Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:34:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:34
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 30. sep. 2025 kl. 16:44

2025-09-30T16:44:56Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Esbern Snare [[Hvide-slekten|(Hvide)]]''' (født [[1127]], død [[1204]]) var en [[Danmark|dansk]] [[høvding]] og [[korsfarer]], eldste sønn av [[Asser Rig]] og hans kone, Inger Eriksdatter, og bror til [[biskop]] [[Absalon]]. Tilnavnet «Snare» skal han ha fått på grunn av sin rådsnarhet og dristighet.

Han omtales i det anonyme norske skriftet ''[[Historien om danenes ferd til Jerusalem]]'' fra ca 1200.<ref>[https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110639438-008/html?lang=en ''Historien om danenes ferd til Jerusalem'', engelsk versjon, ''Degruyter]</ref>

== Liv og virke ==
Esbern Snare tilhørte [[Hvide-slekten]] som utover 1100- og 1200-tallet hadde betydelig makt i Danmark. Sammen med sin yngre bror Absalon og fetteren deres, Sune Ebbesen (død 1186),<ref>Ulsig, Erik: «Sune Ebbesen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 8. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Sune_Ebbesen]</ref> kjempet ham i lag med sin fosterbror, [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]] i [[slaget på Grathe Hede|slaget på Grathe hede]] i 1157. Valdemars hær seiret, og dette markerte slutten på den lange borgerkrigen 1146-57. Som nære allierte med tronarvingen Valdemar kom Esbern, Absalon og slekten deres i mektige posisjoner, og der satt de i nesten 100 år som kongenes nærmeste rådgivere, hærførere og biskoper.
[[Fil:Svantevit-Statue.jpg|thumb|left|Rekonstruert statue av vendernes gud [[Svantevit]].]]
Esbern deltok i [[korstog]]et mod [[vendere|venderne]] på [[Rügen]], der danske styrker satte fyr på vendernes hovedfestning fra 800-tallet, anlagt på Arkona<ref>[https://www.kap-arkona.de/ Arkona] på [[Rügen]]</ref> som ble tvangskristnet og lagt under [[Roskilde Stift|Roskilde stift]].<ref>Jensen, Gert; Andersen, Michael: «Arkona» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 8. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Arkona]</ref> Arkona overga seg først etter voldsom kamp. I helligdommen stod trestatuen av guden [[Svantevit]], som ble veltet og hogd opp til pinneved. Veden brukte danskene til bålene de kokte maten sin på.

Sammen med sin yngre bror Absalon kjempet han og fosterbroren Valdemar den store i [[slaget på Grathe Hede|slaget på Grathe-heden]] i 1157.

Esbern Snare grunnla [[Kalundborg]] rundt 1170, og rundt denne borgen vokste byen av samme navn. Byens kirke ble derimot reist av datteren hans, Ingeborg Esbernsdatter Hvide, oftest kalt «fru Ingeborg av Kalundborg», som styrte i Kalundborg etter sin fars død i 1204. Hun er også kjent for sitt bidrag til gjenoppbyggingen av [[Sorø klosterkirke]] etter brannen i 1247.<ref>[https://kalundborghojby.com/2021/02/22/ingeborg-datter-af-esbern-snare/ Fru Ingeborg av Kalundborg]</ref>

Etter at hans bror Absalon overtok erkebispesetet i [[Lund (by)|Lund]] i 1177, tok Esbern og andre sjællendere styringen med [[kirkegods]]et i [[Skåne]], noe som bidro til det skånske opprøret 1180-81.<ref>Poulsen, Bjørn; Ulsig, Erik: «Esbern Snare» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 9. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Esbern_Snare]</ref>

Det norske skriftet ''Historia de profectione Danorum in Hierosolymam'' beretter at da kong [[Knud 6.]] i 1187 hadde samlet Danmarks ledende stormenn til julegilde i [[Odense]], ankom en utsending fra paven som meddelte at [[Jerusalem]] var falt i de vantros hender og fremførte [[pave Gregor VIII|pave Gregor 8.s]] oppfordring til å delta i et korstog for å gjenerobre Jerusalem for kristenheten. Jerusalems fall ble kjent i [[Roma]] i oktober 1187, og [[pave Urban III|pave Urban 3.]] sies å ha tatt sin død av nyheten. Reisen fra Roma til Danmarks grense tok normalt ni uker, så danskekongen må ha vært blant de første som ble bedt om hjelp.<ref>[https://web.archive.org/web/20170202012255/http://www2.nyborgbibliotek.dk/lokalweb/pdf/nyborgforognu/2010/7-15.pdf Janus Møller Jensen: «Knud 6.s glemte korstog» (s. 10),] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
Esbern Snare var 60 år da han besluttet å følge pavens appell, og 15 [[ridder]]e med følge la ut på den lange reisen. De rakk først frem i 1192, da det [[tredje korstog]]et alt var avsluttet med en fredsavtale mellom [[Richard Løvehjerte]] og [[sultan]] [[Saladin]]. De danske stormennene dro først til [[Tønsberg]] sammen med nordmannen [[Ulv av Lauvnes]], omtalt i ''[[Sverres saga]]'', og deretter til [[Bergen]]. I Bergen [[kong Sverre]] seg, og han møtte må den danske stormannenen og tidligere motstanderen Svend. På veien ble Ulv skilt fra de andre, som kom ut for en voldsom storm, men de fant hverandre igjen utenfor [[Frisland]], og fortsatte reisen over land til [[Venezia]] og derfra til [[det hellige land]]. Her besøkte de flere helligdommer før hjemreisen over [[Konstantinopel]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_Historia_de_profectione_Danorum ''Historia de profectione Danorum in Hierosolymam- heimskringla.no]</ref> Inntrykk fra denne reisen kan forklare de [[arkitektur|arkitektoniske]] særtrekkene ved den femtårnede kirken i Kalundborg som ble reist av Esberns datter Ingeborg, der korsformen minner om [[Gravkirken]] i Jerusalem.<ref>[https://web.archive.org/web/20170202011236/http://www.vorfruesogn.dk/page/84/esbern-snare-korstog-og-vor-frue-kirke «Esbern Snare, korstog og Vor Frue kirke»,] hentet fra ''Wayback Machine</ref>
[[Fil:Kalundborg - Vor Frue Kirke2.JPG|thumb|Den femtårnete [[Vor Frue Kirke (Kalundborg)|Vår Frue Kirke]] i [[Kalundborg]], reist av Esbern Snares datter Ingeborg i [[bysantinsk stil]].]]
Esbern Snare døde i hjemmet sitt på Sæbygård, og det ble sagt at det var hans kone [[Helena Guttormsdatter|Helene]] som skubbet ham ned trappen fordi hun var blitt gravid med kongen, [[Valdemar Seier]], og tenkte på barnets [[arverett]].<ref>[https://www.vhid.dk/absalon.html «Absalon»]</ref> [[Arild Huitfeldt (rikskansler)|Arild Huitfeldt]] nøyde seg med å skrive at Esbern Snare falt ned trappen på Sæbygård og brakk halsen i fallet.<ref>Olrik, Jørgen: «Esbern Snare» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Esbern_Snare]</ref>

