gjestebud til Ester'', [[Rembrandt]], 1660.]]
'''Ester''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>אֶסְתֵּר</big>}} – ''ʾÆstēr''; [[gresk]]: {{gresk|Εσθηρ}} – ''Esthēr'') er en bok i den tredje seksjon (''Ketuvim'', «Skriftene») av den [[Jødedom|jødiske]] ''[[Tanakh]]'' («[[den hebraiske Bibelen]]») og i en versjon med en del tillegg i ''[[Det gamle testamentet]]''. Skriftet er ren fiksjon uten noen historisk bakgrunn, med kvinnelig hovedperson, en [[jødisk]] kvinne bosatt i [[Persia]], født som Hadassa, men kjent som Ester, som ble [[dronning]] av [[Persia]] og lyktes i å forhindre et [[folkemord]] rettet mot jødene. Fortellingen utgjør kjernen i den jødiske vårfesten ''purim'' (hebraisk: {{hebraisk|פּוּרִים}}, ''{{Språk|he-Latn|pūrīm}}'', som feires på den 14. dagen i måneden [[Adár|adār]], som vanligvis faller rundt mars. Under [[høytid]]en leses ''Esters bok'' opp to ganger: en gang på kvelden og på nytt neste morgen. ''Esters bok'' og ''[[Høysangen]]'' er de eneste bøkene i den hebraiske Bibelen som ikke uttrykkelig nevner [[Gud]].<ref>Blumenthal, David R. : [http://www.js.emory.edu/BLUMENTHAL/EstherSong.html «Where God is Not: The Book of Esther and Song of Songs»] {{Wayback|url=http://www.js.emory.edu/BLUMENTHAL/EstherSong.html |date=20190117232755 }}</ref><ref> Kranz, Jeffrey (4. februar 2014): [http://overviewbible.com/the-2-books-of-the-bible-that-dont-mention-god/ «The 2 books of the Bible that don't mention God»]</ref>

''Esters bok'' er den eneste bibelske skriftet som verken nevner Gud eller [[Toraen]] eller viser til noen av de jødiske skikkene, bortsett fra [[faste]]n. Den vestlige [[oldkirken]] godtok boken som kanonisk på [[300-tallet]], mens østkirken først godtok den på [[700-tallet]]. Dronning Esters og Mordekais [[gravsted]]<ref>[https://www.atlasobscura.com/places/tomb-of-esther-and-mordechai Gravstedet til Ester og Mordekai i Iran, ''Atlas obscura]</ref> utpekes i dag i [[Hamadan]] i [[Iran]].<ref>Groth, Bente: «Esters bok» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. februar 2024 fra [https://snl.no/Esters_bok]</ref> En annen tradisjon legger gravstedet deres ved [[kibbutz]]en Baram, ikke langt fra grensen mot [[Libanon]].<ref>[https://ravberland.com/where-are-mordechai-and-queen-esther-buried/ David Simcha: ''Where are Mordechai and Queen Esther Buried?'' 24. mars 2022]</ref>
[[Fil:Motest072.jpg|thumb|Ifølge én tradisjon er Ester og fosterfaren Mordekai gravlagt i Baram nasjonalpark.]]
== Perserkongen ==
Handlingen i ''Esters bok'' er lagt til den persiske hovedstaden [[Susa]] i det tredje året av styret til kong Ahasverus (Asouēros i ''[[Septuaginta]]'') som ellers er navnet til «[[Ahasverus|den evige jøde]]». Her står det angivelig for [[Xerxes]],<ref name="Baumgarten"> Baumgarten, Albert I.; Sperling, S. David; Sabar, Shalom (2007): ''Encyclopaedia Judaica''. '''18''', 2. utg., Farmington Hills, MI: Macmillan Reference USA. s. 216.</ref> hvilket den norske bibeloversettelsen benytter, foruten også andre bibeloversettelser. Navnet er vanligvis identifisert i moderne kilder som [[Xerxes I av Persia]],<ref>Crawford, Sidnie White (1998): «Esther» i: Newsom, Carol A.; Ringe, Sharon H., red.: ''Women's Bible Commentary''. Louisville: Westminster John Knox, s. 202.</ref><ref name="Middlemas"> Middlemas, Jill (2010): [https://books.google.com/books?id=DF7RzZJXM-UC&pg=PA145 ''Between Evidence and Ideology''], Leiden: Brill, s. 145.</ref> som styrte mellom 486 og 465 f.Kr.<ref name="Baumgarten"/> Antatt at Ahasverus faktisk er Xerxes I, da vil de hendelser beskrevet ''Esters bok'' ha begynt en gang rundt 483–482 f.Kr. og sluttet i mars 473 f.Kr.