== Familie og etterkommere ==
Esbern Snare døde på Sæbygård og etterlot seg tre sønner og to døtre: Jens (Johannes) og Absalon, som begge døde barnløse; Niels Mule; Ingeborg som fikk reist Kalundborg kirke, og Cæcilia som ble gift med Anders Grosen og satt på Tersløsegård. Esbern Snare var gift tre ganger:<Ref>Olrik, Jørgen: «Esbern Snare» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 9. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Esbern_Snare]</ref>
* Holmfred
* Ingeborg
* [[Helena Guttormsdatter|Helene]] (ca. 1170-1230), datter av jarlen Guttorm som tjente under svenskekongen [[Karl Sverkersson]].<ref>[https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=13326 Hans Gillingstam: «Guttorm», ''Svenskt biografiskt lexikon]</ref> I sitt [[ekteskap]] med Esbern fikk Helene datteren Ingeborg av Kalundborg, og som enke fikk hun sønnen [[Knud Valdemarsen]] (1205-60), som det ble sagt at [[Valdemar Seier]] var far til. Knud ble siden [[hertug]] av [[Estland]] og [[Reval]] ([[Tallinn]]), og var født samme året som Valdemar Seier forlovet seg med [[Dagmar av Danmark|dronning Dagmar]].

Ni år etter Esberns død lå hans sønn Johannes, [[marskalk|marsk]] hos Valdemar Seier, for døden i [[Lübeck]] i 1213. Han lot abbed Gaufrid fra Sorø tilkalle, og etter å ha mottatt den [[siste olje]] av ham, fikk abbeden til gjengjeld [[skjøte]] på Stenmagle gård og by. Men Johannes' bror Absalon Fed tok det hele med makt, og munkene kunne ikke sette sitt krav igjennom. 18 år senere var det Absalon Fed som lå for døden, og nok en gang ble abbeden tilkalt for å motta samme gaven. Denne gang var det Esberns svigersønner, Peder Strangesen og Andreas Grosen (Gråsønn), som hadde innvendinger, og først i 1293 fikk klosteret arven sin.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 304-05), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref>

Ingeborg Esbernsdatter regjerte i Kalundborg fra sin fars død i 1204 til hun ble fordrevet fra byen i 1262. Hun var gift med [[drost]] Peder Strangesen (1170-1241), som døde som [[korsridder]] i [[Ribe]], på vei til det hellige land. Under Valdemar den store var Strangesen blant Danmarks mest innflytelsesrike adelsmenn, og som Ingeborgs ektefelle fikk han også kontroll over det sterke borganlegget Kalundborg. I sitt våpenskjold førte han en ulv i fjærham, dvs. [[Ulfeldt]]-slektens våpenskjold. Trolig var han den «Peder av Kalundborg» som ifølge «Femern-listen» i ''[[kong Valdemars jordebok]]'' var forlenet med «tolv bol eller hage-ploger» på [[Fehmarn|Femern]], som fikk navnet Petersdorf etter ham.<ref>Christensen, C. A.: «Peder Strangesen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 9. november 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Strangesen]</ref>
:Fru Ingeborg og Peder Strangesen fikk syv barn, '''Esbern Snares barnebarn''':<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/259225716/peder-strangesen «Peder Strangesen», ''findagrave.com]</ref>
:Helena Pedersdatter, gift med [[Knut Holmgersson Lange|kong Knut Lange]] av Sverige, som døde i 1234. Helena giftet seg deretter med [[jarl]]en Filip Larsson.
:Elisabeth Pedersdatter, gift med Niels Hvide Erlandsen i Lund i Skåne.
:Marianne Pedersdatter Strangesen giftet seg med Albrecht av Eberstein og er gravlagt i [[Viborg]].
:Johannes Pedersen
:Anders Pedersen som ble marskalk hos [[Abel av Danmark|kong Abel]].
:Margrethe Pedersdatter
:Ingeborg Pedersdatter, gift med grev Ernst av Gleichen.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[L17 Esbern Snare]]

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/4/0582.html Esbern Snare] i DBL fra Prosjekt Runeberg

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dansker fra vikingtiden]]
[[Kategori:Hvide-slekten]]
[[Kategori:Fødsler i 1127]]
[[Kategori:Dødsfall i 1204]]

Esbern Snare - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 30. sep. 2025 kl. 16:44