Antikke kilder som den jødiske historikeren [[Josefus]], den jødiske kommentaren ''Ester Rabba'' og den kristne teologen [[Gregor Bar Hebraeus]],<ref name="Budge"> Budge, E.A.W. (2003): ''The Chronography of Bar Hebraeus'', Gorgias Press LLC, opptrykk</ref> foruten den greske oversettelsen av ''Esters bok'' i ''[[Septuaginta]]'', har isteden identifisert Ahasverus med enten [[Artaxerxes I av Persia|Artaxerxes I]] (styrte 465-424 f.Kr.) eller [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]] (styrte 404-358 f.Kr.).<ref name="Budge"/>

Typisk for hebraisk i persertiden er bruken av ord som ''birah'' («hovedstad», «festning»), ''keter'' («krone»), ''igeret'' («brev») og ''malkhut'' («kongedømme») i stedet for ''mamlakhah''.<ref>[https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/25469/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y Benedicte Bjørkmo: ''Estetikk i Ester'', masteroppgave i teologi, mai 2022, UiT (s. 6)]</ref>

== Fortellingen ==
Fortellingen begynner med at Ahasverus (eller Xerxes) som hersker av Persia holder en stor påkostet bankett, først for sitt [[hoff]] og stormenn, og deretter for alle innbyggere i hovedstaden Susa. På den sjuende dagen beordret Ahasverus sin dronning Vasjti å komme og vise seg for gjestene og bære sin krone. Hun vegret seg. Ahasverus ble da rasende og fratok Vasjti hennes posisjon. I stedet lette han etter en ny dronning fra et utvalg av vakre unge kvinner fra hele riket.

En av disse er Ester, «en velskapt og vakker ung kvinne»,<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=G8lKCWtb3AYVkh82SfOP5KmcfDcQvY4vzrVZHu4ztulgxydPCCdjEB/Vu0aOyqNx Esters bok 2:7]</ref> tidligere kalt for Hadassa, datter av Abihail, men etter sine foreldres død fosterdatter av sin slektning Mordekai, en mann av Benjamins stamme. Med sin skjønnhet vinner angivelig Ester perserkongens kjærlighet, og blir dronning istedenfor Vasjti. Kort tid etterpå avslører Mordekai en sammensvergelse av to hoffmenn, Bigtan og Teres, for å myrde kong Ahasverus. De to blir hengt i et tre, og dette nedskrevet i krøniken i kongens nærvær.

En tid senere utnevner kongen Haman til sin kongelige visir. Mordekai som er kongens portvokter, vegrer seg for å bøye kne for Haman. Haman blir rasende, og da han oppdager at Mordekai er jøde, legger han planer om å drepe alle jøder i riket. Han får Ahasverus’ tillatelse til å gjennomføre denne planen mot en betaling på ti tusen talenter [[sølv]]. I sin posisjon som dronning får Ester hindret Hamans utslettelse av jødene i Perserriket. Sammen med Mordekai skriver hun angivelig en oppfordring til jødene om å feire purimfesten til minne om denne hendelsen: «''Mordekai sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i riket til Xerxes med ønske om fred og trygghet. De skulle feire disse purim-dagene til fastsatt tid, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde forpliktet dem til, og slik de også hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere, med ord om faste og klage.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/EST/EST.9 Ester 9,29-30, ''nettbibelen.no]</ref>

Ordet «pur» betyr lodd. Haman hadde kastet lodd om å tilintetgjøre jødene.<ref>Nettbibelen: ''Esters bok'' [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=G8lKCWtb3AYVkh82SfOP5Jo+ZGGJ2SMmskG+4ElK4vPq9W6z/SIRAGkQxjO4EbQd 3:7] og [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=G8lKCWtb3AYVkh82SfOP5DSr3BIsbVjSscp5W2f0AFFYleNR1P44tbGq+n/H0JYh 9:24]</ref>

==Referanser==
<references />

== Se også ==
*[[Tillegg til Esters bok]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{GT}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker i Det gamle testamente]]

Esters bok - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur